Like greit å være ærlig.. 🙈

Jeg skulle gjerne fortalt dere at alle målene jeg satte meg for 2018 er innfridd og at året har gått helt knirkefritt. Men det har jo virkelig ikke det.

Og som influencer synes jeg det er viktig at jeg gir dere et riktig bilde av virkeligheten, og ikke bare en photoshoppet forside.

Så derfor: Her er alt som gikk i dass i 2018!

Nyttårsforsett 1: 0 mobil på sengekanten
Det var målet. For mobiltelefonen er en tidstyv av dimensjoner og stjeler nattesøvn som en ravn! Derfor var planen klar: Ikke bruk telefonen på sengekanten. Enkelt og greit. Og det gikk bra! I starten.. så gikk det rett i dass.

I det siste har det toppet seg helt, og jeg kan ligge halve natten og scrolle rundt med den satans mobilen i fleisen, for alt er selvfølgelig superinteressant når du egentlig skal sove. Så mindre av det i 2019. Helst ingenting.

Nyttårsforsett 2: Løfte 500 kilo i markløft, knebøy og benkpress
Ja.. Det startet dårlig. Jeg hadde pådratt meg det som viste seg å være musearm og det gikk veldig ut over styrketreningen. Etter et par gode uker i starten, måtte jeg ta meg en pause. Ooog der er jeg fortsatt.

Jeg har endelig fått satt opp treningsapparatene her hjemme og er klar for å piske kroppen i form, men ingen vidløftige visjoner i år. Bare en hemmelig drøm om en sommerkropp som ville gjort Brad Pitt misunnelig 😉

Løpe for Stine Sofies Stiftelse
Dette er uten tvil den største skuffelsen for meg i 2018. Jeg hadde en stor plan om å lage et kjempeprosjekt ut av No Finish Line-løpet og samle en drøss med penger til verdens beste stiftelse. Det startet bra og planen var god. Auksjonere bort deler av kroppen til reklameplass, løpe regelmessig, bli i god form, samle penger til en god sak.

Men innen jeg rakk å komme i gang med pengeinnsamlingen, ønsket kneet en liten pause. Så ble det huskjøp, så ble det sommerferie, så hussalg og før jeg visste ordet av det, var det plutselig for sent. Tiden løp fra meg og jeg hadde en helt jævlig, gnagende følelse i samvittigheten hele tiden, men jeg rakk liksom ikke gjøre noe med det. Til slutt ble det bare avlyst hele greia. Og det var uten tvil det største nederlaget for meg dette året.

Å svikte en så stor og viktig sak, men noen ganger går bare alt i ball. Og når kroppen trengte en pause, samtidig som huskjøp og hussalg tok opp all tid og energi i månedsvis, stokket det seg helt. Og det er jeg veldig lei meg for. Planen er selvfølgelig å gjøre dette godt igjen, ved å finne på noen nytt og lurt som kan skaffe penger til denne fantastiske stiftelsen, men klok av skade skal jeg ikke love meg bort før jeg konkrete planer i boks 🙂

Mindre mobilfjes
Ikke bare på sengekanten, men generelt. Jeg var hos optiker i forrige uke og han tok alvorspraten med meg om skjermbruk, fordi øynene mine var veldig stresset. Du vet det ikke er bra når optiker tar albuene på bordet og senker brillene før han spør om hvor mange timer du sitter med mobil og pc om dagen. Så, kjære øyne, 2019 blir bedre.

Knakk fortanna

Tidenes bomtur
Jeg har vel aldri stått lavere i kurs hos frua, da jeg i vinterferien lovte dyrt og hellig at jeg kunne veien opp til Norefjell, men endte med å kjøre oss vill midt oppå en øde, forlatt fjellovergang i 10 minus. Turen som skulle ta litt over 2 timer, endte til slutt på nærmere 7 timer… Så.. ja. Ble ikke noe suss og kos på noen dager da, gitt 😆

Lære spansk
Da vi kom hjem fra ferie i Spania på forsommeren, bestemte jeg meg for å sette alle kluter til for å komme i gang skikkelig med spansklæring. Og noen dager gikk det knallbra, men så skled det ut.

Soving
Jeg skulle jo bli sånn frisk og rask fyr som sover 8 timer om natta. Når jeg ser i speilet nå, ser jeg et slitent, grålig ansikt med blå IKEA-poser under øynene.

Trening
Startet friskt, men grunnet diverse vondter ble det lange pauser i år. Den siste på rundt 6 måneder… Som tar oss rett videre til neste punkt:

Spise sunt
La oss bare innse én gang for alle: Sjokolade er kjempegodt. Men ikke dritsunt. Slutter man å trene i juni, men fortsetter å kose seg med sjokolade, ja da ender man opp med en mage som trenger mammaklær.

Kombinerer man alt dette (0 trening, masse sjokolade, lite søvn, masse mobil) ender man opp med en trist kropp og et slitent fjes. Så da passer det uuuuutmerket at dette året er over i morgen og en ny start er på vei😅

Sukk, et halvt år siden ja 😆

Oppussing
Vi skulle jo bare fikse litt på vaskerommet nede.. Et halvt år senere står hele huset på hodet. Og midt oppi alt, begynte vi å rive opp halve gangen for å få plass til en ny trapp, samtidig som vi har begynt å skifte kledning rundt hele huset. Så akkurat nå, midt i juleharmonien, bor vi midt i en særs lite barnevennlig byggeplass.

Som tar oss til det siste punktet:

Julaften hjemme
Jeg hadde gledet meg så utrolig til å feire jul i nytt hus for første gang. Men jo nærmere jul vi kom, dess tydeligere ble det at dette var helt uvirkelig. Kan ikke be folk pynte seg med hjelm og vernestøvler til jul. Heldigvis steppet barnas oldemor inn og reddet julen for alle.

Så.. det var vel alt.

Puh, føltes godt å få det der ut av systemet, selv om det er trist å se hvor mye som ikke gikk etter planen i år. Heldigvis er det jo også mye som har gått langt bedre enn forventet også!

Men det tar vi i morgen 😉