I høst bestemte vi oss for å pusse opp det gamle vaskerommet i kjelleren. En iskald klump av gammel betong, skal bli et nytt og deilig bad.

Det blir flislagt gulv med varmekabler, isolerte vegger, ny ventilasjon, nytt lys i taket og nye rør. Alt gammelt strippes vekk og hakkes opp, og hele rommet bygges opp på nytt. Fra scratch.

Kort og godt en kjempejobb. Så da vi skulle starte på jobben, fikk vi mange gode tips på hvordan vi kunne spare penger:

”Jeg kjenner en fyr som kan ta det svart.”

”Dere må ikke finne på å bruke norske håndverkere, de er jo dritdyre!”

”En kompis av meg kjenner en som kan ta både strøm og rør for en billig penge”

”Jeg har en dere kan ringe. Han snakker ikke så godt norsk, men han er sykt billig.”

Som selvfølgelig er supre tips hvis man ønsker å bygge et billig våtrom som er både lovstridig og potensielt livsfarlig.

Dette innlegget er ikke ment for å sverte utenlandske håndverkere, det finnes selvfølgelig mange av dem som er kjempeflinke, men vit hva du betaler for. Vit at rørleggeren faktisk er rørlegger, og ikke bare en arbeidsledig bartender.

Eller for å skrive det i klartekst: Bruk fagfolk!

Å spare penger på servelat som har gått ut på dato er én ting, men som en kamerat av meg sa en gang: Bruker du en ufaglært elektriker som ikke vet hva han driver med, kan huset ditt brenne ned.

Men det er ikke så farlig, for her i landet har vi blitt så fanatisk opptatt av å spare penger, at prislappen er alt vi tenker på. Drit i fagbrev og kompetanse, bare det er billig så kjører vi på.

Men hva gjør du den dagen du kommer hjem til hus som har brent til grunnen og du ikke kan dokumentere hvem som har gjort det elektriske? Tror du forsikringsselskapet kommer til å betale deg en krone hvis alt du har er et utenlandsk telefonnummer til en ungdomsskolelærer som tok elektrikerutdannelsen på youtube? Neppe.

Så bruk fagfolk.

Man hører stadig om folk som enten har blitt regelrett svindlet eller fått utført arbeid som ikke på noen måte tilfredsstiller norske krav. Men hey, de var billige da.

Selv har jeg hørt ørten historier om billige håndverkere som har stjålet verktøy, kjøpt altfor mye materialer og solgt for egen vinning, og utført jobber de helt innlysende ikke kan noe om. Og når du prøver å kontakte dem, er de som dugg for solen. Brått må du bruke fagfolk til å rydde opp, og jobben som først var så billig og grei, blir et pengesluk av dimensjoner.

Å spare penger er selvfølgelig helt supert når man finner en klase med brune bananer til 50%, men du ansetter da for pokker ikke meg som advokat bare fordi jeg har fortalt en venn av deg at jeg er kjempebillig og dritgod i juss?!

Det er et fint lite ordtak som sier: Buy quality, cry once.

Å bygge et bad koster penger. Mange penger. Sånn er det bare. Men hvis man ikke er villig til å betale for å få gjort det skikkelig, ikke gjør det i det hele tatt.

For et billig bad blir ikke fullt så billig den dagen du står med vann til knærne og en uautorisert håndverker du betalte svart.

Eller hva med den dagen du skal selge huset? Kravene til dokumentasjon blir bare strengere og strengere, og kan du ikke dokumentere hvem som har pusset opp badet, kan du vinke farvel til både TG 0 og interessenter.

Og la oss ikke glemme noe av det viktigste: Vi som forbrukere har et stort ansvar for å ta vare på norske håndverkere og sikre norsk arbeidskraft!

Så kan man gjerne si at det er dyrt, men ting koster faktisk penger. I vår endeløse priskrig på alt mellom himmel og jord, har vi liksom glemt det. Men billig er ikke alltid best.

Ja vel, så har vi kommet dit at vi er villige til å betale et par ekstra kroner for egg hvis vi vet at høna har hatt det bra, men snekkeren bryr vi oss fint lite om så lenge det er billig.

Men snekkeren må også ha mat. Snekkeren trenger dyrt verktøy, han trenger materialer og han skal ha betalt for timene og kompetansen. Selvfølgelig kan det sikkert gjøres billigere, men kvalitet koster. Pris må ikke alltid være variabelen som trumfer alt.

Så skal man heller ikke glemme hva man faktisk betaler for når man betaler vanlig pris til norsketablerte firmaer. Man betaler for at norske arbeidere skal klare seg i det norske markedet. Man betaler for at norske snekkere, murere, elektrikere og rørleggere skal kunne brødfø sine familier. Man betaler for at barna våre skal kunne ta yrkesfag i fremtiden og bidra til å bygge landet. Man betaler for å stimulere norsk arbeidskraft og skape norske arbeidsplasser.

Betaler man noen til å gjøre jobben svart, sitter man dessuten veldig dårlig i det, den dagen myndighetene banker på døra og krever dokumentasjon. Det er skatteunndragelse, det er lovstridig og det er jævlig dårlig stil.

Ja vel, så koster det kanskje litt å gjøre alt etter boka, men vet du egentlig hvor mye det koster å bygge et bad? Langt mindre enn å bygge et bad som så må rives ned og bygges opp igjen.

Ta ansvar for norsk arbeidskraft: Bruk fagfolk.

Men for all del, kjøp brune bananer 😉

/ Hjelp meg å spre det glade budskap – DEL gjerne

Nå koser jeg meg. Hjemme hos mamma og pappa på Kolbotn. Det blir liksom aldri så julete som i barndomshjemmet. Sitte ved spisebordet og sysle med noe julepynt mens mamma lager julemat og synger med til Odd og Sissel.

I godstolen i hjørnet sitter pappa med en bok. Føttene høyt hevet, myke tøfler på.

Utenfor flyr småfuglene fra matfat til nek, snøen laver og lukten av røkelse flørter med nesa. Men utsikten er den samme. Og det fyller meg med en slags sentimental nostalgi fra mine barndoms juler. Alle årene vi har kost oss her hjemme. Julekos og familie, tradisjoner og glede.

Alle de årene jeg har løpt rundt og gledet meg til jul. Pakker og medisterkaker og juleselskap med hele flokken.

Og som alltid når man henger ut i barndomshjemmet og sover på det gamle promperommet, begynner man å tenke tilbake. På ungdomsår og venner og flørting med jentene. Om den rare, fantastiske ungdomstiden og hvor ufattelig det er hvor fort årene går. 21 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Nå sitter man her med små barn og perler. Livet er rart og fantastisk.

For nå er det barna det handler om. Deres julemagi. Og her på Kolbotn lever den. Nå gjelder det å bringe julemagien hjem til Larvik. Hjem til barnas barndomshjem. Og nå som vi har vært noen dager med mamma og pappa, vet jeg hvordan det skal gjøres. Ro, tid og kjærlighet.

Med et trekk av sjokolade 😊

Jeg hadde helt glemt hvor gøy det er!

Hele veien hjem fra skolen, gå og sparke på en isklump. Finne den helt spesielle som sklir langt og tåler en trøkk.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Smelle til og se den suse av sted. Seile på iskald asfalt og legge igjen et spor av krystaller.

Få en litt merkelig forkjærlighet for denne kalde klumpen. Få et slags bånd. Man blir venner for en veldig kort tid og brått så er det slutt. En hard tupp og plutselig er vennskapet i tusen knas. Ett eneste sleivspark og plutselig bikker vennen over en snøfonn og blir borte.

Så man finner en ny, og så er det på´n igjen.

Ikke rart det tar lang tid å komme seg hjem fra skolen da. Når man finner nye venner hver femtiende meter.

Jeg hadde helt glemt hvor gøy det var, så takk for at du minnet meg på det.

Gleden er en isklump på vei hjem fra skolen 😊❄️

Samme søla hvert eneste år:

”I år skal vi ta oss gooood tid til å pakke gaver”

”Ja, også skal vi lage personlig innpakking med morsomme kort og binde på noe tørket frukt eller hjemmelaget godteri eller noe!”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

” Ja, også tar vi gløgg og pepperkaker til!”

”JA! WOHOOO!!”

Så kommer jula da. Som julekvelden på kjerringa. Og plutselig sitter man der.

”I helsike, vi reiser jo bort i helgen og da må vi ha med gaver til hu og han og hen og hin!”

Borte er alle planene om hjemmelagde karameller sirlig pakket inn i artig emballasje – hello stressløsning i siste liten.

I år har vi heldigvis rukket å kjøpe et par artige småting, så det blir ikke baaare gaver med restpapir fra i fjor. De fleste gavene blir pakket i svart papir med et morsomt bånd, men det er også alt.

Ikke origami-kort eller bittesmå DIY-nisser laget med tekstiler og kjærlighet. Slik vi hadde planlagt.. 😉

Neste år derimot.. Ja, DA blir det andre boller!

Yeah right 😆

Den eneste måten å få til det på, blir å begynne på pakkingen mens nyttårsrakettene fortsatt gjaller.

Det er riktignok bare min side av familien som må ha gavene levert allerede, så halvparten av gavene gjenstår, men neste uke kommer jo ikke til å bli noe bedre. Vi skal ha hele Christinas familie her på julaften og akkurat nå ser stua (og huset for øvrig) ut som Berlin like etter krigen.

Så ja, la oss se an de karamellene til neste år da.

Eller året etter 😉

Det har blitt en tradisjon det der. En rar tradisjon, men jeg digger det.

For hver jul kjøper vi én ny ting å henge på treet. Men det kan ikke være en hvilken som helst ting heller, den må være glorete og helst ganske stygg.

Jeg vet ikke helt når eller hvorfor denne tradisjonen startet, men med årene har jeg blitt skikkelig glad i den. For flagg og sølvkuler og alt det der er fint det altså, men det er noe med å pynte treet på sin helt egen måte. Man blir liksom litt ekstra glad når man pakker ut juletrepynten og finner den glorete julekulen fra to år tilbake som man hadde glemt.

For jeg for min del kunne i hvert fall ikke brydd meg mindre om juletreet passer inn i en eller annen kjøpesenter-mal med årets trend-farger og annenhver ditt og datt med x antall centimeter mellom hver pynt. Jeg vil heller ha det personlig. Jeg vil heller ha et tre som pyntes med minner.

Så fyll treet med rømmebegrene som barna malte i barnehagen for noen år siden, heng opp den tørkede sjøstjernen med julenissemønster som mamma og pappa kjøpte på Hawaii for ørten år siden, og få nå for guds skyld opp de glorete julekulene vi har kjøpt oppigjennom årene.

Det blir kanskje ikke et tre som vinner noen priser på denne siden av 3000-tallet, men det blir personlig og koselig og akkurat sånn vi vil ha det 🙂

Og i dag fant vi årets julekule!

Den lyste mot oss som en engel i forkledning.

Så velkommen til familien, du O så glorete hundejulekule. Du vil for alltid minne oss om vår første jul i dette huset 🙂

/ O jul med din glede!

Jeg lovet daglige oppdateringer, men så plutselig ble det stopp. Hvorfor? Vel, jeg har faktisk en ganske god grunn.

La meg bare først og fremst si at jeg elsker Julekongen. Jeg synes det er en fantastisk julekalender og barna digger den! Lillesnupp er spesielt glad i kjenningsmelodien og der er jeg helt enig. Når Sølvguttene stemmer i til ”Stille som den nye snøen daler” får jeg frysninger helt ut i sokkene.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Å se Kevin slite seg gjennom et heseblesende dobbeltliv som skolegutt og Konge, er rett og slett helt nydelig. Skuespillerprestasjonene er strålende og jeg merker at selv som voksen er jeg utrolig spent og nysgjerrig på hva som kommer til å skje i neste episode.

Det er familietid, kos og glede i sofaen. Det er førjulsmagi og spenning på høyt nivå. Og akkurat det ønsker jeg å nyte. Med lave skuldre. Ikke med macen i fanget.

For jeg må innrømme at det er et lite skår i gleden å skulle skrive notater, lete frem bilder og være på jobb når man egentlig bare skal slappe av.

Som blogger er jeg jo ganske vant til å blande jobb og familietid, men akkurat her føler jeg at familietiden skal få trumfe. Dette er vår lille greie i en hverdag der vi mye av tiden suser rundt med hvert vårt. Skole, barnehage, trening, oppussing, jobbing, rydding og matlaging.

Sant å si så er den lille halvtimen med julekalender nesten det eneste vi har vært samlet rundt i det siste.

Ingen er ute i gata og leker med kompiser, ingen står ved kjelene. Vi bare koser oss. Det er familietidens indrefilet og da synes jeg det kan bli med det.

Så beklager jeg til alle som har kost seg med analysen, det har jeg også, men noen ganger får familiehensynet vinne. Dette er jo en pappablogg tross alt 😊

Så tenner vi et lys.. Ett lys? ETT LYS?!

Andre søndag i advent og i dag var det på´n igjen med samme krangel som i fjor. For Christina og jeg har to vidt forskjellige måter å si adventsversene på når man tenner lys.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg sier ”Så tenner vi et lys i kveld” – rett frem, ingen dramatikk. Nesten monotont.

Christina sier derimot ETT, med en tydelig topp, altså: ”Så tenner vi ETT lys i kveld”. Hun går opp som en hoppbakke på ETT og gjør en liten pause, for hun daler ned på teksten igjen.

Dette mener jeg er helt tullerusk. Man sier jo bare et lys, uten pause eller plutselige hopp i teksten? Man spesifiserer jo ikke at det er TO lys senere?

”Så tenner vi TO(!!) lys i kveld”.. nei. Skamme seg.

Jeg hadde tenkt til å la det skli, men det var frem til vi fikk tent lysene og Christina.. la den brente fyrstikken tilbake i boksen!

Hvem er det som gjør sånt? Jeg kan akseptere mye altså, men brente fyrstikker tilbake i boksen??

Ja vel, så kan den få hvile der et minutt eller to før man kaster den i søpla, men å la den bli liggende? Det blir som å legge bananskallet tilbake på fruktfatet.

Ett lys. Brukte fyrstikker. Og dette livet har jeg valgt helt frivillig. Jommen sa jeg god jul.

Heldigvis ba jeg henne om ostehøvelen like etter fyrstikkskandalen, og hun rakte meg den med skaftet mot meg. Så da er det fortsatt håp. Det var like før jeg måtte få meg profil på Tinder et sekund der 😅

/ Ha et god jul! 🎅

Det har gått i ett. Lenge. Oppussing og flytting, sykdom og rydding. Hele høsten hear vel egentlig vært et eneste langt kaos. Og nå er julen i gang. Mer kaos.

I dag måtte jeg ut og fly etter julegaver. Syv hundre bæreposer og stressflass på hjerteklaffen. Butikk meg her og butikk meg der. Sjekke lista, flere butikker.

Folk her, folk der, folk overalt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men så, plutselig hjemme igjen. Lunt og godt fra peisen. Julemusikk. To små som sitter og pusler. Pappa finner frem den store lego-ubåten som har stått upuslet i flere dager. Det er lørdag ettermiddag og ingen store planer. Julestress er unnagjort, nå er bare julero.

Lillesnupp tusler av sted og hjelper mamma i kjelleren, pappa og storebror blir sittende i stillhet. Pusler i vei. Han med en imponerende lastebil med tipp, jeg med den store ubåten. Sysler med hvert vårt. Sammen.

Lav musikk, lite prat, hender som jobber. Og skuldrene som senker seg 19 hakk.

Legotid er egentid, legotid er hygge.

Reklame | Pappafit

Den perfekte julegaven til småbarnsfedre 💪😄

Jeg husker selv hvordan det var.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Livet som småbarnspappa er en fantastisk tid, men det er ikke til å stikke under en stol at nattevåk og kaos i rutiner også kan snu hele livet på hodet.

Over natten går man fra et liv med tid til trening og egeninteresser, til å bli en pappa-zombie på halv maskin.

Brått har man verken tid eller overskudd til å trene, dessuten spiser man kanskje ikke like sunt og variert som før. Det går i enkle løsninger og trening tar vi til uka.

Dessuten har man jo mest lyst til å være hjemme samme det lille nurket, istedenfor å trene hardt på 4 timers dårlig søvn.

Men det serru, det lar seg kombinere!

For nå har det kommet en bok som både motvirker pappakropp OG bygger sterke far-barn-relasjoner!

Boken heter Pappafit og er ment for alle småbarnsfedre med bittesmå barn i hus.

Boken inneholder et lettbeint treningsprogram med morsomme øvelser som barn og voksen kan utføre sammen!

For en liten baby er perfekt å bruke som vekt i en drøss med ulike øvelser. Dette har også den supre fordelen at treningen bidrar til å bygge en sterk relasjon mellom far og barn.

Snakk om perfekt julegave til alle fedre som skal ut i pappaperm!

Boken byr på mange varierte, lette og morsomme øvelser man kan utføre som et tospann med babyen, i tillegg får man også fine råd om mat og ernæring.

Selv hadde jeg mye glede av trening i pappapermen med lillesnupp, for det er noe med å komme seg opp av sofaen og ta tilbake overskuddet 🙂

Meeen jeg skal innrømme at det var litt klønete å ha med lillesnupp på treningssenteret, så en bok som gir deg et utvalg øvelser du kan utføre hjemme i din egen stue, er helt gull!

Og ved å inkludere bebisen i treningen, får man det beste av flere verdener 🙂

Så der har du årets julegavetips til vordende fedre eller småbarnspappaer som ønsker å bli Pappafit 💪😎

–> Se flere øvelser og bestill boken her

P.S. Boken kan selvfølgelig også brukes av mødre 😉

I dag fikk vi endelig se hvordan det gikk når noen fra Den hemmelige dalen møtte vår verden. Og det var hysterisk!

For Ante og Anti har forlatt tryggheten av sin hemmelige dal, for å utforske livet på den andre siden av hulen. Dagens høydepunkt var uten tvil da Anti prøvde å åpne en potetgullpose på samme måte som han åpnet ”den magiske” inngangsdøren.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Tilbake til Slottet og Kong Kevin, så var det morsomt å se Kevins reaksjon på hans tjeners mange tanker og frustrasjoner rundt fargevalg og interiør i slottet. For Kevin bare ga opp og gikk sin vei. Og den reaksjonen var som å se meg når Christina begynner å legge i vei om Minty Breeze, Green Leaf og Leafy Green x-)

Når vi snakker om meg: Jeg vet ikke hvorfor, men begge barna våre mener at jeg ligner på Eiril! Asså.. hæ? Har de sett så mye TV at de sakte men sikkert begynner å blande TV og virkelighet, eller har de et poeng? Christina mener de er inne på noe, jeg mener de er like virkelighetsforstyrret som Ante og Anti x-)

Men når vi snakker om Eiril, hva skjer med sykdommen? Hvorfor snakker de om hosten som om det er spanskesyken? Er hun ikke bare litt forkjølet? Eller ligger det mer bak??

Ja angående Eiril forresten, så skjønner jeg godt at hun er irritert på Kevin. Han lyver og har hemmeligheter for henne, mens hun må lyve til andre for å dekke opp for ham, samtidig som hun må lage pepperkakehuset de skulle lage sammen, alene. Tenker hun angrer på at hun maste så fælt om å bli venn med ham.

I dag fikk vi også en skikkelig prat med selveste Kong Sølve, og det viser seg at den svarte hansken Kevin fant faktisk ER kongens snøhanske! Eneste problemet er selvfølgelig at den mannevonde Peder Krohn våker over hansken som en mammafugl.

Og det er dumt, for nå begynner det å haste. Kongens Tjener fortalte at 16. desember er “Den store snødagen” og da må det være snø. Overalt. I rikelige mengder!

Men hvordan skal Kevin få hansken tilbake? Kommer Ante og Anti til å forstå hvordan man bruker en dusj? Og kommer Eiril til å unfriende Kevin på facebook??

/ Ny episode i morgen!

P.S. Julekongen ser du hver dag på NRK super kl. 18.00 eller på NRK på nett