Bare én uke ut i nyttårsforsettet har det skjedd noe fantastisk!

For i år har jeg bare ett nyttårsforsett: Legg vekk den bedritne satans helsikes mobilen på sengekanten. Den stjeler nattesøvn som en rev i hønsehuset og burde vært anmeldt for lengst!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Verst er de kveldene jeg legger meg tidlig, for da har jeg jo ekstra mye tid til å scrolle. Bare halv elleve, tenker jeg. Nice, da snakker vi Youtube, Netflix OG Instagram. Så våkner man dagen etter og føler seg som en brukt festivaldass.

Det siste halvåret har det eskalert noe voldsomt, til det punkt der jeg rett og slett har fått litt angst av å skulle legge meg.

Jeg innser først nå at det må ha vært en slags mobil-avhengighet, men for meg føltes det som redsel for å bli liggende i stillhet med altfor store tanker. Hjertet som banker, evighetens uendelighet og universets uhåndgripelige størrelser. Du vet, ting som får hjernen til å gå bananer.

Derfor har jeg heller tafset på mobilen til det svir i øynene, for så å sovne med musikk på ørene. Som en slags avledningsmanøver for hjernen.

Men da kroppen til slutt knakk sammen på tampen av året, innså jeg at det måtte ta slutt. Derfor satt jeg meg bare ett nyttårsforsett for 2018:
Legg vekk mobilen, din kjøttløk!

Og allerede nå, bare én uke ut i prosjektet, kan jeg med hånden på hjertet si: Årre heite for en forskjell!!

Fra å hele tiden føle at jeg ligger et halvt skritt bak, begynner jeg endelig å finne rytmen. Fra å være konstant trøtt som en rumpepinne, begynner jeg å se et hint av farge i ansiktet igjen. Ennå står jeg i dyp gjeld til søvnregnskapet fra 2017, men så langt har ikke mobilen funnet veien til sengekanten i 2018 og det føles helt fantastisk!

Viser seg at store tanker ikke er så skummelt likevel. Det er frykten for frykten som er verst. Når man skaper seg illusjoner og frykter tigre som ikke er der. Oftest er man uansett så trøtt etter en lang dag med jobb, barn og et kjøkken som står på hodet, at man sovner før tankene rekker å komme særlig lenger enn til ozonlaget uansett 😉

Som en ekstra bonus har jeg 5 av 7 kvelder gjort noe jeg ikke har gjort på lenge: Lest bok! Og det føles altså så utrolig mye bedre for kropp og hjerne å gå til sengs med Ken Follett på papir, enn illsinte russere som slåss i trafikken på youtube.

Så 2018, jeg kjenner deg så vidt, men jeg liker deg allerede. I morgen er det slutt på penicillin-kuren og tilbake på trening, så får vi virkelig se hva du har å rutte med, men jeg har trua. På deg, på meg, på Ken Follett. Det blir bra, det her <3

/ God ny uke til alle – heia 2018! 😄

–> Stem på Sovehjerte til Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt)

/ annonse /

Noe av det beste med helgen er å ha god tid om morgenen. Gooood tid. Ikke noe stress med kjøring og levering og klær som skal være klare. Bare tid til å ta det helt med ro.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nyte lange gjesp i sofakroken, tusle ut på kjøkkenet og lage deilig frokost i rolig tempo. Og frokost på en søndag, det betyr hele pakka.

Godt brød, godt pålegg, noe godt i glasset og telys i lys lue. Dempet musikk, frukt & grønt, tid til å være sammen. Rolig, lunt og harmonisk, akkurat slik en god søndagsfrokost skal være.

Herr Paprikabart sier at det er lov å leke litt med maten på en søndag.
 

Men så snart pappa begynner å leke med skal liksom alle henge seg på x-)
 

Til slike superfrokoster bruker vi gjerne ferskt brød eller rundstykker, og barnas definitive favoritt er Polarbrød.

Ferskt, mykt og smakfullt brød som passer perfekt til alt. Brunost, leverpostei, gulost og salami, eller bare rett i klypa uten pålegg.

Så kan barna sitte og smøre sine egne skiver og kose seg med maten, mens mamma og pappa slurper kaffe, legger planer og venter på at den første koppen går i bakken 😉

Polarbrød “au naturel”
 

Pluttens “Avocado surprise”.
 

Fatterns “Polar deluxe”!
 

Polarbrød inneholder verken egg eller melk og bakes etter den såkalte Polarmetoden, som betyr at de bakes helt uten konserveringsmidler og fryses rett etter steking for å bevare ferskheten, smaken og næringsstoffene. Og det kjennes når man setter tennene i det ferske, deilige bakverket.

Polarbrød finnes i en rekke fine og grove varianter, med enten havre, rug eller hvete. Selv går vi ofte for fullkornsproduktene for en fiberrik frokost, mens de finere variantene passer perfekt som deilig turmat for store og små.

Brødene bakes forresten ved bruk av egen vindkraft! Det kan jo være fint å vite der man sitter og nyter en frokost som smaker like godt i munnen som for samvittigheten.

Polarbrød fås kjøpt i stort sett alle dagligvareforretninger og egner seg like godt til søndagens superfrokoster som på en helt vanlig mandag 🙂

/ God søndag!

“Finn deg en hverdagsjente” har fattern alltid sagt. Og det gjorde jeg. Og vet du hva? Han hadde helt rett.

For en hverdagsjente er en sånn som er pen helt uten å mene det. En som ikke trenger dyre smykker for å føle seg vel. En som tør å være seg selv, akkurat sånn som hun er. Gjerne i joggebuksa. Eller i penklær. Ikke så farlig, egentlig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som er hverdagssmart og morsom uten egentlig å prøve. En med naturlig selvtillit. Ikke selvgod på noen måte, bare trygg i eget skinn.

En som kan ting. Ikke bare er en skjør porselensdukke som må stå i fred på peishylla, men som plutselig henger opp hyller i pysjbuksa når du ikke følger med.

En sånn som gjerne kan gjerne skifte dekk eller gå i penkjole. Bare ikke begge på en gang. Kunne sikkert gjort det også. En som har en beundringsverdig tosidighet og flere lag enn en løk.

En som ser livets små gleder som livets ekte gleder. Som er helt perfekt som hun er, bare ved å være.

Kanskje det ikke er definisjonen på en hverdagsjente i det hele tatt, men bare min definisjon basert på hva jeg ser i Christina. Fordi for meg er hun den perfekte hverdagsjenta.

Bryr seg lite om overflatiske ting, men setter pris på de små tingene. Fire sett med totter i sofakroken, mens to små munner knusper og knaser i frokostblanding. En rolig kveld i armkroken. En fin sang på radioen. En knusekos på kjøkkenet. Lykken i hverdagen.

–> Stem på hverdagsjenta Christina som Folkets Favoritt i Vixen Influencer Awards ❤️

Blir det bedre eller blir det bare verre? Å se på gamle bilder av barna, mener jeg. Å se de små valpene som stabber rundt på gulvet, lyse i håret og øyne som ser alt for første gang. Det er noe så utrolig nostalgisk over å se bilder fra den tiden som alltid får det til å snøre seg i magen.

Så blir jeg litt glad, så blir jeg litt trist, sånn det ofte er med fine minner. For selv om livet med barna egentlig bare blir bedre og bedre for hver dag som går, så er det liksom noe helt spesielt med den første tiden. Da de luktet som karamell og var hjemme hele tiden. Da alt var nytt og rart og spennende. Også er det jo sånn med nostalgi da, at man visker bort alt det negative og sitter bare igjen med det beste.

Man husker jo bare de gangene man var på stranden som liten. Alle dagene med regn er lengst visket ut av hukommelsen. Og sånn sett er det jo både litt fint og litt trist at man må tvinge seg selv til å huske alle bleiene, gulpeklutene og gråtenettene med barna for å ikke gå helt i kjelleren. For tiden med bittesmå barn er ikke bare en tur i parken heller.

Det er mange øyeblikk man definitivt ikke tar bilder av som faktisk kan være litt greit å huske på når man sitter nedsyltet i nostalgisk melankoli og lurer på hvor årene ble av ❤️

/ Ha en fantastisk fredag!

I dag er det bare én måned igjen til Vixen Influencer Awards og det fikk meg plutselig til å tenke: Hvordan i all verden havnet jeg her? Jeg som for bare noen få år siden hatet barn, var lykkelig singel og synes pappablogging hørtes utrolig teit ut.

For jeg gjorde det i starten. Ideen om å starte en pappablogg kom faktisk fra mamma, slik mange gode ideer gjør. Du som elsker å skrive, sa hun, du burde jo skrive om livet som pappa. Pappablogg, sa jeg, hvem i all verden leser noe sånt?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men det var før jeg skrev mine første ord til min sønn. Teksten som skulle forandre mitt liv for alltid. For da jeg skrev “Min Historie”, en tekst som egentlig var ment som et innslag til en konkurranse for å vinne en kaffemaskin som Christina hadde siklet på, skjedde det noe. Noe stort.

Det høres kanskje veldig narsissistisk ut, men mens skrev den teksten satt jeg og gråt. Og da jeg leste over den etterpå, gråt jeg enda mer. Frem til da hadde jeg nesten aldri grått. Jeg var alltid en sånn fyr, skjønner du. En sånn som aldri gråt. Var litt stolt av det faktisk. Det var før jeg fikk barn.

Nå gråter jeg nesten hele tiden. Det er helt latterlig. Kan ikke se en rørende snutt på youtube uten at det begynner å dugge på brillene.

Men verst var det altså da jeg selv så hva jeg hadde skrevet om tiden da Plutten kom til verden, for frem til da hadde jeg ikke selv innsett hvor vanvittig sterke følelser jeg hadde for ham. Og siden den gang har jeg ikke sluttet å skrive. Til ham. For ham. For meg selv. For dere.

Og sånn ble bloggen født. Med et barn i armene og en pappablogg i vekst ble livet plutselig snudd på hodet. Brått gikk jeg fra å føle at livet var en anelse meningsløst til å innse at livet som fattern var meningen med livet. I hvert fall for meg. Drit i alt annet, vær den beste pappaen du kan være, nå og for alltid.

Og midt oppi alt dette en pappablogg som har hjulpet meg gjennom gleder og sorger. Som har latt meg dele mine historier og få deres tilbake. Som har gitt meg så uendelig mye inspirasjon, spesielt dere lesere som jeg ikke kan få takket nok for at dere deler deres historier og kommer tilbake dag etter dag for å lese mine rare skriblerier, og gjør det mulig for meg å leve dette rare livet jeg lever.

Som er fantastisk, men også helt surrealistisk. For å leve av blogg er én ting, noe helt annet er å få bloggen nominert til Vixen Influencer Awards. Det hadde jeg ikke trodd, der jeg satt på en hytte for seks og et halvt år siden og tøffet meg med at jeg absolutt ikke var klar for barn og hele den greia der.

Lykkelig uvitende om at Christina allerede var et par uker på vei <3

❤️
 

–> Stem på Pappahjerte i Vixen Influencer Awards

Det er rart det der, når det skjer altså. Man sitter i sofakroken og aner fred og ingen fare, når det plutselig treffer deg rett i kassa. Vet ikke helt hvorfor det skjer, det bare skjer. Og det gir deg frysninger. Som om alt i universet klikker på plass akkurat der og da.

Licensed from: Bekk2105 / yayimages.com
 

Det kan være midt i en episode av Dora the explorer, som du egentlig hater litt, når du plutselig får en pil av intens glede rett i hjertet. Som en slags nummende utavkroppen-opplevelse, ikke helt ulik en sånn jeg forventer at man får når man vinner i Lotto. Og du tenker: Wow, dette er ekte. Alt det her. Dette er mitt liv, disse er mine barn! Jeg lever, jeg kan kjenne sofastoffet mot huden på hendene, verden finnes og alt er bare fantastisk. Livet er fantastisk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så ser du bort på menneskene rundt deg, hiver deg kanskje rundt i en klem, og de forstår ingenting, selvfølgelig. For de kjenner bare smaken av frokostblanding og et felles elsk/hat-forhold til Dora. De sitter ikke sammen med deg i en kortlevd boble av livets intense lykke.

Men så, like brått som det dukket opp, er øyeblikket forbi. Pop og boblen er borte. Uansett hvor hardt du prøver, klarer du ikke å gjenskape et sånt øyeblikk på kommando. Jeg tror det er en mening med det, for ingen kunne gått rundt sånn, euforisk overlykkelig hele tiden. Blindet av lykke med skylapper for virkeligheten. Men i små drypp føles det fantastisk. Og du kan huske hvordan det føles. Og du kan glede deg til det skjer igjen.

Kanskje i butikken, kanskje midt i trafikken eller mens du står og måker snø. Så prikker livet deg på skulderen og gir deg en påminner om alt du kan være glad for, alt som er godt og alt det som gjør deg lykkelig. Du bare glemmer å tenke på det. Og plutselig glemmer du helt at du egentlig hater å måke snø, for snø er da tross alt like ekte som livet, og livet er fantastisk.

Sånn føles det når hverdagslykken treffer 🙂

Licensed from: adam121 / yayimages.com
 

/ Hilsen en som har sovet 8 timer i natt x-)

–> Stem på Pappahjerte i Vixen Influence Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt) (Stem gjerne på Christina som Folkets Favoritt isteden❤️)

I dag våknet vi til strålende sol og planleggingsdag. Og etter en lang romjul i joggebuksa, var det på høy tid å komme seg ut på ekspedisjon. Så da ble det å smøre noen lefser, koke litt kakao og ta en tur på stranda! Og ikke overraskende: Vi var alene.

Det ble dårlig med bading, men en stranddag i minusgrader har fortsatt masse å by på for den som leter. Plaske i vannkanten og lete etter rare ting i fjæra. Samle skjell, kaste fiskesprett og drikke deilig, varm kakao i solveggen. Ingen dårlig dag på stranda, det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Her kommer en liten bildespesial 🙂

Lykken er glovarm kakao på termos <3
 

Den buksa kommer til å trenge en liten runde i tørketrommelen..
 

Stor lykke å finne skjell og klesklype!
 

Sorry mate, kanskje om noen måneder.
 

–> Stem på Strandhjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt)

Gjett hvem som har fått seg ny hobby i romjulen? x-)

Det startet egentlig med at vi skulle aktivisere 5-åringen. Finne frem noen gamle puslespill og trimme hjernen litt. Men puslespillene vi hadde ble raskt for enkle. Barnslige motiv og alt for store brikker. Over på neste nivå. Tøffere motiv, flere brikker, mindre brikker. Fortsatt litt for enkelt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var vel rundt da det skjedde, for på 100 brikker trengte han litt hjelp for å komme i gang. Og det var da mamma og pappa gjenoppdaget gleden og den fantastiske følelsen av mestring på mikronivå når brikkene sakte men sikkert finner plassen sin.

Når vi først kom i mål med 100 brikker, hvorfor ikke 200? 300? 1000?! Plutselig var vi langt forbi en 5-årings pusleevner og -interesse. Mamma og pappa derimot..

Og sånn ble det at vi plutselig ble helt hektet på puslespill.

Og vi ble ikke direkte skuffet da det tikket inn en melding i går med påminnelse om at det er planleggingsdag i barnehagen i dag, for vi vet jo begge hva det betyr: Mer tid til pusling!

For alle som noensinne har blitt hektet på puslespill vet at det er som opium for hjernen. Bare eeeen til. Og den følelsen når en standhaftig jævel av en brikke du har lett etter i 20 minutter endelig klikker på plass… magisk.

/ Romjulen kort oppsummert x-)

–> Stem på Puslehjerte til Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil, Folkets Favoritt) (OBS: Christina er også nominert til Folkets Favoritt. Stem gjerne på henne ❤️)

Jeg hadde ikke tenkt til å ha noen nyttårsforsett i år, men så innså jeg at det er to ting jeg virkelig ønsker for det nye året. Ikke en drøss med uoppnåelige visjoner, men TO enkle ting for et bedre liv. Én livsviktig livsforbedring og ett hårete mål.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Årets nyttårsforsett: 0 mobil på sengekanten!

Det høres kanskje banalt ut, men dette har faktisk blitt et reelt problem. Jeg lider av særs fremtredende lakenskrekk og vil bruke enhver unnskyldning til å ikke legge meg. Og når jeg først får lagt meg, blir jeg liggende og scrolle til langt på natt. Sjekker sosiale medier, ser på serier osv. Så våkner man dagen etter og i speilet på badet blir man møtt med et tryne så trøtt og gustent at man skulle trodd det hadde tapt en krig.

Og vet du, sånn orker jeg ikke å ha det lenger. Jeg vil lese bøker, jeg vil sove lenge, jeg vil våkne og føle meg kvikk! For når søvnen ryker, ryker alt og det har jeg faktisk begynt å kjenne på.

Så i hele 2018 er det 0 mobil på senga! Bare tid til å roe nøtta, lese bok og få kontroll på livet. Og jeg gleder meg allerede! 🙂

#scrollehjerte
 

Årets hårete mål: 500 i 2018!

Jeg har blitt veldig glad i styrketrening. Ikke sikkert alle husker dette, men for noen år siden hadde jeg et prosjekt kalt “Sofagrisprosjektet” der jeg skulle gå fra sofagris til het potet i løpet av et år, men det prosjektet kræsjet totalt. Kanskje ikke så rart når man legger ut på en ambisiøs reise det året man får barn nr. 2 😉

Det jeg lærte av det prosjektet er derimot at det er gøy å komme seg i form, men at endringer tar tid. Jeg trodde jeg skulle bli blodtrent over natta, men sånne ting tar altså tid.

I 2017 har jeg trent jevnt og trutt, men uten et spesifikt mål er det lett å ta ting litt på hælen og hoppe over en trening i ny og ne. Man jobber jo ikke mot noe spesielt uansett.

Derfor har jeg satt meg et stort og hårete mål for å pushe meg selv i 2018: 500 kg i de tre store!

For å si kjapt hva det innebærer, så betyr det altså totalvekten av hva man maksimalt klarer å løfte én gang i de tre store øvelsene: Markløft, knebøy og benkepress.

Markløft, kenbøy og benkepress.

Det er en lang vei å gå, men få søren så motiverende!!

Det beste er at disse to målene faktisk jobber sammen. For å kunne prestere på trening og bygge muskler, må kroppen ha masse søvn og hvile mellom øktene. Hard trening gjør deg dessuten trøtt som en rumpepinne, som igjen er god grunn til å gå og legge seg. Vinn-vinn med andre ord 🙂

Så skal ikke dette bli noen treningsblogg altså, jeg ville bare si at det føles supermotiverende å ha et godt forsett og et hårete mål for året som kommer 🙂

Godt nytt år!

Det trynet.. x-)
 

/ Bring it on, 2018!

P.S. Har du satt deg noen spennende nyttårsforsett?