Så har det altså skjedd. Det aller verste som kunne skjedd: Barna har blitt drittlei taco!
Vi begynte å se tendenser allerede for noen uker siden. Lefsene ble fylt opp saktere, innholdet var skrantent og maten gikk ned i snegletempo. Unnskyldningene endret seg fra gang til gang. Ikke sulten, kjøttet er for sterkt, liker ikke sånn, sånn eller sånn.
Vi har prøvd å endre på alt. Byttet ut det ene med det andre og testet alle variasjoner av krydder, sauser, skjell og tortillalefser som finnes. Resultatet forlir det samme. Barna som før spiste taco som sultefôrede ulver, pirker knapt i maten.
I går kom den endelige spikern. For på fredag ble det ikke taco og til helgen er det full galopp med bryllupshelg, så da blir det ikke taco da heller.
Derfor klinte vi til og kjørte mandagstaco i går. Tenkte jo selvfølgelig at barna kom til å hoppe i stolen av glede, men snarere tvert imot. På reaksjonen å bedømme skulle man heller trodd vi akkurat hadde fortalt dem at deres hus og hotell brenner.
Null glede, bare skuffelse. Over taco!
Og det var da vi innså det: De er lei.
Det har rett og slett bikket over. Litt som når du i førjulstiden spiser så mye julesnop at du til slutt går lei. Det høres jo usannsynlig ut, her jeg sitter og dagdrømmer om skumnisser og julemarsipan, men det kommer et punkt til slutt. Og der er vi altså nå.. Nesten så jeg vurderer å spørre om kirken kan senke flaggene litt.
Men men, en vakker dag vil de nok ta til fornuften igjen. Inntil da får vi rett og slett vurdere å lage noe annet til barna på fredager, for de får mene hva de vil, men jeg bader heller i et basseng fullt av sultne haier enn å spise fiskegrateng på en fredag. Og noe sier meg at Christina er enig med meg.. 😉
Les også –> “Det geniale trikset med Tacoklypa” (for alle dere som har barn som fortsatt spiser taco… sukk.)
