* Gjesteinnlegg fra leser & fotballmamma*
Kjære alle fotballforeldre,
Han er 12 år. Han sitter i bilen sammen med sin mamma. De er på vei til fotballbanen. Han er kledd i svart. Han skal dømme sin aller første fotballkamp. En seriekamp med gutter som er 9 år. Han skal endelig få lov å være fotballdommer! Han gleder seg!
I bilen gjennomgår og diskuterer han reglene med mamma. Dommerkurset noen uker tidligere repeteres. Han er tydelig nervøs. Og spent. Og glad. Det er mye han skal huske, men han tror han har kontroll. Mamma er enig. 12 år og nybakt fotballdommer. En tøff kombinasjon. Han gleder seg!
Før kampen får han pratet med trenerne på begge lag. De er støttende og sier at dette kommer til å gå helt fint. Han blir 10 kilo lettere, og smilet kommer fram. Verdien av den støtten er ubetalelig. Like før det starter går han bort til mamma. Han spør forsiktig om hun også kan følge med tida, sånn at han ikke glemmer den. Han vil så gjerne ha kontroll. Vil gjøre alt riktig. Han gleder seg!
Kampen er i gang, og han dømmer bra. Kanskje litt forsiktig, men bra. Kanskje skulle det vært et par frispark til, kanskje en straffe, men han vil være sikker. Han har fokus på riktig kast. Det har han lært. Og han forklarer alltid hvorfor han blåser. Det har han også lært. Han føler han mestrer. Han er glad!
På sidelinja står det mange foreldre. Flere av dem har sikkert spilt fotball selv. Et par av dem kan i alle fall reglene. Godt. Det passer de på å fortelle. Høyt. En 12 år gammel dommer, i sin aller første kamp, får også med seg disse negative kommentarene. Han blir fortvilet. Han gjør så godt han kan. Mer kan man ikke forlange. Trodde han. Han hadde gledet seg…
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
Kampen er ferdig. Den 12 år gamle dommeren går bort til mamma. Han får skryt, men han er lei seg. Mamma klarer ikke svare på spørsmålene han stiller:
– “Hva gjorde jeg feil mamma? Når dømte jeg galt? Hvorfor er de så sinte?”.
Han har ikke gjort noe galt. Han har bare vært forsiktig. Og nervøs. I sin aller første kamp som dommer. Han er lei seg. Han hadde gledet seg…
Mens han sitter der skjer det noe. Han får skryt. Fra andre enn mamma. Først kommer hjemmelagets trener bort. Nevner spesifikke situasjoner hvor han dømte veldig bra. Bortelagets trener skryter av han som dommer, sier ord som «bra dømt» og «du hadde kontroll».
Han vokser for hver setning. Han går fra blanke øyne til smil på kort tid. To pappaer kommer og sier de håper å se han igjen som dommer i neste kamp. Han stråler! Ser fram til neste kamp. Han gleder seg!
Det skal så lite til for å bryte ned. Knuse drømmen. Det er så unødvendig. Kanskje er det nettopp du som møter denne 12-åringen som dømmer sin aller første kamp neste gang. Ikke la din kommentar være det som ødelegger gleden han har. Ingen blir verdensmester uten å øve.
Vær heller med og bygg opp! Fokuser på det positive. Det skal ikke så mye til, og det vil gjøre en stor forskjell. Han er bare 12 år. Og han gjør så godt han kan. Ta vare på ham.
For én ting er sikkert: Han gleder seg!
Licensed from: maxoliki / yayimages.com
/ Del gjerne med engasjerte foreldre 🙂
Trodde det skulle bli en trist slutt. Satt med tårer i øynene og jammen meg fikk jeg klump i halsen. Det er så lite som skal til for at et barn blir ødelagt for resten av livet.
Her var det heldigvis noen kloke voksne som klarte å snu det til noe veldig positivt.
Er så utrolig glad for at du deler dette! Det er så viktig !
Det er fryktelig mange barn som ikke får spilt fotball om det
Ikke hadde vært for dem utrolig tøffe barna (og voksne ) som tar seg tid
Og gidder å dømme kampene! Disse dommerne fortjener ros for måten dem bygger en ramme og deler av sin fotballkunnskap med våre barn . De forklarer og viser . Har en datter på 12 år som spiller og ser dessverre mange dommere på cuper etc som er lei seg etter kamp ! Oppfordrer alle foreldre og trenere og huske på at mange barn spiller og dømmer fordi det er gøy ikke nødvendigvis for å ta det noen nivå høyere . Ser man en dommer som er lei seg bør man gå bort å si noen lovord som innlegget beskriver .
Sitter med frysninger etter å ha lest dette. Er selv fotballtrener så jeg har møtt dommere i alle aldre og sett hvordan de reager på ord fra voksne, på godt og vondt. På cuper ser en hvordan foreldre oppfører seg som verdensmestre og kritiserer dommeren. Det tøffest jeg har opplevd som trener var da ei 15-17 jentedommer stoppet kampen og gikk bort til foreldrene på sidelinjen og sa at dette var uakseptabel oppførsel. Motstanderforeldrene appuladerte jenta både da og etter kamp.
Her er jeg sååå enig! Mange pappaer som tidligere har spilt fotball tror liksom at de vet best, og ofte gjør de helt sikkert det også, men det er viktigere å bruke hode å tenke på dette er en ung gutt som fortsatt lærer. Hadde det ikke vært bedre å komme bort etter kampen for å gi skryt? Gi heller gutten selvtillit og så kommer resten av seg selv. Veldig bra at det var mange andre oppegående voksne der til å skryte og gi ros <3
Så bra å sette fokus på dette! Dessverre er det mange voksne/foreldre som ikke eier folkeskikk og empati…
Dette var kjekt å lese.
Det vil alltid være tullinger som kommenterer og tror de er mye bedre. Din sønn må gjøre en ting, det er lett for meg å si, men han må bare prøve å la det negative prelle av. Det vil nok gå seg til etter hvert. Og han har lov å gi grei beskjed til både trenere og andre om å ti i still eller komme seg av banen,hvis det kommer negative kommentarer.
Jeg har og en sønn som er fotballdommer, det har han gjort noe år nå. Han har fått sin del at kommentarer, men bryr seg ikke, og gir grei beskjed hvis noen ikke oppfører seg, han er snart 16 år.
Lykketil til din sønn,håper han koser seg masse som dommer.
Der var jeg også for noen år siden med mine to….
Men du verden så mange gode opplevelser de begge har hatt i årene etter. Så mye mestring, så mye utvikling, så mange erfaringer og opplevelser. Mest gode, men iblant noen vonde og såre som må snakkes igjennom når vi kommer hjem.
Nå er de voksne, trygge, dyktige. Tar disse i overkant engasjerte trenerne og foreldrene på strak arm. Og så så morsomt for mor å følge med på, se dem være “sjef” der ute på banen.
Og en oppfordring til alle som er der ute og ser: det skader aldri å fortelle dommeren om de gode tingene han/hun gjorde på banen. Tro meg: de VET det når de har bommet på noe (og får ofte høre det til gangs). Men ved å bekrefte de gode avgjørelsene, så forsterkes de og gjentas….
Og: Foreldre: Følg barna like aktivt og interessert når de er dommere som når de er spillere. Å prestere der ute helt alene, det er faktisk så utrolig stort. Og de trenger dere da også.
#stoltdommermamma og #stoltdommerpappa bør finnes på alle fotballbaner på lik linje med “stoltNNsupporter
Mange voksne tenker ikke over hvordan det er å gjøre ting for første gang, og når man har gledet seg såå til å dømme sin første fotballkamp.
Godt han fikk så mange fine tilbakemeldinger av både trenere og publikum. Satt med klump i halsen på at det skulle være en veldig trist slutt, men den var jo så fin =D
Jeg har vært på en god del kamper de siste årene å har sett veldig forskjellig dømming på barnefotball. Du har de barna som faktisk har lyst til å dømme og vil lære seg det og det syns jeg er kjempefint. Men da jeg ser en dommer på 15-16år som bare står der og ikke viser interesse på og følge med på kampen og blåser feil og glemmer og blåse da spiller blir taklet eller det er feil i spillet så blir det litt dumt. Dem dømmer bare for å få penger ikke for å lære eller bli bedre. Da er det bedre dem setter inn en som følger med, kan til og med være en på 11-12 år som er flinkere enn en som er eldre. Derfor er det også greit med linje dommere som kan hjelpe de dommerne som kan virke nye og usikre i forhold til innkast og corner 🙂
Det er ikke bare når dommeren er 12 at man bør være litt forsiktig. Jeg dømte min første kamp som 30-og-noe. Jeg har spilt 5-a-side i mange år, sett mye på fotball på tv, men det er noe annet å dømme selv, fordi man må få med seg alle situasjonene, ikke mulig å slappe av. Jeg var skikkelig nervøs, og var i tvil om hvert eneste innkast de første 10 minuttene i hvert fall. Jeg begynte ganske fort å se “blå ball” eller “svart ball”, fordi det var vanskelig å få retningen på dømmingen riktig når man er superstresset. Jeg tror jeg gjorde det meste riktig, men det var selvfølgelig noen foreldre som kommenterte. Men tror ikke de mente noe vondt med det. Sikkert litt fordi jeg hadde kjøpt svart dommerdrakt og linjeflagg også. Og da synes de sikkert at det var greit å gi noen tips til en nybegynner. Men jeg tror ikke jeg skal dømme noe særlig mer. Var for mye stress. Hvis det hadde vært litt enklere, så kunne jeg ha gjort det oftere.
Så bra, og dette er den ekstra jobben vi som trenere har når vi har med unge dommere (og spillere) å gjøre. Jeg har alltid skrytt av dommere på dette nivået, for uten disse, så blir det ikke fotballkamper for de yngste. Hva betyr en feildømming når man er 9 år, ingen ting, men litt skryt til dommeren allikevel, gjør at han også stiller opp neste kamp.
Hadde neppe blitt ødelagt for livet om skrytingen hadde uteblitt slik som noen skriver over her, men er enig i at barn skal bygges opp ikke brytes ned.
Det burde være noen fra klubben som arrangerer kampen/cupen tilstede som ber publikum og trenere som kommer med negative tilrop og/eller skjeller ut dommeren og/eller spillere om å forlate stadion(og sørger for at de faktisk gjør det). Klubbene burde også aktivt jobbe mot denne kulturen. Ingen er tjent med slikt.
For en heldig gutt som har en så støttende og oppmuntrende mamma som virkelig tar følelsene hans på alvor! Nydelig og sterk lesing!
Det er desse folka(dommerne) som gjør at kampen kan spilles. Han er eit menneske og vi gjør feil. Du som roper mange stygge kommentarer, tenk neste gang: har du gjort alt rett i livet!
Eg har vært dommer sjøl og opplevd det samme, bare tenk eg kan reglane ikkje dei.
Dette er noe alle klubber bør ta opp med foreldrene til spillere. De må lære seg og tenke om før dei seier ting til dommeren! Kanskje dette var første gang han dømma. Og får nå en følelse av at han ikkje vil dette meir. Min siste ting men viktigste neste gang du ser en fotballkamp som en unge dømmer gå bort å takk han for den gode og viktige jobben han har gjort!
Skal ærlig innrømme jeg ikke er så bevandret i barne-serie fotball.. Men hvis det er slik at det står en voksen og skjeller ut en 12 år gammel dommer håper jeg for guds skyld at vedkommende blir kastet på hue & rævva ut
Jeg er trener for gutter født 2010, skulle det være noe en dommer på 12 år har å utsette på foreldregruppa rundt banen så bør han gå til sin mentor / fair play vert fra klubben legger frem saken og deretter kreve at klubben tar det med respective foreldregruppe. UHØRT oppførsel av voksen folk. STØTT DOMMEREN FOLKENS.
For 34 år siden var jeg 13 og dømte min første fotballkamp for gutter mye eldre enn meg.
Jeg var i tillegg jente. Selvsagt feil kjønn for oppgaven.
Jeg dømte straffe. Det var straffe, men en skulle jaggu tåle mye dritt fra foreldrene på sidelinjen. Jeg dømte ikke flere kamper.
Godt denne historien hadde en lykkelig slutt.