Historien bak Eksefangeren

Endelig er vi i gang! Grunnet litt logistikk-utfordringer hva gjelder julegaver til min side av familien, har jeg i år startet usedvanlig tidlig med julegavene. Såpass tidlig at jeg allerede er ferdig med min side av slekta! Hurra!

Men dette må jo pakkes inn også, så i kveld og i morgen skal jeg fyre i gang årets første juleverksted med litt rolig julemusikk, julepapir, klementiner og jul meg i hue og ræva 🙂

Men da jeg skulle åpne esken med julepynt i dag, fant jeg en av de aller viktigste gjenstandene for enhver julefeiring her i hus. Det er den første julepynten som settes opp hvert år, og den siste som tas ned. Og selv om det enda er altfor tidlig, så har jeg ikke annet valg enn å pynte huset med ham allerede nå.

For dette er intet mindre enn den styggeste, mest glorete og herligste julepynten som er å oppdrive.

Mine damer og herrer, hils på Eksefangeren 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

´sup!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Now my watch begins

 

Historien bak denne grusomt glorete Hagenissen, er at jeg fant den på Søstrene Grene en gang i tiden og ble umiddelbart forelsket. Min kjæreste på den tiden haaaaatet den nissen og derfor kjøpte jeg den kun på dritt. Kanskje ikke spesielt overraskende: Det forholdet gikk dukken 😉

Og siden den gang har nissen hvert år hatt fast post ved døra, der han fungerer som eksefanger. Holder vakt ved døra og holder både ekser og onde ånder ute. Og det gjør han med bravur! Og nå som jeg først har funnet ham i boksen sin, er det absolutt på tide å sette julens redningsmann til ærbe.

Så velkommen skal du være, kjære, vakre, glorete, flotte og kjempestygge Eksefanger 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God jul, bruh!

 

/ Du rosa, glitrende venn, god dag 🙂

* Følg Eksehjerte på Facebook *

Lengelengelenge siden

Jeg våkner opp i halvtranse til lyden av noe lavt og summende i distansen.

– “lenge lenge lenge lenge…”

Jeg gløtter på gluggene og angrer umiddelbart på beslutningen om å se sjakk på senga i går. At ikke de fordømte sjakkspillerne kan kjappe seg litt. Og nå ligger jeg her og angrer allerede før jeg vet hvilken dag det er og hvor jeg er.

– “lenge lenge lenge lenge…”

Så legger jeg merke til lyden som vekket meg. Det er plutten som ligger ved siden av meg i senga med et ganske markant hakk i plata. Så langt har han bare gjentatt ett ord og hvor lenge har han ligget slik? Ingen aning. Han snakker ikke til meg eller seg selv egentlig, bare fyller rommet med det samme ordet, om og om igjen.

Jeg prøver å bryte gjennom lydmuren.

– “lenge lenge lenge le-“

– “Hæ?”

– “lenge lenge LENGE siden!”

– “Øy kompis, hva snakker du om”

– “Jeg må tisse.”

Så løper han ut helt uten videre forklaring. Men nå er det for sent. Pappa er våken og nå vil jeg ha en forklaring på hva som var så viktig at det var verdt å vekke meg for.

Jeg går ut på badet og mens han står og vasker hendene prøver jeg meg igjen.

– “Sånn atte… lenge lenge siden hva da?”

– “Ehm…”

– “Ja, det må jo ha vært noe kjempeviktig, siden det var verdt å vekke oss begge for?”

– “Ehm… husker ikke.”

– “Hæ? Kødder du? Har jeg stått opp midt på natta for ingenting?”

Men han svarer ikke. Bare hopper ned fra krakken og tørker hendene. Men jeg gir meg ikke så lett.

– “Men.. du tenkte jo på det for 10 sekunder siden? Kom igjen a, hva var det som skjedde for lenge lenge lenge lenge siden?”

– “Ehm… nei.? sier han, smiler fornøyd og begir seg ned trappa i spretne sprang.”

Tilbake på badet står jeg som et stort spørsmålstegn med altfor få timers søvn og altfor store poser under øynene.

Og så var den dagen i gang, brått og plutselig. Ikke akkurat den drømmestarten på dagen jeg hadde håpet på, men sånn går no dagan når man har småbarn og er teit nok til å overkjøre kroppens instinkter for å ligge å se på sjakk til solen titter frem 😉

Får jeg noensinne vite hva som hadde skjedd for lenge lenge lenge siden? Sannsynligvis ikke. Eller muligens i morgen kl. 05.30… 😉

 

 

/ God freddan!

*Følg Lengesidenhjerte på Facebook *

Tusen hundre og femti for en is

/ sponset innlegg

Barna våre elsker å leke butikk, og har drevet flere suksessfulle foretak, slik som muffinsbutikk, dagligvareforretning og frukt- og grønthandel. Derfor ble jeg veldig gira da jeg så at Diplom-Is har lansert flere nye produkter i serien med Favoritter fra isbaren.

For hva er vel bedre for barn som liker å leke butikk, enn å starte sin egen isbar i stua med ekte produkter?

Og ganske som forventet: Når plastleker ble byttet ut med is, saus og strøssel, gikk de helt bananas 😀

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Face og fronte, face og fronte.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Også må det se innbydende ut. Vi leker ikke butikk! 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kassaapparat på plass, nå gjenstår bare skåler og noen små detaljer.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klar! Mine damer og herrer: Velkommen til Plutten & Ferskens Isbar AS 🙂

 

Jeg har aldri sett maken til engasjement! Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd de nylig hadde blitt ansatt i konsernledelsen til Tine. Fra å sette opp varer, kassaapparat, skåler, skjeer, tilbehør og is, til å face og fronte produktene og sørge for at alt var klart til åpning. Og som seg hør og bør med barn, ble alt selvfølgelig gjort med en merkelig kombinasjon av vilter jubel og full seriøsitet.

For man kan gjerne hoppe og skrike og glede seg til is, men driver man en isbar, så driver man en isbar. Skålene skal stå der, isen skal stå der, og alt skal slås inn på kassa. Og det må jeg bare si: Hvis du synes det er artig å se barna leke butikk med leketøy og tullevarer, prøv ekte varer! Du kommer aldri til å se noen jobbe så hardt for å bli tatt seriøst i en så useriøs setting 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Isbar kunderadio: Lollipop og salt karamell-saus er nå tilgjengelig i kasse 5.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktig å prøvesmake beholdningen 😉

 

Det eneste problemet er at barn har liten forståelse for at is smelter, og hver eneste kunde må selvfølgelig gjennom den samme, omhyggelige prosessen i kassa. Bestille is, velge kjeks eller beger, antall kuler, smaker, saus, strøssel og hver minste detalj ned til fingerspissene. Så skal det betales.

Men så er det endelig duket for å nyte isen, og det er kanskje den største fordelen ved å drive isbar i stua: Leken er kanskje bare lek, men isen er i hvert fall ekte 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har du problemer i livet, bare putt sjokoladesaus på det 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når dette er utsikten, er livet godt 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fruas soleklare favoritt: Lakrissaus <3 #omnomnom

 

Alle produktene er hentet fra Diplom-IS-serien: Favoritter fra isbaren. Dette er en hel serie med fristende produkter som inkluderer både is, saus og strøssel i en rekke spennende smaker, som; salt karamell, sjokolade, lakris, lollipop, pistasj, jordbær, mango og mye mer.

Produktene kan kombineres nært sagt i det uendelige, slik at alle kan lage sin egen favoritt. Min favoritt er kanskje pistasjis med sjokoladesaus og sjokoladekuler. Christina er svak for vaniljeis med lakrissaus og strøssel av salt karamell, mens plutten spiste sin egen vekt i jordbæris med mangosaus og bringebærstrøssel.

Og det er det som er så fint med et stort utvalg: Alle kan lage sin egen favoritt 🙂

Men igjen… Hvorfor velge, når du kan ha på alt? 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så hvis du har lyst til å finne på noe gøy med ungene, som samtidig smaker som en sommerdag i solen: Lag isbar i stua! Den eneste ulempen er at du brått kan ende opp med å måtte betale “tusen hundre og femti” for en is. Men det er det verdt 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pay up, fattern!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja vel, så kosta det tusen hundre og femti, men fy flate. Lakrissaus <3

 

/ (is)Skål! 😉

–> Sving innom Diplom-Is på Facebook

Nytt toppbilde, nye muligheter

På tide med noe nytt, sa gutten og byttet toppbilde.

Håper dere liker det 🙂

 

 

Innså at det er et års tid siden sist jeg pusset opp litt her, så følte det var på tide med noe nytt 🙂 Men siden jeg først har deg her, vil jeg takke deg for at du svinger innom min lille rotekrok på nettet. Håper at du får en makaløst god dag og sender deg en høy og raus highfive! Det har du helt sikkert fortjent 😉

Og som en liten bonus: Her er et bilde jeg alltid blir i godt humør av. To små karer og en tykkfallen frue som sitter på trappa og venter på at lillesnuppa snart skal komme på besøk <3

 

Kommer a ikke snart, a? 🙂

 

/ Hepp og hei!

* Følg Topphjerte på Facebook *

Mann prøver hudpleie

I dag har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før: Tatt ansiktsbehandling!

Til jul i fjor og bursdag i år, har jeg nemlig gitt Christina time til ansiktsbehandling hos en hudpleier. Hun setter pris på sånt og hver gang hun kommer tilbake, så snakker hun så varmt om behandlingen at jeg i mitt stille sinn har tenkt at det egentlig høres ganske digg ut. Men mann som jeg er, så kan jeg jo ikke si sånt høyt..

Men samtidig, mens hun står der og smører seg med alskens kremer og preparater og gløder som en julegran, så ser jeg jo i speilet at ansiktet mitt ser ut som et gammelt traktordekk. Og derfor ble jeg faktisk skikkelig glad da jeg fikk en time hos hudpleier av Christina til bursdag. Jeg må ha hintet mer enn jeg trodde, haha!

For det høres jo tross alt litt artig ut å ha prøvd og én gang må være den første for alt.

 


Schæptisk!

 

Men samtidig: Hudpleie..? Som mann kjenner jeg at det river og sliter i sjela, for vi tror jo ikke på sånt. Egne produkter for ditt, egne produkte for datt? Nei, gi meg en dæsj spenol og litt tannkrem, så har jeg alt jeg trenger for hud, kropp og hår. Tenkte jeg.

Men det var inntil jeg møtte Bente…

 

 

Fyyy feite! Skrubb og vask og urter og damp og gudene vet hva, men fytti hæljeroa så digg!

På et tidspunkt ble jeg lagt under lavendel-damp, for deretter å bli skrubbet og marinert i noe som føltes som iskald yoghurt. Kan også ha vært en ku som sleiket meg i ansiktet. Digg var det uansett.

Så fikk jeg ligge i ro en stund, mens urter og spa-musikk lullet meg inn i en slags transe av ro og velvære. Jeg sovnet selvfølgelig på flekken, så da ble det jaggu en liten cowboystrekk på kjøpet også 😉

 

 

Og da jeg kom ut fra klinikken en time senere, følte jeg meg like ung, frisk og spenstig som da Ace of Base toppet listene. Så her er det bare å kaste alle hemninger til side og innrømme at det der var helt rått. Så nå har jeg faktisk allerede booket en ny time i mars! Og kjøpt egen rensekrem! Og fuktighetskrem! Og jeg ække flau engang!

Men alt dette er selvfølgelig et stort tupp i ballene for min maskulinitet, så på vei hjem stakk jeg innom en jernvarehandel og kjøpte både hyller og verktøy til garasjen. Deretter spiste jeg lunsj slik skikkelige mannfolk gjør; rett fra plastboks, rett i bilen. Så da burde det være balanse i regnskapet 😉

 

 

Det eneste som er litt rart nå, er at jeg ikke klarer å slutte å ta meg selv i ansiktet. Det er seriøst som å stryke på en selunge.

En selunge med kaffeånde og briller, men like fullt: En selunge.

 

young puppy seal close up

“Halla!”

 

/ Mvh, Verktøy og lavendel-damp

* Følg Selhjerte på Facebook *

Ikke akkurat to dråper vann

Vi ankommer barnehagen og jeg skrur av sangen på radioen som ingen likte uansett. Hopper ut av bilen og åpner opp døra til 4-åringen.

Han sitter tålmodig i setet og venter. Akkurat i det jeg lener meg inn over ham for å løsne beltespenna, gir jeg ham et lite suss på nesa. Han svarer med et smil og plutselig kjenner jeg et smask på kinnet.

I sidesynet ser jeg at lillesnuppa følger med, og glad er jeg for at jeg får det med meg, for hvis storebror får en suss, må hun også få det. Viktig å huske at ting skal være likt for begge, slik at de ikke føler seg urettferdig behandlet eller at man setter den ene foran den andre.

Og når jeg åpner døren på hennes side av bilen, ser jeg at hun følger meg med et lurt lite smil. Har pappa glemt det? Nei da, jenta mi.

Jeg lener meg inn, åpner spenna på setebeltet og gir henne en liten suss på den herlige, lille kanin-nesa. Jeg tenker at nå kommer det et smil, en smask eller kanskje en kos. Men neida. Hun svarer med å brøle:

– “NEI!”, før hun rapper til meg med votten.

 

Sånn atte… to dråper vann? Mer som en kopp te og en tyrker shot 😀

 

 

 

/ Glad i deg, også x-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ut på date med frua <3

Hipp hurra og hurra meg rundt, i kveld er det endelig duket for en etterlengtet date med frua! 🙂

Det er rart med det, men med to små i hus er det lett å prioritere seg og sitt et godt stykke ned på stigen. Man tenker jo selvfølgelig at man skal være flink til å gjøre ting sammen, men så spiser liksom hverdagen opp alle sånne planer. Og da tenker jeg på ting som går utover å sitte i sofakroken og se på Thomas & Harald mens man masserer hverandre på føttene.

Misforstå meg rett: Det kan være kjempehyggelig det, men man trenger jo tross alt litt mer også. Komme seg ut, spre vingene og fly litt uten barn. Snakke om andre ting, være seg selv og kjenne litt på livet utenfor livet som småbarnsforeldre i joggebuksa 😉

Så i kveld blir det date!

Jeg fikk nemlig en tur på restaurant i bursdagsgave fra frua. Klok av skade tenkte jeg at det helt sikkert ikke ble noe av før langt uti 2017, men allerede nå i dag er barnevakta på plass for at mor og far skal få på seg litt godlukt og gjenoppdage kjærligheten.

Og effektive som vi er, har vi invitert med oss et vennepar, så slår vi to fluer i én smekk 😉 Kjærleik, vennemoro, mat og jubalong – dette blir knall!

 

Fra forrige date, i parkdressen med barna i hagen x-)

 

/ I kveld tror jeg jaggu det vanker tre spray med godlukt :-*

* Følg Datehjerte på Facebook *

Norges nye sjakkhåp?

Etter sjokktapet for Magnus Carlsen mot Sergey Karjakin i sjakk-VM i går, er det mange som nå frykter for den norske VM-tittelen. Men frykt ikke, jeg har en plan!

 

For slik jeg forstår, så handler det om å starte tidlig, hvis man ønsker å bli virkelig god i sjakk. 2 år virker som en fornuftig alder. Jeg har også notert meg at mange store sjakkspillere også har en helt særegen personlighet, gjerne litt nerdete om du vil, så derfor tenker jeg allerede nå å innføre brilletvang med styrke – 10 på det ene øyet, + 20 på det andre. Det ser kanskje litt rart ut, men hva gjør man ikke for VM-gull?

Så langt er det ikke mye å skryte av, og her ser dere resultatet av gårsdagens kamp:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Brikker veltet utover og et sjokkert publikum på sidelinjen som ikke kan tro sine egne øyne. Men men.. Det minner jo faktisk mistenkelig om Magnus´ dramatiske exit fra pressekonferansen i går..

Samtidig snakket de mye om kvinnelige sjakkspillere i NRK-studioet i går, så da er det bare å sette i gang med å lære seg spanske åpninger, russiske kålruletter, berlinforsvar, rokade, en passant og alt annet man skulle trenge for å hamle opp med verdenseliten 😉

Men inntil da: Heia Magnus!!

.. bare pass deg litt for dette fjeset i 2036 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Nei, ikke spis bonden da!!

* Følg Sjakkhjerte på Facebook *

Det avskyelige klesmonsteret

Sliter du med å få på barna uteklærne om vinteren? Nå kan jeg ha kommet opp med løsningen! OBS: Metoden kan muligens skape varige mén.. 😉

For da jeg leverte ungene i barnehagen i dag, så jeg denne plakaten:

 

 

– “Tja, fin oversikt med praktiske tips, det” tenker du kanskje. Men se nærmere…

Se på det creepy ansiktet der da!

 

 

 

 

Kan du tenke deg å møte dette uhyret en sen kveld alene?! Nei, og det kan ingen barn heller. Så derfor… Mine damer og herrer, la meg presentere: Det avskyelige klesmonsteret!

For dette skumle utysket henger jo allerede i barnehager rundt om i landet, og DET mener jeg at vi burde kunne utnytte. For hvem kan vel motbevise at ikke Det avskyelige klesmonsteret spiser kalde barn om vinteren..?

Det er helt sikkert moralsk forkastelig, etisk uriktig og ikke på noen måte pedagogisk forsvarlig, men her er planen:

Neste gang du står i gangen på vei til barnehagen og barna løper rundt som apekatter, og du har sagt fra tre, fire, søtten ganger men til ingen nytte, si som følger:

– “Barn..? Hvis ikke dere kommer nå, får dere gå uten uteklær i dag! Da kommer dere til å bli iskalde, og dere vet hva som skjer da..? Da kommer Det avskyelige Klesmonsteret og tar dere!”

Dette kommer de helt sikkert ikke til å tro på ved første forsøk, men da viser du dem bare dette, mens du forteller:

 

– “Det avskyelige klesmonsteret lever langt langt inne i skogen og viser seg aldri for noen. Med mindre han lukter iskalde barn…”

 

– “Det er nemlig bare én ting som kan lokka ham ut av skogen: Lukten av iskalde barn. Han elsker å spise iskalde barn!”

 

Da har du hele TO beviser for at monsteret faktisk finnes, og da vil nok pipen få en annen lyd. Dette har også den fordelen at barna ser monsteret hver gang de kommer til barnehagen og får en bekreftelse om at uhyret er der ute.

OBS: Metoden er ikke enda utprøvd på egne barn og kan, om mulig, fremkalle varige mén som ikke lar seg kurere uten en dyktig eksorsist. Men hey: Du kommer i hvert fall aldri til å bli forsinket til jobb igjen 😉

 

 

/ Fryser du?

* Følg Den avskyelige pappabloggeren på Facebook *