Den store julevasken

Hei og hå, nå går det mot jul! På tide å skrubbe ungene 🙂

/sponset innlegg

 

Jo da, du skal vel ikke se bort fra at det blir et ørlite bad eller to til før julenissen kommer på besøk, men et varmt bad er uansett aldri feil, spesielt ikke nå som det plutselig ble iskaldt igjen. Fylle på med varmt vann og leker og bare kose seg glugg til både fingre og tær blir som bleke rosiner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det gjelder ikke bare for barna, for er det én ting jeg virkelig elsker, så er det et glovarmt bad. Bare ligge og duppe mens vannet pakker seg om deg som en glovarm dyne. Gjerne med et duftlys på hylla og litt rolig musikk i bakgrunnen. Da snakker vi sjelepleie på høyt nivå.

Det er vel ikke akkurat samme tempoet over badingen til ungene, som minner mer om et sjøslag enn noe annet. De hopper rundt og leker mens vannet spruter og skvulper oppetter veggene, så det skummer seg på bølgetoppene. Se vedlagte bevis av badeskum i taket.. Taket!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men når de endelig har fått herjet fra seg, er det klart for en hårvask. Og det har faktisk, mot alle odds, blitt utrolig mye enklere etter at vi fikk to! Tidligere hatet plutten å vaske håret, men nå synes han det er litt stas å kunne gå foran med et godt eksempel for lillesnuppa som sitter og følger med.

Jeg mistenker at han egentlig synes det er ganske deilig. Bare ligge og duppe i vannet, mens mamma eller pappa grer gjennom håret, masserer hodebunnen og skyller over med varmt vann. Da ligger han stille og rolig og bare nyter øyeblikket, og er bare et duftlys unna å minne litt om fattern 😉

Også skrubber vi litt her og vasker litt der, og vips er alle sammen klare for å feire jul igjen 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Til den store julevasken bruker vi Dr Greve Mild & Parfymefri – en serie ekstra milde produkter som er spesielt tilpasset ekstra tørr og sensitiv hud. Perfekt for barn som har både tynnere og mer sensitiv hud enn voksne, og derfor bør beskyttes deretter.

Dr Greve Mild & Parfymefri-serien inkluderer flere produkter, som blant annet body lotion, deodorant og dusjgelé. Alle produktene er dermatologisk testet på sensitiv hud, fri for parfyme, parabener og fargestoffer. Helt perfekt for den store julevasken 🙂

Dessuten funker de kjempefint som badeleker når pappa prøver å ta produktbilder, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dr Greve har også flere produkter i andre serier 🙂

 

Så nå kan julen bare komme! Eller… i morgen da. For fattern må jo også skrubbes til jul, så i kveld lukter det skumbad, duftlys og julemusikk 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Produktene fra Dr Greve fås kjøpt i dagligvarebutikker 🙂

/ Er det noen rene barn her?

Min barnsligste uvane

Har du en barnslig uvane? Det har i hvert fall jeg. Sikkert en hel del av dem også, men dette er utvilsomt den barnsligste.

For i dag tidlig skjedde det igjen. Jeg skal bare ut på et lite ærend og når jeg er ferdig sender jeg melding til Christina og sier at jeg er på vei hjem. Da tikker det inn en melding…

“Kan du stikke en rask tur innom butikken?”

Dum som jeg jo er, sier jeg ja. Igjen.

Da kommer det.

“Flott, har skrevet en liten liste. Sender til deg.”

Så kommer lista.

Og det viser seg selvfølgelig at den “korte” lista i realiteten er lang som et regnskapsår.

Ikke bare det, men etter at jeg har studert lista et minutts tid, tikker det inn en melding til.

“Også trenger vi salat-ting til i morgen og middag til i kveld.. Love ju!”

 

 

Trenger bare et par småting…

 

Det er ofte rundt her jeg føler at verden er veldig urettferdig. Såpass urettferdig at jeg bestemmer meg for å ta “hevn”. Og når jeg sier hevn, så mener jeg hevn i den aller mest patetiske form av ordet. For hevnen innebærer at jeg i tillegg til alt som står på lista, kjøper meg en brus eller en liten sjokolade som jeg nyter ALENE i bilen på vei hjem!

Så godter jeg meg litt over hvor rebelsk jeg er som sitter der og koser meg helt alene. Det er min lille hemmelighet og det føles bra.

 

 

Å se dette skrevet svart på hvitt, innser jeg hvor utrolig patetisk det er, for jeg ser jo nå at dette er tankegang tatt helt tilbake til barneskole-nivå, av typen: “Ædda bædda, jeg har sjokolade og du kan ikke få noe”.

Men likevel føles det litt bra. Ja vel, så måtte jeg kjøpe nitten hundre typer grønnsaker, men så fikk jeg meg en liten trøstebrus på vei hjem, så da er det liksom greit. Jeg taper litt, men så vinner jeg litt likevel. Haha!

 

 

/ Har du en barnslig uvane? Vær så snill, si at det ikke bare er meg.. 😛

* Følg Barnslighjerte på Facebook *

Yoghurt-paradokset

Å ha småbarn i hus, betyr at man alltid har tilstrekkelig med yoghurt, men aldri den smaken man selv vil ha.

Barn er rare sånn. For enn hvor mange smaker man har, vil de alltid ha den du vil ha. Du trenger ikke si det engang, de kan lukte det.

Slik som i dag. To beger med Eple & Kanel og jeg hadde sett meg ut det ene. Men da barna skulle velge yoghurt, var selvfølgelig 4-åringen fast bestemt på eple & kanel. Det hjalp ikke selv da jeg advarte om at den smakte promp og at han heller burde velge en av de andre ørten variantene vi hadde på lager. Neida. Eple & Kanel. Ferdig snakka. Og når storebror skal ha, skal selvfølgelig lillesøster ha også.

Så dermed…

Ingen favoritt-yoghurt på pappa.

 

 

Og sånn er det hver gang. Enten det er kirsebær, eple & kanel, tutti frutti eller mango. Så hva skal man gjøre?

Enten kan jeg prøve meg på´n igjen i morgen. Kjøpe fem sånne 10-pakninger med ulike smaker for å være helt sikker på at jeg får den jeg vil ha, men da kommer vel hele barnehagen på besøk.

Eller så kan jeg bytte om på etikettene, slik at bare jeg vet hvor de gode er.

Eller så kan jeg gjemme de beste bakerst i kjøleskapet til de har gått ut på dato, for gammel yoghurt får jeg helt sikkert i fred.

Eller så kan jeg.. bare innse først som sist at dette har blitt min rolle i livet nå.

Jeg er sviske-yoghurt.

 

 

/ Bra for magen, da..

* Følg Sviskehjerte på Facebook *

Tiden målt i gummibjørner

Hvordan måler dere tid? I timer og minutter? Noe så gammeldags. Her går det i gummibjørner 🙂

 

Gummy Bears Colors

 

Så hvordan måler man tiden i gummibjørner? Enkelt. Har du sett den grusomt irriterende Gummy bear-sangen på youtube? Du vet, den lettere overvektige, grønne gummibjørnen med pansertruse og man boobs?

Den sangen gikk på repeat her en periode, og en morgen da 4-åringen satt i stua mens jeg var på kjøkkenet, ropte han til meg:

– Hvor lenge er det til frokost? Jeg er så kjempesulten!

– Ehm… 5 minutter maks!

– Men pappa..?

– Ja?

– Hvor lenge er 5 minutter?

Og det var da jeg innså at han ikke nødvendigvis har noe godt konsept om tid. Men med tanke på sangen som spilte, var det naturlig å gjøre konseptet mer lettfattelig.

– Ca. 2 gummy bear-sanger.

– Ok!

Så nå har det bare blitt sånn. Hvor lenge er det til frokost? 3 gummibjørner. Hvor lenge til vi er på hytta? 8 gummibjørner.

Og dette systemet har faktisk fungert ganske sømløst. Vel, med unntak av da vi satt på flyet til Spania og pluttisen rett etter avreise spurte hvor lenge det var igjen. For det er helt topp når det bare er 2 gummibjørner igjen til frokost, noe helt annet er det å få høre at man må sitte i flysetet i minst 80 gummibjørner til. Da føles det plutselig veldig lenge, og det hadde kanskje vært like greit å ikke ha noe konsept om tid 😉

Men sånn på kort sikt funker det som en klokke.

Så bare et lite tips fra meg til deg om å kvantifisere tiden over til antall enheter av det barna liker best. Brått føles det ikke så lenge til. Bare 1 aketur igjen til frokost, 2 Masha & Mishka-episoder til mormor kommer eller 5 danglebær-sanger til vi er fremme 😉

 

Foyr of colorfoul gummy bears on white background

 

/ Bare 12360 gummibjørner igjen til jul!

* Følg Gummihjerte på Facebook *

Teo har tatt juleklippen

Julepølsenes høytid nærmer seg med stormskritt og i den anledning er det ikke bare vi mennesker som liker å fjonge oss med en skikkelig julevask. Også Teo følte for å pimpe seg opp litt, vel vitende om at dette ville medføre en kjip helskrubb i forkant.

Men han gikk på det med fatt mot og sto i stormen, helt til han var ren og rufsete og klar for å sjekke inn hos hundefrisøren for full pakke med vask, klipp, mani-pedi.

Ikke en dag for tidlig heller, for den siste tiden har han sett ut som en rotløs villhund, men da jeg hentet ham i dag, var halve hunden klippet bort og den gamle ruggen erstattet med en 9 år gammel valp!

Så nå kan julen bare komme 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei inn i dusjen. Skuffatryne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Våt og enda mer skuffatryne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Teo Skywalker.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På hevntokt: Gni våt pels på absolutt alt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nydusjet, nyristet og klar!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hørte jeg godbit? Jeg er nesten naken her, altså. Kom igjen, a. Plis?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Farvel villhund, hello søtnos.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klippet, gredd og grooomet – klar for å sjekke tisper 🙂

 

/ Så gjør vi så når vi vasker vår hund 🙂

* Følg Teohjerte på Facebook *

Om menn og den magiske kurven

Hahaha, å herregud – dette er magisk. Denne videoen ga i alle fall meg en god latter og en knallbra start på uka!

Hver uke fremover tenker jeg forresten å starte mandagen med et smil og dele en morsom video eller lignende. Regner med at det er flere enn meg som kan trenge en liten vitamininnsprøytning for å sparke i gang den nye uka 😉

Men nå, over til videoen. Og jeg kan vel ikke si annet enn at gjenkjennelseseffekten er høy. Skyhøy! 🙂 🙂

 

Gutten som kunne trylle

Vi sitter og spiser frokost. Første søndag i advent. Lyset er tent, ferske rundstykker, mye godt pålegg. Plutselig er gaffelen til guttungen borte. Hvor kan den være? Alle ser seg om, men ingen finner svar. Men så, helt ut av det blå, dukker den på magisk vis opp i hånda hans. Ta-da! Tryllet frem fra løse lufta! Alle er selvfølgelig over seg av begeistring. Gutten kan trylle!

Spol noen timer frem. Vi er på lekeplassen og temperaturen er brått en helt annen. Solen er på vei ned og vinteren på vei frem. På himmelen dannes vakre formasjoner av sol mot kveld og turister på vei mot nye eventyr. Tynne strimer lik striper av skyer dekker himmelen som deigremser på en eplepai.

 

 

På bakken står en himmelfallen 4-åring og måper. Peker mot flyene med en million ulike spørsmål. Hva er de, hvor kommer de fra, hvor skal de og hundre andre jeg ikke har svaret på.

Jeg lener meg ned og knipser et bilde.

– Jeg vet ikke med alle de andre, men akkurat den der borte tror jeg er en laserstråle fra fingeren din.

Han ser rart på meg. Jeg viser ham bildet. Han smiler.

Begge vet vi vel at det bare er på lat, men så lenge han vet og jeg vet og begge vet at begge vet, så er det vel ikke noe vits å la sannheten stå i veien for en god historie. Så vi lar det bli med det.

Han kan faktisk trylle.

 

 

* Følg Tryllehjerte på Facebook *

Storebarnspanikken

Kanskje blir det ekstra ille nå rundt jul. Når familien snøres tettere og barna blir mer i fokus. Når man ser dem spinne rundt på gulvet og minnes hvor små de var i fjor, hvor fort de vokser opp og at livet er en klokke som aldri stopper.

Det er gjerne i sånne øyeblikk, når kosen nærmest koser over, at panikken ofte tar meg. Tanken på at barna blir eldre og en dag forlater redet. Og det er jo fint på et vis, men samtidig, små barn er som valper og ingen er så kosete og søte som dem. Der de vakler rundt på parketten, klønete og små, på usikre pipestælker.

Nå bare små og søte, men en dag kanskje større enn meg. Kanskje bedre. Helt sikkert klokere. Det er rart, men samtidig som det er veldig fint, så er det også litt uggent. Jeg har ikke noe bedre ord på det enn Storebarnspanikken. Tanken på at de skal vokse til og fly på egne vinger.

Man vil jo alltid være viktig i livene deres, men gradvis dyttes man mer og mer ut i kulissene. Det er greit det altså, jeg bare vet at jeg kommer til å savne denne tiden. Tiden da det bare var oss. Før håndball, fotball, venner, fester og en million andre stimuli. Tiden før man gikk fra bestevenn til logistikkansvarlig.

Men det er også en fin påminner om at livet er her og nå, så prøv å nyte hvert sekund av det og ikke bare la dagene blindt passere. Vær i øyeblikket, for fortiden er aldri mer enn et sekund unna.

 

Child's play outside

 

Dette har faktisk min egen storebror skrevet en fantastisk fin tekst om. Som tenåringspappa kjenner han på dette med en helt annen innsikt enn meg, og derfor er det sterkt å lese hans tanker når han ser tilbake på da barna var små. En tekst full av kakao, livsvisdom og ettertanke <3

Les hans bittersøte mesterverk –> “Om å savne sine egne barn”

/ God lesning, god søndag 🙂

Gudenes mat er servert

Og DER kan vi erklære julesesongen 2016 for åpnet! For vi har vært i vår første julemiddag, og den var, helt himmelsk!

   

Kanskje ikke så veldig overraskende egentlig, for hva annet kan man forvente med julemat i grytene og en oldemor ved spakene – det er jo oppskriften på suksess!

Når julematen i tillegg er pinnekjøtt.. Halleluja!

 

Og til dessert: Konsert 😉

 

Jeg visste at det kom til å bli en bra kveld, da vi for første gang siden 2012 var førstemann på plass! Jeg kan seriøst ikke huske sist det skjedde, men når a Laila frister med pinnekjøtt klarer selv jeg å dukke opp til tiden 😉

Hva gjelder barna, fikk vi nok en gang bekreftet at vi har fått en av hver. Plutten var ikke noen stor fan av pinnekjøtt, mens lillesnuppa kastet seg over pinnekjøttet som en ulv. Jenta si, det 😉

Til dessert ble det både gelé og kaker og en runde med brettspill for hele familien, så da er det bare å fyre av første konfettikanon og si: O helga natt, julen er i gang!

 

Em.. sånn rund med sånn håndtak som pappa fikk til bursdag… Stekepanne!

 

/ Glade jul, hellige pinnekjøtt

* Følg Julehjerte på Facebook *

Juleverksted for én

Så var dagen endelig kommet!

I går kveld snek jeg meg opp på kryploftet og manøvrerte meg gjennom en trang labyrint av gamle vannrensere, påskepynt og VHS-filmer, før jeg til slutt nådde kassen med julepakkestæsj.

Etter det som føltes som en fødsel i revers, klarte jeg å åle meg ut igjen og tok fatt på årets aller første juleverksted. Det føles i overkant tidlig, siden det fortsatt er grønt og varmt ute, men for å løse litt logistikk-utfordringer må jeg sende av gårde første runde med gaver allerede i dag. Og uansett: I morgen er det rakkern tute meg første søndag i advent, så absolutt innafor å tjuvstarte litt 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En julemann i det fjerne, jeg må begynne å nærme meg.

 

Så mens Christina holdt på med andre ting, rigget jeg meg til med julegaver, pakketråd, julekort, pepperkaker og julemusikk. Og det ble rett så trivelig, skal jeg si deg! Høre litt, pakke litt, klippe litt – juleparty for én! Og brått var både gummiburgere, sinte fugler og andre hemmeligheter pakket i papir og pyntet til fest.

Og når vi først er inne på det: I kveld skal vi faktisk på årets første julemiddag, og jeg gleder meg så veldig veldig veldig! For i dag skal vi ha det som har blitt mine soleklare favoritt på julematfronten! Gudenes måltid. Mat en konge verdig.

I snart et helt år har jeg gått og telt ned til denne dagen, og nå som den første julepynten er på plass, og de første sangene er spilt og jeg sitter her og gleder meg, føles det litt som julaften allerede, haha!

Hva vi skal spise? Du kan jo gjette, så sees vi i kveld 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen som kan glede seg til ei litta bonusburger i år 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og noen får pluttens favorittfilm fra i år 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det jobbes x-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Eldste trikset i boka 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Boom! Første forsendelse klare for sleden 🙂

 

/ God ju… nei, det var kanskje litt i overkant tidlig 😉

* Følg Pakkehjerte på Facebook *