Jeg våkner opp i halvtranse til lyden av noe lavt og summende i distansen.
– “lenge lenge lenge lenge…”
Jeg gløtter på gluggene og angrer umiddelbart på beslutningen om å se sjakk på senga i går. At ikke de fordømte sjakkspillerne kan kjappe seg litt. Og nå ligger jeg her og angrer allerede før jeg vet hvilken dag det er og hvor jeg er.
– “lenge lenge lenge lenge…”
Så legger jeg merke til lyden som vekket meg. Det er plutten som ligger ved siden av meg i senga med et ganske markant hakk i plata. Så langt har han bare gjentatt ett ord og hvor lenge har han ligget slik? Ingen aning. Han snakker ikke til meg eller seg selv egentlig, bare fyller rommet med det samme ordet, om og om igjen.
Jeg prøver å bryte gjennom lydmuren.
– “lenge lenge lenge le-“
– “Hæ?”
– “lenge lenge LENGE siden!”
– “Øy kompis, hva snakker du om”
– “Jeg må tisse.”
Så løper han ut helt uten videre forklaring. Men nå er det for sent. Pappa er våken og nå vil jeg ha en forklaring på hva som var så viktig at det var verdt å vekke meg for.
Jeg går ut på badet og mens han står og vasker hendene prøver jeg meg igjen.
– “Sånn atte… lenge lenge siden hva da?”
– “Ehm…”
– “Ja, det må jo ha vært noe kjempeviktig, siden det var verdt å vekke oss begge for?”
– “Ehm… husker ikke.”
– “Hæ? Kødder du? Har jeg stått opp midt på natta for ingenting?”
Men han svarer ikke. Bare hopper ned fra krakken og tørker hendene. Men jeg gir meg ikke så lett.
– “Men.. du tenkte jo på det for 10 sekunder siden? Kom igjen a, hva var det som skjedde for lenge lenge lenge lenge siden?”
– “Ehm… nei.? sier han, smiler fornøyd og begir seg ned trappa i spretne sprang.”
Tilbake på badet står jeg som et stort spørsmålstegn med altfor få timers søvn og altfor store poser under øynene.
Og så var den dagen i gang, brått og plutselig. Ikke akkurat den drømmestarten på dagen jeg hadde håpet på, men sånn går no dagan når man har småbarn og er teit nok til å overkjøre kroppens instinkter for å ligge å se på sjakk til solen titter frem 😉
Får jeg noensinne vite hva som hadde skjedd for lenge lenge lenge siden? Sannsynligvis ikke. Eller muligens i morgen kl. 05.30… 😉
/ God freddan!
*Følg Lengesidenhjerte på Facebook *
Hehe nå ble jeg også veldig nysgjerrig på hva som skjedde for lenge…lenge…lenge siden 😛
Vet ikke om jeg skal glede meg til det er vår tur til å bli vekt så tidlig 😛 å få slike spørsmål ^^
De ungene er bare helt fantastiske 😀
Ha en super fredag og helg 🙂
Tvillingjenta mi har flere morgener nå vekket meg med samme ord: Mamma, nå har jeg sovet lenge, lenge, lenge… Alt er relativt. Når jeg videre nevner at dette skjer mellom halv fem og halv seks om morgenen, så tror jeg en del av befolkningen er enige med meg at hun i hvert fall ikke har sovet lenge nok 🙂
Får trøste meg med at alt har sin epoke, og at jeg om ikke altfor lenge (lenge, lenge) nok blir nødt til å hale henne ut av senga til middag..
lenge siden han våknet og var klar for en ny dag, kanskje? 🙂
Kanskje han sang på denne?
Jeg er en papegøye fra Amerika;
Der jeg ble født for veldig lenge siden.
🙂
Her i huset er jeg godt vant med å stå opp klokkaaltfortidlig… Men som oftest er det storebror på 6,5 år som sørger for å “kjede seg” såpass høylytt at han vekker lillesøster på 2,5 år slik at dagen som oftest starter rundt kl 6…
HAHAHAAAA!
Hahaha, kanskje det? Det har jeg ikke tenkt på 😀
Mmmm, godt tenkt! Ikke umulig faktisk. Æsj, du har helt sikkert rett også. Men da burde han jo husket det da jeg spurte..? Ikke godt å si, men 50 kroner på at du har rett 😀