Denne dagen gikk vel ikke helt som forventet… Er det bare meg eller er det noe som skurrer her?

08.45: Snekker ankommer. Skitprat, løsprat, kaffe og småprat. Svigerfar ankommer. Mer av det foregående.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

09.15: Peter forlater for å levere barn i barnehagen. Ingen ser ut til å bry seg nevneverdig.

09.45: Peter tilbake på byggeplassen, klar for å jobbe! Snekker identifiserer en sterk mangel på materialer. Peter settes på jobben og fiser av sted.

10.30: Returner med nevnte materialer og får lovord. Har også kjøpt spade, da svigerfar oppdaget at spaden jeg skrøt av at jeg hadde i garasjen, viste seg å være en liten snøskuffe. Har også handlet sånt jeg tror håndverkere spiser til lunsj. Cola, iskaffe, kneippbrød, sjokoladeboller og kjeks.

10.30-11.30: Må ta pause fra terrassebygging for å blogge. Ingen ser ut til å bry seg nevneverdig. Fundamentet begynner å ta form. Fortsatt ikke et eneste registrert hammerslag på undertegnede.

11.45: Returnerer til bakhagen, klar for å ta i et tak! Blir informert om at nye materialer mangler så jeg legger i vei, men ikke før de humrer høylytt da det viser seg at jeg ikke vet forskjellen på en stikksag og en håndsag. Legger også merke til at jeg er den eneste med hansker. Og t-skjorte med blomster på. Det var nok en bommert. Får handleliste og suser avsted.

11.55-13.15: Bruker en halv mannsalder på å kjøpe plank og sag. Gir meg selv bonuspoeng for å klare å spore opp to-tom-fire-planker på øyemål, men minuspoeng for å bruke rundt en time på å feste dem til taket. Plusspoeng for at jeg klarte å bløffe meg til å høres ut som en håndverker da en annen mann som var ute på plankekjøp kom bort og ville løsprate.

– “Skal du ha mange?” spør han.

– “Næh, du veit åssen det er. Når du først begynner å smelle det opp, så mangler det fort et par”, svarer jeg og sparker i dekket på bilen.

Viste seg at han egentlig ga balla, jeg sto bare skikkelig i veien med bilen..

13.15: Tilbake og klar for å ta i et skikkelig tak! Plusspoeng for at materialene holdt seg på taket hele veien. Nå kjenner jeg at jeg begynner å komme inn i varmen. Endelig! Nå skal det snekres. Prøver å droppe hanskene for å være en av gjengen. Får et rift på leggen og tar det som et tegn. Tar på meg hansker igjen.

13.20: Husker at jeg har avtalt et nettmøte med regnskapsfører. Løper inn og slår meg ned foran macen. Det tar veldig mye lenger tid enn forventet, men svigerfar stikker ofte hodet innom og sier at det går helt fint. De trenger meg visst ikke akkurat nå. Bare akkurat nå altså…

13:50: Endelig ferdig og klar å ta i et tak! Kommer så langt som å høre noen prate om planker og dimensjoner jeg ikke forstår et kvekk av, før telefonen ringer. Nettavisen. Den må jeg ta.

15.00: Adios, henter barn i barnehagen.

15.30: Tilbake på byggeplassen, nå skal det hamres! Men med en gang jeg kommer ut, blir plutselig begge gutta borte. Jeg står alene noen minutter, før jeg går inn igjen.

15.45: Alle tilbake, nå skal det bygges! Se her ja… Fundamentet er klart gitt. Jeg har fortsatt ikke tatt i en hammer, vingmutter, drill, spiker eller sag. Og nå skal det visst røykes, drikkes cola og snakkes om andre jobber, materialer vi må kjøpe til neste gang og hvor mye plank det går med til en lettvegg.

16.30: Snekkeren må stikke, rydder med seg sakene og drar. Endelig er det min tur, nå skal det legges plank! Fundamentet står stødig, jeg har fått den ærefulle jobben å bli med svigerfattern å legge på plankene oppå. Han ser på meg. Jeg ser på ham. Han ser på meg.

– “Næh, skal vi si oss fornøyd for i dag?”

Og dermed var den arbeidsdagen i boks!

Sånn atte… Jeg innser at jeg er han fyren som alle prater om på pauserommet. Du vet, han som omtales slik: “Asså, det ække noe gærnt med´n, han er bare litt… spesiell”. Han som ingen skjønner hvorfor jobber der. Han som blir sendt på butikken for å kjøpe en skrutrekker med et hode som ikke finnes. Han som blir satt til å slå spiker i en planke som ingen skal bruke. Han som sitter inne med hanskene på og spiser opp alle bollene.

Men jeg er blitt lovet jobb i morgen, så da venter jeg spent og gleder meg til å ta i et tak.

Men basert på dagen i dag, har jeg en snikende mistanke om at noen “plutselig” er så “uheldig” å miste alle skruene og spikrene i samme bøtte, så må jeg gjøre den “superviktige” sorteringsjobben som vil ta halve dagen..

Men den jobben vil jeg gjøre med et smil, for jeg er tross alt en viktig brikke i det store puslespillet! Riktignok det tannhjulet som surrer og går for seg selv, men fortsatt en brikke.

Stikksag / håndsag..

Fortsatt ingen anelse hva dette er for no..

Eller dette.

Men det der er skruer.

Det de andre rakk mens jeg ble sendt på “viktige oppdrag”..

Og lunsjen til snekkern 🙂

/ Tøft å værra arbeidskar! I natt skal jeg sove godt 🙂

* Følg Håndverkerhjerte på Facebook *

Til vanlig er jeg ikke mye til mann. Sitter når jeg tisser, hører på ABBA, tar varme bad og spiser hamburger med kniv og gaffel. Men i dag er jeg en mann, for i dag bygger jeg platting. I flanell.

Jeg skal riktignok bare hjelpe snekkeren og det føles vel mest som å være på Operasjon Dagsverk, men fasan heller, jeg skal melke det for alt det er verdt. Drikke kaffen svart, banne på nordnorsk, begynne å snuse, spytte ganske mye, sparke i grusen, klage over prisene på kneippbrød, si ting som “Han derre Jagland kan du få billig av meg!”, og selvfølgelig gå i flanell. Selvfølgelig.

Det er veldig sannsynlig at jeg på et eller annet tidspunkt skjærer av meg en hånd eller spikrer meg fast til fundamentet, men dersom jeg mot alle odds skulle overleve, kommer det oppdatering senere 😉

Ingen aaanelse om hva dette er.

Klassisk arbeidskar 🙂

Detta blir bra!

/ Hamre, spikre, sage, banne.

* Følg Mannehjerte på Facebook *

Har du noensinne gledet deg til lunsj, for så å oppdage at kjøleskapet nesten er helt tomt for pålegg? Frykt ikke! Her skal jeg vise deg hvordan du enkelt kan få én salamiskive til å vare et helt måltid!

Mine damer og herrer, la meg presentere: Skyvepølse 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når alt plutselig blir litt skummelt, når mamma og pappa er langt borte og veien blir litt for lang å gå – en storebror er god å ha.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

De første dagene i barnehagen kan være en skummel tid for en ny og ukjent kropp. Da er det godt å ha noen å klamre seg til. En stolt storebror som gjerne vil leke. Vise deg syklene, alle de kule stedene og vise hvor høyt han kan hoppe fra. En storebror som kan ta deg bakpå og sykle deg rundt, en storebror å holde i hånda når ting blir litt skummelt.

Men det er ikke så ille med en lillesøster heller. En som alltid lyser opp når hun ser deg. En liten apekatt som alltid vil være med og leke. En du kan lære opp, tøffe deg for, vise frem og prate med. En hermegås som gjør alt du gjør, som ser opp til deg og synes du er den aller kuleste personen i hele verden.

Og plutselig er det ikke fullt så skummelt i barnehagen likevel.

/ Søskenkjærlighet <3

Les også: “Dagens gullkorn – Noe rart i halsen”

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Her for noen dager siden skjedde det noe rart…

En klassisk mammakropp. Eller..? Følg med videre 😉

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg sitter på hytta med hodet syltet ned i macen og jobber. På motsatt side av bordet sitter frua og søsteren hennes. De blar gjennom gamle bilder på pc-en og de storkoser seg. Minner, historier, latter og flauepute. Jeg innser raskt at det kommer til å bli en kaklete affære og popper i ørepropper. Med musikken på full watt kan jeg endelig få konsentrert meg litt.

Plutselig ser jeg frua vifte med armene som om hun prøver å vinke inn et jagerfly. Jeg demper musikken.

– Hva er´e?

Hun fortsetter bare å vinke meg inn.

Jeg napper ut øreproppene og tusler bort for å se hva som står på. Oppstemt, full av iver og med et merkelig smil ser hun på meg med stolthet i blikket før hun snur pc-skjermen rundt og viser frem et bilde.

– Se der!

Jeg ser. Det er et bilde av frua fra gudene vet hvor lenge siden. Lenge før vi møttes i hvert fall. Jeg rekker ikke se stort før hun avbryter meg:

– Ja, ser du? Hæ? Ser du?

– Ser hva da? spør jeg, forvirret.

– Pupper! Se da! Pupper! Jeg hadde pupper den gangen. Se de puppene da!

Hjernen min klasker umiddelbart på den store røde knappen og alarmen går i hele kroppen. Dette. Lukter. Felle.

Peter, dette er hjernen. Vi forstår ikke helt hva som foregår, men vær forsiktig. Noe er på ferde!

Jeg ser på henne og tilbake på bildet igjen. Jeg skjønner ikke hva hun mener. Vi forstår hinanden ikke. Hva pokker svarer jeg? Jeg kommer ikke opp med noe. Hjernen får panikk og kaster ut noe bare for å bryte stillheten:

– Uhm… ja?

– Yes, ja men da er det greit. Da kan du gå og sette deg igjen.

Hjernen slår ut med begge armene i et oppgitt stønn og resten av kroppen gjør det samme. Hæ?

– Men eh.. correct me if I´m wrong, men atte, du har pupper nå også..?

– Jo, men ikke som det der! Se den utringningen da! Jeg så jo helt smashing ut.

– Åååh ja, så..

– Ja, jeg ville bare at du skulle se det. Så vet du hvordan jeg egentlig ser ut, eller så ut da, før.. ja, mammakroppen.

– Men jeg forstår ikke.. Du har jo pupper? De på bildet er jo ikke noe større, kanskje snarere tvert imot faktisk..

– Jo, men det er NÅ det. Bare vent til ammingen er over du, da er det goodbye til disse melkefylte herlighetene og hello slappe patter. Så jeg ville bare at du skulle se hvordan jeg egentlig ser ut.

Hyttegulvet er offisielt minebelagt og jeg kan ikke snu meg på en 5-øring uten å tråkke på 9 av dem…

Hjernen kaller Peter: Du er omringet. Jeg gjentar: Du er omringet. Trå varsomt!

Tross den store risikoen involvert, jeg må ha svar. Så jeg kniper igjen øynene og prøver meg på en slags konklusjon:

– Okei, så det du i klartekst sier er at.. ja.. Du hadde fin kropp før, men den kommer jeg aldri til å få se snurten av?

– Jepp!

– Og hvordan skal det hjelpe meg på noen som helst måte?

– Nei, jeg ville bare at du skulle se at jeg hadde fin kropp en gang, ja før alt dette. Før mammapattene og føderumpa. Bare sånn at da vet du det.

– Ja…

– Sånn, da kan du gå tilbake til å jobbe igjen, avsluttet hun med et smil og en mine som var smilende og rolig. Litt for rolig, vil noen si.

Dette skjedde altså for bare noen dager siden og jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal gå frem nå. Bør jeg ta det opp eller la det ligge? Er hun bitter? Er hun vonbroten? Eller ville hun bare minne meg om at hun egentlig hadde en smashing kropp før to tøffe fødsler herjet med den?

For atte.. Det trenger hun ikke. Det setter jeg allerede pris på hver eneste dag.

Arret på magen og de slappe ammepattene er det absolutt beste ved henne. Bevisene på hva hun har ofret for å sette våre to fantastiske barn til verden. Hun er et levende bevis på en kropp som har gått gjennom det tøffeste en kropp kan utsettes for. To ganger!

Og jeg vet at en fødsel ikke teknisk sett er et mirakel, men når man har vært med på to av dem og senere ligget i samme seng som de små nurkene og sett den lille kaninnesa som spretter opp og ned mens de sover og man vet at det er et helt liv som ligger i sengen ved siden av deg, et liv du har laget selv, et liv bestående av 50 % deg selv, 50 % kvinnen du elsker og 100 % kjærlighet.. da føles det veldig som et mirakel.

Og det tenker jeg på hver eneste dag, og det betyr veldig mye mer enn en mage man kan spille skarptromme på eller en rumpe man kan sprette en 20-kroning på.

For en fin kropp betyr kanskje noe, men barna våre betyr alt.

Og det elsker jeg deg for. Mer enn du aner.

/ Mammakroppen <3

P.S. Dette innlegget ble første gang publisert sommeren 2015, men deles igjen for de som ev mistolket teksten “Sykt sexy og digg kropp” 😉

* Følg Mammakropphjerte på Facebook *

Jeg har alltid hatt klare tanker om hva jeg ser etter i en jente, men noen ting endrer seg kanskje litt med alderen.. 😉

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For jeg husker da vi var yngre og snakket om hvordan drømmedama skulle være. Et meget aktuelt tema for våryre tenåringer, men den gangen var det bare to parametere i spill: Utseende og personlighet. Og personlighet tapte stort.

Jo eldre man ble, dess viktigere ble personlighet, men aldri mer enn 50/50. Selv husker jeg at jeg tenkte veldig mye på saken og landet på den perfekt kombinasjonen. 30 % personlighet, 70 % kropp og utseende. For joda, det er jo fint at hun kan prate for seg og åpne en dør, men hvis hun ikke er sjukt sexy og har digg kropp, vil det jo aldri fungere i lengden!

Men så blir man litt eldre, og innser at det muligens er andre ting som også betyr litt. Det slo meg egentlig ikke før vi var på søndagstur i går og jeg så Christina i et helt nytt lys. Jeg vet ikke om det var på grunn av det gode været eller hva det var, men plutselig følte jeg meg liksom litt nyforelsket og begynte å tenke over alle de tingene jeg elsker ved henne, som man kanskje ikke ville tenkt over da man var 14.

Slik som at hun liker å stelle på graven til sine besteforeldre. Det er en kvalitet som sier mye om et menneske. Jeg er ikke så god på sånt, Christina er det. Dessuten er hun empatisk, kul og selvironisk. Rett og slett en person jeg gleder meg skikkelig til å dele resten av livet med.

Selvfølgelig synes jeg også at hun er smart, morsom, pen og alt det der, men kanskje viktigst av alt: Hun er en fantastisk mor! Streng når det trengs, rettferdig, leken og omsorgsfull. Og tenk at det skulle bli den kvaliteten jeg setter kanskje aller høyest! Kanskje til og med foran sykt sexy og digg kropp. Rart hvordan ting forandrer seg…

Kanskje like greit 😉

A mor ute og luker og fikser opp.

Mens resten av oss venter 🙂

Hu der ass 🙂

/ Love ju, beib!

Sjekk ut bloggen til kjerringa –> Kona til 🙂

I morgen starter årets første skikkelige barnehageuke med sand i skoa, skrubbsår på knærne og nye oppdagelser. Er du klar?

/ sponset innlegg

For i år stiller vi godt forberedt, men jeg husker enda at jeg ble tatt på senga over hvor mye klær barna trengte da plutten begynte i barnehagen. Det er sokker og undertøy, langbukser, kortbukser, langermet ditt og kortermet datt. Klær til varme dager, kalde dager, våte dager, innedager og plutselig har man bilen full.

For et notorisk rotehue som meg, var det et mareritt å ha den logistikken klar hver eneste dag, men etter hvert som man kommer inn i det, lærer man seg å pakke etter vær, vind og sesong. Dessuten er det jo ikke alt som er like viktig. Han overlever sikkert med et sokkepar for lite eller en lue som ikke matcher vottene.

Det man derimot ikke skal kimse av er godt yttertøy! For dæven steike, de barna er ikke redde for å være ute i all slags vær. Selv de dagene det regner sidelengs, lever barna livets glade dager blant vanndammer og sølepytter. Og det er jo ikke så rart, for å leke ute i ruskeværet er jo noe av det morsomste som finnes! Spesielt om man har klærne i orden 😉

Halsen på hue, bruttern? Den er grei 😉

Derfor er det greit å være godt rustet for barnehagestart og være sikker på at barna har de klærne de trenger. Viktigst av alt er kanskje skikkelig utetøy og der har jeg en soleklar anbefaling: Kjøp kvalitet. Skikkelig yttertøy, regntøy, fleeceplagg og ullundertøy kan redde en hvilken som helst værmelding, for selv om jeg hater å bruke gamle klisjeer, så finnes det som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Der er vi skikkelig heldige i år og kan kle barna i årets høstkolleksjon fra Polarn O. Pyret. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med dem tidligere også, og klærne deres er blant mine desidert største favoritter, fordi de holder høy kvalitet, leverer mer enn forventet og tåler skikkelig juling.

Jeg ser det bare på klærne lillesnupp skal arve fra storebror i år. Klærne han har herjet rundt med i flere år, ser seriøst fortsatt ut som nye!

De ansatte i barnehagen har dessuten fortalt meg at skallklærne til 4-åringen er så bra at de også kan brukes som regntøy. Men klart, skal man ha skikkelig regntøy, kommer det jo godt med at det egentlige regntøyet til Polarn O. Pyret nylig fikk terningkast 6 i en test utført av Foreldre & Barn.

Polarn O. Pyret har selvfølgelig også alt annet av klær til skole- og barnehagestart, og inne på nettsidene deres finner du alt barna trenger, både innendørs og utendørs. Knallfine pysjer, kjempedeilig ullundertøy, myke gensere, røffe bukser og mye mer. Og som sagt: Helt fantastisk yttertøy!

Befinner du deg i Oslo, kan jeg varmt anbefale å sjekke ut den nye butikken deres i Grensen, vegg i vegg med Bare Jazz. Kjempefin butikk og supertrivelige folk 🙂

Så hvis du er klar for å få alt klart til høsten sparker i gang:

–> Stikk innom Polarn O. Pyret – Alt av klær til skole- og barnehagestart

/ Gode klær gir en god start på dagen 🙂

I dag fikk vi verdens herligste forklaring på hvorfor 4-åringen er litt kresen i matveien.

Tidligere i uka skrev jeg et innlegg om en 2 timer lang krangel vi hadde rundt middagsbordet, da 4-åringen nektet å spise kylling og ris. I går skjedde det samme igjen, men denne gangen var han riktignok superflink og smakte på alt pappa hadde laget, men det gikk liksom ikke ned. Og det er rart, for ting han liker kaster han i seg som en ulv på pinnekjøttlag.

Men istedenfor å mase om at han skal smake på alt, tenkte jeg vi heller kunne prøve å se det fra hans perspektiv. For jeg husker jo selv fra da jeg var liten at jeg i en lang periode ikke taklet å spise potet. Det var ikke noe galt med smaken, jeg bare klarte ikke å svelge det.

Og i går slo det meg at det kanskje ikke har noe med å være vanskelig, kresen eller bortskjemt å gjøre, maten går bare ikke ned. Litt på samme måte som at mange voksne ikke takler å spise blåmuggost, fisk eller oliven.

Så da 4-åringen ble sittende rundt middagsbordet i går og drøvtygge på en matbit som ikke gikk ned, spurte jeg om det gikk bra.

Han sendte meg det velkjente “jeg sliter litt her”-blikket og svarte ydmykt og nesten litt unnskyldende:

– Jeg får ikke svelget det..

Jeg så at tyggingen nå hadde gått helt i stå, så jeg sa han kunne gå og spytte ut maten i søpla. Helt innlysende lettet og glad kom han tilbake og satt seg. Da tenkte jeg at tiden var inne for å prøve å grave litt.

– Men okei kompis, hva mener du egentlig med “Jeg får ikke svelget det?”. Smaker det vondt eller har du vondt i halsen eller hva er det som skjer?

Så ble han sittende og tenke en stund, før han endelig landet på et svar. Forklaringen jeg fikk, var både veldig uventet og helt fantastisk 🙂

– Nei asså.. Atte egentlig… Det er liksom som en trampoline i halsen. Så når jeg spiser mat jeg ikke liker, bare spretter den opp igjen.

/ Trampoline i halsen <3

Les også: Flere gullkorn fra plutten 🙂

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

I dag har jeg sett ferdig en av tidenes beste norske filmer om en av våre aller største helter, og den fikk meg til å innse en pinlig sannhet…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For denne uken har jeg sett Kon-Tiki på mobilen mens jeg har sittet på do, ligget på senga eller vært ute med Teo.

Filmen som handler om larviksmannen Thor Heyerdahl som i over 100 dager krysset Stillehavet rundt på åpent hav i en liten flåte laget av balsatrær og hemptau, for å bevise en teori bare han trodde på. En teori som ganske sikkert ville dra ham ned i et våt grav. En ferd han fryktløst la ut på, da hele verden vendte ham ryggen. 8000 saktegående kilometer, kun drevet av vær, vind og håp. 8000 kilometer som naturens skyteskive. Det er Oslo-Trondheim tur/retur 8 ganger, det! Uten motor! På åpent hav!

Uten tvil en av tidenes mest spektakulære bragder, utført av en kar fra Larvik!

(bilde: p3.no)

Og her sitter jeg da, nesten 70 år senere…

Den siste uken har jeg kjøpt meg crocs, jeg har ligget våken halve natten på hytta fordi jeg synes det var for mørkt og skummelt til å gå ut på do, jeg har stjålet smågodt fra ungene, jeg har begynt å sitte når jeg tisser, jeg bruker hansker når jeg holder på i hagen og jeg krever bonuspoeng for å rense sluket i dusjen.

I går måtte jeg ta meg en times ettermiddagshvil fordi jeg forspiste meg på burritos og i hele dag kommer jeg til å holde sofaen siden jeg våknet med bare bittelitt vondt i hodet og 37,001 i feber.

Forskjell på folk, si!

/ Thor 1 – Peter 0.

* Følg Eventyrhjerte på Facebook *

Det er godt mulig det bare er et alderdomstegn, men det må da være flere enn meg som begynner å bli litt lei av dette?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For det går jo faktisk ikke an å kjøpe seg en tyggis lenger uten å få det samme forbanna spørsmålet hvor enn man går:

– Er du medlem av vår kundeklubb?

Og hver gang prøver jeg meg:

– Øhmmm, nei, men-

Men før jeg rekker å si mer, er det samme tralten hver eneste bidige gang.

– Ikke?! Oj oj, jammen det må du vettu! Får så mange fordeler atte! Alt jeg trenger er ditt telefonnummer.

– Ok?

– Ja, også navn.

– Selvfølgelig.

– Og fødselsnummer, nettbank-ID, pass og en blodprøve.

– Hæ?!

– Jammen herregud, tenk så mye penger du vil spare! For hvert kjøp får du en tiendedels promille på kundekortet ditt, og over tid vil det bli til millioner av kroner som du kan bytte inn i en bamse.

– Jammen, jeg ville jo bare kjøpe litt badeskum..?

– Yes, men det skal vi få til vettu. Skal bare få meldt deg inn her, så får du prosenter allerede på første kjøp. Og for hvert kjøp får du et sånt fint klistremerke av meg, og når du har samlet opp 250 000 av dem, tar du med de tilbake og får en kjempefin penn med en gigantisk logo på. Knalldeal!

– Jo ja, men ellers takk altså, jeg tror bare jeg-

– Telefonnummer, takk.

– Men jeg sa jo-

– TELEFONNUMMER!!

– Okei, sorry.

Telefonnummer, takk.

Hører du dårlig? Jeg sa: Telefonnummer. Nå!

Så står man plutselig der og motvillig skaper kø for alle andre som bare har lyst til å kjøpe en liten ting eller to, lykkelig uvitende om at de er nestemann inn til avhør. Og brått har man nok et kundeklubbkort som krangler til seg plass i lommeboka 😉

Så går det noen dager og vips så hamrer det inn ørten mailer og kjedebrev på tilbud du aldri i verden kommer til å benytte deg av. 70 % på vaser som var populære i 1996, 5 % på forbrukslån, 3 for 2, 2 for 1, 5 for 10. Og hvis du skulle gå glipp av disse fantastiske tilbudene på mail: Ingen fare, SMS vil komme. Sann mine ord: SMS vil komme.

Misforstå meg rett altså, det finnes flere fine kundeklubber med veldig gode fordeler. Jeg skulle bare ønske jeg fikk lov til å velge selv, fremfor å bli påtvunget medlemskap av overengasjerte ansatte i samtlige av landets bedrifter, som tilsynelatende har vært på det samme mersalgskurset med den samme pågående kurslederen som terper kursdeltakerne på at alle, uansett form, fasong eller alder, SKAL bli medlem i kundeklubben.

Men men, jeg fikk i hvert fall 40 % på badeskum da 😉

/ Velkommen i klubben!

Følg Pappahjerte på Facebook og få 25 % på neste facebookside du følger, f.eks konatil 😉