Den bitre, slappe mammakroppen

Her for noen dager siden skjedde det noe rart…

 

En klassisk mammakropp. Eller..? Følg med videre 😉

 

Jeg sitter på hytta med hodet syltet ned i macen og jobber. På motsatt side av bordet sitter frua og søsteren hennes. De blar gjennom gamle bilder på pc-en og de storkoser seg. Minner, historier, latter og flauepute. Jeg innser raskt at det kommer til å bli en kaklete affære og popper i ørepropper. Med musikken på full watt kan jeg endelig få konsentrert meg litt.

Plutselig ser jeg frua vifte med armene som om hun prøver å vinke inn et jagerfly. Jeg demper musikken.

– Hva er´e?

Hun fortsetter bare å vinke meg inn.

Jeg napper ut øreproppene og tusler bort for å se hva som står på. Oppstemt, full av iver og med et merkelig smil ser hun på meg med stolthet i blikket før hun snur pc-skjermen rundt og viser frem et bilde.

– Se der!

Jeg ser. Det er et bilde av frua fra gudene vet hvor lenge siden. Lenge før vi møttes i hvert fall. Jeg rekker ikke se stort før hun avbryter meg:

– Ja, ser du? Hæ? Ser du?

– Ser hva da? spør jeg, forvirret.

– Pupper! Se da! Pupper! Jeg hadde pupper den gangen. Se de puppene da!

Hjernen min klasker umiddelbart på den store røde knappen og alarmen går i hele kroppen. Dette. Lukter. Felle.

 

Peter, dette er hjernen. Vi forstår ikke helt hva som foregår, men vær forsiktig. Noe er på ferde!

 

Jeg ser på henne og tilbake på bildet igjen. Jeg skjønner ikke hva hun mener. Vi forstår hinanden ikke. Hva pokker svarer jeg? Jeg kommer ikke opp med noe. Hjernen får panikk og kaster ut noe bare for å bryte stillheten:

– Uhm… ja?

– Yes, ja men da er det greit. Da kan du gå og sette deg igjen.

Hjernen slår ut med begge armene i et oppgitt stønn og resten av kroppen gjør det samme. Hæ?

– Men eh.. correct me if I´m wrong, men atte, du har pupper nå også..?

– Jo, men ikke som det der! Se den utringningen da! Jeg så jo helt smashing ut.

– Åååh ja, så..

– Ja, jeg ville bare at du skulle se det. Så vet du hvordan jeg egentlig ser ut, eller så ut da, før.. ja, mammakroppen.

– Men jeg forstår ikke.. Du har jo pupper? De på bildet er jo ikke noe større, kanskje snarere tvert imot faktisk..

– Jo, men det er NÅ det. Bare vent til ammingen er over du, da er det goodbye til disse melkefylte herlighetene og hello slappe patter. Så jeg ville bare at du skulle se hvordan jeg egentlig ser ut.

Hyttegulvet er offisielt minebelagt og jeg kan ikke snu meg på en 5-øring uten å tråkke på 9 av dem…

 

Hjernen kaller Peter: Du er omringet. Jeg gjentar: Du er omringet. Trå varsomt!

 

Tross den store risikoen involvert, jeg må ha svar. Så jeg kniper igjen øynene og prøver meg på en slags konklusjon:

– Okei, så det du i klartekst sier er at.. ja.. Du hadde fin kropp før, men den kommer jeg aldri til å få se snurten av?

– Jepp!

– Og hvordan skal det hjelpe meg på noen som helst måte?

– Nei, jeg ville bare at du skulle se at jeg hadde fin kropp en gang, ja før alt dette. Før mammapattene og føderumpa. Bare sånn at da vet du det.

– Ja…

– Sånn, da kan du gå tilbake til å jobbe igjen, avsluttet hun med et smil og en mine som var smilende og rolig. Litt for rolig, vil noen si.

Dette skjedde altså for bare noen dager siden og jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal gå frem nå. Bør jeg ta det opp eller la det ligge? Er hun bitter? Er hun vonbroten? Eller ville hun bare minne meg om at hun egentlig hadde en smashing kropp før to tøffe fødsler herjet med den?

 

For atte.. Det trenger hun ikke. Det setter jeg allerede pris på hver eneste dag.

Arret på magen og de slappe ammepattene er det absolutt beste ved henne. Bevisene på hva hun har ofret for å sette våre to fantastiske barn til verden. Hun er et levende bevis på en kropp som har gått gjennom det tøffeste en kropp kan utsettes for. To ganger!

Og jeg vet at en fødsel ikke teknisk sett er et mirakel, men når man har vært med på to av dem og senere ligget i samme seng som de små nurkene og sett den lille kaninnesa som spretter opp og ned mens de sover og man vet at det er et helt liv som ligger i sengen ved siden av deg, et liv du har laget selv, et liv bestående av 50 % deg selv, 50 % kvinnen du elsker og 100 % kjærlighet.. da føles det veldig som et mirakel.

Og det tenker jeg på hver eneste dag, og det betyr veldig mye mer enn en mage man kan spille skarptromme på eller en rumpe man kan sprette en 20-kroning på.

For en fin kropp betyr kanskje noe, men barna våre betyr alt.

Og det elsker jeg deg for. Mer enn du aner.

 

 

/ Mammakroppen <3

P.S. Dette innlegget ble første gang publisert sommeren 2015, men deles igjen for de som ev mistolket teksten “Sykt sexy og digg kropp” 😉

* Følg Mammakropphjerte på Facebook *

    1. Hei Petter 🙂 du, jeg er så nysgjerrig på dagene deres nå som deres søte små er i barnehagen? Kunne du skrevet et 8-16, på timen innlegg :)? hilsen supernysgjerrig leser

    2. Takk og pris at dette innlegget har vært delt før, for etterhvert som jeg leste ble jeg mer og mer sikker på at jeg hadde lest det før. Déja vu på déja vu liksom. Var helt sikker på at jeg hadde trykket på en gammel link, scrollet meg opp – men neida, gårsdagens dato og greier…trodde et øyeblikk jeg hadde blitt klarsynt og var klar for en karriere som medium i åndenes makt 😂😂

    3. du.. dette var ett skikkelig fint innlegg. fikk faktisk litt klump i halsen(bare litt..jeg lover 😉
      Er selv mamma til 3 herlige troll, og kroppen er jo såklart ikke slik den engang var, men det er godt å se at det er flere menn som tenker slik 🙂
      takk for ett flott innlegg! får igjen bekreftet hvorfor jeg følger bloggen til både deg og Christina 🙂

    4. Akkuart som jeg har lest dette innlegget tidligere..?
      Veldig fine ord, og jeg tror du ga mange av oss mødre en boost i hverdagen. Kropp er kropp, og helt fantastisk på alle mulig måter. <3

    5. Japp, repost fra 2015 😉 Har også skrevet det i innlegget 🙂
      Og helg enig med du! Det viktigste er tross alt at den fungerer og gjør det den skal, ikke om den hører hjemme på en forside eller ikke 😉
      /Godhælj!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg