Da jeg først hørte om Pokemon GO, tenkte jeg som alle andre over 12 år: “Næææh, ikke noe for meg.” Så hørte jeg om det igjen. Og igjen. Og igjen. Og til slutt tenkte jeg: “Okei da, jeg får vel laste ned da, bare for å se hva alle maser om.”

Og nå… er jeg helt hekta!

Fra å tenke at jeg er minst én generasjon for gammel for Pokemon, flyr jeg nå gatelangs for å jakte på Eevee, Zubat, Squirtle og selvfølgelig den ultimate gullkalven: Pikachu.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg vet ikke om jeg skal gidde å prøve å forklare hvordan spillet fungerer, men kort fortalt skal man altså jakte på ulike dyr/pokemons. Disse finner man overalt på tilfeldige plasseringer og spillet tar plass på et ekte kart. Derfor må man bevege seg rundt for å finne pokemons, pokestops og gyms, og det er grovt sett alt du trenger å vite for å lese videre.

Jeg har alltid ansett Pokemon for å være en av de tingene som skaper en tydelig generasjonskløft, og derfor er det så herlig ironisk at det er akkurat Pokemon Go som skal smelte generasjonene sammen igjen. For her en kveld tok jeg meg en joggetur. På turen tok jeg med mobilen for å se om jeg fange pokemons på veien.

Rett oppi gata for oss er det et Pokestop, der man går for å samle goder i spillet. Når jeg kom joggende den kvelden, så jeg en bil stå parkert der pokestoppen er. Jeg tittet inn og der satt to karer i 20-årene og sveipet iherdig på mobilene. Bak dem sto firer karer til, disse kanskje 15-ish, alle med hver sin sykkel og mobil. Alle tittet på meg da jeg jogget forbi. Jeg ga dem et lite nikk og viftet med mobilen. De sendte anerkjennende nikk tilbake. Vi er dus.

Rent økonomisk er dette også et pengeeventyr uten like for alle som har utviklet spillet. Nintendos aksjer fyker til værs og Apple ligger an til å tjene astronomiske summer på kjøp-i-app.

Men den virkelige revolusjonen i spillet ligger i at det over natten har klart det ingen andre har klart før: Få de mest hardbarkede spillnerdene opp fra kjellerstua og ut i naturen! For selv om spillet har vært ute i hardt vær og man leser saker der fanatiske spillere hopper over gjerder til stengte lokaler eller skaper farlige situasjoner i trafikken på jakt etter pokemons, hylles spillet kanskje først og fremst for at det har klart å knekke koden til hvordan man skal klare å aktivisere den stillesittende dataspillpopulasjonen.

Og det er faktisk ganske stort, for plutselig har de som kanskje ikke har sett solen på en god stund, begynt å fly gatelangs, enten til fots eller sykkel, og dekker avstander på opptil flere mil om dagen!

Vattnisse in tha house! 😉

Og dette er ikke bare noe jeg har lest, dette ser du overalt. Spør en som spiller om hvor det ligger et pokestop eller gym i nærheten og legg merke til hvor mye aktivitet det er rundt der for tiden. Spesielt på kveldstid. Barn, ungdom og voksne, alene eller i grupper, flokker rundt dem til alle døgnets tider. Mange sykler for å dekke større avstander over kortere tid, mange har med hunden.

Uansett form eller fasong: Du kjenner dem fort igjen der de virrer rundt som sankthansormer med mobiltelefonen som sin ledestjerne i en konstant jakt på pokemons, baller, egg og XP.

Dette er også strålende nyheter for alle landets hunder, som får flere og lengre lufteturer enn noen gang før. Bare spør Teo 😉

Så enten du er med på greia eller ikke, nå vet du i hvert fall litt mer av hva det går i. Jeg skal ikke stikke under en stol at det fortsatt er utrolig nerd, og som tobarnsfattern føler jeg vel egentlig at jeg er hakket for gammel, men samtidig… Må fange alle 😉

/ Game on! #pokemonkroppen2016

* Følg Pokemonhjerte på Facebook *

Sommeren skal liksom være livet på sitt beste, men ikke for dem som må tilbringe den bak en sykehusgardin. Hjelp Sykehusklovnene å spre store smil blant de som trenger det mest!

/ samarbeid med Sykehusklovnene

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

(Foto: Brian Cliff Olguin)

Som småbarnsforelder er det jo ikke sånt man ønsker å tenke på. Kanskje det absolutt aller siste, men det skjer jo. Små barn kan også bli syke. Veldig syke, også i ferier. Det er kanskje ekstra ille med sykdom og skader i sommerferien, for da skal liksom livet være på topp. Man tenker jo at sommeren skal være sand mellom tærne, is på nesa og sol i fleisen, men livets kjipe realiteter tar seg aldri en fridag.

Hele året har man gått og gledet seg, men for mange vil sommeren bli noe ganske annet. Glede blir til redsel og latter blir til smerte. Solsenga byttes ut med en steril sykehusseng og solen pakkes inn bak mørke gardiner.

Kanskje er det også derfor denne videoen treffer meg så hardt. Det er så fint å tenke på hva det må bety for et lite barn å få besøk av to klovner som for en velsignet liten stund tar oppmerksomheten bort fra smerten og erstatter alt det triste med latter, smil og glede.

Se denne korte snutten, for 1 minutt kan bety veldig mye for veldig mange 🙂

Får du ikke sett videoen over? Prøv denne 🙂

Så rart. Når man er vant til å bli vekket flere ganger hver natt. Folk som må tisse, andre som roper, bikkja som tasser og far som går i søvne. Så rart å kjenne på den følelsen igjen. Du vet, når man våkner og det første du tenker er: Nå er jeg faktisk uthvilt. Den treffer gjerne inn rundt 8 timer med sammenhengende søvn.

Jeg har to små barn. Sist jeg sov åtte timer uavbrutt må ha vært en gang i 2011.

Men så skjedde det plutselig. Jeg våknet opp, merkverdig harmonisk og i ett med universet. Helt alene. Christina har vel tasset inn til lillesnupp i løpet av natten, men hvor er plutten? Han pleier jo å komme inn her hver natt for tiden. Så ligger han resten av natten og gjør sitt aller ytterste for å stjele alt av dyner og puter, mens jeg dyttes nærmere og nærmere stupet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men ikke i natt. Det føltes som om jeg hadde vært på spa.

Det gikk ikke mange våkne strakser, før jeg hørte at det knirket i gulvet utenfor. Så en dør som åpnet seg, så noen tassende føtter og så en ny dør som knirket. Og der sto plutten i sin lille pysj med katter i verdensrommet. Han gnikket hendene i trøtte øyne, før han tasset mot sengen, krabbet opp, la seg tett inntil meg og sa:

– Jeg savna deg.

/ Ja, denne dagen tror jeg blir fin 🙂

Les også: “Ikke den skarpeste kniven…”

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Si hva du vil om engasjement og ambisjoner – du kommer aldri til å være like lidenskapelig opptatt av noe, som en 4-åring som akkurat har åpnet egen isbar 😉

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For i dag har vi vært travelt opptatt med å brekke opp siste del av terrassen og kvitte oss med gamle kurvstoler. Mens vi har drevet med det, har barna vært på hytta og kost seg. Da vi kom ned dit, viste det seg at plutten hadde jobbet stort sett hele dagen med å etablere isbar. Og tro meg, et slikt prosjekt er ingen liten ting for en 4-åring. Altså, jeg har aldri sett på maken til dedikasjon!

Butikken var blitt flyttet på flere ganger for å finne beste beliggenhet. Varer og ingredienser var hanket inn fra fjern og nær. Kiosken hadde fått eget navn og skilt for når det var åpent og stengt. I tilegg var det en bjelle som ringte hver gang det åpnet og et eget system for de ørten tusen smakene. Lys pistasj, mørk pistasj, grønn drue, mango, flat jordbær, appelsinblomst, fersk sjokolade, sitron med kesam, kaffe osv.

Alle som var på hytta, måtte innom isbaren. Alle ble fortalt hva de kunne velge i og fikk listet opp de ørten smakene, hvor mye det ville koste også videre også videre. Og når isen etter veldig mange valg var ferdig, ble det tatt bilde av den med et lekekamera, før man ble pent bedt om å bevege seg videre for å ikke skape kø ved kassa. Haha!!

Til nå har jeg alltid trodd at plutten lå an til å bli ingeniør eller noe i den gata, men etter å ha sett hvordan han med innbitt entusiasme og ektefølt glød drev den isbaren, holder jeg nå en knapp på enten isbilsjåfør, butikkmedarbeider eller kremmer 😉

Én mormor spesial!

/ En is med pistasjblomster, lys blåbær og rund kaffe, takk 🙂

* Følg Ishjerte på Facebook *

En av de litt kjipe tingene med å ha vært på tv, er at man blir gjenkjent hele tiden. Greit nok når man er på kjendisfest, men sånn til daglig er det ikke alltid like artig. Jeg er ikke høy på meg selv altså, det bare er sånn.

Slik som tidligere i dag. Jeg var ute og loffet morgentur med Teo. Udusjet og fæl, klar for en lang dag med terrassejobb og svetting.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I det vi nærmer oss nærbutikken ser jeg noen sitte utenfor. En av jentene ser på oss, snur seg mot de andre og sier noe. Så snur alle seg og ser rett på oss.

Jeg blir litt stolt, men også litt brydd, for jeg vet jo hva som kommer nå. Kjenner lusa på gangen og kan se det på en mils avstand, vi kjendiser kan nemlig forutse sånt. Hun kommer til å hoppe ned fra benken, løpe mot oss og spørre om en selfie. Ikke autograf, men selfie. Det er sånn man gjør det i 2016.

Og ganske riktig, i det vi nærmer oss, spretter hun ned fra plassen sin og kommer mot oss. Øyne store som tinntallerkener med tydelige stjerner i blikket. Hun ser rett på meg, og jeg angrer på at jeg ikke tok på meg noe litt finere. På grunn av nært forestående arbeidsdag i hagen, er jeg lastelig antrukket i “småbarnspappa-uniformen”; grå joggebukse, slip-ons og en romslig t-skjorte.

Søren heller, jeg burde kanskje tatt på meg noe litt mer representabelt. Jeg er tross alt kjendis nå.

Så stiller hun seg opp rett foran oss og tar mot til seg.

– “Ehm… du?”

– “Ja” svarer jeg med et lite smil.

– “Atte…”

– “Liksom…”

Å kom igjen da, ikke drøy det lenger, du vet hva du skal spørre om. Jeg gir deg faktisk honnør for å tørre å komme rett opp og spørre på denne måten. Og selvfølgelig kommer jeg til å svare ja. Ingenting er hyggeligere enn det! Vi kjendiser gjør sånt.

Så var hun endelig ferdig med å manne seg opp, kremtet et siste kremt og spurte rett ut:

– “Kan jeg få klappe hunden din?”

/ Får vurdere å endre navn på bloggen til “Eieren til” 😉

* Følg “Eieren til” på Facebook *

Okei folkens, hvem er klar for en artig utfordring?

Det er sommer, fredag, sol og alt det der, så derfor tenkte jeg at vi kunne kjøre på med en artig utfordring til alle dere som er innom bloggen i dag. Jeg tror dette kan bli latterlig morsomt hvis mange henger seg på og ingen jukser 😉

Utfordringen er like enkel som den er genial:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Legg igjen en kommentar med teksten du akkurat nå har liggende som copy/paste-tekst!

Slik gjør du det:

• CTRL + V på pc
• CMD + V på mac
• “Lim inn” på nettbrett / mobil

Det er alt, enkelt og greit. Høres jo veldig veldig enkelt ut, men vet du egentlig hva for en tekst du kopierte sist? Tror mange kan få seg en overraskelse og etter hvert som kommentarfeltet fylles opp, kan det komme veldig mye moro!

Tar du utfordringen? Vær gjerne anonym hvis du vil, hehe 😉

Jeg kan jo selvfølgelig ikke være noe dårligere selv, og ruller ut den første kommentaren. Spent på hva som kommer!!

/ Lim inn og la moroa begynne! 🙂

* Følg Utfordringshjerte på Facebook *

Du trenger ikke rope, vi står rett ved siden av deg.

Hilsen mamma og pappa.

Les –> “Russebuss i baksetet”

* Følg Ør-i-hodet-hjerte på Facebook *

I forrige uke fikk jeg en kommentar fra en leser som mente at jeg er en skam for norske menn. Først lo jeg av det, men etter det som skjedde i går, tror jeg jaggu meg at han er inne på noe…

For man tenker jo at en voksen mann skal ha visse ferdigheter og et slags talent for enkelt håndverksarbeid, men hva gjelder det å være handy innser jeg at jeg ligger tungt på minussiden. Og aldri har det blitt mer pinlig innlysende enn i går.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi befinner oss i hagen for dag 2 av “Prosjekt: Rive terrasse”. Etter tirsdagens fadese, ligger fortsatt det monstertunge rekkverket foran meg og hviler på gresset. Noe må gjøres. Jeg bestemmer meg for å skjære det opp i mindre biter. Til dette har jeg ett stykk motorsag, det kanskje ultimate manneverktøyet. Det er bare ett problem: Den er like effektiv som et esel uten bein.

Tidligere i uka gikk jeg nemlig til anskaffelse av motorsag for akkurat denne type jobber, men da jeg fyrte den opp og satt tennene mot treverket, ble jeg ekstremt skuffet. Den fryktinngytende kjeften bet såvidt fra seg og på 10 sekunder hadde jeg ikke gjort mer skade enn man ville gjort med en skje. Alle som noensinne har prøvd en motorsag, vet at 10 sekunder er alt du trenger for å kutte ned halve Østerdalen. Denne motorsaga ville derimot hatt problemer med å skjære seg gjennom et eple.

Jeg kunne ikke fatte og begripe hva som var galt, jeg bare ga opp ganske raskt og aksepterte mine egne sannheter om at motorsager jo først og fremst er ment for trær, ikke planker. Kanskje plankene blir så komprimert i prosessen, at de blir for tøffe å skjære gjennom. Maling og alt det der, sikkert ikke ment å kuttes i med motorsag. Ja, noe sånt må det være.

Dessuten hadde jeg kjøpt en drittbillig motorsag. Burde gått for toppmodellen, en som kan kutte planker og ikke bare trær. Men men, sånn går no dagan. Så da sto det mellom å bruke håndsag, bajonettsag eller bare prøve å løfte hele skiten igjen..

Og mens jeg satt på terrassen, slurpet kaffe og tenkte meg nøye om, la jeg merke til en ørliten detalj. Piler på sagkjedet. Piler som alle pekte i samme retning. Det tok meg ikke mange sekunder å innse at pilene helt sikkert indikerte sagbladets retning.

Kunne det virkelig være…?

Nei, det er ikke mulig.

Men like fullt, jeg måtte prøve.

Så fyrte jeg opp motorsagen og fulgte spent med på sagkjedet…

Joda, det var faktisk mulig.

Jeg hadde montert det feil vei.

Sånn atte… Det jeg i praksis har drevet med, er å prøve å kutte brød med baksiden av en kniv…

Ehm… ja.

Så da skrudde jeg den fra hverandre igjen og la sagkjedet riktig vei. På første forsøk kuttet jeg meg gjennom den tykkeste stolpen på typ 2 sekunder. Sagflisen sto til værs og gjennom alt larmet, en ond latter lik en gal professor. Men det tok meg altså en hel dag og ørten miserable forsøk å innse at noe var alvorlig galt 😉

Så til deg som ikke bare kalte meg gay, men også en skam for norske menn: Jeg tror kanskje du har et poeng likevel 😉

/ You´re a love machiiiiine, oh you make me dizzy!

Les også: “Dumme menn og overmot”

* Sees på Snap – Følg Motorsaghjerte på Facebook *

I dag kom sjokkbeskjeden om at Larviks mest populære horehus legges ned etter bare tre år, og lokalbefolkningen er i harnisk!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Etter at nyheten om at det populære horehuset “Chez Chien” skal rives ble sluppet tidligere i dag, har lokalbefolkningen i Larvik vært i fyr og flamme. Noen jubler, men de aller fleste er fresende forbannet.

Vi har snakket med “Gråpus”, en av husets faste gjester og han er mildt sagt irritert:

– “Om jeg er forbannet? Visst faen er jeg forbannet! Endelig hadde vi fått et sted med ordnede forhold, og alt var så fint, men så river de selvfølgelig hele dritten etter bare tre år. Hvorfor? Hvor skal vi gå nå?! Må vi trekke ut i gatene igjen, akkurat som i gamle dager? Vise oss frem i full offentlighet og få stygge blikk fra naboene? Faen asså, vi som hadde en bra greie på gang. Og hvor er politikerne? Hakke hørt et kvekk fra verken ordfører eller rådmann før de plutselig begynte å rive opp gulvplankene her. Nei, her er det bare å dra nisselua nedover øra, grattulerer med da´n og Heia Norge!”

“Visst faen er jeg forbannet!” (Gråpus, 2016)

Det har ikke lykkes verken lokalavis eller regionale medier å komme i kontakt med noen som står ansvarlig for arbeidet, men en anleggsarbeider, Peter Kihlman, som jobbet på stedet, virket derimot veldig fornøyd:

– “Jeg er så glad! ENDELIG får nabolagets katter gå et annet sted når de skal baske seg i hor og dævelskap. Jeg har stått som passiv tilskuer i tre år og sett på hvordan de renner inn til alle døgnets tid og har gjort bakhagen vår til sitt eget Sodoma og Gomorra. De bråker, de krangler, de kliner, tafser og parrer seg. Og ikke nok med det, men mange legger også igjen et lite “visittkort” som blir liggende her og stinke opp hele gården. Men nå er det slutt! Ikke bare kommer det ny platting uten en eneste glipe, men vi skal også gjerde inn hele eiendommen, slik at bikkja kan løpe fritt og jage bort eventuelle lykkejegere som prøver seg på et lite napp i gamle trakter.”

Men en ny terrasse og nytt gjerde for å bli kvitt noen katter, er ikke det litt voldsomt?

– “Joda, og selvfølgelig er det andre grunner. Vi vil at hunden skal kunne løpe fritt og at barna får en platting som ikke knekker når man går på den. Men å bli kvitt det kattehorehuset som har vært under terrassen, er så absolutt en velkommen bonus.”

Det er viden kjent at noe av det beste man kan gjøre for å slippe katter i hagen, er å kjøpe katt selv. På spørsmål om ikke dette hadde vært en bedre løsning, svarer han bare kort og kontant:

– “Joda, jeg har hørt det, men i mine ører blir det litt som å begynne å røyke for å slippe passiv røyking.”

Så går han tilbake til arbeidet og vi forstår at han er urokkelig. Rivingen er i gang og i løpet av kort tid vil det populære horehuset “Chez Chien” være historie. Dette har selvfølgelig satt mange sinner i kok. På spørsmålet om en facebook-gruppe som nylig har dukket opp, svarer han bekreftende, men også her uten et hint av anger:

– “Joda, jeg har hørt at facebook-gruppa til Gråpus “La kattene kose, din kødd”, er oppi 78 medlemmer, men det får så være. Nå ser jeg bare frem til å nyte grillmat og kos på terrassen i hele sommer, uten å måtte stå i kattekabler til knærne.”

“Endelig blir det grillmat uten smak av kattebajs!” (Peter Kihlman, 2016)

/ Adiós, gatos molestos

Les også: “Min hårete bestevenn”

* Følg Kattehjerte på Facebook *

Bestemte meg for å rive terrassen i dag og det gikk jo knallbra i ca. 40 minutter, men så var det slutt gitt…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Teite mannekropp, hvorfor må du alltid få meg i trøbbel?! Eller, rettere sagt, kroppen er det ikke noe galt med, ikke egentlig. Litt mye kake rundt navlen, men ellers sterk og fin. Det er hodet det er noe galt med. For oppi hodet sitter en bitteliten mannehjerne og den sender så mange rare beskjeder.

Slik som i dag. Etter rundt 40 minutters tid med rydding, riving og skjæring, sto jeg plutselig med et helt rekkverk på rundt 8 meter liggende foran meg på bakken. Brått innså jeg at alle skruehodene lå på undersiden, og jeg skulle veldig gjerne kommet til dem, for å redde et par påler fremfor å skjære opp hele sulamitten.

Og sånn var det at jeg fikk en idé: Prøv å løfte hele greia og flipp den rundt. 8 meter med solid rekkverk + bunnplanke. Jeg tok et ørlite prøveløft, men hele den massive plankerekka må ha veid flere hundre kilo.

Den rasjonelle delen av hjernen var raskt ute og sendte en grei beskjed:

– “Beklager kompis, men det kommer aldri til å gå. Bare å finne frem motorsaga”

Jeg hater å gi meg og overvurderer ALLTID egen styrke. Derfor tenkte jeg at vi biter tenna sammen og prøver en gang til. Samme resultat, plankehaugen rikket seg bare noen centimeter. Denne gangen var den rasjonelle delen av hjernen mer bestemt:

– “Men for satan da mann, hva var det jeg sa? Det kommer ikke til å gå, slutt før du skader deg!”

Dette var jeg forsåvidt helt enig i, men akkurat i det jeg skulle til å høre på den og gi opp, våknet den dumme mannedelen av hjernen til live og hev seg over spakene:

– “Klarer ikke JEG? Det høres ut som en utfordring, spør du meg! Er ikke du MANN a? Kom igjen Pete, vis dem hva du er laget av!! Det er jo bare en haug med planker, detta klarer du LETT!”

Og snipp snapp snute, her ligger jeg på sofaen og håper at Teo ikke har spist noe han ikke tåler…

#vondtiryggen #prøverigjenimårra

Én smyger nå, så er det over og ut.

/ mannfolk.

Les også: “Sommerprosjekt og mannepoeng”

* Følg Mannehjerte på Facebook *