8 timer og helt alene?

  •   

Så rart. Når man er vant til å bli vekket flere ganger hver natt. Folk som må tisse, andre som roper, bikkja som tasser og far som går i søvne. Så rart å kjenne på den følelsen igjen. Du vet, når man våkner og det første du tenker er: Nå er jeg faktisk uthvilt. Den treffer gjerne inn rundt 8 timer med sammenhengende søvn.

Jeg har to små barn. Sist jeg sov åtte timer uavbrutt må ha vært en gang i 2011.

Men så skjedde det plutselig. Jeg våknet opp, merkverdig harmonisk og i ett med universet. Helt alene. Christina har vel tasset inn til lillesnupp i løpet av natten, men hvor er plutten? Han pleier jo å komme inn her hver natt for tiden. Så ligger han resten av natten og gjør sitt aller ytterste for å stjele alt av dyner og puter, mens jeg dyttes nærmere og nærmere stupet.

Men ikke i natt. Det føltes som om jeg hadde vært på spa.

Det gikk ikke mange våkne strakser, før jeg hørte at det knirket i gulvet utenfor. Så en dør som åpnet seg, så noen tassende føtter og så en ny dør som knirket. Og der sto plutten i sin lille pysj med katter i verdensrommet. Han gnikket hendene i trøtte øyne, før han tasset mot sengen, krabbet opp, la seg tett inntil meg og sa:

– Jeg savna deg.

 

 

 

 

/ Ja, denne dagen tror jeg blir fin 🙂

Les også: “Ikke den skarpeste kniven…”

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Siste innlegg