Det slitsomme kjendislivet

En av de litt kjipe tingene med å ha vært på tv, er at man blir gjenkjent hele tiden. Greit nok når man er på kjendisfest, men sånn til daglig er det ikke alltid like artig. Jeg er ikke høy på meg selv altså, det bare er sånn.

Slik som tidligere i dag. Jeg var ute og loffet morgentur med Teo. Udusjet og fæl, klar for en lang dag med terrassejobb og svetting.

 

 

I det vi nærmer oss nærbutikken ser jeg noen sitte utenfor. En av jentene ser på oss, snur seg mot de andre og sier noe. Så snur alle seg og ser rett på oss.

Jeg blir litt stolt, men også litt brydd, for jeg vet jo hva som kommer nå. Kjenner lusa på gangen og kan se det på en mils avstand, vi kjendiser kan nemlig forutse sånt. Hun kommer til å hoppe ned fra benken, løpe mot oss og spørre om en selfie. Ikke autograf, men selfie. Det er sånn man gjør det i 2016.

Og ganske riktig, i det vi nærmer oss, spretter hun ned fra plassen sin og kommer mot oss. Øyne store som tinntallerkener med tydelige stjerner i blikket. Hun ser rett på meg, og jeg angrer på at jeg ikke tok på meg noe litt finere. På grunn av nært forestående arbeidsdag i hagen, er jeg lastelig antrukket i “småbarnspappa-uniformen”; grå joggebukse, slip-ons og en romslig t-skjorte.

Søren heller, jeg burde kanskje tatt på meg noe litt mer representabelt. Jeg er tross alt kjendis nå.

Så stiller hun seg opp rett foran oss og tar mot til seg.

– “Ehm… du?”

– “Ja” svarer jeg med et lite smil.

– “Atte…”

– “Liksom…”

Å kom igjen da, ikke drøy det lenger, du vet hva du skal spørre om. Jeg gir deg faktisk honnør for å tørre å komme rett opp og spørre på denne måten. Og selvfølgelig kommer jeg til å svare ja. Ingenting er hyggeligere enn det! Vi kjendiser gjør sånt.

Så var hun endelig ferdig med å manne seg opp, kremtet et siste kremt og spurte rett ut:

– “Kan jeg få klappe hunden din?”

 

 

/ Får vurdere å endre navn på bloggen til “Eieren til” 😉

* Følg “Eieren til” på Facebook *

Siste innlegg