I dag har vi hatt en helt fantastisk lekedag fra start til slutt, og etter en dag som dette var det ingen stor overraskelse at de to små solmodne nesene sovnet nesten før de traff puta. Kjenner jeg dem rett kommer de til å ligge til lading til langt utpå kaffetrakteren i morgen 😉
Her følger en liten bildespesial fra dagen som har gått med til utelek og sommerkos på høyt nivå.
Bæ bu bæ bu, noen har fått sitt aller første skrubbsår.
Til slutt fant vi ut at det var såpass god stemning hos naboen at det var like greit å bare kutte hull rett gjennom thujahekken, så slipper vi å gå rundt. Smart! 🙂
Jeg husker så utrolig godt den første gangen vi møttes. Det var så ekstremt viktig at du kom til å like meg!
For Christina hadde snakket så utrolig mye om deg, og som du vet, var jeg jo ustyrtelig forelsket i henne. Men jeg visste fra første stund at jeg måtte ha deg på min side, ellers var løpet kjørt. Jeg er ikke dummere enn at jeg raskt innså hvor mye du betyr for henne og jeg skjønte at vi måtte bli kompiser. Raskt. For hun er jo en sånn som er tilbøyelig til å tro litt på tegn, energier, skjebne og sånt, og jeg visste at hvis du ville like meg så var det et godt tegn. Et veldig godt tegn.
Derfor var det nesten som å gå inn et eksamenslokale den første gangen jeg kom inn døra og så deg ligge på sofaen. Du snudde deg rundt, så meg og hoppet ned. Du kjente meg ikke igjen og ble umiddelbart skeptisk. Du satt opp farten og jeg skjønte at et høytlytt boff var på vei, og det var det siste jeg trengte.
Men jeg har hatt hund hele livet, jeg har et par ess i ermet. Så jeg satt meg ned og åpnet meg opp for deg. Du snuste og analyserte, vurderte og kritiserte. Jeg koste og klappet. Bak øret, på skinka, på halsen. Holdt meg unna nesa og gikk for alle favorittplassene. Koset, klappet og pratet mens du gikk gjennom sjekklisten. Og så, like brått som det startet, var det over. Du hoppet lystig tilbake og jeg visste at jeg var godkjent.
Og tro ikke at jeg ikke gjorde et stort poeng ut av det for Christina. For det var det, og det gjorde jeg. Og hun skjønte det. Den nye mannen i hennes liv var akseptert av den gamle. Tatt inn i varmen som en av deres egne og ønsket velkommen i familien. Og jeg så det på henne. Akkurat der og da tror jeg dommen var klar. Jeg hadde bestått det siste hinderet, jeg var endelig godkjent. Fra nå kunne det bli oss to for resten av livet, så lenge det var greit for deg.
Og bare så du vet det: Dette var lenge før jeg i det hele tatt nærmet meg svigers 😉
Godt å ha deg tilbake i toppform, kompis. Vi har savnet deg 🙂
Det er en ørliten forskjell på hvordan en 1-åring og en 4-åring spiser yoghurt. Klarer du å se forskjellen? 😉
For til frokost i dag tok jeg et par bilder av barna mens de spiste hver sin yoghurt. Det slo meg at det var noen ørsmå forskjeller i hvordan det så ut. Derfor legger jeg inn bildene her, så kan du bedømme selv.
Ikke sikkert det kommer så godt frem, men det skal være mulig å se at det er en viss forskjell mellom de to…
I dag hadde vi endelig årets første sommerdag, varm og digg og full av glede.
En sånn dag da man kan finne glede i de rareste ting, og noe så kjedelig som å klippe gresset plutselig kan være ganske ålreit. Spesielt i dag, for i dag var det årets første runde. Gressklipperen pep og klagde da jeg dro den ut av boden, men etter en liten påfyll med bensin og olje var den klar som et egg.
Eller… ja, jeg måtte jobbe ganske hardt for å dra den i gang med startsnora, og en stund føltes det som å bryte med en sulten bjørn. Men til slutt fyrte den i gang og basert på reaksjonen, er jeg riiimelig sikker på at jeg har gjort noe feil underveis. Den regelrett spydde blågrå røyk og svart olje sprutet ut av et hull et sted, og ja, det kan jo ikke være bra.
Med min meget begrensede kunnskap om motorer, er det ikke godt å si hva som gikk galt, men jeg tror kanskje jeg fylte på for mye olje. Eller for lite. Jeg tror kanskje jeg skulle skiftet olje også, men jeg har jo ingen anelse hvordan man gjør sånt og dessuten har jeg for lengst kastet manualen, så vi får se. Til freddan kanskje. Ah søren, det er i dag. Neste fredag da 😉
Uansett. Når man står der og drar i snora og beistet av en gressklipper endelig freser i gang som en utsultet okse, og gresset begynner å flykte i panikk og lukten av nyslått gress finner seg vei inn i nesegrevet, ja da blir det plutselig veldig klart at sommeren er i anmarsj. Og da blir man glad da! Sånn hoppende glad at man ser ut som en skolepike som hopper paradis. Og helt glemmer at naboene kan se deg.. 😉
Men samme kan det være, for nå er gresset slått, bonuspoeng utdelt og sommeren offisielt i gang!
For i går var en rar og vanskelig dag. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det som startet som en koselig fridag, snudde brått og ble til en akutt nødssituasjon for Teo. Det som startet som uskyldig magetrøbbel utviklet seg raskt til å bli skikkelig alvorlig, derfor ble barna hastet vekk til besteforeldre og vi tilbrakte resten av dagen i hui og hast.
Takket være døgnåpne dyreklinikker ser det ut til å gå bra med den lille tassen, han ligger fortsatt til overvåkning, men er i mye bedre form og startet til og med dagen med en skikkelig hotellfrokost med våtfôr og fine saker, så forhåpentligvis har han det nå som plommen i egget.
Get well soon <3
Og derfor startet dagen slik den ikke har gjort på over 5 år: Stille. Helt stille. Ikke en lyd i huset. Bare meg og min kjære, to skjeer i en myk og god seng. En hel natt til å sove uten avbrytelser. Ingen barn som må tisse, ingen som plutselig vræler ut, ingen hund som tasser rundt. Bare… stille. I 9 fantastiske timer.
Da vi våknet vurderte vi faktisk frokost på senga, men i kjent stil ble vi enige om at sånne klisjéromantiske ting ikke er helt oss 😉
Når vi kom oss opp av sengen, tasset jeg inn i dusjen og dusjet i fred og ro, ingen barn som hamret på dusjkabinettet eller kastet smokker i do. Så lagde vi frokost og spiste i ro og mak med litt avdempet musikk på radioen. Og for første gang på lenge kunne vi faktisk føre en samtale uten tusen avbrytelser. Og kaffen var varm!
Vi fant ut at vi ikke har hatt en rolig morgen uten verken hund eller barn på, vel.. aldri. Og det føltes veldig rart. Først godt, men ganske fort, ganske rart. Det ble nesten for stille. Ingen morgentur? Ingen tissebleie? Alle de tingene man tenker at man til vanlig kunne trengt en liten pause fra, blir akkurat de tingene man savner mest.
Det har vært en tøff uke med mye frem og tilbake og mange sterke følelser, og derfor føltes det ekstra godt å få en rolig stund til å lande litt og prate sammen.
Og når man sitter sånn og nyter en rolig frokost med den jenta man plutselig begynner å huske hvorfor man ble så forelsket i for noen år siden, kan man endelig senke skuldrene, puste med magen og bare være to.
Det fine med å være et notorisk susehue, er at jeg blir like overrasket hver gang det plutselig dukker opp en fridag helt ut av det blå. Slik som i dag. Kristi Himmelfart? Aldri hørt om. Oh well, låste skoler og barnehager – da har vi jo plutselig god tid da!
Tid til det gode været, tid til en koselig morgenstund på fortauskanten.
Er ikke så mye mer som skal til. Bare solen, fuglene, lillesnupp og meg. Alt som gjenstår nå er å finne ut hva vi skal trylle frem til middag, nå som butikkene også helt plutselig har bestemt seg for å stenge for dagen. Fordeler og ulemper, si 😉
For han mener vi skal finne vår egen tv-serie og la Skam være for kidsa. At vi skal la serien tilhøre de som vet hva hooking betyr. At vi skal oppføre oss som de gæmlisene vi er. Men kjære Steinar, du har virkelig ikke forstått det du: Vi ødelegger ikke Skam, vi ER Skam.
Men la oss starte med det grunnleggende: Ungdommen trenger ikke Skam, for de har alt annet. Absolutt alt annet som er kult, det har de. De blir fortsatt invitert på de kule festene, de er fortsatt unge, de er fortsatt hippe. Mens jeg sitter her med babygrøt i håret og yoghurt på skjorta. Kan også være tiss. Stort sett alt jeg eier er tilgriset med spagetti eller knust. Jeg kan hele samlingen til Marcus & Martinus på rim, jeg står opp grytidlig selv 01. mai og har ca. like mye sosial omgang som en bjørn på vinterstid.
Jeg TRENGER Skam. Jeg trenger å føle en viss kontakt med en omverden som ikke bare er om strikketøy og bleiepriser. Jeg trenger å føle meg som flue på veggen i en hverdag som fortsatt er kul. Jeg trenger en serie som får meg til å føle meg en dråpe aktuell mens jeg sitter i sofakroken og masserer føttene til dama. Skjønner du?
Og det er mange av oss. Vi som koker te og smører niste når vi skal kose oss med den siste episoden. Vi som sender en snap av katten foran tv-en og skriver “Gråpus liker William”, mens vi humrer så kråketærne spriker. Vi som later som vi ikke ser på, men sjekker innom nettsidene hver eneste dag i lunsjen. Vi som var russ før besetningen i Skam ble født, vi som har klare minner fra Lillehammer-OL, det er vi som trenger det mest!
Det er urettferdig at vi bare skal få alt som er døvt, for la meg informere deg om én ting: Det er INGEN kule programmer som lages for målgruppen godt voksne “jenter” i 40-årene som er lidenskapelig opptatt av mindfullness, Kähler-vaser og fargeleggingsbøker.
For hvilke alternativer har jeg? Slitte C-kjendiser som lager mat eller forteller hverandre røverhistorier fra 80-tallet? Anne Grethe Preus som synger Vinnie-låter? En brekende Ari Behn på harryhandel? Et knippe bønder som ingen vil ligge med? Norsk mesterskap i strikking? Blakke storkarer med forbrukslån? En svensk lagersjef med fettete afro? To engelske høns som pusser opp førskolelærere fra Gjøvik? Hurtigruta sekund for jævla sekund? Si meg en ting: Er det rart vi trenger Skam?!
Spør du meg, er vår annektering av Skam bare en slags hevn for at ungdommen stjal Beat for Beat og prøvde å gjøre det kult igjen. For der tråkket noen over grensa, og nå er både Skam og Snapchat vårt. Jodel kan dere ha for dere selv, og Twitter kan dere gjerne ta tilbake, men Skam er vårt.
Og bare så det er sagt: Skam tilhører ikke kidsa uansett, de har bare lånt den fra oss. For kvisete fjortiser bryr seg kanskje om rulleplasser og hooking, men de betaler ikke lisens. Vi betaler lisens. Og Skam er produsert på lisenspenger. Våre lisenspenger.
Så kom ikke her og ødelegg gleden for oss som trenger det mest, din skabbelars. For beklager å måtte si dette, men vi eier Skam og vi gjør hva pokker vi vil med den. Om det betyr at vi ødelegger den i prosessen, får så være. Vi har betalt for den og nå er den vår.
Sånn, da kan du gå tilbake til pulten din og la oss andre være i fred. Vi har viktige ting å diskutere vi nå.
(spoiler alert!)
For hva skjer egentlig med de yakuza-gutta og er det bare jeg som simpelt hen elsker Eskild? Hva er dealen med Nicolay, er William bare en player og ikke minst; kommer Sana noensinne til å hooke med noen?!
/ Med vennlig hilsen, oss som elsker Skam og fotmassasje.
I går var det dyrlegen med frua, men i dag er det ny date og nye muligheter 🙂
Akkurat nå sitter vi på en kafé i Tønsberg og denne gangen går jeg for litt mer tradisjonelt opplegg. Kopp kaffe, løsprat om verdensproblemer, en tur på lekebutikken, du vet, de greiene der.
Det begynte å bli litt dårlig stemning en periode der, men heldigvis hadde jeg både smoothie og en kjærlighet på innerlomma, og nå er stemningen på topp.
Men klart, når man endelig slår seg ned for å kose seg, tar det jo ikke mange sekundene før halve vannflasken er dandert utover genseren og et velkjent brak lyder fra baklommene et sted, så da gjelder det vel bare å hive i seg kaffen før det bærer videre til første og beste stellerom 😉
Som travle småbarnsforeldre må man ta de anledningene man får, og i blant er det utrolig hva man kan kalle en date.
Men det er liksom sånn man må gjøre det noen ganger, så i dag ble det date hos dyrlegen.
Og helt ærlig? En av de aller beste datene jeg har vært på!
For si hva du vil om en romantisk date med full vinpakke og flørting i mørket, men for to dating-utsultede småbarnsforeldre skal du ikke kimse av en tur på Bastøyferga heller! To kopper kaffer, litt niste og småprat uten barn – det kan være en date.
Å sitte på venterommet hos dyrlegen, holde hverandre i hendene og gå gjennom spente stunder sammen – det gjør noe med nærheten.
Plutselig ha en time til overs, fise av sted og finne en koselig restaurant, spise et varmt måltid uten barn til stede og bare være to – plutselig får gløden en ny gnist.
Og når det i tillegg viser seg at hunden er i rett så god stand, og en vaskekte innflytter fra asfaltjungelen, plutselig ser en helt vanlig ørn(!) langs veien på vei hjem, ja nei, da er i hvert fall jeg solgt.
Setter man alle disse små tingene sammen, så blir det plutselig noe stort. Som en date. Og litt kjærlig. I kveld legger jeg meg faktisk litt nyforelsket 🙂
Altså… Jeg hadde ikke tenkt til å kommentere dette, men siden det er så mange som spør om dette, må jeg vel bare… For er det seriøst mulig å være SÅ kjøtthue?!
Det var ikke før etter et par timer at jeg sjekket kommentarfeltet, og da fikk jeg raskt hjertet i halsen. Først skjønte jeg ingenting, men etter en rask sjekk… Jepp, der var´n gitt. I all sin grusomhet, haha! Christina var selvfølgelig raskt på ballen for å utnytte muligheten til litt smakelig utdriting og blogget selvfølgelig om dette i går kveld. Les: “Konatil – Spiker´n i kista”.
Selv sitter jeg igjen med så utrolig mange ubesvarte spørsmål:
1. Hvordan er det seriøst mulig?! Er det i det hele tatt lovlig å være såå distré?
2. Hva har skjedd med rumpa? Den ser jo så glatt og fin ut, mens jeg kjenner den som et hårete stykke landskap Gud glemte og Satan forlot.
3. Hvor kommer bikiniskillet fra?
4. Hva må leserne ha trodd? Sensurere en fun light-logo, men la rumpa få stå?
5. Ehm… “La rumpa få stå”… er det lov å si? Hahaha!
Men men, aldri så galt at det ikke er godt for noe, for akkurat nå er jeg vel egentlig bare glad for at jeg ikke sto andre veien.. 😉 #pølsefest
Og med den lille gla´meldingen ønsker jeg deg en fantastisk start på en ny uke!
Og du, et lite tips fra meg til deg: Hvis du skal ta selfier i dag – se etter speil og ta på deg klær 😉
