Tidenes rareste morgen

Da jeg våknet opp i dag, skjønte jeg overhodet ingenting. Lever jeg? Hvem er jeg? Hvor er jeg? Og det ble starten på tidenes rareste morgen.

 

Beautiful pair lays in bed on white

 

For i går var en rar og vanskelig dag. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det som startet som en koselig fridag, snudde brått og ble til en akutt nødssituasjon for Teo. Det som startet som uskyldig magetrøbbel utviklet seg raskt til å bli skikkelig alvorlig, derfor ble barna hastet vekk til besteforeldre og vi tilbrakte resten av dagen i hui og hast.

Takket være døgnåpne dyreklinikker ser det ut til å gå bra med den lille tassen, han ligger fortsatt til overvåkning, men er i mye bedre form og startet til og med dagen med en skikkelig hotellfrokost med våtfôr og fine saker, så forhåpentligvis har han det nå som plommen i egget.

 

Get well soon <3

 

Og derfor startet dagen slik den ikke har gjort på over 5 år: Stille. Helt stille. Ikke en lyd i huset. Bare meg og min kjære, to skjeer i en myk og god seng. En hel natt til å sove uten avbrytelser. Ingen barn som må tisse, ingen som plutselig vræler ut, ingen hund som tasser rundt. Bare… stille. I 9 fantastiske timer.

Da vi våknet vurderte vi faktisk frokost på senga, men i kjent stil ble vi enige om at sånne klisjéromantiske ting ikke er helt oss 😉

 

Couple Hiding Under Duvet Enjoying Breakfast In Bed

 

Når vi kom oss opp av sengen, tasset jeg inn i dusjen og dusjet i fred og ro, ingen barn som hamret på dusjkabinettet eller kastet smokker i do. Så lagde vi frokost og spiste i ro og mak med litt avdempet musikk på radioen. Og for første gang på lenge kunne vi faktisk føre en samtale uten tusen avbrytelser. Og kaffen var varm!

Vi fant ut at vi ikke har hatt en rolig morgen uten verken hund eller barn på, vel.. aldri. Og det føltes veldig rart. Først godt, men ganske fort, ganske rart. Det ble nesten for stille. Ingen morgentur? Ingen tissebleie? Alle de tingene man tenker at man til vanlig kunne trengt en liten pause fra, blir akkurat de tingene man savner mest.

Det har vært en tøff uke med mye frem og tilbake og mange sterke følelser, og derfor føltes det ekstra godt å få en rolig stund til å lande litt og prate sammen.

Og når man sitter sånn og nyter en rolig frokost med den jenta man plutselig begynner å huske hvorfor man ble så forelsket i for noen år siden, kan man endelig senke skuldrene, puste med magen og bare være to.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Herr og fru 🙂

 

/ God freddan!

Les også: “Slik holder vi forholdet HOT!”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

11 kommentarer
    1. Det håper vi også. Han skal visst ha det bra nå, men var en skikkelig tøff runde. Så nå skal vi ut og kjøpe en skikkelig fin ny kurv som “velkommen hjem”-gave 🙂

    2. Så koselig! Her venter vi første barnet og jeg tviholder på disse stundene som bare oss to, er så redd jeg kommer til å savne det. Litt betryggende å høre at man fort savner tissebleieme om de forsvinner noen timer. Hvis du ikke allerede har skrevet om det, kanskje du kunne skrevet et innlegg om før barn og etter barn? Hva trodde dere at dere kom til å savne som dere merker dere klarer dere fint uten?

    3. Håper voffsen blir frisk og rask igjen kjapt. Ikke moro med dyr som er dårlige..
      Rart det der,at det man tror mest man trenger ferie i fra,er det som er det største savnet.
      For 2 år siden både gledet og gruet jeg meg til at søstrene mine skulle ta med poden på ferie. Men så fram til å få alenetid å gjøre akkurat det jeg ville i nesten 2 uker,for første gang på 9 år… Gjett hvem som ikke ante hva tida skulle brukes til,og som var på 1 eneste sosial sammenkomst på de 2 ukene?

    4. God bedring Teo!
      Vi har faktisk samme hund med navet Teo (og vi bor i Larvik)! Han er nå 13 år og vært igjennom mye han også, men holder ut <3

    5. Hadde ikke dere en weekend alene for litt siden? Mener jeg så det på bloggerne… Uansett. Godt å få litt alenetid. Viktig å pleie forholdet 😉 God helg! Og god bedring til teo 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg