I kveld er det endelig duket for årets største folkefest, og for meg startet det hele for ganske nøyaktig 21 år siden.

 

 

Det må ha vært 13. mai 1995. Jeg hadde lagt meg for kvelden og sov søtt i min seng. Bare en vanlig dag i en 13 år gammel gutts liv. Ungdomstiden hadde så vidt begynt, jeg hadde fått mine første hår på nye steder og 90-tallet sto sterkt. Pastellfarger og midtskill, OL-pins og raveparties, bokklubber og permanent. En merkelig tid å leve.

Og den merkeligste av dem alle var kvelden jeg ble vekket av mamma som dyttet meg forsiktig i skulderen og viste meg ut i stua. Noe stort hadde skjedd. Og det var vel der den merkelige magien oppsto. Minnet av å stå i ørska og oppleve den nær sagt magiske stemningen fra Secret Gardens – Nocturne. Det var noe trolsk, hypnotisk og helt spesielt over det, spesielt siden sangen akkurat var blitt kåret til den beste i verden.

 

Jeg har aldri fortalt deg dette, men…

 

 

Første gang jeg møtte deg ble jeg faktisk litt satt ut av hvor liten du var. Til det punktet at jeg tenkte at det kunne bli et forklaringsproblem overfor kompiser og kolleger.

– “Nei, altså hun er ikke 17 altså, bare veldig litta. Og søt.”

Det kan også ha vært på grunn av den gigantiske North face-bagen du bar på ryggen. Ikke at det er noe galt med å være liten altså, men du så ut som en stor chihuahua på backpacker-tur.

 

 

Men sånn bortsett fra det, var du alt jeg hadde drømt om. Frekk i kjeften og søt i fleisen, og mer selvironisk enn et avdanket old boys lag. Og tro det eller ei, men det er akkurat sånne kvaliteter som kan smelte et mannehjerte. Selvtilliten til å bare være seg selv, usminket og ærlig. Tøff nok til å ikke bry deg om andre, men varm nok til å bry deg om andre.

Damer flest er egentlig ganske fisefine og vil ikke at man skal snakke om alder eller vekt, men jeg tror ingenting kunne brydd deg mindre. Du finnes ikke overfladisk på den måten og jeg trenger ikke si at du er “25 i år (igjen)”. I dag er du 34 og like ungdommelig og kul som første gang jeg så den enorme bagen med deg på.

Men alt det der betyr egentlig ingenting lenger. Du kunne vært åtte meter høy og sett ut som en påkjørt grevling, jeg hadde elsket deg like intenst. For du er en fantastisk mor til våre to små apekatter og ingenting betyr mer enn det. At du er kul, søt og pen er egentlig bare en hyggelig bonus.

Gratulerer med dagen!

 

 

/ Hilsen mann som håper at du ikke dreper ham for å bruke det bildet som toppbilde, siden atte jeg liksom lovte at det aldri skulle komme på bloggen… Love ju :-*

 

Lyst til å gi frua ei litta bursdagsgave?

* Sjekk ut Umulius82 på Snapchat og Følg Konatil på Facebook *

Er det bare jeg som hører dette??

 

 

Det er ikke et nytt fenomen at jeg liker å vri rundt på ordene i barnesanger. Det er bare en naturlig konsekvens av å høre på de samme sangene om igjen og om igjen, men denne gangen er det ikke meg! Denne gangen har jeg avdekket regelrett snusk i en barnesang!

Og vi skal selvfølgelig til de to meget tvilsomme tvillingene Marcus & Martinus. Jeg har lenge mistenkt at de gutta der har urent mel i posen, og selv om mange av sangene deres har tvetydig innhold og utilslørte sjekkereplikker, har jeg liksom ikke funnet endelig bevis. Inntil nå!

 

 

For nå har jeg endelig kommet over noe som ikke lar seg gjemme bak to søte smil og en snodig dialekt. Vi skal til sangen “Leah”, en tilsynelatende søt sang om en jente som flytter til bygda. Begge gutta blir straks forelsket i henne, men hvem skal hun velge?

 

Kjære lille prompenisse; Har du seriøst så dårlig hukommelse eller gjør du det bare på dritt? Jeg sa jo fra en million ganger!

– Ikke tråkk i bøtta.

– Nei.

– Ikke gjør det.

– Neeeeei.

– Ikke gjør det, sa jeg.

– IKKE tråkk i bøtta!

 

Men så snur jeg meg bort i TO sekunder, og hva skjer?

 

 

 

 

 

/ … og ut det andre 😉

 

Les også: “Dagens gullkorn – Det blå været”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva gjør fire sultne småbarnsforeldre når de endelig får barnevakt? Stikker på pizzadate!

/ sponset innlegg

Kanpai!

 

Jeg har alltid likt å gå ut for å spise pizza. Lukten i lokalet, stemningen, småpraten rundt bordene og tennene som løper i vann så fort menyen brettes opp.

Det er liksom noe helt eget ved gleden av å dele en pizza med gode venner, fortelle røverhistorier og kjenne stemningen fyke til værs. Og derfor gledet vi oss stort da vi endelig fikk booket barnevakt for å suse ut på pizzadate med et godt vennepar 🙂

 

Klar for en kveld uten Drømmehagen!

 

My fellow kameranerd 🙂

 

“Også prompa nordmannen og da gikk grisen ut!”

 

En liten utfordring til nå har vært at den ene halvparten av venneparet har cøliaki, dessuten er frua glutenintolerant. Det kan fort by på problemer når man skal bestille mat ute, og derfor var vi veldig spent på hva Peppes hadde å tilby.

For Peppes har nylig lansert en ny og bedre glutenfri pizza i hele 23 ulike varianter, med tynn og sprø bunn, og mange spennende smaker. Men klart, jeg kan jo ikke bare ta deres ord på det, og derfor bestilte vi glutenfritt alle mann og delte på alt som kom på bordet. Og tro meg, der var det mye godt!!

 

Så. Mye. Digg!

 

Jeg er over middels glad i gadgets, og en pizzasaks er så veldig noe for meg!

 

#omnomnom

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke forventet stort av en glutenfri pizza, for glutenfritt pleier dessverre som oftest å være synonymt med halvhjertet, men gud bruttle: Her har noen gjort hjemmeleksa si! Vi bestilte fire ulike varianter, alt fra en real kjøttfest til en skikkelig vegetarpizza. Hver eneste pizza smakte helt fantastisk og jeg hadde aldri i verden klart å gjette meg til at de var glutenfrie.

Så her har Peppes virkelig har lagt lista for at cøliaki eller glutenintoleranse ikke trenger å legge en demper på verken smaken eller stemningen. Men ta ikke mitt ord for det: Prøv selv! Dra alene, ta med kjæresten eller samle en gjeng med venner og ta en tur på Peppes.

 

Fine restauranter, flott service og utsøkt mat 🙂

 

På tide å ta farvel, du tapre lille pizzabit.

 

Har man barnevakt, så har man barnevakt (ikke glutenfri, denne var til meg, hehe)

 

EN KNALLGOD PIZZADEAL!

Akkurat nå gir Peppes 50 kroner i rabatt til alle som vil prøve deres nye glutenfrie pizza. Med 23 utsøkte glutenfrie varianter er det mye å glede seg til, og personlig holder jeg en knapp på vegetarpizzaen “Green Garden”, den smaksrike “Pulled veal” og selvfølgelig min personlige favoritt: “Beef & Wine”.

Send GLUTEN til 2229 eller registrer deg i skjemaet under. Rabatten gjelder kun i restaurant og trekkes fra i kassen. Enkelt og greit 🙂

 

 

/ Mat er bra, mat er best, gjør deg klar for pizzafest!

Les mer og se hele menyen!

Følg Peppes på Facebook

I går hadde vi en kort krangel så idiotisk at jeg et lite øyeblikk bare vurderte å gjøre det slutt. For jeg mener: Forstår vi hverandre virkelig så lite? Er det virkelig så lang avstand mellom oss? Er det i det hele tatt mulig for et menneske å si noe så dumt?!

 

 

For i går var det første semifinale i årets Eurovision. Jeg er blodfan på min hals og jeg satt selvfølgelig limt til skjermen med skjema, flagg og full pakke.

 

 

Men dum som jeg er, hadde jeg helt glemt å kjøpe inn passende snacks for anledningen. Og derfor satt jeg og trippet i sofaen og var fysen ut av det ville helsike. Du vet, en sånn fysing så intens at man er villig til å bite av seg armen bare for å ha noe å tygge på. For stor tv, krever stor kos og det betyr bare én ting: Sjokolade.

Men jeg hadde allerede saumfart kjøkkenet og kretset rundt barnas godteskuff som en gribb. Det var bare småtteri å finne og etter et par dypdykk innså jeg at resten måtte få bli igjen om ikke de skulle legge merke til at det hadde vært tjuver i hagan.

Og jeg var fortsatt like fysen. Jeg måtte over på nytt beite. Tyngre skyts. Problemet var bare, hva?! Jeg sjekket skuffer og skap i en desperat jakt, men alt jeg fant var rosiner og turkjeks. Det duger selvfølgelig ikke, for når man er fysen på sjokolade er det bare sjokolade som gjelder og resten av verden blir ubetydelig.

 

 

Tiden tikket av sted og jeg gikk over i en intens, frådende skylappmodus. Må. Ha. Det. Nå! Jeg visste egentlig at Christina ikke kunne hjelpe meg, men kanskje visste hun om et bortgjemt lager et sted likevel? Kanskje hadde hun en godbit på lager? Jeg visste at det var patetisk, men jeg kaster gladelig viljestyrke og verdighet på dør for bare en liten smak av brunt gull når fysingen rir meg som en mare.

Og det var da det skjedde.

Som et jaget dyr, stormet jeg ut i stua og så desperat på Christina:

– Seriøst, har vi sjokolade noe sted? Kom igjen a, sjokolade, veit du om noe? Bare en liten bit? Seriøst, jeg jeg… jeg må ha, liksom!

Og vet du hva hun svarte??

– Nei, vi har ikke sjokolade, men du er jo sikkert bare sulten…

… kan du ikke ta deg et stort glass vann og et par tørka aprikoser da?

 

Tørka aprikos..? Tørka aprikos?! Hallo?! Det blir som å gi brokkoli til en sulten krokodille. Jeg mener, hva f…

(Okei, ro ned, pust med magen)

Christina vet det ikke og vil kanskje aldri forstå, men alle sanne sjokoholikere vet: Hadde det ikke vært for at plutten fortsatt hadde et par sjokolademynter igjen i skuffen, hadde Christina gått på hue og hekken ut for å si noe sånt.

Men sjokolademyntene… De overlevde ikke kvelden, dessverre. Men Christina slapp å sove i garasjen og det skal hun være veldig glad for 😉

 

Tørka aprikos…

 

Les også: “Ukas krangel – Blomsterkassene”

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Vi har sett Angry Birds på kino og her er dommen!

/ sponset innlegg

 

De populære og kjempesure fuglene i Angry Birds er tilbake, og denne gang på det store lerretet! Og siden jeg har brukt x antall timer på å kaste fugler mot griser fra mobilen, og i tillegg klart å få plutten hektet på spillene, måtte vi selvfølgelig få med oss førpremieren på kino!

 

 

 

Kjapt om handlingen: I Angry Birds-filmen møter vi Red, som har problemer med å styre sinnet. Og sånt liker man ikke på den skinnhellige Fugleøya der alle skal være glad og fornøyde. Men når en gjeng sleipe griser invaderer øya, stjeler alle eggene og setter hele fugleflokken i fare, får pipen straks en annen lyd.

Sammen med Chuck og Bomba må han sørge for å få eggene tilbake fra grisene før det er for sent. Og dermed er eventyret i gang!

 

 

 

Helt ærlig: Jeg elsket filmen!! Ikke bare var det moro å kjenne igjen mange av karakterene fra spillet, men handlingen, dialogen, grafikken og lyden er fantastisk! Filmen er stappet med enkle morsomheter for barna, men som alltid i slike barnefilmer har også skaperne av filmen vært så elskverdige at de har lagt inn flere morsomheter som fyker rett over de små barnehodene og treffer oss voksne rett i lattermuskelen.

De norske stemmene er også helt strålende og her må en ekstra stjerne i boka tildeles Calle Hellevang-Larsen for stemmen som den gule turbofuglen “Chuck”. Hans stemme gjør den karakteren komplett og er nesten alene grunn nok til å gå og se filmen på kino.

Akkompagnert av fengende musikk, morsomme replikker og en gnistrende grafikk som ikke ligner grisen (pun intended), var dette en knallbra familiefilm jeg gleder meg til å se igjen!

 

 

Men det jeg likte kanskje aller best ved filmen, var at den holdt plutten i et jerngrep. Jeg hørte nærmest ikke en lyd fra ham gjennom hele filmen og hans umiddelbare kommentar etter rulleteksten, sier vel alt:

– “Kan vi se en episode til??”

Jeg tenkte jeg skulle være litt morsom og få en lengre kommentar fra plutten om hva han syntes om filmen. Jeg hadde funnet frem min indre journalist og kommet opp med mange smarte spørsmål, men akkurat som forventet, gikk den planen i vasken. For da jeg fant frem blokka og gjorde meg klar for å notere, oppsummerte han alt i én kort setning:

– “Den var grei, kul og morsom!”

Og uansett hva jeg prøvde meg på, viste han bare til tidligere avlagt svar. Sånn atte, takk for det, plutten, da burde den saken være grei.

Så hvis du også er ute etter en film som er grei, kul og morsom – gå og se Angry Birds på kino!

 

 

Angry Birds har norgespremiere på kinoer over hele landet 13. mai og anbefales varmt av plutten og fattern! Finn frem popcorn og smågodt, og gjør deg klar for en kjempemorsom familiefilm, med fart, spenning og dritsure fugler.

 

 

/ Skjegg og bacon!

Se trailer og les mer om Angry Birds

I går skrev jeg om hvordan plutten og fattern koser seg på tur, men det var én ting jeg glemte å nevne; den lille sniken er i ferd med å bli sleipere enn en bruktbilselger 😉

 

 

For mens vi satt i parken og spiste sushi og koste oss, kom det plutselig fra plutten:

– Vi er bestevenner!

Jeg ble overrasket og glad, for det er jo sånt jeg drømmer om å høre. Så begeisret og glad, brølte jeg ut:

– JA! Åh, så hyggelig å høre!

Men så kom det…

– Men duuu..?

– Ja?

– Vet du hva bestevenner gjør?

– Ehm, nei?

– Jo, atte de smaker på hverandres maaaaat og godteri, og drikke og sånt…

Så sa han ikke mer. Lot bare ordene henge fritt i luften mellom oss.

Jeg så ned på flasken hans. Ikke stort mer enn en tam bånnski full av ubåter. Deretter så jeg på min; uåpnet, duggfrisk, sprudlende og fristende. Ja vel ja, så det er sånn det henger sammen.

– Ehm, du? sa jeg.

– Ja?

– Vil du smake på drikka mi eller?

– JA!

Så kastet han seg over flasken og tok en karslig slurk. Jeg tittet bort på hans drikke som var ca. like mengder lunka eplemost og sushirester, og takket høflig nei til en gjentjeneste.

Deretter ble det ikke noe særlig mer prat om det der med å være bestevenner. Men det var frem til vi satt oss ned med hver vår is på brygga…

– Du, pappaaaaaa?

 

 

/ Bestevenners pris er brus og is. Helt greit det 😉

Les også: “Min lille bestevenn”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Jeg kommer liksom aldri over hvor kult det er å henge med deg! Slik som i dag, bare oss to gutta på tur.

I Oslo for å dra på kino, henge ut i parken og bare ha det ball. For når vi legger ut på tur, legger vi liksom igjen litt av det far/sønn-forholdet hjemme og blir mer som to kompiser på tur. Og vi koser oss så fælt!

 

 

På bare den lille svippturen i dag, rakk vi så mye rart. Eller, det var kanskje ikke så mye, men det føles sånn når jeg er med deg. Tasse fra Aker Brygge og nedover i byen mens jeg peker og guider iherdig. Der har pappa jobbet, her har mamma vært, der borte jobber tante, den båten der går dit, den trikken går dit.

Og du spør! Hvem er han? Hva spiser hun? Hva er det? Og hva er det der borte? Og sånn går vi helt til tiden flyr fra oss og jeg må ta deg på armen og løpe.

Da er vi plutselig far og sønn igjen.

 

 

I dag skulle vi rekke en kino. Andre ganger kanskje en tv-innspilling eller et julebakeverksted. Pappa har mange rare jobber, og du får være med på mange av dem. Og du elsker det. For når du er med pappa på jobb, er det alltid bare moro og absolutt ikke som her hjemme. Ingen regler og vanlige rutiner, bare oss to og en verden av muligheter.

Vi tar ting litt som det kommer og lar det bli opp til skjebnen. I dag ble det medbrakt sushi på Kontraskjæret og to kuler Mövenpick på bryggekanten med tante.

 

 

 

 

 

Og på vei hjem, i rushtrafikken et sted mellom Sandvika og Drammen, lærte du til og med et par nye banneord, på grunn av han forb…. ja du vet, han som kjørte som en jæ… altså, han som kjørte litt rart.

Men nå som du har lagt deg for kvelden, kommer leirskolefølelsen plutselig krypende og jeg kjenner at jeg savner tilbake. Til eventyr og haraball. For i morgen er hverdagen tilbake, og da er vi plutselig far og sønn igjen. Ikke som  idag. Bare to kompiser på tur og en verden full av muligheter.

 

 

/ Tut tuuut – snart ruller vi igjen 🙂

Les også: “Video fra guttetur” (i fjor sommer)

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Klar for å starte uka med et smil? Ta en titt på dette bildet, og se om ikke det kan gi mandagen en liten oppsving.

Bildet ble tatt i går og viser en snørrete liten sommersnupp som sitter på en trampoline og oppdager statisk elektrisitet for aller første gang 🙂

 

 

/ God ny uke!

Klar for mer god stemning? Se video: “Hvor er Nora?”

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *