Hva skjedde? Vi skulle jo på fest, du og jeg. Men du har forandret deg. Så skylder du på meg?! Helt greit det, jeg kan ta det, men Peter: Helt ærlig, hva tror du selv?
Du kan gå rundt og lure deg selv så mye du vil, men jeg vet og du vet, og du vet at jeg vet: Det er ikke meg, det er deg.
Husker du julebordet da du spiste så mye pinnekjøtt at du våknet mett dagen etter? Hva med alle tacofredagene? Eller den gangen du sa: “I år skal jeg være forsiktig på julekosen” og deretter gikk rett inn i et fire uker langt godteri-bonanza? Hvorfor kom du ikke til meg da? Hvorfor først nå? Trodde du virkelig at det ikke ville komme for en dag?
Du må gjerne skylde på meg og si at jeg ikke var der for deg, men sannheten er at jeg var der hele tiden. Lå her og ventet på deg. Kald og ensom.
Sist gang vi fant på noe sammen var den Side2-festen i mars.
Den gangen du skrev:
“(…) Ja vel, så blir man kanskje ikke festens vinner uten et par drinker innabords, så danser man ikke med alt man har og river ned drinker og blir kastet ut og sovner på nachspiel, men hva har to tomler og er kulest kl. 07 om morgenen når klokka ringer og bamsepysjen takker for seg?
This guy ;-)”
Sukk. Minner.
Husker du det? Det var gøy, det.
Nei vent, sist gang var vel konfirmasjonen til Oline. Helt ærlig, spiller det noen rolle? Det er lenge siden nå, og siden da har jeg ikke hørt fra deg. Du lovte at vi skulle finne på masse moro sammen, men du ringte aldri. Og nå er det for sent.
Du lovte at vi skulle dra på Vixen Blog Awards sammen, men nå, bare to dager før, får jeg høre at du avlyser? Du velger å ta med deg en annen? Jeg er ikke dum, jeg vet hva dette betyr. Du gjør det slutt med meg. Vi har vokst fra hverandre.
Jeg kunne pakket det inn i bomull og usannheter, men for å være helt ærlig: det er ikke meg, det er faktisk deg. For vi har ikke vokst fra hverandre, du har vokst fra meg.
Så til neste gang: Ikke kjøp deg nye venner på slutten av en slankekur.
Og du? Kos deg på shoppingtur a.
Dust.
Hilsen,
Den “bedritne” røde buksa som “plutselig har krympet i skapet”
Det startet, som alltid, med en fatal tabbe. Frua stakk hodet innom kontordøra, la hodet litt på skakke, klistret et smil på leppene og spurte med sin søteste stemme:
– “Jeg skal bare ut og se på en kjole. Har du lyst til å bli med? Vi kan jo ta en kaffe.”
Jeg burde allerede da forstått hva som var på ferde, men i mitt dumme mannehode tenkte jeg som jeg alltid gjør: “Én kjole? Det kan jo ikke ta så lang tid. Og jeg har jo lyst på kaffe… Og hvis jeg sier ja til dette får jeg helt sikkert bonuspoeng som takk for hjelpen.”
For hun vet at jeg ikke vil være med. Og hun vet at jeg vet. Og jeg vet at hun vet at jeg vet, og nettopp derfor skal jeg takke ja. Sjansen for en anselig mengde bonuspoeng er så absolutt til stede. Jeg går for det!
Og hva skjedde? Planen gikk bajs. Selvfølgelig gjorde den det.
For jeg tenkte jo som en mann. Finn en butikk, finn noe som passer og kjøp det. Du er nå klar for kaffe.
Det jeg helt hadde glemt å ta med i vurderingen er jo at kvinner ikke er riktig naglet. De prøver ikke klær, de flørter med klær. De skal ikke bare ha på seg klærne, de skal ha et forhold til dem. De skal bli bedre kjent og vite at sammen vil de bli et vakkert par. Det er som et mattestykke med et ukjent antall ukjente, og de går gjennom hver eneste tenkelige variabel.
De vurderer topp mot bunn mot sko mot smykker. Så tenker de anledning, vær, dag, humør og hva absolutt alle andre på festen muligens hypotetisk sett kan ha på seg. Så tenker de pris mot nytte, temperatur og kroppsfasong. Hva hvis vi må gå fra bilen og det er sprengkaldt? Hva om det er langt varmere inne enn ute? Blir det for stramt? For feminint? For pyntet? For casual? Funker de skoene med den vesken, og den blusen til den buksa, blir det litt mye eller for lite?
Og ikke minst: Hvordan vil dette få håret til å se ut? Hva om jeg krøller håret, burde jeg kanskje ta det smykket? Jeg vet at jeg sa at jeg likte det skjørtet, men nå er jeg ikke sikker lenger, for da burde jeg vel ta de skoene, som igjen snakker best med den toppen, men da kan jeg ikke ha det smykket, som igjen selvfølgelig betyr at jeg må gå for bukse og da ryker i hvert fall den jakka!
Lite visste jeg hvor veldig langt unna “begynner å ligne på noe” vi faktisk var…
Og alt dette, absolutt alt dette, går gjennom en massiv informasjonstrakt og komprimeres ned til akkurat den størrelsen der det lar seg presse rett inn i øretrompeten til en kaffetørst stakkar som sitter uvitende og pjusk i en gubbestol og venter. Venter og fortviler. Skulle ikke vi drikke kaffe?
Mens jeg ble bedt om en fyldig tilbakemelding på nok en svart topp som lignet faretruende på svart topp nummer 1,5 og 98, begynte jeg å se for meg avisoverskrifter som: “Mann på shopping omkom i ventestol” (sikre kilder vil ha det til at han kjedet seg i hjel).
For uansett hva man som mann sier, så går jo damene bare for det motsatte uansett. Kanskje det faktisk er vår rolle opp i alt dette? Å være et slags motekræsj-filter? Alt vi liker går rett i dunken, og slik finner de sin vinner.
Og hva i huleste er “deponering?” Jeg er rimelig sikker på at det er uttrykk man ikke kommer spesielt langt med i en klesbutikk for menn:
– “Hei, jeg skulle gjerne deponert på -“
– “Unnskyld, men hva sa du? Deponere? Hva er det?”
– “Næh, jeg vet ikke helt. Tar et par med sokker, jeg.”
– “Utmerket valg, sir”
Flatt batteri? På tide med en liten bløff 😉
Til slutt kom vi faktisk i mål, men det var ikke før jeg fisket frem mobilen (som for lengst var tom for batteri) og ropte: “Å herregud, se på klokka! Vi må hente i barnehagen!”. Da våknet frua endelig fra motetåka og tok beina på nakken.
Så i dag er det MIN tur til å dra på shopping, og hun får pinadø være med. Jeg skal riktignok bare på butikken for å kjøpe noen avocadoer og filterkaffe, men tro meg… det vil ta tid.
For hva slags kaffe skal vi ha? Jeg vet at jeg sa at jeg liker filterkaffe, men nå er jeg ikke sikker lenger, for hvis vi heller går for hele bønner ønsker jeg litt fløte, men hvis den skulle bli sur, da ønsker jeg frysetørret, men hvis den ikke blir sur vil jeg heller ha filterkaffe, men da må vi ha suketter, og hvis vi ikke har suketter vil jeg heller ha frysetørret enn hele bønner, men da må vi nesten kjøpe et helt glass og det trenger vi ikke. Dessuten er filterkaffe på tilbud, men jeg liker ikke det merket de har her, men hvis vi drar videre og de ikke har det på tilbud der, så…
Og slik skal jeg fortsette helt til hun mister livsgnisten i øynene. Først da skal jeg kjøpe te og gå.
/ Fool me once…
P.S. For mer shoppemoro og annet fjas –> Snapchat –> Pappahjerte
Her i huset er vi skikkelig frokostfolk og hver gang vi legger ut bilder av våre bugnende tallerkener på Snapchat, koker det over av spørsmål og kommentarer. Spiser vi alltid så fancy frokost? Hva spiser vi? Har jeg noen tips?
Sannheten er som sagt at vi er vaskekte frokostfolk og lager søndagsfrokost nesten hver dag. En kanne med kaffe og tallerkener fullastet med alskens godsaker. Plutten kaller det “litt forskjellig”. Det passer egentlig bra, for på frokosttallerkenen kaster vi på litt av alt, gjerne noe fra alle kriker og kroker av kostsirkelen.
Så sent som i dag la jeg ut en lang snapstory om hva vi hadde til frokost 🙂
Jeg innser at mange kanskje verken har tid, ork eller matlyst til å starte dagen slik, men for meg er det helt avgjørende med et herremåltid til frokost om jeg ikke skal bli helt snappy-bitch før lunsj.
For uten en skikkelig frokost blir jeg som en diva med knekt stiletthæl i regnvær uten paraply. Og når man har to små barn, funker det dårlig. Jeg må ha skikkelig drivstoff! Så derfor prøver vi så ofte vi rekker å stelle i stand en skikkelig frokost, slik at alle går en ny dag i møte fulle av piff og energi.
Et annet pluss ved dette er at ved å tilby barna en rekke ulike alternativer og muligheter på tallerkenen, har de mye å velge mellom. Vi har erfart at hvis det ligger oppskåret frukt og grønt foran plutten, så hender det at han gnafser i seg litt. Hva han spiser og hvor mye, varierer derimot fra dag til dag. Derfor er det så fint med “litt forskjellig”, for da kan han prøve seg frem og spise det han vil. Restene spiser fattern til lunsj 😉
Har skive, trenger pålegg. Bll. mrk. <Frokosthjerte>
Til pålegg spiser vi gjerne også “litt forskjellig”. Men også her prøver vi å svinge innom de fleste avdelinger av kostsirkelen. Leverpostei, salami, gulost, brunost – du vet, typisk norsk opplegg.
Og selvfølgelig Stabbur-Makrell! For dette må jo være det sunneste pålegget på den vestlige halvkule? Masse sunn fisk i en frekk tomatsaus, som bugner av smak og næringsstoffer. Stabbur-Makrell med en stripe majones, et dryss pepper, en kopp kaffe og Petter Pilgaard på radioen – da snakker vi!
Personlig må jeg få si at jeg ble hoppende glad da jeg så det var kommet en ny variant Stabbur-Makrell med pepper, for min holdning til pepper er at det aldri kan bli for mye pepper 😉
Ingen skade, bare 3-åringen som startet dagen med å dele ut plaster til alle 😀
Akkurat nå får du også en kul og praktisk matboks ved kjøp av tre bokser Stabbur-Makrell i de aller fleste butikker. Fin å ha med på tur eller som praktisk oppbevaring av pålegg i kjøleskapet 🙂
Kjøp tre bokser Stabbur-Makrell, få med en knallfin matboks på kjøpet 🙂
En skive med Stabbur-Makrell smaker ikke bare godt, men dekker også dagsbehovet for omega-3, og inneholder også en masse vitamin D som er spesielt viktig nå i vinterhalvåret! Så smør litt solskinn på skiva og nyt en frokost full av næringsstoffer, smak, glede, energi og “litt forskjellig” 🙂
For mens far i huset orget og styret med å få klar bilen, sørget mor for å kle på den lille pjokken. Jeg gikk litt frem og tilbake med klær og ting mens de holdt på, og fra bak en halvåpen utgangsdør hørte jeg noe så herlig at det fikk underleppa til å slå krøll på seg:
– “Det er så deilig å ha på seg fleece om vinteren, vet du. Varmt og godt. Først tar vi ull, så fleece” sa Christina med moderlig omtanke i stemmen.
– “Den jakka her?” spurte plutten litt forundret.
– “Ja, det er fleece”
– “Jammen, det er jo sånn vi får på verandaen om sommeren..?”
Endelig kan jeg med rette si at jeg er på hils med kultureliten, og ser nå frem til både hageselskaper og klamme kjendisfester med hippe DJs og økologisk fingermat.
Jeg skal ikke gå så langt som å si at dette er en livslang drøm, men samtidig er det jo litt stas. Jeg kommer nok fortsatt til å hilse på folk i butikken og dukke opp i familiebursdager, men det er også det eneste. Ikke lenger småprate med naboer eller plukke opp hundebajs. Ferdig med sånt nå. Har folk til slikt. Det er for vanlige folk. Ikke sånne som meg.
Det høres kanskje rart ut, for hva er egentlig en kjendis? Hvor går grensen? Er det når man dukker opp i lusekofte på forsiden av Se & Hør i et bilde fra hytta med undertittel “Her koser vi oss” eller er det når man blir invitert til rekesmørbrød på slottet? Er det når man blir invitert til klam samtale hos Thomas & Harald, eller når man får sitte i sofaen til Skavlan og bli avbrutt en halvtimes tid?
Næh.
Det er selvfølgelig når man får egen fanpage på Instagram!
Jeg skal innrømme at jeg ikke trodde mine egne, slitne briller da jeg oppdaget dette, jeg mener, hallo, jeg er en skjeggete og sliten kis på 34 år. Fanpages og den slags er for de som ligger på rundt en tredjedel av min alder, men like fullt: Veldig stas.
Så nå tenker jeg å bruke resten av kvelden på ringe rundt til ymse folk på A-lista og spørre hva som skjer.
Førstemann på lista: Aksel Hennie. Hørte han var blitt nevnt i en tale under Golden Globe-utdelingen i går. Det må jo ha vært litt stas og sikkert sånt vi kjendiser prater om.
…og han bare “Kom igjen, ketchup!” Haha! Tog du ´an?
P.S. Aksel Hennie har ikke fanpage på Insta forresten. Just sayin´… 😉
Min tredje natt som pupp-avløser er over, og i natt gikk alt så utrolig mye bedre enn fryktet. Jeg våknet bare én gang, tittet på lillesnupp, sa “så så”, strøk henne på ryggen, og så sovnet vi begge igjen. Deretter våknet jeg kvikk og pigg halv åtte, klar for en ny dag!
Glad var jeg for det, for jeg var fortsatt helt kjørt etter den første natta. Og helt seriøst: Hvordan i huleste heiteste overlever ammende kvinner??
Jeg tenker tilbake på da jeg i helgen lå i en svart saccosekk og gråt fra sjelen etter bare ÉN natt som puppeslutte-vakt. ÉN NATT! Hvordan i all videste verden er det mulig å stå opp flere ganger om natta, hver natt i pluss minus et år?! Etter ett forsøk var jeg helt ødelagt! Hadde det blitt dårlig stemning bare en natt eller to til, måtte jeg tatt inn på et spa-hotell alene, for noen dager med hvalsang og aromaterapi.
Jeg tror kanskje dette er en av grunnene til at kvinner føder barn og ikke menn, for kvinner er seige som tusan! Vi menn liker gjerne å si at vi er tøffe og barske, men ingen mengde push-ups kan konkurrere med livet til en ammende kvinne. Ikke engang i nærheten.
For etter denne helgen innser jeg at jeg rett og slett må ta av meg hatten for ammepatten. Og det verste er at dette innser jeg først nå! Alle de gangene Christina har klaget sin nød over hvor trøtt og sliten hun er, og jeg har svart “Ok”, men inni meg tenkt “I dag igjen? Var da vakent til klaging på den dama…”.
Vel, jeg trekker det tilbake. Alt. Med renter! Du har holdt på med dette i to perioder, hver seg på rundt halvannet år. Det er mange netter det. Rundt regnet 1000! Jeg har hatt tre og føler meg godt fornøyd med det, for allerede etter første natt var jeg villig til å betale en anselig mengde kontanter for å slippe en eneste natt til. Så bare tanken på å skulle holde på sånn hver natt i et helt års tid…
Husarbeid og kjøkkentjeneste kan fort bli kjedelig, men ta med barna, så blir det brått både moro og interessant 🙂
/sponset innlegg
Så gjør vi så.
Jeg er en svoren tilhenger av å inkludere barna i hverdagslige aktiviteter, slik som rengjøring, rydding og matlaging. Man tenker jo at små barn ikke vil finne mye glede i sånt, men ofte synes de det er stor stas å få være med på det vi voksne anser som kjedelig.
I går hadde jeg blant annet med barna på å måke snø, og i dag har de vært med på kjøkkenet. Det tar kanskje litt ekstra tid, men de digger det! Dessuten er det langt morsommere å gjøre kjedelig husarbeid med barn på slep 😉
Sjokoladepålegg in the making!
Spesielt moro er det kanskje med ekstrahjelp på kjøkkenet. Så går det kanskje litt over stokk og stein i blant, men det er jo sjeldent noen stor krise om gulrøttene er kuttet skeive og mengden kakaopulver ikke er helt etter boka. Sånt retter man bare opp når de ser en annen vei 😉
I dag har jeg for eksempel fått god hjelp av plutten til å lage hjemmelaget sjokoladepålegg (som for øvrig ble helt himmelsk) og fra bæresela fulgte lillesnuppa nøye med mens bananpannekakene ble pisket sammen og stekt. Og deretter klint utover hele kjøkkenbordet 😉
Gimme gimme gimme!
Også til middag var det god hjelp å få i dag. Jeg vet ikke om det er maten som er god eller om det er bare flaks, men det virker som om barna spiser mer hvis de er med på å lage den! Da er det liksom ikke så skummelt lenger og plutselig er det litt stas med middag likevel.
… og selvfølgelig kan mamma og pappa bekrefte at det må være den beste middagen vi noensinne har smakt 😉
Du vet det er bra når barna spiser som ulver.
Det skal sies at middagen faktisk var utrolig god også: Saftig kylling i pitabrød med salat og tzatziki. Yum!
Maten var faktisk så god og sommerlig frisk, at den fikk fattern til å fyre opp litt gresk musikk midt i middagen, for å virkelig sette stemningen. Og med ett begynte vi å lire av oss gamle røverhistorier fra den gang vi var festglad ungdom på Hellas-ferie, men det får bli en helt annen historie.. 😉
Jamas!
Middagen ble levert av Adams Matkasse og smakte som sagt helt fortreffelig!
Maten fra Adams leveres på døra, klappet og klart med komplett meny og råvarer. Perfekt opplegg, spesielt nå i den verste snøstormen 😉 Som den første og eneste kasseleverandøren i Norge leverer dessuten Adams Matkasse nå kylling fra Ytterøy Kylling helt uten narasin.
Så hvis du også har lyst på forfriskende enkel og smakfull middag på 1-2-3 – prøv Adams Matkasse.
KNALLTILBUD!
Akkurat nå får du hele 50 % rabatt på din første bestilling fra Adams Matkasse! Husk å bruke rabattkode: BLOGG_PETER (tilbudet gjelder i hele januar). Sleng i vei en bestilling og prøv en matkasse, så er du klar for rask, enkel og smakfull matlaging på null komma svisj. Og du? Husk å ta med barna da 🙂
I natt var det duket for den kritiske andrenatten av prosjekt “ammeslutt”. Hvordan den første natten gikk, kan du lese her: Ammeslutt – Første natt oppsummert.
Winter is coming…
Det ble liksom ikke helt lørdagskvelden i påvente av natten som sto foran oss. Ville det bli bedre eller verre enn den første natten? Ville det gå helt bajs eller smooth som en babysel? Stemningen var både spent, nervøs og forventningsfull. Hvordan skulle dette gå??
Vedlagt følger komplett logg fra nattevakta:
Kl. 00.07: Endelig i seng. Burde lagt meg tidligere, men sen middag og alt det der. Så en episode av Dama til. Live Nelvik og Anja Hammerseng-Edin ville blitt et fint par.
Kl. 00.14: Svart på snapper og lest bloggen til frua. Noterer meg at hun er irriterende flink til å skrive. Ler selv når hun driter ut meg. Note to self: Husk å ta hevn.
Kl. 00.21: Kom på at det er kaldt i rommet, har bredd dyne over lillesnupp. Flink pappa. Sove nå. #nowmywatchbegins
Kl. 01.52: Here we go. Skal vi seee, hva gjør vi her da? Hun virker bare litt i ørska, vi prøver å stryke litt. Se der ja! God stemning. Nattis!
Kl. 01.57: Og der var vi oppe igjen. Denne gangen står hun i senga og virker like trøtt som en kanne med kaffe. 5 minutters søvn? Ja ja, det er da noe.
Kl. 02.03: Har oppdaget noe hysterisk festlig. Jeg reiste meg opp for å plukke henne opp, men hun trakk seg bare unna og ble liggende rolig. La meg ned på senga, men da sto hun opp. Hver gang jeg snur meg rundt og ser på henne, kaster hun seg bare ned igjen! Haha, hun later som hun sover for å slippe å bli lullet i søvne. Utspekulert eller faktisk trøtt? Det vil tiden vise.
Kl. 02.22: Nye 15 minutter med søvn, nå er hun våken igjen. Jeg snur meg mot henne og hun kaster seg ned i senga som en keeper i fullt tigersprang.
Jeg morer meg med dette et par ganger. Hun er lys våken, men så fort jeg snur meg går hun rett i bakken. Hun minner meg om en brisen ungdom på hjemme-alene-fest. Plutselig og helt uventet dukker foreldrene opp fra intet, og DER var vi edru igjen. Rart det der.
Kl. 02.27: Skal vi seee, hva gjør vi nå da? Vi prøver smokken. Henter smokk i vinduskarmen, men hun virker ikke interessert. Ikke for fem flate. Men hva med om jeg bare gir deg smokken, så kan du disponere den selv? Se det var bedre. Hun blir stille, nysgjerrig og opptatt.
So far so good, men dette er veikrysset. Det har vært en urolig halvtime og hvis hun ikke sovner snart nå, kommer hun til å våkne skikkelig. Og da blir pappa sånn drama queen igjen.
Heia smokken!
Kl. –.–: Gjennom musikken hører jeg et pip. Jeg våkner til og tuppa virker misfornøyd. Helt innlysende klar for en påtår nå. Hun står og trommer hendene mot toppen av ribbesenga som en sjanglete kis ved bardisken. Jeg har ikke sjekket klokka, jeg vet ikke helt hvor jeg er enda, men jeg håper den nærmer seg seks. Den kan være halv tre, jeg har ingen aning.
Planen er at hun skal få seg et godt stykke mårrapupp hvis hun våkner rundt seks-ish. Da er det innafor. Så sant hun ikke gråter og brøler som en fotball-supporter. Da må vi i så fall roe henne ned først, så hun ikke tenker at hun kan mase seg til pupp (det funker i hvert fall ikke for fattern, red. anm.).
Jeg fomler meg gjennom dynestoff og skjortekrøller for å finne telefonen. Jeg skrur den på. Tallet lyser mot meg.
Den er 06.24… Null Seks Tjuefire..? Halv syv?!
Jaddaaaa!!! Han har gjort det! Hun har gjort det! De har gjort det!!
I believe I can flyyyy!
Nattens hendelser har holdt meg våken i maks 10 minutter totalt, så vi noterer oss med andre ord en stor seier for menneskeheten!
Hele natten har jeg hatt i øretelefoner med musikk, og det er først når jeg virkelig begynner å våkne til at jeg legger merke til sangen som spiller. En av mine gamle favorittlåter, en sang ment for selvtillit og moro. En sang som sjeldent har passet bedre enn akkurat nå. Goldfinger – Superman.
For supermann, det er meg.
Ja, jeg vet at karma helt sikkert kommer til å straffe meg ganske brutalt for å danse seiersdans etter bare to netter, så ny rapport kommer i morgen om det er noe å rapportere. Hvis ikke, blir det Superman på maks volum hver dag fremover 😉
Nå skal det bli godt med frokost!
Brunosthjerte <3
Bare sånn litt over middels stolt og fornøyd 🙂
P.S. Utrolig hyggelig å se så mange nye fjes på Snapchat, så fortsett å følge Pappahjerte på Snapchat 🙂
Det startet så bra. Så altfor bra. Da jeg la meg nydusjet, fresh og klar for min første nattevakt som puppesubstitutt, følte jeg virkelig at det kom til å gå bra. Det ordner seg! Det gjør det jo alltid. Tenk så gøy, i morgen kan jeg blogge om tidenes solskinnshistorie og natten som gikk helt uten problemer. Jeg burde forstått at det bare var en luftspeiling…
Her er den komplette loggen fra nattskiftet:
Kl. 00.07: Jeg ankommer senga, alt er stille og rolig. Jeg fisker frem mobilen og skrur på lommelykt-appen, så drar jeg med meg min nervepirrende krimbok under dyna og leser en stund. Tre gjesp melder sin ankomst, på tide å slukke lyset.
Kl. 00.29: På tide å gå stemple inn og koble ut. Jeg går til sengs med tær og fingre krysset. Godspeed.
Kl. 00.36: Varmepumpa står og blåser på en pose, det var da fryktelig irriterende. Dessuten må jeg tisse. Og lillesnupp er urolig. Jeg setter på litt musikk på øret, det burde hjelpe. Nattis!
Kl. 03.46: Midt i en herlig drøm, våkner jeg til brølet fra en bitteliten gorilla. Viser seg at det er min datter. Hun er våken, veldig våken.
Kl. 03.50: Hah, var det alt?! Asgeir kan ta seg en bolle, det er JEG som er sjefen over alle sjefer! Lillesnupp har aldri sovet med smokk før, men jeg prøvde meg i kveld, og det fungerte! På tiden det tok henne å finne ut hva smokken var for noe rart, rakk hun å bli trøtt og sovnet igjen. Og det tok meg 4 minutter maks. Herregud, jeg må ha et talent for dette.
Kl. 03.51: Faen. Hun er våken.
Kl. 04.30: Mer faen.
Kl. 05.02: Javel, så ikke helt sjefen kanskje. Jeg innser at jeg glemte å klekke ut en plan med Christina for hva jeg skulle gjøre om hun ikke sovnet igjen. Jeg var forberedt på gråting, problemet er derimot noe jeg ikke var forberedt på… Hun er i kjempeform! Smiler, prater, hopper rundt og koser seg. Nei da så…
Kl. 05:15: Jeg hører på partylåter og smådanser til “Jeg danser best når jeg er full” med lillesnupp på armen. Og jeg ler litt for meg selv, det er neppe dette de så for seg da sangen ble laget.
Kl. 05:43: Okei, er det skjult kamera? Seriøst, Thomas & Harald er det dere som har stelt i stand dette? To timer våken og ikke det spøtt trøtt. Hun altså. Jeg kunne bitt av meg en finger for en rask cowboystrekk.
Så langt har jeg rukket å se tre episoder “Comedians in cars getting coffee” på mobilen. For en utrolig kul serie! Innser at jeg digger Jerry Seinfeld. Men jeg hater folk som sover.
Kl. 05.50: Ironisk nok har jeg innsett at det jeg fryktet mest, er det jeg savner mest. Gråt. For om hun gråter betyr det at hun er trøtt eller sulten, og det kan jeg jo gjøre noe med. At hun er våken og fornøyd får jeg ikke gjort det spøtt med. Jeg prøver å ikke bære henne for mye, vil ikke vende henne til å bli plukket opp hver gang hun roper, men fasan heller, jeg er i ferd med å gå tom for triks.
Kl. 05.55: Hvorfor i svarte pungfjes spurte jeg om gråt?! Nå gråtes det tett og jeg savner stillhet. Vil det hjelpe å skjære av seg et øre? Jeg lar det gå noen minutter, så ryker det første.
Kl. 06.09: Hosianna, se i nåde! Hun sovnet! Christina våknet av gråten. Vi møttes på do. Begge tisset, så ble det en suss på truten, før vi gikk hvert til vårt. Å du herlige skaper, nå skal det soves!!
Kl. 06.39: Men for f…
Kl. 06.41: Christina kommer stormende inn, morgenpupp er visst ok. Vi bytter. Jeg lusker meg inn til G-star The Plutt og legger meg tett inntil den varme kroppen. Tror jeg har glemt å sove med dyne, jeg er iskald.
Kl. 07.13: Våkner av at plutten roper “Ædda bædda buse, du går med bleie” til meg før vi begge sovner igjen.
Kl. 07.19: Plutten pirker meg i nesa og sier at det er morgen. Jeg er motvillig enig. Han løper ut, jeg løper etter. Vakten er omsider over. Jeg er så trøtt, hvordan i all verden skal jeg komme meg gjennom dagen?
Kl. 08.18: Ligger i saccosekken foran peisen og prøver å få opp varmen. Fyrer for harde livet og må samle nok energi til å klare å få satt på kaffetrakteren, men den står helt ute på kjøkkenet. Om jeg bare kunne få sove et lite sekund. Plutten er travelt opptatt på nettbrettet, peisen varmer godt. Mon tro om ikke..?
Kl. 08.40: Våkner i saccosekken, sammenkrøllet i fosterstilling som en nypillet reke. Kaffen er innen rekkevidde, skiftet er over, jeg kommer til å overleve.
Så slik gikk det. Akkurat på halvveien mellom topp stemning og total katastrofe. Og i kveld er det på´n igjen.. :-/
P.S. I natt blir det live-oppdateringer på Snapchat! Så husk å følge Pappahjerte på Snap 🙂
Så har dagen endelig kommet. I kveld er kvelden. Puppen skal ut, Peter skal inn, nattammingen har kommet til veis ende. Sjeldent har jeg gledet meg så lite til helgen 😉
Hva er det jeg hører? Puppen ut? Nei nei nei. Kom igjen a!
Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg, men jeg kan jo ikke klage spesielt høyt heller, siden jeg stort sett har fått sove uavbrutt helt siden tuppa ble født, mens Christina har vært ute med krana hver eneste natt, gjerne flere ganger om natta. Men nå er det altså slutt. Eller, det er i hvert fall lov å håpe.
I forkant av den store kvelden har lillesnupp og jeg fått oss et par timer alene i dag, til å bonde og henge ut før den store kvelden. Den brukte vi på best mulig vis: Se på Tour de Ski og spise en av mine livretter: Knekkebrød med avocado og sitronpepper.
Lillesnupp leverer brasende som kryddermester.
Heia den som vinner, buksa full av sitronpepper!
Men nå som kvelden nærmer seg med faretruende store skritt kan jeg vitterlig kjenne de blå posene danne seg under øynene, for selv om hun ikke er store krabaten, er lillesnupp så absolutt en dame med sterke meninger. Jeg vet allerede nå at når hun våkner opp for en liten påtår i natt, men ikke finner annet enn sin skjeggete far på puta, kommer det til å bli et helvete. Spørsmålet er hvor lenge jeg skal la det gå før jeg drar i nødbremsen og kaller på frua.
Trikset er visst å ikke gi seg. Så da er det bare å sørge for fulladet batteri på mobilen og en spilleliste full av usedvanlig bråkete musikk, så skal øreproppene få kjørt seg. For jeg sovner lett med bloddryppende dødsmetal på ørene, men lyden av en furten og forfordelt baby er en helt annen sak. Sånt noe kan få malingen til å flasse av veggene.
Og bare så det er sagt: Joda, det er ikke uvanlig å slutte med nattamming mye tidligere enn dette, men det er heller ikke uvanlig å nattamme langt uti i barnets andre leveår. Med pluttisen sluttet vi tidlig, men lillesnupp nekter å bruke smokk og for oss har det fungert makaløst bra med nattamming, men nå er det altså på tide å legge nattpuppen på hylla.
Og ja da, vi har trålet nettet på jakt etter råd og vink, vi har lest oss opp og vet at denne løsrivelsen bør gå gradvis etc etc. Ingen fare, vi vet sånn pluss minus hva vi driver med.
Det er jo uansett ikke snakk om å kaste noen på sjøen for å lære seg å svømme her. Eller jo, kanskje litt, men da er det i så fall jeg som blir kastet over ripa, for dette er virkelig ukjent farvann. Bedre enn det, dette er jo selve ildprøven – for kommer jeg gjennom i natt, kommer jeg gjennom alt.
Mine!
Jeg bare: “Lykke til i natt a, du”. Og hu bare: “Sjæl!”
Men okei, fattern, på tide å vise hva du er laget av. Let´s get this baby off the boob!
