Dette er ikke et “New year, new me”-innlegg, for jeg kommer til å være den samme gamle idioten også i det nye året, men jeg har derimot funnet ut hvordan jeg kan få mye mer gjort bare ved å endre litt på måten jeg tenker!
For nyttårsforsetter er fint og flott det altså, men jeg er litt ferdig med vidløftige visjoner for en stund. Klok av skade skal jeg ikke gå inn i et nytt år med hårreisende ambisjoner, for jeg har innsett at slike lovnader er noe man gjør fordi man frydes over tanken på sluttresultatet. Så lover man dyrt og hellig å gjøre ting som høres fantastisk ut, men glemmer helt å tenke på at man faktisk må gjøre jobben også.
Det er fint å ha noe å strekke seg etter altså, men det er lett å la seg blende av det idoliserte sluttresultatet. Å gjøre den faktiske jobben burde være målet, ikke drømmen om sluttresultatet, for et vellykket sluttresultat er jo ikke noe annet en lang, ubrutt rekke med arbeidsoppgaver.
“Gi ut bok” høres fint ut, men en bok er jo egentlig bare et resultat av at man setter seg ned og skriver side på side på side på side, til det en vakker dag blir en bok.
“Få sommerkropp” er ikke noe annet enn å spise sunt og trene regelmessig over tid, dag etter dag inntil man en dag kan se seg fornøyd.
“Bygge et hus” er egentlig ikke noe annet enn å legge stein på stein og hamre spiker etter spiker hver eneste dag, dag etter dag, inntil huset er på plass.
For som det heter: “A remarkable, glorious achievement is just what a long series of unremarkable, unglorious tasks looks like from far away.” (kilde: waitbutwhy.com).
Å komme i mål er gøy, men det er veien som fører deg dit.
Hvis man fokuserer for mye på målet tror jeg det er mindre motiverende å gjøre jobben underveis, fremfor motsatt vei.
Slik som akkurat nå. Vi har startet året friskt med å sette av denne helgen til rydding. Men fremfor å ha som overordnet mål å shine hele huset, har vi brutt det ned i mindre biter vi faktisk kan klare å jafse i oss. Hvor mye rekker vi på en helg? Rydde ut julen, vaske alle gulv og tømme/rydde skapet i gangen? Ja, det høres bra ut.
Vi starter der og lar oss motivere av at vi kanskje kommer i mål med alt. Så kan vi heller legge til mer hvis vi kommer så langt. Og det er så UTROLIG mye mer motiverende enn “Rydd alt, vask alt, få alt perfekt”. Å vite at man kan komme i mål føles veldig motiverende!
For hvis man peker seg ut flere små delmål kan man hanke inn mange små seire langs veien og berømme seg selv for det, fremfor å hele tiden dytte rundt på en uhåndgripelig stor oppgave. Når man kan stryke “rydd skapet i gangen” fra listen, føles det så utrolig mye bedre enn å rydde skapet og vite at det bare er en liten fis i det altoverskyggende målet “Rydd HELE huset”.
Så, mitt lille tips for dagen: Ikke la deg lure av drømmen, la veien være målet. Bryt store, skumle arbeidsoppgaver ned i små porsjoner, så jafser du det i deg bit for bit 🙂
Har funnet 11 slike refleksbånd så langt. Mon tro hvor det ender…
Til UFF, fra Ryddenissen.
/ Godt nytt og lykke til! Veien er målet 😉