Nattpupp, nå er det slutt!

Så har dagen endelig kommet. I kveld er kvelden. Puppen skal ut, Peter skal inn, nattammingen har kommet til veis ende. Sjeldent har jeg gledet meg så lite til helgen 😉

Hva er det jeg hører? Puppen ut? Nei nei nei. Kom igjen a!

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg, men jeg kan jo ikke klage spesielt høyt heller, siden jeg stort sett har fått sove uavbrutt helt siden tuppa ble født, mens Christina har vært ute med krana hver eneste natt, gjerne flere ganger om natta. Men nå er det altså slutt. Eller, det er i hvert fall lov å håpe.

I forkant av den store kvelden har lillesnupp og jeg fått oss et par timer alene i dag, til å bonde og henge ut før den store kvelden. Den brukte vi på best mulig vis: Se på Tour de Ski og spise en av mine livretter: Knekkebrød med avocado og sitronpepper.

Lillesnupp leverer brasende som kryddermester.

Heia den som vinner, buksa full av sitronpepper!

Men nå som kvelden nærmer seg med faretruende store skritt kan jeg vitterlig kjenne de blå posene danne seg under øynene, for selv om hun ikke er store krabaten, er lillesnupp så absolutt en dame med sterke meninger. Jeg vet allerede nå at når hun våkner opp for en liten påtår i natt, men ikke finner annet enn sin skjeggete far på puta, kommer det til å bli et helvete. Spørsmålet er hvor lenge jeg skal la det gå før jeg drar i nødbremsen og kaller på frua.

Trikset er visst å ikke gi seg. Så da er det bare å sørge for fulladet batteri på mobilen og en spilleliste full av usedvanlig bråkete musikk, så skal øreproppene få kjørt seg. For jeg sovner lett med bloddryppende dødsmetal på ørene, men lyden av en furten og forfordelt baby er en helt annen sak. Sånt noe kan få malingen til å flasse av veggene.

Og bare så det er sagt: Joda, det er ikke uvanlig å slutte med nattamming mye tidligere enn dette, men det er heller ikke uvanlig å nattamme langt uti i barnets andre leveår. Med pluttisen sluttet vi tidlig, men lillesnupp nekter å bruke smokk og for oss har det fungert makaløst bra med nattamming, men nå er det altså på tide å legge nattpuppen på hylla.

Og ja da, vi har trålet nettet på jakt etter råd og vink, vi har lest oss opp og vet at denne løsrivelsen bør gå gradvis etc etc. Ingen fare, vi vet sånn pluss minus hva vi driver med.

Det er jo uansett ikke snakk om å kaste noen på sjøen for å lære seg å svømme her. Eller jo, kanskje litt, men da er det i så fall jeg som blir kastet over ripa, for dette er virkelig ukjent farvann. Bedre enn det, dette er jo selve ildprøven – for kommer jeg gjennom i natt, kommer jeg gjennom alt.

Mine!