Noen dager må man bare kaste seg på sofaen for å kose litt.

/ sponset innlegg

I hele dag har jeg gått og tenkt på plutten mens han har vært i barnehagen. Hatt en liten klump i magen faktisk. Jeg vet at han har det helt strålende bra, men likevel… etter to uker hjemme, hvordan blir det å vende tilbake?

Jeg høres sikkert ut som verdens mest pjuskete kis, men jeg kjente det godt i magen da jeg snudde meg og kikket etter den lille pjokken som sto og vinket tilbake fra sin faste plass i vinduet i barnehagen. Vinket hele veien til jeg satte meg i bilen og kjørte av sted. Skrudde på radioen og selvfølgelig var det “Alphaville – Forever Young” som spilte. Da hadde jeg nesten lyst til å snu.

På dager som dette går man bare og gleder seg til man kan komme tilbake og hente i barnehagen. Se det lille smilet som kommer løpende mot deg og river deg overende i en eneste stor kos.

På sånne dager passer det også å kose seg litt ekstra i sofakroken når man kommer hjem. Lørdagsgodt på en mandag? Ja, hvorfor ikke. Etter at plutten var syk på bursdagen sin, feiret de dagen først i dag i barnehagen, så teknisk sett har han litt bursdag fortsatt.

I sånne øyeblikk er det få ting som smaker bedre enn en skikkelig godbit. Og med skikkelig godbit mener jeg selvfølgelig sjokolade 😉

 

Et velfortjent hvileskjær etter en lang dag i bhg

Freia Sjokoklem – litt lørdag på en mandag

 

Har du også litt bursdag – eller bare fortjent et hvileskjær i hverdagen, men ikke ønsker å vente helt til lørdag for å kose deg litt? Prøv Freia Sjokoklem, en perfekt symfoni av nydelig sjokolade og sprø kjeks snurpet sammen i en utsøkt sjokoladekjeks som får tennene til å bade i vann.

 

#DelEnKlem

Vinn middag!

Husk at du fortsatt kan delta i konkurransen om en middag for 2 til en verdi av 1000 kr. Les mer og delta her

/ Nyt en stund i sofaen, del en klem

Del en klem med Freia på Facebook

I helgen mottok jeg en liten bokpakke fra forlaget som takk for et godt år. Jeg fant fort en bok som fattet min interesse og tok derfor et raskt bilde av forsiden og fant frem et artig sitat fra inni boka:

 

Viktig livsvisdom 😉

 

Mens jeg gjorde dette var plutten borte ved stabelen og rotet litt i bøkene. Så gikk han tilbake til sofaen og satt seg godt til rette, før jeg hørte ham si:

– Og så bilde av meg med bok

Det var flere barnebøker i stabelen og mange artige titler som burde falle i smak for en leselysten 3-åring, men hva falt valget på?

 

 

Sånt smelter et mørt Pappahjerte.

Og det var verste var at han leste med største iver! Bladde seg gjennom hele boka og pekte på mange varianter i alle slags artige fargevarianter han kunne tenke seg. Så når han kommer hjem fra barnehagen i dag blir det supersunn juice til lunsj!

 

P.S. Santiago Bernabéu er hjemmebanen til Real Madrid. Du vet, der Martin Ødegaard spiller. Ja, han har du hørt om ja 😉

/ God ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Kunne du tenke deg å få førerkortet helt gratis? Nå har du muligheten!

/ sponset innlegg

Jeg husker den gangen jeg tok førerkortet jeg. Det gikk ikke helt som forventet. Først strøk jeg på teorien en gang, helt greit det, hadde regnet med å stryke den et par ganger uansett, men selve oppkjøringen?! Det var kanskje det største slaget i trynet jeg hadde fått til da.

23. desember 1999. Lille juleaften, der altså. Hjemme ventet både muttern og kjæresten på unge og lovende Pete som skulle komme hjem som storkar med førerkort til jul. Men neida, gikk ikke sånn vettu. Jeg hadde vært så opptatt av å ikke kjøre for fort at jeg hadde sneglekjørt meg hele veien UT av førerkortet.

Jeg trenger vel ikke fortelle hva dette gjorde for julegleden det året. Det ble ikke jul det året. Riskremen smakte ikke likte søtt, Sølvguttene hørtes ut som et kattekor og juletreet var som en spjåkete kaktus.

 

Skuff!

 

I tillegg måtte jeg jo betale for en ny oppkjøring også og det er jo ikke gratis. I hvert fall var det ikke det for meg, men det kan det derimot bli for DEG!

 

PRØVEKJØR BIL OG VINN LAPPEN!

For akkurat nå har Skoda en ganske fiffig kampanje på gang: Prøvekjør en Skoda Fabia og vær med i trekningen om å vinne førerkortet!

 

 

Alt du trenger å gjøre er å gå inn på kampanjesiden og melde din interesse, så befinner du deg snart bak rattet på en Skoda Fabia. Ønsker du å være med i konkurransen må du ha med en person med førerkort som kan kjøre bilen mens du sitter på og nyter kjøreturen, så er du med i trekningen.

Og det kan bli rett så hyggelig, for Skoda Fabia er en trivelig bil som er lett å bli glad i.

Jeg har faktisk aldri kjørt Skoda før, men ble overrasket over hvor fort jeg ble vant til bilen. Allerede før vi var ute av parkeringsplassen var vi ett. Bilen er veldig nett, lettkjørt og oversiktlig. Den er lett på rattet, lett på gassen og lett å håndtere.

Samtidig har den mange smarte og fornuftige detaljer som gjør bilturen litt smidigere, slik som mobilholder, kroker til handleposer og mye mer.

 

 

Skoda Fabia kommer både som vanlig sedan og stasjonsvogn, og sistnevnte er helt super som liten familiebil med plass til det meste.

Samtidig får du også veldig mye bil for pengene! Til prisen av en god bruktbil kan du rulle ut på veien i en kliss ny bil med de seneste finesser og stort bagasjerom.

 

Godt med plass i bagasjerommet

 

Pent smil har hu også

 

Gamle Pete på tur 🙂

 

Så enten du er i markedet for en ny familiebil eller bare ønsker å vinne lappen – prøvekjør lille store Skoda Fabia. Det kan lønne seg 😉

Lyst til å prøvekjøre? Klikk her

 

/ Lykke til!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

– “Ehm, du Peter.. Se på rumpa mi..”

Det er lørdag kveld og selveste Valentines Day. Vi står på badet og pusser tennene da frua snur seg mot meg.

– “Hva med den?”, svarer jeg.

– “Den er veldig flat, er den ikke?”

Kode rød, kode rød! Okei mann, kjøp deg tid. Dette lukter felle lang vei. Her gjelder det å svare riktig, hvis ikke blir det haraball. Jeg tenker kjapt:

– “Flat, hva mener du?” 

– “Nei, den er jo ikke akkurat særlig spretten?” 

Oh lord, hva skal jeg svare? Hva vil hun at jeg skal svare? Hva sier man? Skal jeg lyve og si at det ser ut som hun trener crossfit flere ganger om dagen? Skal jeg ta en liten spansk en og si at hun har ganske stram rumpe? Eller skal jeg være helt ærlig og si at rumpa ligner litt på Danmark, men at jeg syns den er perfekt som den er? Eller skal jeg gå for en blanding av disse? Tenke tenke.

 

Dat ass (lastelig antrukket i “uniformen”)

 

– “Spretten … Det kan jo bety så mangt …”, prøver jeg meg spakt i mangel på noe smartere å si.

– “Men se her da”, avbryter hun. Hun tar tak i rumpeballene sine, løfter dem opp og slipper dem ned:

– “Se her! De disser! Skikkelig lissom.”

Hun har rett. De disser, kan ikke argumentere mot det. Men likevel, her gjelder det å svare smart ellers er det kroken på døra, for dette må jo være en slags test.

– “Jo, men alle rumper disser når man gjør sånn. Tror jeg …”, prøver jeg videre.

– “Tror du det?”, sier hun med fortvilet blikk.

– “Ja, jo, vel..”, svarer jeg forvirret. Jeg er ikke så god på dette spillet, jeg.

– “Det er akkurat som om noe av rumpa mangler..” 

– “Mangler?” 

– “Du skjønner det, at da jeg gikk på videregående, så sa kompisen min Fredrik at når man når en viss alder, så får man det som kalles “gift rumpe”. Fredrik sa at gifte rumper var veldig flate. Jeg skjønte aldri helt hva det ville si, men nå tror jeg at jeg har fått gift rumpe. Herregud Peter…” 

– “Gift rumpe?!”, ler jeg, “det er det dummeste jeg har hørt. Du er jo ikke gift engang!”

Mitt halvhjertede forsøk på humor går ikke inn.

– “Nei, den er superflat..”, fortsetter hun, “Se her da..” 

Hun stiller seg i profil og kikker på rumpa si i speilet. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre nå enn å gi henne en tommel opp og late som ingenting. Her kan det plutselig gå av en bombe, jeg bare føler det. Det hjelper i alle fall ikke å si noe.

 

 

I et siste desperat forsøk på å tilføre samtalen noe slår jeg armene rundt henne og gir en god klem. En klem er aldri feil. Da hører jeg henne mumle:

– “Jeg tror jeg vet det.. Jeg lurer faktisk på om jeg presset ut deler av rumpa mi da jeg fødte for fire måneder siden. Det forklarer hvorfor den har flyttet på seg! Den sitter ikke der den gjorde før og det mangler noen deler. Rett og slett.”

– “Sååå … det du mener, hvis jeg har forstått deg rett, er at du har fødet istykker rumpa di?”

– “Ja!”, roper hun oppglødd og overrasket, “Der sa du det! Det er rett og slett det som har skjedd. Okei, skal vi legge oss?”

 

/ Hva skjedde? Hilsen forvirret, men lettet mann

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Valentines Day er her og i år vil mange feire kjærlighetens og romantikkens nasjonaldag ved å ta med sin hjertes utkårne på kino for å se 50 Shades of grey, en film som i stor grad handler om snuskete sex og sexleketøy.

Det MÅ jo være toppen av ironi? For ingenting sier “Jeg elsker deg” som å binde noen fast til senga og behandle dem som dritt. Da snakker vi ekte romantikk!

Ah, sukk, klassisk Valentines Day.

 

Jeg må vel egentlig ta hatten av for de som tør ta med seg noen på første date for å se denne filmen i dag, som for å si:

– “Dette, min kjære, dette er det som venter deg. Du er så vakker, dine øyne gnistrer som tusen sjøer, ditt hår blafrer som englevinger og dine øyne speiler evighetens mysterier. Derfor, min vakre blomst, ønsker jeg en vakker dag å kunne lene meg mot deg, kysse dine røde lepper og … binde deg fast til senga og piske deg som en hund”.

Misforstå meg rett, jeg er så absolutt ingen Ottar-fantast, det er bare så langt sprang fra nysgjerrig og vakker kjærlighet til ridepisk og håndjern. For i mine øyne har Valentines day alltid vært en dag for søte små kort og keitete kjærlighetserklæringer, men det var kanskje på tide med noe nytt, for vi begynte vel å bli litt lei av overprisede bamser og billig hjertesjokolade uansett.

Først gullrekka, deretter slavesex. Da snakker vi kjærlighet.

 

Som en artig liten bonus kan man anta at dette vil føre til en liten babyboom rundt midten av november. Kan jo bli en fin historie av det om rundt 20 år når barna spør foreldrene hvordan de kom til verden:

– “Jo, jenta mi, det skal jeg fortelle deg. Du skjønner det at når en mamma og en pappa er veldig glad i hverandre så kan det noen ganger skje at pappa kommer inn på soverommet i en Felleskjøpet-dress mens mamma ligger utkledd som en gris på senga og grynter. Så må pappa binde fast den slemme grisen og straffe den litt og … ja … 9 måneder etterpå kom du”.

Hei vent… jeg har jo bursdag 18. november (#realitycheck). Vel vel, så feiret de tilsynelatende Valentines day i 1981 også.

 

 

Her i huset har frua og jeg faktisk aldri feiret Valentines Day. Jeg tenker at hvis man ikke klarer å vise kjærlighet de resterende 364 dagene i året, kan man like gjerne droppe den siste dagen også. Derfor går vi heller for hverdagsromantikk på helt vanlige dager og lar denne dagen skli.

Men i år har jeg tenkt til å gjøre et unntak. Jeg har jo også lyst til å gjøre stas på min kjære tross alt og nå som 50 Shades er i støtet er tiden moden for å gjøre en innsats.

Så derfor, kjære Christina, din gave for årets Valentines Day i år er at du skal få SLIPPE å komme hjem fra handletur etterpå å se meg stå og vente i døråpningen utkledd som en kåt cowboy med åpne skinnbukser, rumpa på vift, ridepisk i hånda og sjekkereplikker som:

– “Jasså, er det du som har vært en uskikkelig liten ridejente? Bli med inn i stallen, så skal du få hilse på gampen min”.

Men du skal få en skikkelig god kos og en nuss på truten sånn rett før leggetid.

Hvis jeg husker det.

Fordi jeg elsker deg.

 

/ Happy valentine, lovers and sexslaver

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Snart er helgen her og for første gang i historien kan jeg endelig gå inn i en ny helg og kalle meg for kjendis. Det føles bra.

Jeg tenker ikke så mye på dette oppslaget:

 

 

… som en litt søt og rar hendelse som skjedde på toget forrige helg.

Plutten og jeg var på vei hjem fra Oslo og etter å ha båret ham halve byen rundt med en blytung sekk på ryggen, var jeg svettere enn Hans-Erik Dyvik Husby etter en halvtime på kjøkkenet. Så da vi endelig deiset ned i togsetet var det ikke et sekund for tidlig.

Jeg begynte å rote litt rundt i bagen for å finne frem en liten godbit til ham til togreisen samt noe å leke med, da det skjedde…

Plutselig hører jeg fra den andre siden av gangen en jentestemme som brøler ut så hele toget skvetter til og setter hjertet i halsen:

– “MEN DU ER JO PAPPAHJERTE!!!!!!!!”

Jeg følte meg brått som et rådyr i frontlysene til en semitrailer idet alle togkupeens øyne rettet seg inn mot meg. Jeg så på henne og svarte spakt:

– “Eeeh, ja, jeg.. jo, jeg er vel det”.

Jeg mener: Hva sier man? Kan liksom ikke kline til med: “Yes, det er MEG!” når 9 av 10 passasjerer tenker “Pappahjerte, hva er det for noe?”.

Der har du meg lissm

Men men, overrasket, svett og spak fikk vi nå i hvert fall pratet litt før hun spratt av noen stasjoner senere.

Da hun skulle gå avsluttet hun med:

– “Så utrolig artig å møte deg!”

Igjen … hva svarer man til det? Jeg møter jo meg selv hver eneste dag og synes jo ikke det er spesielt stort, spesielt ikke de dagene jeg har sovet dårlig og møter et ansikt i speilet som ser ut som det har blitt dratt langs fra havets bunn. Også her viste jeg meg som en dårlig kjendis ved å svare:

– “Ja.. jo, takk, det er kanskje det?” før jeg fumlete fikk lagt til at det var veldig hyggelig å møte henne også.

Synes for øvrig det var rimelig egoistisk av henne å la meg i stikken resten av togturen, for nå satt jeg der med en drøss med mennesker som lurte spent på hva i all verden som skulle være så spesielt med meg.

Resten av togturen måtte jeg passe hvert minste steg: suge inn magen når jeg reiste meg, snakke uten schlæng eller banneord, ikke spise nei-mat, hele den pakka der. Du vet, typiske kjendisting.

Men men, nå får jeg logge av. Skal ta Rolls Roycen ned til byen for å kjøpe gullsmykker og Cristal før jeg skal på kjendisfest i kveld og svi av en mill.

 

…eller på godt norsk: Får ta den rustne konebilen bort til Coop for å kjøpe mandler og druer til gullrekka i kveld. Med litt flaks blir jeg kjent igjen der også. Da er helgen komplett 😉

 

/ Living the dream!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hurra, i dag har pluten bursdag! Tenk at vår lille hjerteknuser av en blidfis har blitt tre år!

Tre år siden jeg satt på fødestua på Ullevål sykehus og forsto nøyaktig ingenting av tilværelsen.

Tre år siden jeg var en iskald barnehater som absolutt ikke hadde tid eller lyst til å få barn.

Tre år siden min verden ble snudd på hodet.

 

 

Selv om du er en kløpper på tall og bokstaver er du ikke helt der at du kan lese selv enda, så jeg får lese høyt for deg fra skjermen:

Gratulerer med dagen, Gustav! Mamma, pappa og Nora er kjempestolt av deg! I dag har du bursdag og blir hele 3 år gammel (ikke 55 som du ofte insisterer på). I dag skal du få se så mye Masha og Mishka du vil og male på både ark og sofa. Du er en knallbra storebror, verdens triveligste fyr og en utrolig kul kis.

High five og tommel opp for plutten vår som blir 3 år i dag.

Hilsen

Mamma

Pappa

Lillesøster

Julenissen

og promp.

Wiiii!

 

Selv om du fortsatt er syk og ikke får feiret den store dagen i barnehagen, som jeg vet du hadde gledet deg veldig til, skal vi nok klare å få det litt trivelig her hjemme i dag også. I kveld blir det lørdagsgodteri! På en torsdag! 🙂

Og på bursdagen må man selvfølgelig stå opp til bursdagsmuffins og pakker 🙂

 

Pappas lille hjelper slår til igjen, selv på den store dagen.

 

Tre lys, tre år – hurra!

 

Muffins og pakker, det er bursdagsmorgen det 🙂

 

P.S. Sleng gjerne igjen en bursdagshilsen 🙂 Plutten har nemlig blitt over middels interessert i å se hvem som har bursdag i avisen hver dag og ville nok blitt kjempeglad for bursdagshilsener. Kan ikke love at han svarer alle, men skal prøve å få ham til å knatre ned noen velvalgte gloser tilbake 🙂

/ Hipp hipp hurra for pluttifar!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

/ i samarbeid med Farris&Juice

Livet som tobarnsfattern byr iblant på mye arbeid og lite annet. I hvert fall i disse dager, da det ikke ser ut til at jeg noensinne skal få ha en hel uke i fred uten at noen skal bli syke. I forrige uke var det falsk krupp, bronkitt, influensa og fandens oldemor. Denne uka har vi tatt et røsk med feber hele gjengen.

Men nå ser det omsider ut til at far endelig er på vei tilbake i slag og det må feires med litt skikkelig kvalitetstid. Men siden mor ligger helt utslått på sofaen og småsnorker blir det alenetid på høyt nivå og jeg vet AKKURAT hva jeg skal bruke den på!

 

Marco Polo, ikke porno, der altså.

 

For tiden er jeg nemlig massivt hektet på Marco Polo på Netflix og bruker enhver anledning til å få sett noen minutter. Og nå som frua ligger nede og prutter kan jeg endelig få sett mer enn bare noen snikminutter på do.

 

Å Marco, din luring, du har klart det igjen. Sukk, my hero.

 

Og etter en liten uke med feber er kroppen ganske lav på både væske og energi, så da passer det bra å hanke med seg et par flasker god drikke til å ha med på sengekanten.

Farris&Juice er et helt nydelig produkt som tar det beste fra to verdener og slår det sammen i en smakfull og utsøkt kombo. 50 % Farris, 50 % fruktjuice, 100 % nydelig. Rett og slett god smak med god samvittighet. Finnes i to varianter: eple og mango.

Perfekt når man ønsker noe godt å drikke uten at det blir for søtt og klissete. Dessuten har jeg i løpet av de siste par dagene drukket meg lei på vann og derfor er dette helt perfekt for en kveld som dette.

Og alenetid med god samvittighet synes jeg man har gjort seg fortjent til etter nok en dag med å stå opp midt på natta og være barnas lakei. Og når man først skal kose seg litt, så må det være lov å kose seg litt også.

 

Kooose med dæ

 

…ja, og siden vi er inne på det med at det må være lov å kose seg litt… her er en av mine guilty pleasures.

 

Hmmm, ord for “økt” på syv bokstaver…

 

Jeg vet, det er skikkelig gæmlisungdom, men kryssord er avhengighetsskapende når man først kommer i gang! Prøv selv.

Ja jo, du kommer til å få rare blikk fra vennene dine, men alt er verdt det når man plutselig knekker koden og finner et ord for “skapt” på åtte bokstaver. Gæmlis eller ikke, kryssord er helt rått og med noe godt i glasset kan man ligge i flere timer og skrible. Good times!

 

Farris&Juice – god smak med god samvittighet

/ Marco! Polo! (for dere som tar den referansen)

Sjekk ut Farris&Juice på Facebook for forfriskende nyheter og mer moro.

Selv når alt virker fortapt skal det bare et lite gullkorn til for å snu verden på hodet.

Jeg våkner opp av et brak. Deretter gråt. Ved siden av meg ligger en febersyk plutt som akkurat har slått hodet i veggen. Ingen håp for å sove mer nå.

Jeg tar plutten på armen og tasser ned på kjøkkenet mens gråten stilner for hvert skritt vi tar mot kjøleskapet. I halvsøvne babler han om mat, smilepostei og smileprim (vanlig leverpostei og prim som pappa har gitt artige navn for å lokke frem appetitten).

Jeg setter ham på kjøkkenbenken og begynner å snekre litt mat mens jeg skrur på radioen. Klokken er 01:47. Hele verden sover. Pappa sover på en måte fortsatt.

 

 

Jeg har et lite håp om at litt mat vil gjøre susen, men man vet jo aldri. Hvis dagen starter nå er jeg ferdig. Da er det bare å ringe Gud, Julenissen eller hvem pokker som har ansvar for sånt og si at jeg må gi opp.

Plutten begynner derimot å kvikne til mens han babler i vei. Om mat og om bursdagen sin. Den er bare få dager unna nå og han gleder seg. Se navnet sitt i avisa, få krone, spise lørdagsgodteri på en torsdag og bli hele 55 år gammel (hans egne ord).

Men akkurat nå er det litt for tidlig for fattern å glede seg. Kroppen verker og kjemper imot, hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg tenker at denne dagen kommer til å være spolert uansett, men da kommer det fra plutten som plutselig lyser opp som en sol med sitt største smil og en stor tommel opp i været:

– Brødskive med fisk og leverpostei, det blir deilig!

 

Og med det er fattern frelst. Det var ikke mer som skulle til. Jeg kaster meg rundt ham og gir ham en kjempekos som han ikke nødvendigvis er enig i, men det får så være. Pappa vil kose. Med et stort smil innser jeg at den lille plutten sikkert bare er kjempesulten og tross alt syk, og det er dette som hører med når man mønstrer på som fattern.

Vi smører noen skiver, brygger litt te, kutter litt frukt og setter oss i stua. Skrur på tv-en og konstanterer nok en gang at det er aaaltfor tidlig å se på barne-tv.

Men det er ikke så farlig. Et lite smil, en tommel opp eller et blikk som viser at han forstår, det er ikke så mye mer som skal til.

Fattern forstår.

 

Og vi noterer oss tidspunktet 😉

 

Heldigvis var plutten enig med meg og ble med tilbake til sengs etter halvannen times tid. Ikke at fattern fikk sove igjen da, men så lenge han får sove er alt bra.

Og når man da etter noen timers søvn våkner opp igjen, litt mer uthvilt og får slengt disse to i fanget, ja nei da er ikke livet så verst likevel 🙂

 

Mine to nurk <3

 

/ Trøtt, syk og lykkelig hilsen fra sofakroken

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Jeg blir ofte spurt om hva som er det verste ved å ha barn. Jeg tenker da f.eks på journalister som sier ting som:

– “Du skriver ofte om hvor fint og flott det er å ha barn, men hva er egentlig det verste ved å ha barn?”

Til nå har jeg egentlig aldri hatt noe godt svar på det, men det var inntil i dag. Nå har jeg endelig funnet ut hva det er.

Det verste ved å ha barn er å ha syke barn når man selv er syk.

 

 

Til min barnløse svoger prøvde jeg tidligere i dag å forklare det på følgende måte: Se for deg at du er så fyllesjuk som du aldri før har vært. Altså, den virkelig ille typen med full fylleangst, kvalme, kaldsvette, dundrende hodepine, oppkast, tom lommebok og cheeseburger i lomma.

Og så: Legg til en graverende mangel på søvn og to syke, misfornøyde og hylende barn oppå det. Ja nemlig. Ikke spesielt kult.

Og det mest frustrerende er at med et barn i barnehagen skjer dette om igjen og om igjen hele tiden! Jeg vet at det er helt naturlig altså og at barnehagen han går i er et fantastisk sted å være, men det går jo ikke TO uker på rappen uten at han kommer hjem med en ny cocktail basilusker som gjerne slår ut resten av familien også.

Før plutten begynte i barnehagen var han aldri syk, nå er han stort sett aldri frisk.

Og det er så frustrerende.

 

 

Og DET er i mine øyne det verste med å ha barn. Det er sikkert mange ting jeg kunne sagt som stikker dypere, slik som å oppdra barn i en verden full av krig og urettferdighet, men neida. Syke barn når man selv er syk, det er vinneren i min bok.

Eller taperen da, teknisk sett. Så veldig veldig taperen.

 

/ Hilsen drittlei

* Følg Pappahjerte på Facebook *