Snart er helgen her og for første gang i historien kan jeg endelig gå inn i en ny helg og kalle meg for kjendis. Det føles bra.
Jeg tenker ikke så mye på dette oppslaget:
… som en litt søt og rar hendelse som skjedde på toget forrige helg.
Plutten og jeg var på vei hjem fra Oslo og etter å ha båret ham halve byen rundt med en blytung sekk på ryggen, var jeg svettere enn Hans-Erik Dyvik Husby etter en halvtime på kjøkkenet. Så da vi endelig deiset ned i togsetet var det ikke et sekund for tidlig.
Jeg begynte å rote litt rundt i bagen for å finne frem en liten godbit til ham til togreisen samt noe å leke med, da det skjedde…
Plutselig hører jeg fra den andre siden av gangen en jentestemme som brøler ut så hele toget skvetter til og setter hjertet i halsen:
– “MEN DU ER JO PAPPAHJERTE!!!!!!!!”
Jeg følte meg brått som et rådyr i frontlysene til en semitrailer idet alle togkupeens øyne rettet seg inn mot meg. Jeg så på henne og svarte spakt:
– “Eeeh, ja, jeg.. jo, jeg er vel det”.
Jeg mener: Hva sier man? Kan liksom ikke kline til med: “Yes, det er MEG!” når 9 av 10 passasjerer tenker “Pappahjerte, hva er det for noe?”.
Men men, overrasket, svett og spak fikk vi nå i hvert fall pratet litt før hun spratt av noen stasjoner senere.
Da hun skulle gå avsluttet hun med:
– “Så utrolig artig å møte deg!”
Igjen … hva svarer man til det? Jeg møter jo meg selv hver eneste dag og synes jo ikke det er spesielt stort, spesielt ikke de dagene jeg har sovet dårlig og møter et ansikt i speilet som ser ut som det har blitt dratt langs fra havets bunn. Også her viste jeg meg som en dårlig kjendis ved å svare:
– “Ja.. jo, takk, det er kanskje det?” før jeg fumlete fikk lagt til at det var veldig hyggelig å møte henne også.
Synes for øvrig det var rimelig egoistisk av henne å la meg i stikken resten av togturen, for nå satt jeg der med en drøss med mennesker som lurte spent på hva i all verden som skulle være så spesielt med meg.
Resten av togturen måtte jeg passe hvert minste steg: suge inn magen når jeg reiste meg, snakke uten schlæng eller banneord, ikke spise nei-mat, hele den pakka der. Du vet, typiske kjendisting.
Men men, nå får jeg logge av. Skal ta Rolls Roycen ned til byen for å kjøpe gullsmykker og Cristal før jeg skal på kjendisfest i kveld og svi av en mill.
…eller på godt norsk: Får ta den rustne konebilen bort til Coop for å kjøpe mandler og druer til gullrekka i kveld. Med litt flaks blir jeg kjent igjen der også. Da er helgen komplett 😉
/ Living the dream!
* Følg Pappahjerte på Facebook *
