Ingen respons. Papsen har allerede brukt opp plastelina-leken tidligere i dag.
“Skal vi tegne? Male? Klippe litt papir?“
Fortsatt intet engasjement å spore. Det er da jeg skjønner at han allerede har sett seg ut en aktivitet for lengst:
“Nei, mamma.. Hoppe på trampoline!“
“Trampoline?! Ja! Så moro, det gjør vi“, ler jeg mot Plutten som ikke klarer å stå stille i sin iver etter å komme igang. I den innerste boden finner vi den lille trampolina, som ikke har sett dagslys på noen år.
Tjoho! Skal vi holde hender sånn at vi ikke faller av?
Mens guttungen spretter rundt og hyler høyt av lykke på trampolina, tar det nøyaktig to hopp for mor, før hun innser at hun ikke har lyst til å hoppe på trampoline likevel.
Hæ? Hvor ble det av mutter’n? Skulle ikke vi hoppe, da..?
ja nei da blir saken en helt annen. Herregud, for en jovial type! Også den trivelige dialekta a gitt!
Det er så fantastisk hyggelig når man møter profilerte kjendiser i ekte kjøtt og flesk, så viser det seg at de er nøyaktig like joviale som på tv. Kanskje til og med triveligere. Og man kan jo trygt si at jeg hadde høye forventninger allerede lenge før møtet. Her et utdrag fra boka mi:
Mer om hvorfor jeg møtte Odd-Bjørn Hjelmeset kommer senere i uka, men i stikkordsform kan jeg vel raskt si: langrennskurs, fisk på land, plutselig dansk, læringskurve, skiglede.
…men for nå ville jeg egentlig bare dele dette bildet for litt smakelig snikskryt 😉
Jeg lener meg inn og kjenner nesa lande mykt. Deretter munnen. Så ligger de der en liten stund og varmer seg på en myk og deilig pute. Så veldig myk og god. Så kjenner jeg duften av karamell, en lukt som bare små bebiser har. En fortryllende lukt av nytt og nysgjerrig liv. Av kjærlighet og glede.
Jeg kysser deg på kinnet og du svarer med et smil. Jeg ser på deg og sier navnet ditt. Du ser meg inn i øynene og etter et sekunds betenkningstid svarer du med nok et smil og begynner å bable i vei. Jeg skjønner kanskje ikke hva du sier, men det er ikke så farlig, jeg skjønner hva du prøver å si. Du prøver å si at du er glad i meg. Jeg trenger ikke ord for å forstå sånt, jeg ser det i øynene dine.
Og du ser det i mine. Derfor lener jeg meg inn for nok et smask og lukten av karamell.
Det er ikke hver dag jeg kaster om meg med oppskrifter, men etter tilbakemeldinger fra innlegget om den uuuuuutsøkte sviskekaken plutten og jeg pisket sammen i helgen synes jeg det er på sin plass å gi deg muligheten til å gjenskape herligheten.
Kaken består av bunn, et gult lag, et sviskelag og et kremlag på toppen. Jeg beskriver alle hver for seg.
Kakebunn:
4 eggehviter piskes stive med visp. Jeg bruker elektrisk fordi jeg er lat.
Bland inn 1 dl sukrin, 2,5 dl kokosmasse, 2 ss potetmel og 1 ts bakepulver.
Pappahjerte spesial: Du kan bruke 2 dl sukrin/sukker hvis du vil, men jeg bruker kun 1 dl sukrin og tilsetter heller 60 gram dadler som jeg kjører til en sirup sammen med ca. 40 gram vann i en liten blender før jeg heller det oppi sammen med resten. Mindre sukker, mer fruktsmak og litt mer klissete og digg.
Kakebunnen stekes på 180 grader i 30 min i vanlig kakeform. Etter ca. 15 min kan det være lurt å slenge et bakepapir over kaken for at den ikke skal brenne seg på toppen.
Gult lag:
4 eggeplommer blandes med 1 dl fløte, 80 gram sukrin og 1/2 ts vaniljepulver. Dette skal kokes opp forsiktig til det tykner, men obs obs obs IKKE bruk for høy varme. Da får du eggerøre. Beregn ca. 10 minutter til denne prosessen.
Samtidig som du rører i den gule gugga lager du enkelt sviskelaget på likt.
Sviskelag:
1 pakke svisker (ca 200+ gram) kokes på plate sammen med 1 ts sukrin og 1-2 dl med vann. Dette skal koke en god stund for at sviskene skal bli helt møre, gjerne inntil en halvtime, så begynn gjerne med dette likt som du setter inn kakebunnen i ovnen.
Kremlag:
2,5 dl fløte piskes sammen med 1 ts sukker og gjerne 1/2 ts vaniljepulver for å gi den litt god smak av vanilje-is.
Montering:
Kakebunn i bunn (obviously..), så legger du på det gulelaget, deretter sviskelaget og til slutt kremlaget. Men, OBS! vent med å legge på kremen til kaken har fått kjølt seg ned! Sett den gjerne kaldt først om du må. Hvis du er for rask med kremen på en varm kake vil kremen smelte og bli til kjip melk. Det kan vi ikke ha noe av.
Hvis du vil være litt fiffig kan du pynte kaken med revet sjokolade eller noe annet. Jeg hadde ikke sjokolade for hånden sist og gikk derfor for å smelle på litt cappuccinodryss gjennom et dørslag. Funket bra det også.
Notis:
Kaken er min egen versjon av en oppskrift jeg fant på nett, så styrkeforholdet på søtning er tilpasset min gane. Du må gjerne justere dette selv 😉 Personlig synes jeg den ble litt for søt sist og kommer til å halvere mengden sukrin til neste gang, men de andre som spiste kaken synes den var fin som den var. Smak og behag 🙂
Med årene har jeg lært at man alltid bør lytte til magefølelsen. Dette gjelder kanskje ikke for alle, men i hvert fall meg. Jeg har tatt flere store og viktige valg i livet basert på magefølelsen og det har alltid vært riktig valg. Men noen ganger setter den meg på prøve.
Slik som i går kveld da jeg var ute og gikk tur med vovsen. Klokken var vel ganske nøyaktig midnatt.
Stormen “Nina” røsket og reiv i nabolaget og truet med å løfte hele Larvik opp i lufta og frua hadde allerede gitt meg beskjed om å ikke gå ut med musikk på ørene bare sånn i tilfelle noe skulle komme blåsende min vei. Som om det ville hjulpet der jeg tasset rundt i bekmørket. Noe sier meg at hvis først trampolinene i nabolaget har begynt å fly hjelper det lite å være forberedt.
På grunn av stormen ble det brått veldig brysomt å skulle fikle med telefonen med én hånd, mens den andre gikk med til å styre hunden. Og jeg hørte meg selv tenke noe så pinlig overflatisk som dette: “Åh, kan det ikke slutte å blåse snart, det er jo helt umulig å få sjekket Instagram i det været her!”.
Hashtag regnvær, hashtag fåkkesjekkamobba
Så da la jeg ned telefonen og lot heller tankene vandre fritt. Om været og livet og alt det der. Jeg tenkte på stormen, på om det kom til å begynne å lyne. Og angående lyn, hvorfor er det sånn at melka blir sur i tordenvær? Er det noe form for elektromagnetisk prosess i luften eller hva er greia? Og når jeg tenker meg om, gjelder dette også for morsmelk?
Og akkurat DA slo magefølelsen inn. Det var så rart, for før jeg rakk å tenke tanke selv, så fortalte magefølelsen min at jeg ikke måtte finne på å gå hjem og spørre frua om det. Det kom bare til å by på trøbbel. Og det synes jeg var litt rart, for det er jo et helt uskyldig spørsmål.
Men så begynte jeg å spille ut scenarioet oppi hodet og da så jeg med en gang at magefølelsen selvfølgelig hadde rett, for den samtalen ville gått noe slikt som dette:
– Christina?
– Ja?
– Du vet at melka kan bli sur i tordenvær, sant?
– Har hørt det ja.
– Vel … tror du det gjelder morsmelk også?
– Haha! Nei, si det. Det har jeg aldri tenkt over.
– Nei, ikke jeg heller, men så slo det meg plutselig. Det hadde jo vært litt artig. Jeg har tenkt på en annen ting også.
– Shoot!
– Tror du melka di kan bli sur hvis du er sur? Altså at det er noe med humøret ditt som kan påvirke melka liksom?
– Hæ? Peter, hva sikter du til nå?
– Hehe, nei bare …Ja, tenk om mors negative vibber kan få melka til å surne på samme måten liksom
– Peter?
– Nei, hehe jeg tenkte bare på tull liksom. Siden … ja, det hadde jo vært dumt da.
– Peeeter..?
– Ja nei, siden du er sur … sånn … ganske ofte liksom?
… og med det ville den kvelden vært ødelagt. Jeg har prøvd å se for meg flere ulike utfall av en slik samtale, men jeg ser liksom ingen måte for hvordan det ikke ender med at jeg tråkker rett i salaten og krangler på meg en døgnvill ammepupp eller to.
Ska gi ræ sur, jeg!
Nei, lytt til magefølelsen først som sist, det er alltid lurt. Og mye bedre for testiklene.
Nå som jeg har blitt nominert til priser i flere ulike kategorier under årets Vixen Blog Awards, synes jeg bare det er rett og rimelig at jeg også begynner å skrive litt mer om mote. Jeg driver jo tross alt en blogg og hva er vel en blogg uten litt smakelig fashion?
Dagens modell er altså lille Fersken og som vi kan se har, så har hun tatt på seg et stilig antrekk som bare roper ut “No e æ klar for å fæst!”. Kombinasjonen brunt og gult er jo helt tidløst og går sammen som peanøttsmør og syltetøy. Buksen er sydd i et mykt og deilig buksestoff, mens genseren er av klassisk froté i en dus, pastellfarget og utvasket gulfarge vi gjerne kjenner som “arvegult”.
Vi ser også her at hun ikke er redd for å bruke merkeklær, i dette tilfellet er det vel en tiger vi ser på brystet. Hår og sminke har hun faktisk gjort selv og går her for en klassisk naturell-look. Smoky eyes er ut i år og nå er det bustesveisen som virkelig kommer for fullt
Sokkene er hentet fra arvehylla og er laget i varmende ull. Kan også være bomull. Eller polyester.
En annen detalje her som man legger merke til er den pikante bruken av hette. Hette har jo lenge vært en utskjelt del av genseren, men en av årens heteste trender er absolutt å ta hetta tilbake.
Med to små barn i huset er det fort gjort å sette alt annet på pause, men husk å vanne forholdet også.
/ sponset innlegg
Med barn i hus er det lett å bli så opphengt i foreldrelivet at man helt glemmer å tenke på alt annet. Hverandre for eksempel. Vi tuller ofte med at vi er mer som kolleger enn kjærester for tiden og jobber oss gjennom dagenes mange arbeidsoppgaver uten å tenke stort mer over det.
Det er ikke så mye glitter og glam, men det er bare sånn det er akkurat nå. Det blir jo en del bleieskift, matlaging, oppvask, klesbretting og støvsuging i løpet av en dag og med en aktiv snart-treåring som er travelt opptatt med å endevende hele huset hele tiden, og en bebis som krever mors oppmerksomhet 24 timer i døgnet, er det lett å leve i konstant arbeidsmodus og helt glemme andre ting. Hverandre for eksempel.
– Jeg lover, det har aldri skjedd før asså ..
Og det er helt greit for oss det. For nå. Men med tiden skal vi få mer tid og overskudd til hverandre. Flere lange kvelder krøllet sammen i armkroken med klissete romantiske komedier og sussing i mørket. I morgen, bare ikke akkurat i dag.
I hvert fall tenkte jeg at det var helt greit å la forholdet skure og gå litt sånn i bakgrunnen, helt frem til jeg var på førpremiere på den nye norske filmen Staying Alive tidligere denne uken sammen med to av Norges kuleste bloggere; Komikerfrue og Suzanne Aabel.
For den ga meg nemlig det man på godt norsk kaller en “eye opener”. Staying Alive er en knallbra norsk dramakomedie som handler om nettopp ting som dette; to småbarnsforeldre som kanskje har mistet hverandre litt langs veien og livet som helt plutselig endrer seg dramatisk. Nå skal ikke jeg avsløre for mye av hva som skjer i filmen, annet at det er en meget bra film som passer veldig veldig godt for alle småbarnsforeldre som ønsker både humor, drama og litt ettertanke i en og samme pakke.
(skjermbilder fra trailer. Takk for lånet)
For det var det jeg satt igjen med etter filmen. Ettertanke og et sterkt ønske om å løpe hjem til frua, omfavne henne i en massiv knusekos og gi henne et stort smask på truten. For det er så viktig å ikke ta hverandre for gitt i en travel hverdag. Det er så lett å tenke, som vi gjør, at forholdet tar vi i morgen. Akkurat nå er det barna som gjelder, oss selv kan vi tenke på i morgen.
Og det kan være skummelt, for dager blir til uker og uker blir til år. Og når jobb, barn, husarbeid og tidsklemma har fått sitt er det ofte lite kake igjen til resten. Og da er det så lett å tenke at forholdet tar vi i morgen. Eller til helga, bare ikke akkurat nå. Det ordner seg.
Nå skal ikke jeg gå inn i en kvasi-ekspertrolle her, men jeg tror det er fint å bli minnet på at man ikke skal ta hverandre for gitt. Spesielt når man får barn! Man forandrer seg en god del når man blir foreldre og det kan være greit å passe på at man vokser i samme retning. Ikke la forholdet tørke helt ut mens man vanner alle andre steder og tar forholdet for gitt.
Forholdet trenger pleie det også, men det er så lett å glemme i en travel hverdag, så derfor minner jeg deg på det nå. Husk å vanne forholdet.
Det skal jeg gjøre nå. Så snart jeg har postet dette innlegget skal jeg gå rett ned til frua, gi henne en massiv knusekos, kysse henne rett i fleisen og si at jeg elsker henne. For det gjør jeg jo, men jeg sier det helt sikkert ikke ofte nok.
Kanskje du skal gjøre det samme med den du har kjær når du har lest ferdig teksten? En ektefølt knusekos eller to er aldri feil.
Men før du gjør det, sjekk ut traileren til Staying Alive, som har premiere 16. januar. En særdeles god norsk film som gir deg en god blanding av herlig humor og god ettertanke. Anbefales spesielt til alle småbarnsforeldre der ute.
Tomt for pysjer på badet igjen. Ingen krise, skapet er fullt.
– Vent her et sekund, okei?
Jeg lar plutten ligge på stellematten mens jeg smetter inn på rommet hans for å finne en pysj. Skal vi seeee, pysj pysj pysj. Der ja! Nei vent, den er jo altfor stor.
Så jeg leter videre, finner ingenting. Bare stillongs og gensere. Det var da veldig så ulogisk det skulle vært organsiert her da, det er jo ingen av de plaggene her som passer! Hvor er alle pysjene jeg kjenner igjen? Den hvite helpysjen med små Ole Brumm-figurer på? Den stripete blå, den todelte løvepysjen og selvfølgelig den hvite med “I <3 mum & dad” på? Bah.
Alt jeg ser er en stripete mørk med dinosaurer på. Den har jeg aldri sett før. Den er jo aaaltfor stor, herregud, den kan jo passe på Christina! Jeg sjekker nakken. 98/104 ja. Hehe, yeah right. Men søren heller, jeg har visst ikke noe annet. Vi prøver.
På stellematten ligger plutten og prater for seg selv og gnikker seg trøtt i øynene, klar for senga og enda ikke overtrøtt, helt perfekt timing.
– Okei plutten, nå kan du glede deg, for i kveld har pappa med seg en helt nyyy pysj!
Jeg må liksom selge den inn litt ekstra som noe fint når jeg vet at den kommer til å sitte på ham som en nedarvet konfirmasjonsdress.
Men neida. Jeg smetter på ham både topp og bunn og de sitter som støpt. Hva skjedde?
Lille pjokken vår, du som en gang var så liten, du er ikke i ferd med å vokse fra oss? Jeg tar en ekstra titt på pysjen og ser at den jo faktisk er litt skrukkete her og der. Puh, så er det en arvepysj. Jeg puster lettet ut, for det betyr at den nok er vasket, tørket og vasket igjen i en årrekke og derfor har krympet minst 17-18 størrelser.
Så er ikke tiden helt moden for å hoppe opp nok en størrelse enda. Puh, det var bra, for jeg er ikke klar for å gi slipp på Ole Brumm-pysjen og gå over til hodeskaller og Lynet McQueen helt enda 😉
Jeg vet at du vokser i rekordfart og kommer til å være høyere enn moren din i løpet av våren, men for nå vil jeg bare at du skal være vår lille plutt. Bare en liten stund til.
Fra liten baby til altfor stor for stellematta på null komma svisj. Fysj, som tiden flyr.
Etter en lang morgen med lek og moro i sofaen, fant plutten og jeg ut at vi skulle piske sammen en kake til mormors bursdag i dag. Såpass fortjener man på den store dagen! Så derfor, opp på kjøkkenbenken, frem med slikepotten, her skarre bakes!
Dett var dett, lett som en plett. Kaken er for øvrig sukkerfri, enkel å snekre sammen og smaker helt nyyyyydelig!
Pappa & Pluttens sviskekake slo godt an i bursdagslauget også, spesielt hos plutten selv som var så stolt over eget håndverk at han forsynte seg både to og tre ganger 😉
Få en påtår kaffe erru grei, må ha noe å skylle ned kaken med.
Vet ikke om det er interessant med oppskrift og den slags, men sleng igjen en like og/eller kommentar hvis du kjenner sviskesuget, så skal jeg selvfølgelig fikse det 🙂
Det er en fantastisk ting å ha god tid om morgenen når man har småttiser i hus.
Tid til å leke, tid til å fjase, tid til å bare være sammen.
Det er rart med det, men før jeg fikk barn så var det å kunne sove så lenge man vil noe av det beste med helgen. Bare ligge og dorme, høre kirkeklokkene ringe i det fjerne og vite at det fortsatt en en stund til man trenger å stå opp.
Nå er det helt motsatt.
Det beste med helgen er å stå opp med plutten og vite at vi har all tid i verden til å bare fjase rundt og kose oss. Hoppe på trampoline, løpe naken rundt på sofaen mellom bleieskift (i hvert fall han da), spise yoghurt med hele ansiktet og finne nye bruksområder for kleskurven til mamma.
Og nå bærer det videre til kjøkkenet for å lage kake til mormors bursdag. Noe sier meg at det kommer til å bli masse kliss og søl, svisker og krem overalt. Og det er akkurat sånn det skal være 🙂
