Vanndamp og kjærlighet

Et av de rareste fenomenene som oppsto i løpet av 2014 var den veldig overraskende trenden “Slow TV”. Da NRK en gang i tiden startet med å filme Bergensbanen minutt for minutt, trodde jeg det hadde klikket i vinkel for godtfolket i krinken. Men neida, de var bare forut for sin tid og trendsettende, for plutselig ble slow-tv en kjempehit.

Siden den gang har vi fått gleden av å se hurtigruten minutt for minutt, hele landet filmet på langs fra helikopter, sjakk, enda mer sjakk, nordlysjakt, 24-timetimers dekning av en stein (Mannen) som kanskje ville rase ned (men som ikke gjorde det), strikking og sist men så absolutt ikke minst: Salmemaraton. Jeg mistet munn og mæle da jeg innså at NRK uten å tulle hadde planlagt et 60-timers salmeparty der samtlige 899 hits fra salmeboken skulle spilles gjennom.

 

Bare 867 salmer igjen, dette blir moro!

 

Og det fikk meg til å tenke: Hva blir det neste? Først tenkte jeg at det ville bli en 24-timers dekning av en nymalt vegg som tørker eller en dokumentarserie fra en gryte med makaroni som koker. Opplev spenningen hele veien fra pakken blir åpnet til makaronien serveres på bordet, fordelt utover en 13-timers makaronispesial!

Men nå har jeg endelig funnet ut hva det neste store kommer til å bli: Skyer! For jeg vet ikke hva det er med skyer som får folk til å gå helt bananas på sosiale medier, men noe er det. Vi ELSKER skyer!

 

– Jeg elsker skyer! … og deg også da. Glemte nesten det.

 

Da perlemorsskyene dukket opp på himmelen noen dager før jul tok det i hvert fall helt av på instagrammen min. Jeg så et to-sifret antall skybilder på rappen før jeg forsto at skyer kanskje er noe av det som kanskje opptar oss nordmenn mest.

Noen dager før jul altså, ganske nøyaktig samme dag som jeg var ute og kjøpte juletre. Men hva får folk til å gå mann av huse? Ikke bilder av koselige julegater, julegløgg eller julekos. Neida, skyer. Skyer overalt.

 

SKYER!!!

 

Så derfor vil jeg bare si, kjære NRK eller VGTV, hvis dere kan høre meg, her skal dere få en idé til et program som kommer til å ta Norge med storm: Skyjegerne! Vi følger et team med eksperter som klatrer langs land og strand, svømmer over fjorder og går over fjell for å finne landets beste skyer. Jeg tenker 19 episoder, en for hvert fylke.

Hver episode kan lett dras ut i rundt 4 timer, der tre av timene består av et stillkamera som står helt stille og filmer himmelen. Den siste timen går med til å prate med en eller annen lokal krokrygg med en uforståelig dialekt som tatt rett ut av en episode av “der ingen kunne tru at nokon kunne bu”. Han kan selvfølgelig prate ustanselig om ulike fun facts fra skyenes fascinerende verden.

Ikke legg inn for mye action i det forresten, sånt liker vi ikke. Om det ikke dukker opp en sky på en time eller tre, så gjør ikke det noe, for vi elsker å vente i spenning. Kanskje legg inn et par innklippsbilder her og der av Lars Monsen som drar seg i skjeggstubbene, men ikke så mye mer enn det.

Og hvis Monsen er opptatt har dere mailen min. For jeg er jo som alle nordmenn jeg, ser jeg en god sky så må jeg bare knipse i vei og fortelle alle vennene mine om det 😉

 

Sky i solnedgang (foto: meg sjæl)

 

/ Skyjegerne – Gullruten 2015?

* Følg Pappahjerte på Facebook *

For gammel for BSU

I dag våknet jeg opp til et sjokk. Jeg skulle bare en rask tur innom nettbanken for å se hvordan det sto til med finansene etter nyttårshoppet og det var da det slo meg …

Jeg er nå offisielt blitt for gammel for BSU. Sånt noe er bare forbeholdt de som ikke enda har fylt 33 år. Det var et lite slag i nasan. Jeg husker godt da jeg startet å kaste mine første kroner ned i det bunnløse hullet som var BSU-kontoen. Hvor gammel kan jeg ha vært da? Ikke spesielt gammel. Bare en hårløs ungdom med pipestemme, kviser og drømmer for fremtiden. Og nå er det altså kroken på døra for sparingen. Sorry gamle Pete, men du kan ikke lenger kalles en ungdom. Voksen nå.

 

For ung til å være gammel, for gammel til å være ung

 

Det er alltid en “reality check” når man kommer over sånne ting, på samme måte som når man fyller inn spørreskjemaer og plutselig har falt en bolk lenger ned på lista. Det var tøft å forlate 16-25-gruppen, men nå er jeg altså godt inne i 26-35. Rart, men heldigvis er det lenge igjen til neste hamskifte.

Men det er selvfølgelig ikke det mest graverende. Jeg liker å se på meg selv som en ungdommelig og likandes fyr, men hvis jeg hadde troppet opp alene på et russetreff eller One Direction-konsert, ville det ikke tatt mange minutter før noen hadde tipset vaktene.

Dette innså jeg da jeg våknet i dag tidlig og det gikk opp for meg at de som går på videregående nå, lå i vugga med nyfødtbleier da jeg gikk på videregående. Coolio´s kjempehit “Gangsta´s paradise” som en lang periode var noe av det aller kuleste man kunne høre på … kom ut for 20 år siden. Sånt setter ting i perspektiv.

… dessuten har jeg blitt for gammel for BSU.

 

Godt nyttår a 😉


* Følg Norges tøffeste rosablogger på Facebook *

Tidenes feteste nyttårsaften

Det lå an til å bli en heller stusselig nyttårsaften. Gjestene meldte avbud på grunn av sykdom uka før, og vipps så sto vi der uten planer. Og uten mat. Men likevel skulle det vise seg å bli tidenes kanskje feteste nyttårsaften.

Jeg har alltid hatet nyttårsaften. Bare masse mas og pes for å komme seg til en eller annen klam fest med en drøss ukjente mennesker og venners venner, stivpyntet og striglet bare for å spise tørr kalkun og drikke overpriset champagne. Så må man ut en times tid for å fryse nøttene av seg mens man klemmer folk man aldri før har snakket med, for så å gå inn og snakke om hvor fort tiden går, at vi er blitt et år eldre og hva vi gjorde forrige nyttårsaften.

Det er en av de tingene som er så fint med å ha barn. Det gir deg en utmerket unnskyldning for å bli i sofaen om man ikke føler for å gå ut. I år hadde vi jo faktisk planer på nyttårsaften, men de gikk i knas i siste liten – og da er det så fint å kunne slå seg til ro med at det nok uansett er fint å slappe av hjemme med barna. Og bikkja, for han er jo dritredd for fyrverkeri.

 

Dritredd … #badumtss

 

Så da ble det å ta seg en tidlig kveld, bare roe ned. Se litt på tv, ta det piano. Topp stemning.

Men ingen nyttårsaften uten et skikkelig nyttårsmåltid og når man plutselig må svinge seg i siste liten for nye matplaner, så finnes det ingen kalkuner tilgjengelig under 17 kilo. Og det blir litt mye for to voksne. Så, hva gjør man? Æsj, vi bare dropper det. Vi kjører egg og bacon eller noe.

Men så, som en reddende engel på en hvit hest, kom oldemor til unnsetning. En rask telefon og vipps så var det gjort. Noen timer senere sto oldefar på døra med kurven full av mat. Saftig kalkun, saus, stuffing, mandelpoteter (ferdig skrellet!) og waldorfsalat. Alt hjemmelaget, alt helt nydelig. Halleluja!

Resten av kvelden er det ikke egentlig stort å si om. Med middagen unnagjort, ett barn på babycall og ett barn dinglende sløvt fra puppen til mor slang vi oss ned i sofaen med et assortert utvalg nei-mat og 90-tallsslageren “Sleepless in Seattle”.

 

Classic <3  (foto: Hellogiggles.com)

 

For å sette et skikkelig punktum for julens ufyselige matuvaner,gikk vi for et skikkelig kalas av snop, tykkskap og e-stoffer. Absolutt ikke noe å skrive hjem om og kanskje ikke den kuleste nyttårsfeiringen i byen, men så absolutt den feteste. Og jeg mener, det må da værra lov å kose seg litt.

Så tok fattern med seg kameraet ut for å ta bilder av fyrverkeriet, før vi traff puta rundt halv ett. Et suss rundt midnatt ble det jaggu også. Som nybakt tobarnsfar er det ikke hverdagskost med et skikkelig smask på truten, så da var jeg egentlig godt fornøyd med kvelden og kunne gå til sengs med et smil.

Det er klart, man føler seg jo litt som en pensjonist når man ligger og leser bok på sengekanten rett etter midnatt på nyttårsaften og lurer på om ikke fyrverkeriet skal gi seg snart, men hey.. Det føltes i alle fall veldig, veldig riktig 😉

 

 

Ute og tester nye funksjoner, takk til Tore Hansen for tips 🙂

 

/ Godt nytt og hipp hipp!

* Følg Pappahjerte på Facebook *