– «Pappahjerte» er en underholdende bok som tar for seg livet fra å være en rotløs ungkar til å bli far for første gang. Og det er denne reisen leserne får bli med på. Vi får innsikt i hvilke tanker som dukker opp i hodet på den vordende pappaen gjennom denne prosessen. Kihlman er fortelleren, og deler raust av sine betraktninger og følelser. Han byr på seg selv, stopper ofte opp og reflekterer rundt store valg i livet og rollen som mann og pappa i dagens samfunn.
– Den største styrken, som gjør lesingen til en fryd, er fortellerevnen og de mange morsomme formuleringene og beskrivelsene.
– Kihlman bruker en rekke metaforer, sterke overdrivelser og masse humor. Samtidig sitter man ikke igjen med følelsen om at dette bare er tull og tøys. Det er nesten så man ikke skulle tro at Kihlman har en «barnehatende fortid» som han selv skriver.
– Selv om det er mye humor og fjas, klarer han også å formidle en klokskap.
– Det som binder fortelling sammen og ligger i bunn for alt han skriver, er at dette er en eneste stor kjærlighetserklæring til det å få barn. Som leser blir man glad i «Plutten» og rørt av pappaens beskrivelse av hverdagslige situasjoner og kjærlighet til sønnen.
– Masse humor, fornøyelige formuleringer, høy gjenkjennelsesfaktor, god selvinnsikt, en god dose klokskap, underfundige refleksjoner og et par gode tips, gjør at dette er en bok som anbefales å lese. Boka henvender seg til tøffe menn med myke hjerter, men jeg tror den går rett hjem hos mange mammahjerter også.
For en fantastisk helg det har vært. Her skriver man et ganske uskyldig innlegg til ettertanke om alkohol og noen linjer tatt ut av en sang, så ender det opp med et kommentarfeltbonanza helt uten sidestykke.
Av dette har jeg lært at å utfordre den norske kosen er noe av det skumleste man kan gjøre. Si hva du vil om alt annet, men kom ikke her og snakk dritt om sukker eller vinglasset mitt!! Da skal du få så øra flagrer! Det er på grensen til patetisk å se hvordan noen til de grader går i forsvarsposisjon bare man nevner ordet alkohol.
“Ååååh, du snakker om alkohol? Besserwisser! PK-mafia! Moralist!! Jævla hykler, hvorfor snakker du ikke om dette hele året og bare i jula? Jeg er så drittlei bloggere som bare skal tjene penger på å rakke ned på oss andre. Hæ, hvis du ikke klarer å ta deg et glass øl uten at det blir problemer, ja da er det DU som har et problem da. Kom ikke her og prøv å ta fra meg vinglasset mitt, din forbanna pekefingerviftende kapitalistbloggeridiot”.
Saken er bare den, at for hver eneste negative kommentar, blir jeg bare enda mer glad for at jeg skrev det innlegget. For det betyr at én person til har måttet tenke over temaet. Så kan ikke jeg gjøre noe med at folk ikke gidder å lese hele saken, men hopper rett til kommentarfeltet for å slenge med leppa, det er jo blitt en slags folkesport det der. Det er rart hvordan “la oss tenke litt over alkoholinntaket i jula”, kan bli til “du er alkoholiker”, men sånn går no dagan.
At mitt innlegg “Julen som ble ødelagt” har blitt lest over 100 000 ganger og fulgt opp med en sak på Side2.no “Det må da være lov å kose seg” der den har skapt en massiv debatt, gjør meg intet annet enn glad. For det betyr at jeg er inne på noe, at jeg har truffet noe og at noen har måttet tenke seg om. Topp stemning! Hadde jeg bommet helt ville saken falt død om uten at noen hadde snudd seg.
Og bare sånn så vi er enige: Ja da, du skal få lov til å kose deg. Sånn, da jeg sagt det en gang til.
For veldig mange skriver nemlig at det må være lov å kose seg. Alkohol i moderate mengder er ikke noe problem, ingen barn har tatt skade av at foreldrene tar et glass øl til maten, det må da værra lov å kose seg litt!! etc etc etc. Men disse kommentarene blir så ufattelig små i forhold til de som kan fortelle såre historier som viser hvordan det var å vokse opp med foreldre som drakk for mye. Vektmessig vil jeg si at én slik historie gjør opp for rundt 50 000 “det må da værra lov å kose seg”-kommentarer.
For det skal være lov å kose seg, men det er også lov å ta to minutter til ettertanke. Hvis dette absolutt ikke angår deg, så er det heller ingen grunn til å bli muggen. Hvis det angår deg er det helt sikkert fint å ta to minutter til ettertanke. Det betyr ikke at du er alkoholiker av den grunn, i hvert fall ikke i min bok. Fra min side handler det absolutt ikke om å “ta” alkoholikerne og gjøre alle til syndere, men heller å bevisstgjøre at selv litt alkohol kan bli litt for mye. Eller ikke. Men uansett er det fint å tenke over det.
Hælle måne, nå koser vi oss!
Og forresten: Til dere som “vet” hvordan det funker med blogger, altså at jeg skriver om dette kun for å få hundretusenvis med lesere og få masse oppmerksomhet rundt saken, så burde dere prøve å blogge en gang for å vite hva dere snakker om. Det er altså slik at jeg blogger hver eneste dag. Om meg selv, mitt liv som fattern og om verden rundt meg. Hvis det er noe dere der ute fatter interesse for, så er det dere som deler det med venner, snakker om det og skaper en debatt.
Det er ikke slik at jeg logger meg inn på bloggen med 100 000 ulike maskiner. Hvis en sak er interessant, så blir det mange lesere om den. Jeg vet at det er et litt kjedelig svar, for selvfølgelig er det mye mer moro å se for seg bloggere som kyniske konspirasjonsmakere som klekker ut saker på bakrommet, men det er nok bare viral spredning som bestemmer det der. Jeg skriver mange saker jeg, ofte flere om dagen, og mange av disse er det nesten ingen som leser.
Slik som den gangen jeg skrev om at jeg var på fisketur med noen kompiser og pilket etter gjedde. Den var det nesten ingen som leste, men jeg synes den var kjempeinteressant. Den gangen jeg skrev om at Caroline Berg Eriksen så flott ut fire dager etter fødselen hadde jeg ikke egentlig tenkt til å poste saken i det hele tatt, for jeg tenkte at det ble for uinteressant for folk. Men så gjorde jeg det likevel. Den saken fikk nesten 500 000 visninger i løpet av noen få dager. Så kort fortalt: Det er ikke jeg som sprer sakene, det klarer dere fint selv. Mediene og dere lesere sprer ting dere interesserer dere for, det er ikke noe jeg råder over. Jeg bare skriver om det som angår meg.
Og dette er ting som angår meg.
Tilbake til saken: Selv om reaksjonene for det aller mest har vært positive, så synes jeg det er rart at en tekst som bare handler om å gi litt ettertanke til en viktig sak kan skape så mye dårlig stemning hos mange. Det er på grensen til fantastisk å se hvor lite som skal til for å provosere folk når man utfordrer “den norske kosen”. Plutselig er det JEG som har et alkoholproblem (…) og skriver om dette kun for å tjene penger på det. Og ikke bare det, men “hvor er du resten av året? Jeg er så drittlei av bloggere som deg, din forbanna hykler som skriver om dette kun i julen.”
Vel … Jeg har skrevet om det før også, om enn i litt annen drakt. Jeg skrev for noen måneder siden om at jeg drakk eplemost ute på byen istedenfor øl. To innlegg på rappen til og med. Her er det andre. Da fikk jeg også samme reaksjon fra noen. “Jasså, ute og vifter med pekefingeren, PK-moralistbesserwisser”. Sukk. Grunnen til at jeg ikke skriver om det hele året er nettopp fordi jeg ikke ønsker å være en pekefingermoralistjævel. Dette er på ingen måte en anti-alkohol-blogg, men en pappablogg.
Men julen er barnas høytid og en tid for ettertanke, men også en tid da alkoholinntaket økes, og denne kombinasjonen tenker jeg passer fint for å snakke litt om alkohol. Litt på samme måte som at det er mest naturlig å reklamere for grillmat i sommerhalvåret. Så til deg som klager på bloggere som skriver tekster om alkohol rundt juletider: Fint at du synes det blir for lite resten av året, men det blir en anelse kontraproduktivt å slenge med leppa når vi først skriver noe. Det er ikke til spesielt stor hjelp for saken å prøve å hysje oss ned når vi først reiser oss. Klapp oss heller videre.
Jeg hadde egentlig tenkt til å komme med et radikalt forslag, men tror jeg lar det ligge. Eller … Okei da, jeg kan jo uansett si hva det går ut på. Kjenner du til Earth Hour? Earth Hour er altså en verdensomspennende symbolsk markering og et uttrykk for folks vilje til å stå sammen mot klimaendringene. I år ble Earth Hour avholdt 29. mars kl.20.30 – 21.30 da folk i 162 land og over 7000 byer skrudde av lysene i huset sitt for å vise sin støtte til aksjonen.
De aller, aller fleste klarer helt fint å kose seg med alkohol uten at det oppstår problemer av det, men for mange er dette heller ikke tilfellet. Såpass vet vi, la oss ikke stikke hodet i sanden akkurat der. Så derfor (hold deg fast) hva om vi i år hadde satt ned flaska på juleaften og tatt en kollektiv hvit jul alle mann? Ville det vært så ille? Hadde man egentlig kost seg noe mindre, eller må vi ha akevitt og juleøl til maten for å kose oss? Ville det ikke vært litt trivelig å vite at man ikke drakk, nettopp for å vise støtte til noen som har opplevd forferdelige dager med foreldre som drikker for mye? Ville ikke dette sendt et sterkt signal til alle de som ikke hadde klart å sette fra seg flaska? Det ville gått fakkeltog en lang gang!
Selv om man ikke har noe problem med alkoholen selv, ville det kanskje kunne bidra til at bare ett barn til der ute kunne fått en litt ålreit juleaften og hadde det ikke da vært verdt det? Ville det ikke vært fint å vite at man gjør noe godt for noe større enn en selv?
Nei uff, jeg får avslutte dette tankespillet. Jeg kjenner allerede på kroppen hvordan det risler og rasler på tastaturet til det norske kosefolket. Så du trenger med andre ord ikke å gå helt klikkedesperado på tastaturet altså, jeg har ikke lagt frem mitt lille alkohol-eksperiment for Erna og kongen, det var bare et liten tankerekke, kjære deg. Slapp av, jeg har ikke tenkt til å ta fra deg kosen. Gud forby.
Bak dagens luke finner vi julesnopet over alle julesnop. Er du klar for en skikkelig bombe? Dette må være julens beste hjemmelagde snoperier, så legg fra deg kaloritelleren og bli med en tur ut på The Rocky Road!
Resten av året prøver vi å være rimelig strikte når det kommer til sukkerinntak her i huset, men i julen kjører vi i år et skikkelig unntak. Rocky road. Mammahjerte skulle bare lage denne en dag hun var litt fysen og tenkte det kunne være et artig forsøk på å lage noe snop som også kunne gis bort som julegave.
Vel, la oss bare si det sånn at hele den første formen “forsvant” før en eneste gave var laget. Og det var ikke MEG for å si re sånn.. Damer og sjokolade = livsfarlig kombinasjon. For sjokoladen altså 😉 Hvis du ikke har smakt dette før og tenker at kaloriene kan ta seg en bolle bare nå rett før jul, er dette tiden for å hive på seg tøflene og løpe rett til nærmeste butikk. Og slik lager du herligheten selv:
…og DER fikk også datteren et illebefinnende.
ROCKY ROAD
500 gram lys kokesjokolade (regner med de fleste typer sjokolade fungerer, mørk også dersom du foretrekker det)
2 poser Dumle
3 dl peanøtter
1 dl pistasjenøtter (dette hadde vi ikke i hus da vi lagde den på bildet, fungerte altfor godt for det 😉 )
2 gode håndfuller mini marshmallows
Fremgangsmåten er som følger.
Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret..)
Miks disse sammen med nøttene og marshmallowsene.
Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form.
Sett herligheten i kjøleskapet. Så er det bare å vente!
Som sagt så egner dette seg også utmerket som gaver, hvis du rekker å holde av noen biter før frua støvsuger de i seg da.
I kveld skrur vi klokken tre år tilbake til en helt spesiell julefrokost full av overraskelser.
* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte, ønskereprise fra i fjor *
For helt nøyaktig tre år siden i dag, våknet jeg opp i sengen og tittet bort på en tom pute. Det var tirsdag, og det første jeg tenkte var at Peter måtte ha listet seg veldig stille ut da han skulle på jobb, siden jeg alltid pleier å våkne av at han smeller igjen en dør eller spiller litt for høy musikk. Så kom jeg plutselig på at han hadde tatt seg fri fra jobben denne dagen, fordi vi skulle kjøre hjem til familien min i Vestfold med julegaver. Vi skulle feire med Peters familie det året, og denne dagen skulle vi altså si god jul til mine nærmeste.
Jeg rullet ut av sengen, bokstavelig talt, for på dette tidspunktet var jeg nesten åtte måneder på vei, og magen begynte å bli rimelig stor. Jeg listet meg ut i gangen og så at døra inn til stua var lukket. Hmm. Det var da merkelig? Eller nei, det nærmet seg jo jul… det var selvsagt hemmelig julegave-verksted i stua! Jeg tok en kjapp tur på badet, kledde på meg og gikk ut i gangen igjen.
Plutselig åpnet døren seg, og der stod en hemmelighetsfull Peter. Han måtte ha hørt meg.
“Er du våken, da?”, spurte han smilende, og jeg gjespet høyt mens jeg nikket. “Ok jenta mi, da kan du komme inn!”
Lukten av kongerøkelse og nystekt bakverk slo imot meg da jeg entret stua, dempet julemusikk klang fra høyttalerne og frokostbordet var dekket.
“Overraskelse! Jeg vet jo hvor sulten du er for tida.. Haha!”, humret Peter, “derfor tenkte jeg å lage i stand julefrokost før du våknet. Jeg har vært på butikken og kjøpt inn masse godt pålegg! Og ferske aviser.”
Jeg fikk øye på Gräddosten på bordet, og nå hørte jeg bare stemmen hans som en tåkelur i det fjerne. Ost! Jeg elsker ost! Og den lysten ble ikke akkurat dempet etter at jeg ble gravid. Også Gräddost, da! Det spiser vi bare ved spesielle anledninger. Hoho, han hadde kjøpt inn Gräddost! For en lykke.. Jeg satte meg, og skulle akkurat til å kaste meg over de nystekte rundstykkene og rive opp ostepakken, da Peter avbrøt meg:
“Kremt? Ja, kanskje vi skal åpne adventsgavene først?”
Jeg ble rød som en tomat da jeg trakk hendene til meg, og nikket samtykkende, “Ja, det glemte jeg helt. Er litt… Sulten… Kan du si…”
Den julen hadde vi kjøpt adventskalender-gaver til hverandre, og to pakker merket med «21» lå pent ved siden av hver vår tallerken. Jeg kikket ned på gaven Peter hadde kjøpt til meg. En liten firkantet eske? Å nei, ikke si han hadde kjøpt et smykke til meg! I hans pakke lå det tre hvite og rosa skumnisser…
“Eh, Peter?”
“Ja?”
“Eh.. Hva har du funnet på nå? Ble vi ikke enige om å ikke bruke store summer på adventsgaver?”
“Joda, ingen fare. Åh, nei, sånn ja. Nei, det er ikke hva det ser ut som, altså. Ikke noe dyre greier.”
Jeg pustet lettet ut, og pakket forsiktig opp den lille pakken. Hmm… Det så da veldig ut som en eske fra en av byens gullsmeder..? Da jeg åpnet lokket kom en hvit stor plastikk-ring med store fargerike blomster på, til syne. Jeg knakk sammen i latter; “Haha! Denne var jo kjempesøt! Hvordan kom du på å kjøpe noe sånt, da?”
“Nei jeg husker du sa en gang at du ikke var så glad i smykker… Og at forlovelsesringen din mer enn gjerne kunne være en plastikk-ring.”
Stillhet.
Forlovelsesring?
Hadde han akkurat fridd?
…Eller var det bare en humoristisk-romantisk gave?
Skulle jeg si noe?
Skulle ikke egentlig han si noe..?
Han så nok forvirringen i blikket mitt, for han kjappet seg å tilføye: “Ja, det er ikke en forlovelsesring, altså! Jeg syns bare den var litt søt. Litt sånn.. Deg!”
Puh… Vi hadde riktignok snakket om å gifte oss innen et par år, siden vi tross alt ventet barn og alt ting, men en forlovelsesring i adventsgave i bytte mot tre skumnisser… Kunne blitt pinlig! Plutselig stakk det til i magen. Kynnere? Allerede? Skulle veene starte nå? Smerten forsvant heldigvis like fort som den hadde kommet. Det var visst bare sult.
Ahhh, Gräddost! Fokuset mitt var igjen tilbake på osten, og lukten av de nystekte rundstykkene var mer enn min sultne gravidmage kunne utstå. Jeg snappet til meg osten og røsket av topp-plasten i en bevegelse.
“Hei, vent litt da!”, sa Peter, mens han kikket på meg med et forskrekket blikk. Jeg tror han hadde glemt hvor sulten en gravid kjerring kan bli.
“Kan vi ikke se på dagens aviser før vi spiser? Jeg har liksom vært på butikken og kjøpt inn et par, da.”
På bordet skimtet jeg Dagbladet og Dagsavisen. Dagsavisen..? Jøss, det var et uvanlig valg til å være Peter. Han snappet kjapt til seg Dagbladet. Så jeg skulle altså lese Dagsavisen for første gang i mitt liv. I skrubbsulten tilstand. Okei. Hva var forsida i dag da? «Dame på sykkel mener at 5 km hver dag hadde løst halve klimaproblemet.» Tja, det er jo ikke verst å putte på forsida. Også en Ving-reklame helt nederst med ei jente som hadde prikk like solbriller som meg! Jøss.. Hun så da vitterlig ganske kjent ut? Er det ikke… MEG?!
“Peter?? SE HER!! Det er bilde av MEG i en reklame for Ving?! På forsida!!” Jeg ble sittende å studere bildene, det var jo nemlig hele tre bilder av meg der! Det tok litt tid før jeg enset teksten:
Hjertet mitt stoppet, øynene videt seg ut og munnen stod på vidt gap… Jeg kikket opp fra avisa, over mot den tomme stolen… men Peter satt ikke der lenger. Han stod nå midt på stuegulvet med en diger bukett roser i hendene. Smilet hans var ikke til å ta feil av, og idet han gikk ned på kne forstod jeg at han mente alvor.
“Du har jo sagt at den dagen jeg frir kan det godt være med en plastring, så derfor…”, sa han mens han strakk frem den blomstrete ringen. “Nei vent, hvis jeg skal gjøre det her, så får vi gjøre det skikkelig. Teo!” Og inn kom hunden svinsende med et rødt hjertebånd rundt halsen, med noe som glinset og blinket… Jeg skjønte fort at han hadde fått jobben som ringbærer, for der hang det en nydelig diamantring.
“Sånn, nå kan vi fortsette.”, sa Peter. Og så kom han med sin lille tale. Sin bunke med velvalgte ord og smiger som jeg ikke husker et eneste ord av. Det første jeg fikk stotret frem var “seriøst?”, før det ble tårer, gledeshyl og elefanthopp… mener til og med å huske at Peter måtte spørre meg om hva svaret mitt ble.
For en dag. Og for et minne. Ikke mange kan skryte av å ha blitt fridd til på forsiden av en avis! Peter virker kanskje som en fjasete fyr, men han kan altså også være verdens mest romantiske.
Og etterpå fikk jeg lov til å spise så mye Gräddost jeg bare ville.
/ Lik hvis du heier på kjærligheten og syns Gräddost er godt
Bak dagens luke finner vi den perfekte start på dagen, slik man jo kan forvente av den fjerde søndagen i advent …
Etter rundt ti timers søvn våknet jeg opp av meg selv i et rom som var lunt og godt. På enden av senga sto plutten med en kopp nytrukket kaffe i hendene. ?Vær så god, far?, sa han før han serverte nystekte rundstykker med brunost. Deretter gikk vi ned i stua der julens fortryllende røkelse fylte luften, kun ispedd undertoner av nytrukket kakao. Deretter satt vi oss i sofaen og ga hverandre varme koser mens tre ekorn satt utenfor vinduet og nynnet seg gjennom Alf Prøysens julekolleksjon.
Eller nei, vent nå litt, det var kanskje ikke helt sånn det var. Det var vel kanskje litt mer sånn:
Klokken har ikke enda slått 06.00 i det plutten fyrer i gang og lar basunene gjalle for fulle mugger “UÆÆÆÆÆÆH!!!”. Vi er hos farmor og farfar for anledningen og han har våknet opp på ukjent sted. Da er det sikkert lurt å skrike som om man har Gamle-Erik i hælene. Fattern våkner opp til hamrende harehjerte og skrekkpanikk. Jeg løfter plutten ut av senga og han svarer med å sette i et stort smil og rope “det er morgen!”. Før jeg rekker å protestere har han vridd seg ut av armene mine og løpt i vei.
– “Så fint for deg da”, tenker jeg. Etter følger fattern med et hjerte som hamrer urovekkende og øyne som knirker tørt.
Er i farta!
Det er morgener som dette da man titter inn i kjøleskapet uten å finne noe som helst. Man kan bare stå og stirre på en pakke gulost og lure på hva man skal gjøre med den. Å smøre brødskiver nå blir jo altfor mye opplegg. For omtåket til å tenke, for trøtt til å bry seg. Så da blir man bare sittende og glo inn i tv-skjermen og vente på at kroppen skal reagere. Selv ikke kaffe vil redde dagen nå. Plutten hopper rundt i sofaen og stråler som en sol. Skulle trodd han hadde drukket red bull hele natten gjennom.
Men så går det litt tid og kaffen sparker inn. Jeg får fyr i peisen og plutten får i seg en yoghurt. Varmen kommer tilbake i skrotten. Så står farmor og farfar opp, egg kokes, te traktes og lys tennes. Fire trøtte tryner samles i sofaen for julefrokost, julekos og fire tente adventslys. Og vipps så ble det julemorgen allikevel.
Bak luke nr. 20 luke finner vi julens desidert største latterkrampe!
Du har sikkert sett flere slike videoer på Instagram i det siste og ja, ta det fra en som endelig har fått lastet ned appen, det er helt magisk.
De to siste dagene har vi stort sett ikke gjort annet i huset enn å ta filmsnutter av oss selv og barna, og ledd oss fillete i etterkant. Kan ikke se for meg at jeg får gjort stort annet i romjulen enn dette:
Julen som skulle bli så bra ble plutselig ødelagt. Og vipps var juleaften blitt til årets verste dag.
Jeg satt her en kveld og hørte på litt ymse julemusikk da jeg plutselig ble sittende og høre på teksten i “Christmas could have been good” av Mandio Diao. Sangen handler om en jul som kunne blitt så bra, men som blir ødelagt av noe som gjør juleaften til årets aller verste dag.
“Your mummy´s crying loud. Daddy´s decorating the wall and the christmas tree. It´s the worst of days, so you lay down in your bed.
Teksten handler kort fortalt om en far som drikker seg full på juleaften og ødelegger julen for hele familien. Om knuste forventninger og håp om en jul som skulle bli så bra, men som til slutt blir et mareritt.
Det verste er: det skal ikke så mye til. Vi vet alle hva alkohol gjør med kroppen. Den gjør deg utilregnelig og annerledes. Det handler ikke nødvendigvis om å drikke seg full, for man endrer seg helt ubevisst, om enn bare en liten smule, etter bare noen slurker. Begynner å oppføre seg annerledes, te seg annerledes, snakke annerledes. Selv om man kanskje ikke plukker det opp selv, så er det andre som gjør det. Barn plukker opp sånt.
Det trenger ikke være snakk om å spy ned veggene, men la oss ikke være skinnhellige når vi snakker om alkohol. Jeg vet at ingen liker å innrømme dette, men der det finnes alkohol finnes det rus og der det finnes rus finnes det et spillerom for feilskjær. Veldig sjelden ser man to edru mennesker havne i slåsskamp i en taxikø klokken tre om natten, la oss i hvert fall erkjenne såpass.
Selvfølgelig skal det være lov å ta seg et glass rødvin og kose seg, men litt kan fort bli litt for mye, spesielt i julen. Jeg vet at dette er et sårt tema, men jeg synes ikke vi skal unngå å prate om elefanten i rommet bare fordi det er litt ubehagelig. Såpass skylder vi våre barn.
Selv kan jeg kun huske å ha sett muttern og fattern lett brisne én gang i løpet av barndommen. Vi var i Frankrike på sommerferie og jeg og min storesøster hadde tilbrakt kvelden i leiligheten til farmor og farfar, mens mamma og pappa var ute og nøt en bedre middag. Og vin. Jeg husker veldig godt den lille spaserturen tilbake til vår egen leilighet da de hentet oss på kvelden.. Mamma og pappa holdt oss i hendene, vi pratet og lo, men noe var annerledes. Ikke feil på noen som helst måte, men likevel. Annerledes.
Denne helt uskyldige episoden har brent seg fast i minnet, ikke som noe negativt, men som et øyeblikk av forvirrende usikkerhet. Og når jeg ikke klarer å glemme noe så jovialt som dette, hvordan må det føles for et barn når pappa plutselig river ned juletreet på juleaften mens mamma gråter på sofaen? Noen sjanse for at man glemmer det med det første? Neppe.
Ja vel, så er terskelen ganske høy for at man river ned juletreet, men hva med en unødvendig liten krangel mellom mor og far? Hva med litt for høy latter? Hva med en juleklem som stinker av alkohol? Barna merker sånt så mye bedre enn oss.
Selv kan jeg merke det på hunden allerede etter en øl eller to. Det er så rart, for han fanger det opp lenge før jeg egentlig tenker over at jeg har drukket noe selv. Plutselig vil han ikke kose med meg og legger seg heller i kurven. Men jeg er jo i knallhumør! Jeg vil jo bare kose! Men det er som at han plutselig ikke forstår meg lenger. Eller er det jeg som ikke forstår ham? For han lukter det, føler det, vet det. Noe er annerledes. Ikke farlig, bare ukjent og annerledes. Det gjør ham usikker og det liker han ikke. Det gjør ikke barn heller.
Og i julen kan det lett gå over styr. Det handler ikke nødvendigvis om å drikke seg snydens, for litt for mye trenger ikke være mye. Noe er annerledes. Resten av året tar man kanskje bare et rolig glass rødvin her og der, og det er selvfølgelig helt greit, men i julen trappes alt av inntak opp og det skal ikke mye akevitt til før kroppen og fornuften takker for seg.
Jeg sier ikke at man ikke skal drikke i julen, jeg vifter ikke med avholdsflagget og retter pekefingre, jeg ønsker bare at man tenker seg om en gang eller to før man bøtter innpå både øl og akevitt til julematen. Man vet aldri hva barna føler når de sitter på den andre enden av bordet eller når de våkner midt på natten og trenger en trøstende kos.
En liten akevitt kan være én akevitt for mye. Kanskje ikke for en selv, men for en som bak lukkede øyne får julen ødelagt.
“Daddy´s here again. He´s got his anger and way to drunk to speak, so he can´tunderstand your misery at all. It´s the worst of days and we hope that it fades away.
Bak dagens luke ligger et vakkert lite dikt til ettertanke. Som nybakt pappa til en liten snuppelure kjenner jeg at dette treffer meg rett i hjerterota.
Datteren min av Gro Dahle
Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen. Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.
Hvem får æren av å hente hjem edelt metall for den aller beste norske julesangen? Bli med, så får du se. Vi følger opp gårsdagens oversikt over beste og verste julesanger, med de fem beste norske og rare julesangene. Jeg må ærling innrømme at det var utrolig vanskelig å kun plukke ut fem norske julesanger til denne lista, for det finnes sååå mye bra å ta av.
Det føltes nesten som landssvik å ikke ha med Prøysen på lista, men dette skal jo ikke være folkets favoritter heller, så da får det heller bare stå sin prøve. Sorry, Alf. Nok om det, nu kör vi!
Skal ikke si at jeg er noen svoren Mena-fan sånn ellers, men denne sangen treffer meg midt i gørra. Kan også ha noe å gjøre med at denne sangen kom ut for fire år siden, akkurat den julen da jeg og frua var helt i startgropa og alt var bare sommerfugler <3
4. plass: En stjerne skinner i natt – Oslo Gospel Choir
Det blir liksom ikke helt jul uten en skikkelig korsang og denne herligheten gjør meg myk og varm og klar for jul.
3. plass: Vårres Jul – Hans Rotmo
Det er noe med denne sangen som meg til å drømme om kanefart i trolsk norsk vinterlandskap med fullmånen i taket og snø som henger tungt på trærne. Absolutt en av de aller koseligste norske julelåtene.
2. plass: Upp gledjest alle, gledjest no – Odd & Sissel
Odd og Sissel, kan det egentlig bli norskere? Felespill, to syngende nasjonalikon, dialekter som møtes og en stor bøtte juleklisjeer. Kan det bli bedre? Det blir som å spise en brødskive med brunost og drikke melk rett fra kartongen mens man klager over naboen som tror han er noe (ref. jantelov). Favorittøyeblikk: 44 sekunder uti. Hør stemmen til Sissel som triller og kjenn julen komme rullende etter.
1. plass: Eit barn er født i Betlehem – Bukkene Bruse
Advarsel: Dette er en skikkelig raring av en låt. Hvis du ikke har hørt den før vil du helt sikkert ikke like den på første forsøk. Men gi den litt tid. Gi det et par forsøk til. Den vokser på deg. Det som gjør denne sangen så enestående er ikke bare bruken av hardingfele eller at teksten er tonesatt av en melodi fra Sunnmøre, men vokalist Arve Moen Bergsets helt særegne syngemåte kalt kveding.
Musikkvideoen er ikke stort å skryte av, men gi den et par sjanser. Gjerne til julegavepakking eller når resten av huset sover og du sitter i sofaen med stor kopp julete. Før eller siden vil den krype inn under huden på deg og da vil du elske den. Det gjør i hvert fall jeg. Det blir rett og slett ikke jul uten. Så tusen takk nok en gang til muttern og fattern som har fylt meg med rare juletradisjoner oppigjennom 😉
Men nå, la oss hoppe over til noen litt alternative julehits. Her finner vi en liten godtepose av hits og rariteter. Kanskje en ny favoritt du ikke har hørt før?
Topp 5: Alternative julesanger
5. plass: Christmas lights – Coldplay
Hatten av for et kommerst popband for å klare å lage en julelåt helt uten bismak!Coldplay altså. På sitt beste er de fantastiske, på sitt verste er de en anelse irriterende. Men dette er julemagi i en liten pakke. Må jo bare elske det pianospillet som danser seg rett inn i hjertet.
4. plass: Staysmann & Lazz – Se så glad nissen er
Denne fjasete tøysesangen snek seg inn på julelista vår i fjor da vi danset rundt på kjøkkenet med plutten i armene. Og sånn kommer man seg inn i folks julearkiver. En lystig gladlåt med en morsom tekst og selv om dette absolutt ikke er stor kunst, så funker det fint med en mini i armene. Prøv selv 🙂
3. plass: The Killers – Happy birthday Guadalupe!
Denne hørte første gang her for noen uker siden, men jeg digger den! Skikkelig gladlåt som inviterer til fest og moro. Og den magiske stemmen til Brandon Flowers er jo grunn nok til å elske denne sangen.
2. plass: Radioresepsjonen – God jul
Oh yes, det stemmer. Julelåta til Tore Sagen som startet som gjøn har sunget seg rett inn i mitt julehjerte. Det er noe med den koselige starten og strofer som “en kjeft med gløgg” som jeg ikke klarer å si nei til.
1. plass: Mando Diao – Christmas could have been good
Ikke alle julesanger trenger å handle om snømenn og jesus og lykke og glede. Denne handler om at julen kanskje ikke nødvendigvis blir like bra for alle. En sår og nydelig sang fra Mando Diao, et av mine absolutte favorittband fra söta bror. Trist tekst til tross, en viktig påminner om å ta vare på de som står en nærmest i julen.
BONUSLÅT!!
Jeg MÅTTE bare ha med denne fantastiske gladlåta. Samtidig vil jeg også benytte anledningen til å hilse til min neste eldste bror som haaater denne sangen. Sorry bro, men papen har kommet for å bli! 😀
Da ska bli andre boller når papen kjem heim – Salhuskvintetten
Dett var dett, folkens. Legg gjerne igjen navn på din favorittsang eller sleng igjen en link i kommentarfeltet 🙂
I hele desember har plutten vært så hemmelighetsfull. Vi har spurt og spurt hva han har gjort i barnehagen, men han har ofte vært tyst som en østers. “Hemmelig”, svarer han bare. I dag kom endelig svaret:
Jeg trodde jeg skulle dåne da han rakte meg posen med det lille juletreet på. Posen full av gaver til familien, gaver han har laget i barnehagen mens vi har gjort andre ting. Gaver han har snekret med de andre barna mens vi trodde han bare bygde lego. Nei da, han har puslet og kost seg, smilt og gledet seg til å gi oss pakker til jul. Jeg så det i blikket hans.
Det er ikke så farlig hva som er i pakkene egentlig. Jeg antar at det er dorullnisser og den type ting. Det kan også bare være en kongle med litt lim på, det er ikke så farlig. Det viktigste er tanken og begeistringen. En kongle er så mye mer enn en kongle når den er dandert med omtanke og pakket inn med glede. Og i hans øyne er det så mye mer enn bare en kongle. Det kan være en kaffekopp eller en mobiltelefon, eller kanskje en liten bjørn.
Det er så rart å vite at han har gjort alt dette mens vi har gjort noe annet. Han har sin egen lille verden på gang han. Dette har vært hans lille hemmelighet, jeg så det i blikket hans. Han var stolt.
