Det er årets siste dag og på tide å pakke sammen 2014, så her kommer en topp 10-liste over årets høydepunkter og mest minneverdige øyeblikk. Enjoy 🙂

 

10. Jeg er gravid!

Året startet friskt med at frua en dag møtte meg i døråpningen med et blikk man gjerne ser i Åndenes makt. Hun hadde derimot ikke sett et spøkelse, men akkurat funnet ut at hun var på tjukka igjen. Viser seg at gamle Pete er en potent kis og plutselig var hele 2014 snudd på hodet. Hurra!

Les: Endelig er det offisielt

9. Hvitt år

Første nyttårsdag våknet jeg opp etter få timers søvn med en hjelm som var minst to størrelser for liten. Da fant jeg ut at det var på tide å prøve et hvitt år. Den beslutningen har jeg ikke angret på en eneste gang. For å være ærlig har det egentlig bare vært deilig og en sann befrielse å aldri våkne opp med søndagshodet. Men et lite glass rødvin til Thomas & Harald i året som kommer blir sikkert fint det også.

Jeg trodde dette året skulle lære meg mye om mine egne alkoholvaner, men det har overraskende nok lært meg mer om andres. Ved å blogge om mitt hvite år har jeg lært at vi nordmenn kan innrømme såpass at vi liker å ta oss “et glass”, men aldri noe mer. Jeg har også sett den stygge siden av å utfordre folks alkoholvaner, spesielt rundt juletider. Men det var det så absolutt verdt.

Les: Julen som ble ødelagt og Den store alkoholdebatten

 

8. Mest likes noensinne

I januar publiserte jeg det som raskt skulle vise seg å bli mitt mest delte, likte og populære innlegg til nå. 15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger var egentlig bare en artig affære jeg skrev på toget på vei inn til et møte i Oslo en dag. Den lille morsomheten må ha truffet noe, for den spredte seg som klamydia på et bordell og har passert over 51 000 likes! Saken ble omtalt i flere aviser og sparket i gang bloggåret som skulle vise seg å bli mitt desidert beste år til nå.

Les: 15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger

 

7. Tantediskusjonen

Oj oj oj … DETTE var årets virkelig store overraskelse. Et lite ord i en liten bisetning i innlegget Faen, så fort de lærer var alt som skulle til for å fyre i gang en opphetet debatt som spredde seg som ild i tørt gress. Inntil 26. mars 2014 har jeg hele mitt liv trodd at “Barnehagetante” var et helt vanlig ord som alle brukte. Det tror jeg ikke lenger.

Man skulle tro jeg hadde truet Jens Stoltenberg, Erna og Obama på livet og tagget n-ordet på Rådhuset ut ifra den massive responsen. Med popcornbøtta i fanget snuste jeg innom mammaforumer der hatmeldingene haglet og innboksen fylte seg raskt med særs tvilsomme meldinger. Jeg fikk også æren av å bli omtalt i meget negative ordlag av medblogger Eivor (aka Lodgelady). Til slutt endte det med at jeg tok en praksisdag i Leikvang barnehage for å se hva alt oppstusset gikk ut på. Og ja, det lærte jeg mye av. En veldig fin opplevelse og en super dag sammen med en gjeng kjempetrivelige barn og barnehageta… ansatte 😉

Hele knippet av saker er samlet under, men alle kommentarene har dessverre falt bort etter at jeg endret kommentarfeltssystem i oktober. Trist, for der var det mange godbiter! Haha!

Les:
Faen, så fort de lærer – Kjære barnehagetante – Takk for alt, barnehagetante – Pappablogger inntar barnehage

6. Raske biler og knuste fingre

Sjetteplassen blir delt mellom to ulike opplevelser, en veldig positiv og en ganske så negativ.

Tommel opp: Helt i starten av september fikk jeg i samarbeid med Toyota gleden av å få leve ut en gammel guttedrøm: Få kjøre kjempefort på bane med racingbil. I tillegg fikk jeg sitte på med en av verdens råeste rånere Fredric Aasbø OG møte Trond Espen Seim. Det var litt av en dag og absolutt et av årets høydepunkter. Les: Raske biler og Trond Espen Seim

 

En cool kis og en starstruck pappablogger 😉

 

Tommel ned: Under årets sommerferie i Tyrkia på opprdrag fra Ving klarte jeg allerede etter få dager å ende opp på et tyrkisk sykehus. Sånn går det når fattern skal tøffe seg og vise hvor flink han er til å bokse. Men men, om ikke annet, så vet jeg i hvert fall nå at jeg klarer å slå gjennom en glassvegg. Les: Plutselig sykehus

  Se der ja, fin ferie det

 

5. Sofagrisprosjektet

23. juni bestemte jeg meg for å gå for et prosjekt som i løpet av et helt år skulle ta meg fra griseslapp til grisedigg. Jeg skulle sette alle kluter til, spise sunt, trene og være 100 % dedikert i et helt år for å få slutt på tilværelsen som sofagris og bli en superhot hunk for alltid. Det kunne sikkert gått fint det, hadde det ikke vært for noe som skjedde 16. oktober. Da fikk livet plutselig helt nye prioriteter, men prosjektet plukkes opp igjen for alvor fra 1. nyttårsdag og da skal jeg på 6 måneder gjøre en helhjertet innsats for å innfri målet jeg satte meg for et halvt år siden: Sixpack.

Les mer og følg Sofagrisprosjektet

 

4. Barnehagestart

Høsten 2014 var det endelig tid for plutten å starte i barnehagen. Vi hadde gruet oss lenge, kjent på ambivalente følelser og gledet oss. Vi visste vel egentlig ikke helt hva vi skulle føle, men vi var veldig spente. Kanskje mest spent var plutten. Det tok noen uker med kjip separasjonsangst, kanskje mest hos mor, men så begynte det å gå bedre.

Etter hvert som plutten kom inn i rytmen så vi også hvor fantastisk god påvirkning barnehagen har på en liten pjokk. Han lærer nye ting hver dag, knytter vennskapsbånd og finner på artige ting hele tiden. Etter den litt sure starten har det vært intet annet enn glede, og barnehagen har ført til en eksplosiv utvikling for den lille plutten.

Litt skummelt første gang

 

3. Si opp jobben, gå freelance

2014 ble også året da jeg tok min kanskje aller mest overraskende og tøffe beslutning noensinne: Si opp jobben for å satse på et liv som blogger! Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg først hørte meg selv foreslå det for frua, men samtidig kjente jeg at jeg ikke klarte å ha en aktiv blogg i tillegg til å skulle prestere i en krevende heltidsstilling – og på toppen av alt ha energi til overs på hjemmefronten. Så jeg gikk for det. Hoppet ut i det med begge beina og siden har jeg ikke sett meg tilbake en eneste gang.

 

Tommel opp 🙂

 

2. Forfatterdrømmen blir virkelighet

Tidlig på vårparten kom jeg i kontakt med Cappelen Damm og etter et par spennende mailer møtte jeg forlaget i Oslo og det ble fort klart at de ønsket å ta meg under singe vinger. Å få to tomler opp for å skrive et ferdig manus til boka “Pappahjerte – Fra ungkar til far” var … ubeskrivelig. Det man sier om å sveve på en rosa sky, stemte på en prikk. Den rosa skyen blåste imidlertid raskt over, for det viste seg jo rimelig kjapt at å skrive en bok krever hardt arbeid. Mye hardt arbeid.

Jeg har ikke telling på hvor mange kvelder jeg satt oppe til langt på natt og skrev så blekket sprutet, men det var mange. Men etter rundt et halvt års arbeid ble boka endelig sendt i trykken og vipps så var den rosa skyen der igjen 🙂

 

Fattern har blitt forfatter! Topp stemning 🙂

 

1. Og når vi snakker om rosa skyer …

16. oktober kom endelig lillesøster til verden. Etter 9 lange måneder spratt hun ut og kapret lett førsteplassen over årets desidert største høydepunkt. Selv om plutten (og fattern til tider) iherdig stemte for å kalle henne Fersken, så endte vi til slutt opp med Nora <3

Les det første innlegget Si hei til jenta vår eller hele fødselshistorien: Da Nora kom til verden

 

Nora <3

En tv-opptreden på God Morgen Norge ble det ut av det også. Jeg må ærlig innrømme at hjertet smelter til ubrukelig pudding hver gang jeg ser dette klippet og hører plutten svare på spørsmålet fra Cathrine om hva lillesøster heter 🙂

 

(Video: TV2)

 

Dett var dett, folkens! Tusen takk for et knallfint år 🙂

Når jeg først har deg her så er vel dette egentlig en fin anledning å si at jeg setter umåtelig stor pris på alle som kommenterer, liker innlegg, leser saker og følger bloggen hver eneste dag. Uten dere ville det aldri blitt noen blogg og det ville vært synd, for jeg ELSKER å skrive for dere og formidle stort og smått om stort og smått. Og det håper jeg å kunne fortsette med så lenge som mulig, så tusen tusen hjertelig takk for at du leser bloggen 🙂

 

 

Og du: I 2015 satser vi på enda mer moro og haraball, så tusen takk for følget i år, så sees vi plutselig om et års tid! (.. i morgen altså)

 

/ Godt nyttår!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Jeg lukker døren bak meg. Sakte, forsiktig, varsomt. Jeg venter et minutt eller to, lar øynene venne seg til mørket. Hører på lyden av deg, lager ingen selv. Sniker meg bort til sengen din og titter over kanten. Der ligger du. Fredfull, rolig og perfekt.

Jeg tar tak i dynen, brer den over deg og sørger for at fingrene mine stryker over skulderen din på veien. Må bare kjenne varmen fra deg. Jeg vet ikke om du egentlig trenger dynen i kveld, det er ikke så kaldt, jeg vil bare så gjerne bre over deg. Være der for deg, ta vare på deg. Vise at jeg passer på deg, selv når du sover.

Du smatter urolig og vrir på deg, så jeg lister meg stille vekk. Hører at du finner roen igjen og sovner før varmen fra deg har forlatt fingertuppene. Lyden av rolig pust fyller rommet med en harmonisk trygghet som sniker seg inn i hjertet og gjør meg varm, stolt og lykkelig.

Jeg vet ikke om du egentlig trenger det, men jeg trenger det. Trenger å bre over deg for å se deg, føle deg og høre deg en siste gang før dagen er omme.

 

 

/ Sov søtt, lille plutt

P.S. Synes du Pappahjerte fortjener å bli Årets Nykommer eller Årets Livsstilsblogg på Vixen Blog Awards? Klikk her for å stemme 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Små barn er overraskende smarte. Irriterende smarte noen ganger faktisk.

Her i huset er det alltid plutten som våkner først om morgenen. Så hopper han ut av senga og vekker meg. Så tasser vi ned og lager frokost mens lillesnupp og frua sover videre så lenge som mulig. Derfor prøver jeg alltid å holde støynivået nede på morgenkvisten, slik at jentene kan få hentet inn all den tapte nattesøvnen de kan.

Men plutten vil så gjerne opp til mamma og vise henne plastelinakreasjoner og andre ting. Men da svarer jeg alltid det samme. Ikke gå opp trappa, mamma sover. Ikke slå med dørene, mamma sover. Ikke bråk så fælt a, mamma sover.

 

Ikke hopp så fælt a, mamma sover

 

Ofte tar vi oss gjerne en tur ut, enten for å gå tur med vovsen eller kjøre en sveip for å gjøre unna noen ærender. Det var akkurat det vi gjorde her en dag da plutten plutselig liret av seg noe som både var smart, frekt og sjarmerende.

For her en dag var vi ute på kjøretur, bare han og meg. Jeg foran, han bak. Som oftest pleier jeg å prøve å holde praten gående for at han ikke skal kjede seg bak der, men denne dagen var han travelt opptatt med leketelefonen sin og var ikke spesielt interessert i å prate med fattern. Så da begynte jeg å synge med til radioen. Først litt lavt, deretter litt høyere.

Etter hvert som selvtilliten steg sang jeg både høyt og stolt. Ganske fornøyd med egen stemme satt jeg og funderte på om jeg skulle vurdert å melde meg på Idol et år, med da smalt det plutselig fra baksetet.

– Pappa?

– Ja?

– Ehm … pappa?

– Jaaa?

– Pappa … ikke synge, mamma sover.

 

Snakk om å knuse drømmene til folk! Samtidig er jeg også litt stolt over pjokken som klarte å pønske ut en så enkel og genial plan for å få fattern til å klappe igjen brødsaksa. Skyld på at mamma sover. Litt smart, litt frekt, men mest sjarmerende.

Så da ble det å skru av radioen og innse livets kjipe realiteter: Jeg har en sangstemme som kan få en 2-åring til å bruke sin egen mor som unnskyldning for å slippe å høre mer. Det burde være et greit hint.

 

Aldri mer av dette :-/

 

/ stille som en østers

* Følg Pappahjerte på Facebook *

P.S. Hvis du synes Pappahjerte fortjener tittelen “Årets Nykommer” eller “Årets Livsstilsblogg” under årets Vixen Blog Awards, pliis bruk 6 sekunder på å gå inn her og stemme på meg 🙂 Klikk her for å stemme

Sto på badet i går kveld og pusset tennene. Ved siden av meg sto frua og gjorde det samme. Så sa jeg:

– “Jeg ser at Komikerfrue har begynt å jogge igjen”.

Hun svarte ingenting. Bare stirret. Det blikket, du vet, som en truet slange før angrep. Duringen fra den elektriske tannbørsten ble som den raslende lyden av en klapperslange. Og jeg forsto: Ingen brå bevegelser nå. Bare beveg deg sakte og gå rolig ut fra badet. Rooolig.

 

At det var?!

Ja ja, da vet jeg det i hvert fall. 10 uker siden fødselen, men tydelig at noen ikke er helt der enda. Greit å vite. Tror kanskje jeg bør ligge lavt et par dager, vet aldri når en sånn kommentar kan komme tilbake og bite meg i ræva.

Fillern også, nå som romjulen gikk så fint og allting. Dumme mannnen.

Les også: Dumme ord fra en dum manns munn

/Hai fai!

P.S. Pliiiis stem på meg hvis du synes jeg fortjener tittelen “Årets Nykommer” eller “Årets Livsstilsblogg” under årets Vixen Blog Awards.

Klikk på bildet for å stemme 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vel vel vel, så kom det endelig for en dag at Caroline Berg Eriksen er en liten luring. Klippe litt her og fikse litt der og vipps så er alt så mye bedre.

Er det bare jeg som ikke er spesielt overrasket over dette? Selv om Carolines blogg er et slags showroom for det perfekte så finnes det ingen overmennesker. Alle legger på seg av julemat, ingen promp lukter gløgg og vaniljestang. Ingen er perfekt fire om morran og intet hus slipper unna støv og rot, spesielt ikke et hus med barn og bikkjer.

Om noe burde leserne ta selvkritikk for å ikke innse at det skurrer litt når alt Caroline omgir seg med blir til gull. Du vet det er noe muffins på gang når selv bikkjene hennes er så smellvakre at du får litt lyst til å kline med dem.

 

At det var?!

 

Og en annen ting: Lever ikke Caroline på lavkarbomat da? Det gjorde jeg også i høst, men etter tre måneder med avocado, bacon, egg og mer bacon ble jeg så intenst drittlei at jeg plutselig en kveld satt naglet fast i en melkesjokolade før jeg rakk å reagere. Så at hun nok har noen svin på skogen og derfor må fjerne ei litta dobbelthake i ny og ne er bare fullt forståelig.

Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor hun ikke har photoshoppet mer? Hvis man først skal photoshoppe synes jeg man kan gjøre det skikkelig. Ta den svissa til gubben for eksempel. Er ikke den litt i overkant 90-talls da? Hvorfor ikke legge inn noen striper, kanskje stusse litt på tuppene og roe ned hårgelen?

Og helt ærlig: Sånne rottehunder er kanskje søte, men er det ikke litt ut da? Det var jo kult for typ 10 år siden og ikke egentlig representativt for en småbarnsfamilie av hennes kaliber. Her gjelder det å følge moten! Sleng inn en Engelsk Setter eller hvorfor ikke et matchende sett med dalmatinere? Da snakker vi. Slike hunder er lett tilgjengelig på iStockphoto, Shutterstock og andre bildetjenester.

Og når vi først er i gang, det huset de bor i er kanskje fint, men seriøst … Siljan? Jeg hadde ikke klart å komme på et kjedeligere sted om jeg så fikk syv timers betenkningstid. Nei, glem Telemark og flytt hele sulamitten til noe langt mer moteriktig. Grünerløkka for eksempel. Eller hvorfor ikke Stureplan? En enkel klipp og lim-jobb.

Det som derimot gjorde meg litt trist var å se at bildene fra huset hennes ikke var photoshoppet. Det betyr med andre ord at den stua faktisk ser så smashing ut til jul og det gjør meg uvel. For når jeg ser på min egen stue og sammenligner, så ser det ut som vi bor i et nedlagt bomberom fra 70-tallet. Også vi som trodde at et par lyshus fra Kähler og noen fjonge blomstervaser skulle gjøre susen. Det var de penga, rett ut av vinduet. Takk skarru ha, Caroline.

 

Carolines julestue (bilde lånt fra Carolinebergeriksen.no)

 Peters julestue. Studerer du bildet nøye vil du se at det også finnes et barn her et sted.

 

Men men, ikke ta det så tungt, Caroline. Det blåser snart over. Ja vel, så ble du tatt med buksene nede, men jeg tror folk flest har forståelse. Som tidligere nevnt så er jo bloggen din et slags showroom for det perfekte og det er det leserne vil ha. De vil jo ikke se selfies av deg på ramma med undertekst #dårligkylling #dårligmaga #faxtilporsgrunn

Jeg tenker det er rimelig kjip stemning i Casa Fotball i kveld, men det blåser snart over. Ta en avocado, se en film og vipps så er det glemt. Tenk bare på Bill Clinton. Tror du han noensinne trodde noen ville tilgi ham for å ha sett hele befolkningen rett i hvitøyet og løyet i beste sendetid? Neppe, men se på ham nå. I fyr og flamme og mer populær enn noensinne. Eller.. noe sier meg at Hillary har ham i et skikkelig balletak, men det blir en helt annen sak.

Og beklager det der med svissa til gubben forresten. Jeg er nok bare bitter for at jeg føler jeg er i ferd med å tape kampen mot eget hårfeste. Noen ganger vurderer jeg å gjøre noe med det på sikt, men tupé er liksom ikke helt min greie. Men hey, kanskje du kunne lært meg et par triks? OH!

… sorry, den var under beltestedet. Klarte bare ikke å dy meg.

 

Begynner å bli glissent, gamle Pete

 

Men forresten, det er ikke slik at Caroline er den første bloggeren her til lands som mottar massiv kritikk for å ha photoshoppet et bilde uansett. Gamle Pete slo deg med nesten to år der, gitt. I april 2013 la jeg ut dette bildet og fikk massiv kritik, både fra de som trodde bildet var ekte og de som mente at det ikke var innafor å tulle med sånt. Her er bildet:

 

Ikke innafor med en liten fotospøk, der altså.

 

Av og til tenker jeg at det frister litt å fikse litt på sannheten for meg også, slik som på dette bildet. Du kan se på før- og etterbildene at det er ørlitte grann manipulert da jeg følte for å gjøre bildet litt mer familievennlig og koselig.

 

Ekte kjærlighet (ETTER)

 

Ekte kjærlighet (FØR)

 

Og dere skulle bare visst hvor lang tid Mammahjerte brukte på å photoshoppe dette bildet før hun la det ut. Før endringene lignet hun på Tande P som hadde slukt en hel hoppegnu som en glupsk anaconda.

 

Men selv om det kan virke fristende å pynte litt på grisen vil sannheten alltids komme for en dag før eller siden, så da er det egentlig like greit å bare akseptere skjebnen for det den er. Jeg er en voksen mann med hår i sakte retrett og poser under øya som ingen sminkekost kan gjøre noe med. Men jeg er i hvert fall meg selv og det er godt nok for meg. Og mirakuløst nok så holder det for frua også, så da er jeg fornøyd.

 

 

/ tommel opp!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Julen kan tære på, både på voksne og barn. Da passer det fint med et hvileskjær i sofakroken.

/ sponset innlegg

Selv om man lover seg selv å være tidlig ute med både pakker og pynt synes jeg det blir et skippertak helt mot slutten hvert eneste år uansett. Mesteparten av førjulstiden er i det hele tatt en heseblesende og panisk jakt på de siste gavene, den beste ribba og den perfekte julestemningen.

Så kommer julaften og alle forventningene og spenningen eksploderer i et eneste stort julekalas med gaver, glitter, nei-mat og moro. Det er som en Eurovision-finale, bare med ribbe. Så våkner man opp på 1. juledag og luften har gått ut av ballongen.

Der julaften er selve klimakset, er romjulen det behagelige pusterommet som venter i etterkant. Romjulen er som en lang rekke med søndager der man ligger langflat på sofaen, mumser smågodt og lader opp i forkant av en ny runde med festligheter på nyttårsaften.

 

Just chillin´

 

Vel, for meg i hvert fall. Plutten er travelt opptatt med alle lekene han har fått til jul. Mesteparten av dagen løper han rundt på høygir mellom de nye lekene og brenner lyset i begge ender. Fra tid til annen kræsjlander han på sofaen for en velfortjent pust i bakken mellom alt det fysiske. Gjerne kombinert med en liten matbit.

Til slike hvileskjær passer det fint med påfyll som klarer å holde ham i ro noen minutter, mens fattern prøver å lure i ham en liten brødskive. Nettbrettet eller mobilen er selvfølgelig en sikker vinner og en ny app er alltid en innertier for å holde ham i ro lenge nok til at leverposteien rekker å skli ned.

 

En liten filmpause i sofaen for å lade batteriene

Elias er en knallfin app full av artige småspill og utfordringer. Den lille redningsskøyta Elias burde være kjent for de fleste og alt i appen foregår på norsk med kjente og kjære karakterer fra Elias-universet. Her kan man spille med memorykort, tegne, se på filmer og mye mer. Med andre ord en app med mange muligheter som er helt perfekt for late romjulsdager i heimen 🙂

 

Elias-memory og goro på kjøkkenbenken. God stemning.

 

Plutten ser på film med hele kroppen

Legg merke til alle prosjektene som står på hold i bakgrunnen 😉

 

Romjulsbonus! Laster du ned Elias-appen nå får du den kule filmen “Kruse Knallkul” helt gratis! Last ned appen fra AppStore, sleng deg ned på sofaen og nyt et lite hvileskjære i romjulen sammen med Elias og vennene hans.

NB: Filmen Kruse Knallkul tilbys gratis kun frem til 15. januar, så last ned nå 🙂

Last ned Elias-appen

 

/ Enjoy!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Julekalender er en magisk ting, men den har også en ganske kjip bakside.

For i 24 dager i strekk har plutten våknet opp til en liten overraskelse hver eneste dag. En liten sjokoladebit, to vitaminløver og en luke i skrapekalenderen. Men nå.. ingenting. Da er det kanskje ikke så rart at han blir litt muggen og føler seg forfordelt. Hva skjedde? Hvor ble kalenderen av?

 

Fast rutine: 1 kalendersjokkis, 2 løver og P7 Klem på radioen.

 

Å prøve å forklare en 2-åring at julekalenderen selvfølgelig bare gjelder frem til julaften viser seg å ikke være så lett. Spesielt ikke siden han spør etter kalenderen som det første han gjør om morgenen, lenge før fattern har våknet opp og klarer å stable sammen ord på en fornuftig måte.

– Øøh, hvor det har blitt av kalenderen..? Jo, det skal jeg si deg. Julaften har jo vært allerede. Du husker når du fikk masse pakker som lå under juletreet? Det var liksom julaften da og etter den er det ikke mer kalender. Sånn er det bare.

Av den forklaringen var det nøyaktig 0 antall ord som gikk inn. Igjen, han er fortsatt 2 år. Så hva gjør man da? Når en liten plutt står der med kjempeskuffede øyne og lurer på hvor kalenderen har blitt av? I teorien kan man vel sikkert bare si “Vel vel Kjell, that´s life” og bevege seg videre, men ønsker jeg å ta den kampen i dag? Vil jeg egentlig skuffe en liten plutt med busete hår, trøtt øyne og bamsepysj?

Jeg vet at vi har noe småsnop i skapet og det er romjul. Vi skal bare kose oss hjemme i hele dag med lek og moro, fyr i peisen og grøt. Gidder jeg egentlig stå på prinsippene og gjøre dagen et lite hakk kjipere og kanskje risikere litt trassgråting på morgenkvisten?

… eeeller kjøper jeg meg litt tid ved at det plutselig helt magisk dukker opp en liten godtekladd i kalenderen igjen?

 La romjul være romjul. Livets harde realiteter blir det mer enn nok tid til senere.

 

Nei jøsses, se hva som plutselig dukket opp! Nissen altså … fin fyr.

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Jeg ønsker herved å legge inn en formell stemme på 1. juledag som årets desidert minst produktive dag. Det er en dag da selv hunden vurderer å begynne med pottetrening for å slippe å gå ut på tur. En dag for å sitte og glo i skjermen, fyre i peisen og bo i joggebuksa.

Da jeg sto opp i dag så jeg en kis som var ute og jogget. Kjente at det gjorde meg en anelse irritert. Hadde lyst til å kjøre etter ham og gi ham et gult kort for usportslig oppførsel.

På 1. juledag skal joggeskoene stå og livet skal nytes slik:

 

That´s ma boy 🙂

 

Eller eventuelt slik (tusen takk til frua som “sier fra” før hun tar bilder og legger dem ut på nettet …)

 

Men etter en rask power nap er fattern klar for fight igjen og på dager som dette er det faktisk suverent å ha barn, for de har fått mange nye leker som de kribler etter å få prøve og ALT er spennende. Og da flyr timene i vei på en dag som ellers ville sneglet seg av gårde som en skilpadde i motbakke.

I dag har jeg blant annet fått gleden av å skru opp et kliss nytt lekekjøkken, laget plastelinafigurer, kjøpt druer fra pluttens dagligvarehandel (fått seg kasseapparat) og selvfølgelig lekt med en av årets høydare på gavefronten: En bæsj.

 

Tjena!

 

Og hvis du lurer: Nei, man trenger ikke å være 2 år for å kunne ha det moro med lekebæsj. 33 år funker like bra. Hvis du synes det var en litt sær gave, se hva vi fikk av Christinas tante:

 

En stygg vase, fruktkniver formet som en ananas og en skranglete lysestake.
Og nei, New York-bildet er absolutt ikke inkludert 😉

 

Det skal sies at nevnte tante (og onkel) fikk matchende, syngende Justin Bieber-tannbørster av oss 😀

Og forresten, til dere som husker innlegget Ukas krangel – På sengekanten, der frua og jeg kranglet om bruk av mobil på sengekanten… Vel, det blir det slutt på nå! Her er en av mine gaver til frua i år:

 

Jasså, så du liker Ken Follett? Vær så god, ta 3000 sider med Ken. Sees neste år.

Men nuh får det være nok for i dag, det er 1. juledag tross alt. Så da får jeg gå tilbake til det jeg drev med før jeg satt meg til å blogge, så snakkes vi i morgen.

 

/ Hu hei, nå er det jul 🙂

* Følg Julehjerte på Facebook *

Bak årets siste luke finner vi årets beste gave: Disse to.

 

Og med det takker jeg for i dag og ønsker en god jul til deg og dine. Nå skal fattern logge av, se på Tre Nøtter til Askepott og nyte julaften sammen med mine herlige to små, frua og resten av familien her nede i Larvik.

Goooooood jul!

 

 

/ Smil, det er jul 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

I alle år har jeg drømt om å starte en ny tradisjon med å ta sagen over skulderen og luske meg ut som en tyv i natten og rappe et juletre fra moder jord. Det er liksom noe forlokkende med tanken om å skjære ned sitt eget tre.

Og i år fikk jeg endelig muligheten! Og som en skikkelig bonus: På vaskekte lovlig vis! Jeg fant nemlig ut at det ligger en gård ikke så langt unna der jeg bor, nærmere bestemt Håkestad Gård, aka Larvik Pyntegrønt, der man kan stikke innom, få utlevert en sag og gå på trejakt i deres egne juletrerekker. Herregud, for et genialt konsept!

Mysigt.

 

Lille Røde Traktor! #starstruck

Et innslag av perlemor legger så absolutt ingen demper på stemningen.

 

Så med sagen på skulderen og plutten på slep la vi på vei ut i åkeren. Fee fi fo fum, her skarre sages!

 

Nu jävlar.

HMS-ansvarlig ser en annen vei mens treet møter sin skjebne.

 

Job done! Stolt over hva kontorfingrene har utrettet.

 

Og med det er juletreet på plass, lukten av gran fyller stua og gaver er pent plassert under treet. Så da kan julestemningen virkelig komme. Ingen som har vaska golvet her i dag, men det ække så farlig. Kakaoen smaker like godt okke som 🙂

 

Godt i gang med å pønte tre

 

Yiiiiha, i morgen er selve dagen 🙂 Bare noen timer igjen nå, så er det kakao til frokost, med julekake, morgengaver og Tre nøtter til Askepott! Å herregud som jeg gleder meg! Kjenner jeg blir 12 år gammel hver eneste lille julaften og det er bare helt rått. Kommer ikke til å få sove ett sekund i natt, men det gjør ingenting. Det er juuuul!

 

 

/ high five!

* Følg Julehjerte på Facebook *