Julen som skulle bli så bra ble plutselig ødelagt. Og vipps var juleaften blitt til årets verste dag.
Jeg satt her en kveld og hørte på litt ymse julemusikk da jeg plutselig ble sittende og høre på teksten i “Christmas could have been good” av Mandio Diao. Sangen handler om en jul som kunne blitt så bra, men som blir ødelagt av noe som gjør juleaften til årets aller verste dag.
“Your mummy´s crying loud. Daddy´s decorating the wall and the christmas tree. It´s the worst of days, so you lay down in your bed.
Oh, christmas could have been good.”
Teksten handler kort fortalt om en far som drikker seg full på juleaften og ødelegger julen for hele familien. Om knuste forventninger og håp om en jul som skulle bli så bra, men som til slutt blir et mareritt.
Det verste er: det skal ikke så mye til. Vi vet alle hva alkohol gjør med kroppen. Den gjør deg utilregnelig og annerledes. Det handler ikke nødvendigvis om å drikke seg full, for man endrer seg helt ubevisst, om enn bare en liten smule, etter bare noen slurker. Begynner å oppføre seg annerledes, te seg annerledes, snakke annerledes. Selv om man kanskje ikke plukker det opp selv, så er det andre som gjør det. Barn plukker opp sånt.
Det trenger ikke være snakk om å spy ned veggene, men la oss ikke være skinnhellige når vi snakker om alkohol. Jeg vet at ingen liker å innrømme dette, men der det finnes alkohol finnes det rus og der det finnes rus finnes det et spillerom for feilskjær. Veldig sjelden ser man to edru mennesker havne i slåsskamp i en taxikø klokken tre om natten, la oss i hvert fall erkjenne såpass.
Selvfølgelig skal det være lov å ta seg et glass rødvin og kose seg, men litt kan fort bli litt for mye, spesielt i julen. Jeg vet at dette er et sårt tema, men jeg synes ikke vi skal unngå å prate om elefanten i rommet bare fordi det er litt ubehagelig. Såpass skylder vi våre barn.
Selv kan jeg kun huske å ha sett muttern og fattern lett brisne én gang i løpet av barndommen. Vi var i Frankrike på sommerferie og jeg og min storesøster hadde tilbrakt kvelden i leiligheten til farmor og farfar, mens mamma og pappa var ute og nøt en bedre middag. Og vin. Jeg husker veldig godt den lille spaserturen tilbake til vår egen leilighet da de hentet oss på kvelden.. Mamma og pappa holdt oss i hendene, vi pratet og lo, men noe var annerledes. Ikke feil på noen som helst måte, men likevel. Annerledes.
Denne helt uskyldige episoden har brent seg fast i minnet, ikke som noe negativt, men som et øyeblikk av forvirrende usikkerhet. Og når jeg ikke klarer å glemme noe så jovialt som dette, hvordan må det føles for et barn når pappa plutselig river ned juletreet på juleaften mens mamma gråter på sofaen? Noen sjanse for at man glemmer det med det første? Neppe.
Ja vel, så er terskelen ganske høy for at man river ned juletreet, men hva med en unødvendig liten krangel mellom mor og far? Hva med litt for høy latter? Hva med en juleklem som stinker av alkohol? Barna merker sånt så mye bedre enn oss.
Selv kan jeg merke det på hunden allerede etter en øl eller to. Det er så rart, for han fanger det opp lenge før jeg egentlig tenker over at jeg har drukket noe selv. Plutselig vil han ikke kose med meg og legger seg heller i kurven. Men jeg er jo i knallhumør! Jeg vil jo bare kose! Men det er som at han plutselig ikke forstår meg lenger. Eller er det jeg som ikke forstår ham? For han lukter det, føler det, vet det. Noe er annerledes. Ikke farlig, bare ukjent og annerledes. Det gjør ham usikker og det liker han ikke. Det gjør ikke barn heller.
Og i julen kan det lett gå over styr. Det handler ikke nødvendigvis om å drikke seg snydens, for litt for mye trenger ikke være mye. Noe er annerledes. Resten av året tar man kanskje bare et rolig glass rødvin her og der, og det er selvfølgelig helt greit, men i julen trappes alt av inntak opp og det skal ikke mye akevitt til før kroppen og fornuften takker for seg.
Jeg sier ikke at man ikke skal drikke i julen, jeg vifter ikke med avholdsflagget og retter pekefingre, jeg ønsker bare at man tenker seg om en gang eller to før man bøtter innpå både øl og akevitt til julematen. Man vet aldri hva barna føler når de sitter på den andre enden av bordet eller når de våkner midt på natten og trenger en trøstende kos.
En liten akevitt kan være én akevitt for mye. Kanskje ikke for en selv, men for en som bak lukkede øyne får julen ødelagt.
“Daddy´s here again. He´s got his anger and way to drunk to speak, so he can´tunderstand your misery at all. It´s the worst of days and we hope that it fades away.
Oh, christmas could have been good.”