For en fantastisk helg det har vært. Her skriver man et ganske uskyldig innlegg til ettertanke om alkohol og noen linjer tatt ut av en sang, så ender det opp med et kommentarfeltbonanza helt uten sidestykke.
Av dette har jeg lært at å utfordre den norske kosen er noe av det skumleste man kan gjøre. Si hva du vil om alt annet, men kom ikke her og snakk dritt om sukker eller vinglasset mitt!! Da skal du få så øra flagrer! Det er på grensen til patetisk å se hvordan noen til de grader går i forsvarsposisjon bare man nevner ordet alkohol.
“Ååååh, du snakker om alkohol? Besserwisser! PK-mafia! Moralist!! Jævla hykler, hvorfor snakker du ikke om dette hele året og bare i jula? Jeg er så drittlei bloggere som bare skal tjene penger på å rakke ned på oss andre. Hæ, hvis du ikke klarer å ta deg et glass øl uten at det blir problemer, ja da er det DU som har et problem da. Kom ikke her og prøv å ta fra meg vinglasset mitt, din forbanna pekefingerviftende kapitalistbloggeridiot”.
Ikke snakk dritt om vinglasset mitt!
Saken er bare den, at for hver eneste negative kommentar, blir jeg bare enda mer glad for at jeg skrev det innlegget. For det betyr at én person til har måttet tenke over temaet. Så kan ikke jeg gjøre noe med at folk ikke gidder å lese hele saken, men hopper rett til kommentarfeltet for å slenge med leppa, det er jo blitt en slags folkesport det der. Det er rart hvordan “la oss tenke litt over alkoholinntaket i jula”, kan bli til “du er alkoholiker”, men sånn går no dagan.
At mitt innlegg “Julen som ble ødelagt” har blitt lest over 100 000 ganger og fulgt opp med en sak på Side2.no “Det må da være lov å kose seg” der den har skapt en massiv debatt, gjør meg intet annet enn glad. For det betyr at jeg er inne på noe, at jeg har truffet noe og at noen har måttet tenke seg om. Topp stemning! Hadde jeg bommet helt ville saken falt død om uten at noen hadde snudd seg.
Og bare sånn så vi er enige: Ja da, du skal få lov til å kose deg. Sånn, da jeg sagt det en gang til.
For veldig mange skriver nemlig at det må være lov å kose seg. Alkohol i moderate mengder er ikke noe problem, ingen barn har tatt skade av at foreldrene tar et glass øl til maten, det må da værra lov å kose seg litt!! etc etc etc. Men disse kommentarene blir så ufattelig små i forhold til de som kan fortelle såre historier som viser hvordan det var å vokse opp med foreldre som drakk for mye. Vektmessig vil jeg si at én slik historie gjør opp for rundt 50 000 “det må da værra lov å kose seg”-kommentarer.
For det skal være lov å kose seg, men det er også lov å ta to minutter til ettertanke. Hvis dette absolutt ikke angår deg, så er det heller ingen grunn til å bli muggen. Hvis det angår deg er det helt sikkert fint å ta to minutter til ettertanke. Det betyr ikke at du er alkoholiker av den grunn, i hvert fall ikke i min bok. Fra min side handler det absolutt ikke om å “ta” alkoholikerne og gjøre alle til syndere, men heller å bevisstgjøre at selv litt alkohol kan bli litt for mye. Eller ikke. Men uansett er det fint å tenke over det.
Hælle måne, nå koser vi oss!
Og forresten: Til dere som “vet” hvordan det funker med blogger, altså at jeg skriver om dette kun for å få hundretusenvis med lesere og få masse oppmerksomhet rundt saken, så burde dere prøve å blogge en gang for å vite hva dere snakker om. Det er altså slik at jeg blogger hver eneste dag. Om meg selv, mitt liv som fattern og om verden rundt meg. Hvis det er noe dere der ute fatter interesse for, så er det dere som deler det med venner, snakker om det og skaper en debatt.
Det er ikke slik at jeg logger meg inn på bloggen med 100 000 ulike maskiner. Hvis en sak er interessant, så blir det mange lesere om den. Jeg vet at det er et litt kjedelig svar, for selvfølgelig er det mye mer moro å se for seg bloggere som kyniske konspirasjonsmakere som klekker ut saker på bakrommet, men det er nok bare viral spredning som bestemmer det der. Jeg skriver mange saker jeg, ofte flere om dagen, og mange av disse er det nesten ingen som leser.
Slik som den gangen jeg skrev om at jeg var på fisketur med noen kompiser og pilket etter gjedde. Den var det nesten ingen som leste, men jeg synes den var kjempeinteressant. Den gangen jeg skrev om at Caroline Berg Eriksen så flott ut fire dager etter fødselen hadde jeg ikke egentlig tenkt til å poste saken i det hele tatt, for jeg tenkte at det ble for uinteressant for folk. Men så gjorde jeg det likevel. Den saken fikk nesten 500 000 visninger i løpet av noen få dager. Så kort fortalt: Det er ikke jeg som sprer sakene, det klarer dere fint selv. Mediene og dere lesere sprer ting dere interesserer dere for, det er ikke noe jeg råder over. Jeg bare skriver om det som angår meg.
Og dette er ting som angår meg.
Tilbake til saken: Selv om reaksjonene for det aller mest har vært positive, så synes jeg det er rart at en tekst som bare handler om å gi litt ettertanke til en viktig sak kan skape så mye dårlig stemning hos mange. Det er på grensen til fantastisk å se hvor lite som skal til for å provosere folk når man utfordrer “den norske kosen”. Plutselig er det JEG som har et alkoholproblem (…) og skriver om dette kun for å tjene penger på det. Og ikke bare det, men “hvor er du resten av året? Jeg er så drittlei av bloggere som deg, din forbanna hykler som skriver om dette kun i julen.”
Vel … Jeg har skrevet om det før også, om enn i litt annen drakt. Jeg skrev for noen måneder siden om at jeg drakk eplemost ute på byen istedenfor øl. To innlegg på rappen til og med. Her er det andre. Da fikk jeg også samme reaksjon fra noen. “Jasså, ute og vifter med pekefingeren, PK-moralistbesserwisser”. Sukk. Grunnen til at jeg ikke skriver om det hele året er nettopp fordi jeg ikke ønsker å være en pekefingermoralistjævel. Dette er på ingen måte en anti-alkohol-blogg, men en pappablogg.
Men julen er barnas høytid og en tid for ettertanke, men også en tid da alkoholinntaket økes, og denne kombinasjonen tenker jeg passer fint for å snakke litt om alkohol. Litt på samme måte som at det er mest naturlig å reklamere for grillmat i sommerhalvåret. Så til deg som klager på bloggere som skriver tekster om alkohol rundt juletider: Fint at du synes det blir for lite resten av året, men det blir en anelse kontraproduktivt å slenge med leppa når vi først skriver noe. Det er ikke til spesielt stor hjelp for saken å prøve å hysje oss ned når vi først reiser oss. Klapp oss heller videre.
Jeg hadde egentlig tenkt til å komme med et radikalt forslag, men tror jeg lar det ligge. Eller … Okei da, jeg kan jo uansett si hva det går ut på. Kjenner du til Earth Hour? Earth Hour er altså en verdensomspennende symbolsk markering og et uttrykk for folks vilje til å stå sammen mot klimaendringene. I år ble Earth Hour avholdt 29. mars kl.20.30 – 21.30 da folk i 162 land og over 7000 byer skrudde av lysene i huset sitt for å vise sin støtte til aksjonen.
De aller, aller fleste klarer helt fint å kose seg med alkohol uten at det oppstår problemer av det, men for mange er dette heller ikke tilfellet. Såpass vet vi, la oss ikke stikke hodet i sanden akkurat der. Så derfor (hold deg fast) hva om vi i år hadde satt ned flaska på juleaften og tatt en kollektiv hvit jul alle mann? Ville det vært så ille? Hadde man egentlig kost seg noe mindre, eller må vi ha akevitt og juleøl til maten for å kose oss? Ville det ikke vært litt trivelig å vite at man ikke drakk, nettopp for å vise støtte til noen som har opplevd forferdelige dager med foreldre som drikker for mye? Ville ikke dette sendt et sterkt signal til alle de som ikke hadde klart å sette fra seg flaska? Det ville gått fakkeltog en lang gang!
Selv om man ikke har noe problem med alkoholen selv, ville det kanskje kunne bidra til at bare ett barn til der ute kunne fått en litt ålreit juleaften og hadde det ikke da vært verdt det? Ville det ikke vært fint å vite at man gjør noe godt for noe større enn en selv?
Nei uff, jeg får avslutte dette tankespillet. Jeg kjenner allerede på kroppen hvordan det risler og rasler på tastaturet til det norske kosefolket. Så du trenger med andre ord ikke å gå helt klikkedesperado på tastaturet altså, jeg har ikke lagt frem mitt lille alkohol-eksperiment for Erna og kongen, det var bare et liten tankerekke, kjære deg. Slapp av, jeg har ikke tenkt til å ta fra deg kosen. Gud forby.
Og du: God jul a.
/ Hau hau
* Følg Pappahjerte på Facebook *