Gassen og Bremsen

*Gjesteinnlegg av Christina Mammahjerte*

“I de aller fleste forhold er det jo sånn“, sa venninnen min en dag vi spiste lønsj, “at enten er det dama som er gassen i forholdet, eller så er det mannen“.
Jeg måtte tenke litt, for jeg skjønte bare halvveis hva hun mente. Hun så det nok, for hun fortsatte kjapt: “Hvis dama er gassen, så har ofte partneren en slags bremsende, litt mer pessimistisk rolle. Ja, eller så er det stikk motsatt, så klart“.

Mener du at det er sånn i alle forhold?“, spurte jeg.

“Nja, nesten i hvert fall… Men det kan være vanskelig å definere rollene iblant. Men hos dere er det lissom ikke tvil, da“, humret hun videre, “Ja, Peter er gassen, og du er definitivt bremsen!

Jeg kikket fornærmet på henne og skulle til å lire av meg all motstanden som var i ferd med å boble over inni meg. Men så… Innså jeg at hun hadde helt rett.

Noen vil nok kalle meg en pessimistisk brems. Selv mener jeg at jeg bare “liker-å-være-forberedt-i-tilfelle-noe-man-håper-ikke-skal-skje-faktisk-skjer-og-dermed-kanskje-kunne-vært-unngått-dersom-man-bare-hadde-bekymret-seg-litt-på-forhånd”. Med årene har jeg blitt god på å bekymre meg, og da jeg ble kjent med Peter var ironisk nok noe av det som tiltalte meg mest; hans sprudlende energi og positive holdning. Med mottoet “alt ordner seg!” stjal han hjertet mitt med storm.

 

Dette var faktisk bildet han sendte over for å “close the deal” en gang i tiden.
Bildet viste seg senere å være meget misvisende.

 

Jeg hadde for eksempel helt panikk for å kjøre bil i Oslo. “Null stress med bil i Oslogryta!“, sa Peter, og pisket meg ut på kveldstid, sånn at jeg fikk øvelseskjørt med ham ved siden av. Gassen og Bremsen på tur! Jeg skalv som et aspeløv, men etter ti-tjue turer var jeg litt tryggere.

Eller den gangen jeg skulle flytte inn til Peter. “Huff, hvordan skal jeg ordne med flyttebil, da? Hvor leier jeg inn noen som kan kjøre for meg?“, spurte jeg. Peter kikket dumt på meg: “LEIE? Hallo! Jeg kjører flyttebil, jeg! Null stress!

Og dette var jo helt herlig for meg. Det ordnet seg jo alltid! Men så… begynte den herligste nyforelskelsen å roe seg ned. Da begynte det plutselig å bli littegranne irriterende. “Hæ, har vi glemt igjen stelleveska hjemme? Null stress det, da. Skal jo hjem igjen om fem-seks timer uansett!“, sa Gassen. Bremsen fikk umiddelbar panikk og så for seg bæsjebleier med lekkasje og krisestemning før hun ropte: “Vi må SNUUU!!

Eller den gangen vi skulle rekke et fly, og ble stående to timer i kø på motorveien fordi noen hadde kjørt på en elg. Vi rakk så vidt å sjekke inn bagasjen før det stod «Gate closing» på skjermen ved utgangen vår. Da vi deiset ned i hvert vårt flysete, var jeg gjennomvåt av svette og tårene sprutet fordi jeg var totalt utslitt. “Jammen jenta mi“, sa Gassen, “hva er det? Vi rakk det jo?

Innerst inne skulle jeg selvsagt ønske at jeg hadde denne egenskapen selv. Og jeg jobber jo så klart med å bli mer positiv. Men jeg må innrømme at jeg iblant drømmer om å pælme Peter ut i sandkassa i hagen og dra presenningen over ham etterpå. Så han kan ligge nedi der en stund og tenke på hvor positiv han er.

 


Pessimisten til venstre og Optimisten til høyre – hvis det skulle være noen tvil

 

Èn gang var imidlertid rollene våre byttet om. Kvelden jeg forstod at det var på tide å reise til fødestua.
“NÅ MÅ VI DRA!“, skrek jeg til Peter i sofaen. Jeg hadde en kraftig rie, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. “Jeg vet du hater ordet, så jeg skal ikke nevne det, men det begynner på s-l-i-m og det slutter på PROPP, og nå har den definitivt gått!
Det måpende fjeset som stirret tilbake på meg var ikke til å ta feil av: det tilhørte en mann som ikke, under noen omstendighet, forstod hva som nå var i ferd med å skje. “Jammen?“, mumlet han med munnen full av hjemmelaget pizza, “det er jo Grand Prix..? Delfinale? Tooji skal snart synge, og..

Jeg trodde ikke mine egne ører. Hvordan skulle dette gå? Hvilket nek hadde jeg valgt ut som min utkårede, mannen som skulle bli far til mine barn? Jeg angret. Å fy som jeg angret. “Peter! Det ordner seg! Helt sikkert! Både for deg og for Tooji! Kom deg opp av sofaen! NÅ!
Han må ha sett sinnet i øynene mine, for plutselig spratt han opp, spant rundt på gulvet som en valp med glatte poter. “Mobilen! Ringe! Taxi!

Når alt dette er sagt, så er det jo helt åpenbart at jeg trenger en gass i livet mitt. Hvis ikke hadde jeg aldri blitt sparket ut av comfort-sonen min. Og det trenger jeg. Også vet jeg at Peter trenger en brems. Hvis ikke hadde han kjøpt aksjer for alle sparepengene sine. Han hadde meldt seg på triatlon, enda han sverget at han aldri skulle delta noensinne igjen. Han hadde kjøpt tilbake barndomshytta mi som ble lagt ut for salg i fjor, og han hadde gjerne vært både to- og trebarnsfar nå. I sånne tilfeller er det fint at Mamma-bremsen setter ned foten, sånn at gassen får tenkt gjennom ting. Så går det litt tid, også takker han meg.

Men det er jo litt trist å tenke på da. At den ene gangen jeg var gassen, var da jeg skulle presse ut en unge – og var mer enn klar for å komme meg på sykehuset etter tre døgn med modningsrier. Trøsten er at Peter var bremsen fordi han ville se Tooji synge seg til topps i Grand Prix. Det er faktisk mye, mye verre.

 

How u doin’ Pete? (Foto: Guro Holmene / Nettavisen)

 

Hva med deg, er du Gassen eller Bremsen? 🙂

 

Les flere gjesteinnlegg:
Innerst i skapet
Julefrokosten

*Følg Mamma- og Pappahjerte på Facebook*

55 kommentarer

    1. Virkelig bra skrevet mammahjerte 🙂 Kjenner seg igjen i flere ting. Man trenger en gass og en brems i forholdet, her er vi begge deler begge to 🙂 Går ofte ut av komfortsonen min, det gjelder spesielt bilkjøring 😉 Greit å presse grensene innimellom, sånn man lærer nye ting!

    2. Haha! Så herlig skriving 🙂 ler godt 🙂
      Her i huset er nokk begge både gass og brems. Alt etter situasjonen!

    3. bra skrevet, i dette forholdet så er jeg nokk litt bremsen, Så kjenner meg godt igjen, ta gjerne en titt på bloggen min, der jeg skriver om litt eldre barn i dag, :o) ha en strålende kveld

    4. Hehe, artig 🙂
      Tror nok jeg er mest gassen; jeg er alltid den som vil ut å reise, eller dra på spennende dater, og prøve nye ting, mens han helst vil sitte hjemme med det gode og kjente 😛 Men noen ganger hender det at jeg må sette foten ned litt jeg også 😉

    5. Så sant! Jeg er både gassen og bremsen, jeg. Gearet også. Faktisk hele styret. Sykkel-Kjetil– han løper etter. Vurderer å kjøpe sykkelvogn:-)

    6. Linda: Takk for fine ord! Og glad for at du kjente deg igjen, hihi 🙂 Tror det er sunt med en gass og en brems i ethvert forhold – hvis ikke ville det blitt kjipt tror jeg! Ha en fin kveld.
      C 🙂

    7. pappalivet: Du kan sikkert hoppe i det en gang iblant, så lenge du husker at gassen trenger en brems, ellers vil det gå over stokk og stein 😉 Det er min trøst når jeg bremser litt hardt! Hehe 🙂
      C 🙂

    8. Liv Marita: Da er nok dere et eksempel på forhold der det er vanskelig å definere rollene! Høres egentlig ganske spennende ut.. 🙂
      God kveld til deg!
      C 🙂

    9. ingrid: Hehe! Da er du nok 90% gass, da 😉 Det hender jo at man har forskjellige ting man brenner for også, så da kan vel ting variere litt. Sikkert sunt at begge setter ned foten iblant!
      Fin kveld til deg!
      C 🙂

    10. Sykkel-Tonje: Du, han Kjetil, han kan ikke ha det helt lett? Men på den andre siden, så er du jo drømmedama, så jeg tipper han er ganske så fornøyd likevel. Også lager dere så innmari vakre barn! Gleder meg til du kommer syklende innom med Kjetil i vogna til sommer’n!
      Hilsen gamlenabo’n 🙂

    11. Ååååå æsj!
      Nå “ser” jeg at jeg har blitt en brems! Jeg som hoppet ut av sofaen og sprang ut så fort noe skjedde før sitter nå i sofaen og spiser pasta i suppeskål for at jeg kunne sitte goooodt tilbakelent i sofakroken mens jeg hiver i meg pastaen (…noen som har glemt å spise siden frokost gitt..)
      Jaggu godt mannen er ute og flyr og lillesnuppa ligger og sover! 😉 da er det ingen andre enn bikkja som kan avsløre meg 😉

    12. Jeg tror jeg er både gass og brems. Selv tar jeg ting som de kommer, er ganske spontan og hiver meg på det meste. Men siden jeg har jobbet mye med hester har de og andre folk rundt meg lært meg at det kan være lurt å tenke seg ekstra godt om noen ganger. Jeg har ingen mann til å være hverken gass eller brems, så da må jeg være begge. Jeg er mer gass though. Kan ikke nevne hvor mange ganger jeg har glemt ting på bussen, hjemme hos noe, eller den gangen jeg glemte mobilen min i vinduskarmen i soverommet hos noen i Klæbu jeg ikke kjente engang! Jeg er både gass og brems, det handler mest om situsjonen, men det hadde vært deilig å kun være gass, og at noen andre var brems for meg. Jeg er litt for positiv til å kunne være pessimist og brems dessverre. 😉

    13. Hahah, nå måtte jeg le!! Så fantastisk. Jeg er garantert bremsen på mange områder, men litt mer gass på andre. Så her er det litt balansert faktisk. Men kan se for meg at min kjære hadde vært litt roligere enn meg når det kommer til å reise på fødestue.. Jeg hadde nok bare stått og ropt; VIL IKKE.. Og klamra meg fast til hva enn jeg fikk tak i.. :p Kjente meg veldig igjen i mye av det du skrev, så utrolig morsomt. Elsker gjesteinnleggene dine!

    14. Haha fy f jeg lo godt av det “close the deal”-bildet og den tilhørende teksten:D
      Men synes det er et kontraktbrudd, og gir grunn til å kreve erstatning;) Og hvis jeg kan forslå en av to: gi han et french maid kostyme + samme flaske og del et nytt bilde eller la han betale for en vaskedame:D

    15. Har virkelig fått sansen for denne bloggen. Dere skriver så bra begge to! Jeg brukte en hel kveld her forleden på å bla gjennom arkivet her. Lo så tårene sprutet, og lillejenta våknet fra sin dypeste søvn. Tommel opp 😀

    16. Haha, bra innlegg! Med samboeren er jeg definitivt bremsen, og han gassen. Mens med vennene og familien min er jeg gassen. Hmm… tar vel kanskje den rollen man “må”?

    17. Måtte spørre gubben om hvem av oss som er hva og da sperrer han øynene skrekkslagent opp og utbryter “Herregud, jeg tror vi er gass begge to!” Så blir han tankefull og tilføyer “Men vi er nok litt brems også, men vi ee flinkere å bremse oss selv enn hverandre.” 🙂

    18. Anne: Hahaha! Flere enn meg som er glad for at bikkja ikke kan sladre? Nå fikk jeg meg en god latter 😉 Jeg har faktisk begynt å bekymre meg for den dagen lillegutt begynner å snakke ordentlig også… Da tror jeg fatter’n kommer til å få høre mange hemmeligheter 😛
      God onsdagskveld til deg!
      C 🙂

    19. Kristine: Okei, nå hoppet jeg faktisk noen centimeter i sofaen, for jeg trykket meg inn på bloggen din – og det toppbildet, hahaha! Fantastisk! 😀
      Høres bra ut at du er både gass og brems, for da har du mange muligheter i kjærlighetslivet… Tilpassningsdyktighet er bra! Hihi 🙂 Men pass på sakene dine da, for det er kjipt å miste mobilen 🙂
      C 🙂

    20. Iselin: Takk for koselig kommentar! Det høres jo greit ut med et balansert forhold også, da, haha 😉 Da slipper du å drømme om å kaste gubben ut et sted du kan dra presenningen over ham etterpå. Jepp, når det er tid for å dra til fødestua – så vil du det IKKE, men samtidig vil du helst av alt få all den hjelpen du kan få også (les: at noen kan få smertene til å forsvinne).. Merkelig det der 😉 God kveld til deg!
      C 🙂

    21. Sara Isabell: Åååååh, takk for ideen, Sara!! Dette er helt klart kontraktsbrudd, jeg har faktisk tenkt på det bildet mer enn en gang… Du kan jo forstå hvorfor jeg ble så forelska? Men mulig jeg sendte ham noen feile signaler også, det husker jeg faktisk ikke… Hmm… Okei, mulig jeg bare bør la saken ligge, ellers er det mulig det blir verst for meg 😛
      C 🙂

    22. Leni: Nei så trivelig å høre! Det er stas når noen roter i arkivet 🙂 Og at tårene sprutet, det er jo bare helt topp. Målet vårt er et lite avbrekk fra en hektisk hverdag, og da trenger man litt humor og glede, alvor er det nok av ellers! 🙂 Fin onsdagskveld til deg – håper lillejenta sover søtt nå 🙂
      C 🙂

    23. Elise Christina: Du har nok et poeng her ja! Man tilpasser seg nok litt situasjonene i livet vil jeg tro. Men i forholdet har dere hvertfall avklart hvem som er hva 😉 Hyggelig å høre at du er en medbrems! Hihi 🙂
      C:)

    24. frubangsunivers: Hahaha! Dobbelgass! Dere må jo ha et fyrverkeri av et forhold? Høres ut som dere har det topp da, hvis dere kan bremse dere selv litt i blant også 🙂
      God onsdagskveld til deg og gubben!
      C 🙂

    25. FruHansenBergen: Tusen takk – og fortsatt helt herlig når en brems gir lyd fra seg 😉 For et fantastisk innlegg mannen din har skrevet! Du nevnte jo ikke at det var bekreftet seteleie der du stod hjemme på badet og ventet, da? Jeg hadde freaket ut! Vi fikk også beskjed om at det var seteleie helt fram til fødselen faktisk, men da lå hodet plutselig ned, gitt… Syns det var litt skummelt, så kred til deg som forholdt deg “rolig” der hjemme på badet 🙂
      Hils mannen!
      C 🙂

    26. Ingen årsak!
      Forstår godt hvorfor du ble så forelsket, ja;)
      Drømmekaren min hadde sendt et bilde med en klorflaske istedenfor ovn og rens da;P Men Peter prøvde sikkert å portrettere litt mannlighet med ovn og rens, hehe.
      Tss, du kan umulig ha sendt så feile signaler som det bildet der!( No offence, Peter. Men syns du burde gjøre opp for deg:) ).

    27. Det skal sies, ja, at det går litt vel fort i svingene her til tider, som bl.a resulterte i at jeg nå er gravid for fjerde gang. Har to store gutter fra før, så fikk vi en liten tass som er 20 mnd. Og da ble vi litt sånn “Hurra! Dette gjør vi én gang til!” Nå gleder vi også masse, men det var en stund da vi skulte på hverandre og ga klart uttrykk for hvem vi mente var skyld i denne “lure” ideen 😀

    28. Fantastisk skrevet! Jeg er definitivt gassen. Han er hånd brekket. Jeg må gasse meg i hjel for å få noe gjort :p

    29. Herlig skrevet Mammahjerte =)Jeg er nok også mest brems, men av og til kan vel bremsen glimte til 😉 God helg til dere =)

    30. Cathrine: Det er herved målet mitt for 2014 – at bremsen skal glimte til litt i blant! Haha 🙂 Tusen takk for kommentar, og riktig god helg til deg også!
      Christina 🙂

    31. Her er jeg gass og han brems. “Alt bare ååårner sæ. Og gjør det ikke det så fikser vi det…” kan skjønne at han av og til får lyst til å grine altså 😉

    32. sitter på jobb nå, og tror jeg ler meg skakk ihjel. Vil nok tro det ofte er kvinnene som er bremsen. Vi må jo alltid tenke, vurdere og være 100% sikker før vi tar noen valg. Men må være utrolig kjedlig å være gassen også, når bremsen tråkkes på litt for ofte.

    33. Flire så tårene triller! Klarer ikke stoppe! :´D VIl høre flere slike hverdagshistorier fra mammahjertet 🙂

    34. hahaha, morsom lesing, og kjenner meg så igjen på alle måter, jeg er nok også bremsen og han gasser på som bare det – han har automat, så han clutcher ikke engang!

    35. Anonym: Det har jeg også tenkt på flere ganger, stakkars mannen min som gasser og gasser, mens jeg bremser og bremser… Kan ikke være så enkelt, nei! Takk for kommentar – og god søndagskveld til deg 🙂
      Christina 🙂

    36. Heidi Merete: Haha! Så koselig, tusen takk for hyggelige ord! Ingenting er bedre enn et tårefylt latteranfall 😉 Gooood søndagskveld til deg!
      Hilsen bremsen 😉

    37. hverdagssnerk: Hohohoho, oh looord – clutchen er jo til for å få puste litt iblant, så hos dere går det unna skjønner jeg!! Da får du tenke at han er heldig som har deg som kan dra i håndbrekket iblant 🙂 Det gjør hvertfall jeg!
      Hilsen bremse-mor 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg