Inspirert av innlegget Hverdagsnevroser av Casa Kaos ble jeg nødt til å saumfare mitt eget hode og se etter feilkoblinger som fører til hverdagsnevroser. Jeg trodde først at jeg ikke hadde noe å melde, men innså raskt at det var opptil flere skruer som var litt slarkete. Her er mine hverdagsnevroser:
Volum på tv
Jeg må ikke bare ha lyden på tv-en på partall, men volumet jeg lander på må alltid være skrudd opp, ikke ned. Slik at jeg kan ikke gå 16-15-14, men 12-13-14. Hvis jeg skal skru lavere må jeg gå omveien slik 16-15-14-13-14.
Dopapir
Papiret skal henge ut fra veggen. Her finnes det intet rom for diskusjon. Snur rullen hvis jeg er på besøk.
Bilskilt
Regner sammen tallene på bilskiltet og vil aller helst at det skal gå opp i et partall eller evt. 9 (av ukjent grunn). F.eks LX 36254 = 3+6+2+5+5 = 21 = 2+1 = 3 = Dagen er ødelagt.
Like fingre
Hvis jeg tar på noe med én hånd, så vil jeg gjerne ta på det samme med den andre for å skape symmetri. Dette gjelder spesielt for riller eller andre ting som sitter igjen litt i fingrene. Dette gjelder for øvrig også hvis jeg biter meg i kinnet. Da må jeg bite det andre også for å skape likevekt.
To av alt
Jeg er litt besatt av partall, spesielt på matfronten. Jeg spiser aldri en pastill eller tyggis alene. Aldri. Brødskiver kan jeg akseptere i oddetall, men rundstykker må være partall. Jeg prøver også å porsjonere ut f. eks biff slik at den siste biten er et herlig stykke partall.
Søvntyv
Jeg tror alltid at noen skal bryte seg inn hos oss om natten og derfor har jeg ikke sovet en skikkelig natt uten en eneste bekymring siden jeg var typ 10 år. Bare hvis jeg er på hotell kan jeg sove trygt, men selv da sover jeg med ett øye åpent. Så er jeg uansett så giret på hotellfrokosten at jeg sover urolig okke som.
Tissatrengt
Jeg utstår ikke tanken av å måtte bare litt på do når jeg skal legge meg og derfor må jeg ofte gå for å tisse opptil flere ganger før jeg kan bysse lalle. Dette må jeg også ta med i beregningen hvis jeg tenker å lese bok eller lignende. “Mjaa, jeg kan jo lese 3-4 sider i boka nå, men da må jeg opp på do etterpå og det gidder jeg ikke, så da dropper jeg det”. Kanskje er det faktisk derfor jeg får lest så lite?! Har sittet fast i den samme boka i snart et halvt år.
Bildøra
Jeg må alltid dobbel-/trippelsjekke at bildøren er låst. Jeg har lagt meg til en rutine at jeg sier et kjendisnavn sånn halvhøyt til meg selv når jeg lukker døren, slik at jeg skal huske at jeg har gjort det. Sånn at når jeg etter 20 sekunder tenker at jeg ikke låste døren, kan jeg si til meg selv: Hei Peter, husk: Davy Wathne. Du låste døra.
Hygiene
Det er tre ting jeg MÅ ha tilgjengelig til enhver tid; rene sokker, deodorant og tannbørste. Hvis jeg mangler en av disse går jeg konstant og tenker på det. Hvis jeg hadde blitt sendt på en øde øy og kunne tatt med meg én ting, ville det blitt en tannbørste. Ikke en kniv, pil og bue eller noe sånt tull. Tannbørste.
Dødsangst
Dette er vel mer en reell frykt enn en triviell nevrose. Når jeg tenker på døden kan jeg frike helt ut, altså virkelig. Det er noe med tanken på en uendelig evighet i mørke som virker så utrivelig. For å balansere ut dette må jeg ofte “snappe” ut av det, enten ved å snakke med noen eller f. eks. slå i veggen for å avlede tankene. Problemet er at denne angsten ofte inntreffer f. eks. når jeg står i dusjen og det hender i blant at jeg kommer løpende klissvåt og kliss naken ned til frua for å bare si hei. I starten virket nok det veldig rart.
Okei, her må jeg faktisk dele en historie til. For dette skjedde nemlig en gang da jeg var i militæret. Jeg kjente den stille panikken komme krypende ved tanken på solen som brenner ut og alt det der. Jeg prøvde å lese på en shampooflaske, men det hjalp ikke. Så helt ut av det blå gikk jeg bort til en av gutta i dusjen og ga ham en skikkelig high five. Han forsto selvfølgelig ingenting og jeg hadde ikke noen god forklaring å gi ham heller. Vi sov på samme rom også, så stemningen den kvelden ble litt beklemt. Jeg tror kanskje han fryktet at jeg satt fast i skapet og akkurat hadde lagt an på ham. Så Tore, hvis du leser dette, jeg var ikke hypp på deg eller bare skikkelig creepy altså, bare litt redd for å dø.
Tenke på at man tenker
Har du noen gang tenkt over at du tenker? Altså, at man sier til seg selv: “Så rart at jeg tenkte på akkurat det og så rart at jeg tenkte på at jeg tenkte det”. Så begynner du å tenke over at du tenker og deretter tenker du over at du tenker over at du tenker. Så begynner du å tenke at du… Ja, du forstår greia. Det er en klassisk “mindfuck” som kan gå i loop og holde det gående helt til man blir sprø.
Bank i bordet
Jeg er på ingen måte en troende mann, ei heller overtroisk, men jeg klarer ikke slutte å banke i bordet! Jeg tenker at jeg skal slutte neste gang det kommer en situasjon som ikke er så alvorlig at jeg strengt tatt ikke trenger å banke, men så langt har alt vært bankeverdig. Det føles på en måte som en bønn og det virker så strengt og urettferdig å droppe det. Det er noe med å si at: “Ok, jeg har banket for alt frem til nå, men seriøst… den turen din til India der du håper å ikke bli overfalt og drept, nei det kan jeg ikke banke for”.
Puh, det var heldigvis alt. Tror jeg. Det er sikkert mer også, men det får holde. Og nå er jeg kjempespent: Nå som jeg har lagt ut om mine hverdagsnevroser, hva er DINE?
Massiv respekt og en enorm high five til alle som deler av sine rariteter i kommentarfeltet 🙂
Les også:
– Hverdagsnevroser av Casa Kaos
* Følg Nevrosepappa på Facebook *
Jeg må ha symmetri i alt av pynteting. Står noe feil så må jeg flytte på det med en gang.
” grønnsak angst” : har ikke dødsangst, men angst for å bli en “grønnsak”… Altså være klar i hodet, men ikke kunne røre seg,snakke osv.
Samboern min mobbe mæ sånn for at æ spis drops, sjokolade a la Melkerull og sånt kun i partall. Godt å vite æ ikke e den eneste som gjør akkurat det! 🙂
Jeg også må spise alt i partall: sjokoladebiter, smågodt, kakestykker… Og fire og åtte er bedre partall enn seks og fem fordi at fire og åtte kan faktoriseres og også primfaktoriseres til kun partall…
Hvis jeg går på et torg el l med flere typer dekke, f eks asfalt og heller i mønster, så må jeg gå et partall antall skritt på hver type dekke, OG de må fordeles likt mellom høyre- og venstrebein… Tror du det er stress eller?
Hvis jeg gjør imot noen av tvangstankene mine, så overlever jeg fint men blir det skikkelig ugreit i hele meg!
MENTE seks og ti! Fem er da aldeles ikke et partall! *Grøss*
Jeg er ekstrem på partall, spesielt på temperaturen i bilen. Både jeg og samboeren har temperaturmåler med digitale tall. Samboeren liker gjerne å trykke seg fram til sånn ca riktig temperatur, f.eks 19,5. Det er den værste. Da må jeg trykke en gang til, så det står 20! 😉
Jeg er også veldig nøye på hvordan osten skjæres. Vanlig norvegiaost skal skjæres enten to skiver i bredden på langs, eller tre skiver i bredden på kortsiden. Ikke tilfeldig rundt på osten!
Kjenner meg igjen på å banke i bordet også :p og kysse meg på oversiden av begge hendene når klokka er lik, f.eks 14:14, 16:16 osv. Ved 4 like tall på klokka, 00:00, 11:11 og 22:22, kysser jeg hendene og ønsker meg noe :p mye her i gården :p
Har samme problem med lyden på tv’n. Ble oppstandelse i heimen da fjernkontrollen var søkk borte og den nye boksen kun opererte i 5 10 15 20 25. Heldigvis fant jeg igjen fjernkontrollen.
En annen greie er litt som din dødsangst bare at jeg får for meg at jeg lider av en dødelig sykdom. Litt sånn at jeg får vondt i hodet og assosierer med en gang til hjernesvulst.
Ganske spesielt. Rare hjernen! “Normal” utover dette da, lover! :p
Saltstenger; en på hver side. Eller to på hver side, eller tre..Ja, du skjønner nok poenget. Og helst annenhver gang. Nonstop må sorteres i farger, og om der ikke er flere igjen av samme farge tar jeg tilnærmet. Blir litt stresset om der ikke er noe tilnærmet heller, men det funker med svart, for det er nøytralt. Altså; to røde, tygges på en side, to grønne tygges på andre siden. Sitter jeg igjen med feks brun og svart er jeg safe, og trenger ikke stupe oppi posen for å lete etter en ny. Brun og grønn derimot….
Noen ganger er jeg skikkelig tøff og hiver en hel neve i munnen uten å sortere farger. Da føler jeg meg litt ovenpå, og ser at jeg også overlever uten å sortere farger.
Ser nå at dette ser sykelig ut.
Partall på lyd, temperatur osv her også 🙂 I tillegg må sprukket henge rett vei (med enden ut i fra veggen, så klart) og dyna må ligge med åpningen ned eller ut fra veggen. Liker også symmetri i pynt, men er ikke manisk. Eller har jeg heelt sikkert glemt noe viktig 😉
Bra innlegg!
Noen av mine nevroser:
Jeg jobber i en stor verkstedhall med betonggulv. I betonggulvet er der fullt i både “sprekker” og oppmerkede linjer. Jeg kan ikke tråkke på strekene. Det gjelder også på asfalt, fliser m.m.
Partall på volumet på TV’en må jeg også ha.
Jeg måååå gå på do før etthvert måltid. Det er mye lettere å nyte maten om en ikke er tissetrengt.
Hvis jeg spiller minesveiper på Ipaden, så må jeg avslutte med et spill som går opp.
Når jeg støvsuger huset hjemme hos mor, så måå jeg ta rommene i en spesiell rekkefølge, og hvis jeg av en eller annen grunn må omrokkere på det så blir jeg dritsur.
Der er sikkert mer, men kommer ikke på mer i farta 🙂
Haha, elsker slike innlegg!
Det første jeg kommer på er at jeg ikke kan ligge med dyna/teppe i en bukt rundt føttene, det er helt forferdelig!
Oi, når jeg tenker etter er er det en god del ting jeg gjør som minner om tvangshandlinger. Så tror faktisk jeg må adoptere ideen å skrive et eget innlegg om alle de rare faktene jeg har lagt meg til 🙂
Min hverdagsnevrose er nok at jeg blir helt koko av folk som har hverdagsnevroser! Hvis jeg går ved siden av en som ikke tråkker på streker og sprekker og denslags, så vit at jeg kommer til å skubbe nok borti vedkommende til at mønsteret brytes…osv…:)
Gurimalla, har aldri følt meg så normal( hm… hva er normal..? ) , på lenge! Herlig å lese om alle deres nevroser,
*3,79 high five for det ! 😉
– Ikke på tale om jeg får sove om skapdøren er åpen.
– Jeg må alltid ha de ulike fanene med internettsider på en bestemt plass. F.eks. facebook helt til venstre > mail > twitter osv.
– Jeg må alltid sitte på venstresiden av bussen.
– Sjekker alltid appene på mobilen i en bestemt rekkefølge.
– JEg må alltid klappe bollen helt flat før jeg spiser den. Haha det har jeg gjort siden jeg var kjempeliten.
– Jeg kan heller ikke gå med noe i samme farger som jeg gikk med dagen før. det blir helt krise
– også har jeg en sånn greie med å bli sykt fornøyd med meg selv om det siste steget før en trapp stopper RETT før trappetrinnet hahah.
Tenke at man tenker er en ting- har du tenkt på at du SER på innsiden av øyelokket? Skrekk og gru 😳 hver gang du skal lukke øynene og hvile litt SER du på innsiden….
Haha, det var utrolig lettende og fantastisk og se noen beskrive min verste frykt av alle, også så innmari likt; frykten for å dø, for evigvarende mørke og-ikke eksistens. Det har gitt meg mest og verst angst av alt.
Andre ler bare av meg og syns jeg er “søt”. Jeg vil rive av meg håret! Men se nå, jeg ekke alene 🙂
Ellers dreier hverdagene mine seg om å sørge for at folk jeg er glad i aldri blir sure på meg eller skuffa over meg. Kjempe komisk og fullstendig uungåelig!! Så jeg venter bare på dagen hvor jeg mister forstanden og kan leve vel uviten om alt samma 🙂
Oioioi… Hvor skal jeg begynne??
Ok, jeg må også ha symmertri, partall, linjer, osv. Retter på bilder som henger skjevt, plukker hår av folk, kan ikke tråkke på sprikker eller flekker i asfalten, kummelokk, streker, osv. På butikken kan jeg ikke plukke den varen som ligger øverst eller fremst, men må ta en under som ikke “alle” har tatt i eller som jeg da er overbevist om har en feil… Overtroisk og går ikke under stiger, spytter over skuldra om det går svart katt over veien, banker i bordet og hele den rekka der.
Vet ikke om det er så mye nevrose eller hva det er. Men hvis noen går i døra når jeg er alene hjemme, så MÅ jeg vite hvem det er. Så samboeren som jobber natt har fått streng beskjed om at det første han gjør når han kommer hjem er så si fra at det er ham 😛 Får ikke sove før vedkommende har identifisert seg, og det er helt irrelevant om jeg egentlig vet at det feks er samboeren som kommer hjem fra jobb (hvem ellers kommer inn med nøkkel kl6 på morraen?) alle skal identifiseres!
Smurf sorterer jeg etter farge, og jeg mener at grønt godteri ikke er noe godt.
Dyna må aller helst ligge med åpning ned, litt bare for det og litt fordi jeg har flere ganger klart å stikke armene inn i åpningen i søvne.
Men det tror jeg er det 😛 Litt logisk og litt sært 😛
Jeg er hysterisk redd for navler, takler ikke å se på egen navle, og Gud forby om jeg eller noe kommer borti den. Da blir jeg kvalm. Nå er jeg gravid og den stikker litt ut, et seriøst problem, grøss… Ellers må nonstop spises etter farge, de gule først, deretter orange osv opp til svart.
Putter de seriøst parfyme og fargestoffer i oppvaskmaskintabletter?? Oppvasken skal da vel ikke lukte noe etterpå uansett?? Her må jeg tydeligvis lese litt nøyere på pakningene heretter… Vil ikke utsette knerten for mer kjemikaliegrums enn nødvendig.
Fra og med nå må du leve med “vil du ha en pastill? ÅNEI, det var bare 1 igjen…”
Lykke til!
Partall-fiksert er bare forbokstaven her i gården, og det er deilig å høre at andre enn meg også er det 🙂
Spesielt digg er det når det er partall på trappetrinn (ærlig talt hvilke idioter er det som lager ujevnt antall trappetrinn??), og det er det første jeg sjekker hos folk, hvor mange trappetrinn det er. Kan av og til ta meg selv i å stå i bunnen og telle før jeg går opp. (Ja, jeg vet – det høres helt ko-ko ut).
Og trappa må helst forseres med venstrebeinet i første trappetrinn, og avsluttes med høyre bein.
Får også fullstendig fnatt av skrivefeil, som feks blanDt, venninDer, og/å-feil osv. Smertens vondt bare og skrive det her. Tog du an? 😉
Hurra, for rariteter og mindfucks!
– Jeg må spise pastiller, snacks osv. i oddetall.. Som oftest tre eller fem..
– Jeg må ta på venstresokken først, alltid. Ellers blir det fullstendig kaos i topplokket.
– Jeg kan ikke tråkke på kumlokk, og under ingen omstendigheter de som har tallet “40” på seg. (Mistenker at dette skyldes en overtro-greie fra barneskolen – at om man tråkket på et slikt kumlokk og ikke klappet seg på ryggen tre ganger, så var man singel når man ble 40).
– Jeg må lukke alt av skapdører og skuffer.
– Toalettpapiret og tørkerull må henge utover (dette må jeg også endre hos folk jeg er på besøk hos):P
*highfive*
Jeg må alltid gå med høyre fot først opp trapper. Om jeg begynner med venstre fot har det hendt at jeg har gått ned til bunnen av trappa og begynt på nytt.
Har også greie at det må være igjen én av hver sort når jeg nærmer meg bunnen av godteriskåla.
Herregud, da blir du kanskje like smårar i hodet av dette som meg!!
http://www.veckorevyn.com/LOL/16-bilder-du-kommer-fa-panik-over-om-du-har-kontrollbehov
Kommenterte på casakaos sin tvangstanke-sak også, men glemte at jeg ALLTID må lese ferdi kapitlet jeg har begynt på. Det kan bli slitsomt hvis jeg har lest kun første side når ett eller annet skjer…. Ellers er vi helt like på den bank-i-bordet-greia….
Jeg teller antall bokstaver i ord!Blitt helt rå etter 20 år med det da 😉
Partall her i gården også. Hvorfor i alle dager lager Freia 200 g sjokoladeplater med tre ruter?
Ellers er jeg manisk på at dorullen må komme med endestykket utover, og IKKE innover mot veggen. Da får jeg fnatt og må snu den uavhengig om jeg er på besøk eller hjemme.
Ellers bruker jeg å lage meg selv “mentale hopp” ifra lyktestolpe til lyktestolpe når jeg sitter i bilen og dette går ofte ut av rytme når den som kjører øker og senker farten. (Helt sinnsyk rar greie og gudene må vite hvorfor jeg driver med dette)
Og jeg teller alt i tallet 8 hele tiden. Om det gjelder swing-musikk(som vanligvis ikke er logisk å telle i 8) eller trappegåing spiller ingen rolle.
Haha, mye gøy her!
– Jeg MÅ tisse før jeg legger meg. Har jeg ikke vært på do, kan jeg bare glemme å sove.
– Dorullen må henge med enden ut fra veggen, tar av dorullen og henger den riktig vei uansett hvor jeg er.
– Jeg klarer ikke trene uten musikk. Har jeg glemt ørepropper, drar jeg hjem.
– Partall, alltid. På varmen i bilen, volumet på tven, radioen osv. 15, 25, 35 osv går greit, men ikke 5.
– Alt av skapdører, dører og skuffer må være lukket. Blir helt opphengt i en skapdør som står åpen, og klarer ikke fokusere på noe annet før den er lukket.
– Må alltid ha pledd over meg når jeg ligger på sofaen.
– Hvis noen sier “bank i bordet” og ikke banker, må jeg banke for dem. Må også banke TO ganger, får fnatt av alle som banker 3 eller 4 ganger. Og må selvfølgelig banke, og ikke i sofaen eller på en bok, men i bordet!
– Må ligge i en bestemt stilling når jeg skal sove, og føttene må være utenfor dyna, men ikke utenfor selve senga, det går ikke.
– Og Kristine, du er ikke den eneste! Lager også meg selv hopp over lyktestolper, over møtende biler eller sånne veistolper. Speilet på bilen fungerer som den som hopper over ting, haha!
Det er noen nevroser/tvangstanker ute og går her også.
Jeg må alltid ta smør på den siden av brødskiva med størst overflate, og hvis jeg legger to brødskiver på en askjett må de ligge med de buede kantene inn mot hverandre. Når jeg spiser pølse i lompe må lompa ha den siden med flest mørke flekker ut, og jeg må alltid ta på ketchup før sennep. Hvis jeg har tatt av meg sokkene og skal bruke dem en gang til, så må jeg alltid ta dem på på samme fot som første gang. Til slutt kan jeg nevne at når jeg henger opp klesvask så kan ikke klærne være vrengt, og de må henge på en spesiell måte (logo på skjorten ol med siden opp osv)
Ja, jeg er skrudd i huet! 😉
Det morsomste er at alle er så like på sånne ting.. Men her er mine;
– Innholdet i tacolefsa må legges i en bestemt rekkefølge
– Jeg MÅ lese på et eller annet på do. (tannkremtube, blad, dorullpakningen…)
– Teller lyktestolper når jeg sitter på med noen som kjører
– Klarer ikke å ha på smsvarsel for jeg liker overraskelsen av en ny melding
– Må gå i takten etter musikken jeg har på øret
– Jeg må ha ketchup på så og si alt jeg spiser
– Har alltid på kalkulatoren når jeg handler selvom jeg vet at jeg har mer enn nok råd til alt jeg trenger
Hehe. Flirer godt her nå. Også så godt at jeg ikke er alene om å ha slike finurlige ting. Når jeg blir superstressa så teller jeg setninger på TVN. Ta den a. La oss si at det står : jeg elsker deg. Det ender egentlig på venstre ben men hvis du tar bokstavene så ender de på høyre. Jeg kan ikke gå på brosteiner for da må jeg telle de å hvis det ikke stopper på høyre for må jeg gå en tur til. Dette gjorde jeg da jeg var mindre. Heldigvis kommet over dette nå hoho. Jeg er fæl med å tenke på spesielle ord. Altså ta makaroni. Si det mange ganger hvorfor i all verden heter det makaroni liksom. Små magottter som blir kalt makaroni. Bærer ingen mening.eller ta underbukser. Boxere. Hehe. Du går med en hunderase mellom beina. Jeg liner også. Ingenting skal stå skakt her i gården. Jaja. Det var noen av mine rariteter. 😊
Å herregud! Er det virkelig flere enn meg som holder på med den lyktestolpetingen? Fantastisk!
Står alltid midt på trinnet i rulletrappen. Må alltid se ned på skoene mine for å se at avstanden fra kanten er lik på begge sider. Når jeg går av rulletrappen/båndet lar jeg skoene gli av trappen og over på gulvet før jeg begynner å gå. Rar greie!
Lukker alltid igjen skapdører på kjøkkenet. Selv når jeg tømmer oppvaskmaskinen og vet det skal mer inn i det skapet. Tungvint? Ja. Men det må bare gjøres.
# lekene til kidsa. Jeg sorterer dem i esker, etter merke, kategori og så videre. De rydder og hiver alt i samme hau. Da må jeg rette opp. Gjerne når de sover.
# Jeg må pusse tennene før jeg legger meg. Ellers så må jeg stå opp midt på natta.
# bildene må ha samme ramme i hvert enkelt rom.
# ting må stå på linje. Gjerne sortert etter farge!
Jeg må sjekke mange ganger over komfyr, kjenne på døra mange ganger at den er låst, se over leilighet 100 ganger før jeg kommer meg ut døra. Det er slitsomt 🙂 Man blir jo syk av det!
Linda: Å søren, nå kom jeg på at jeg glemte å skrive inn at jeg må sjekke ørten ganger at bilen er låst. Det må jeg legge inn i teksten.
Celia: Haha!! Her var det mye som ikke var bra 😛
Men ja, undertekster på tv har jeg også slitt med. Ofte at antall ord må gå opp i partall og helst også antall linjer når antall ord er i partall. Da er det om å gjøre å skru av tv´n 😀
Ida: Haha, ja dæven innholdet i tacolefsa må selvfølgelig være nøyaktig likt fra gang til gang 😀 😀
Hahaha! Dette var et artig innlegg. Jeg har mistet alle mine hverdagsnevroser, men jeg hadde mange før når jeg vokste opp. Når jeg syklet til skolen, måtte jeg telle alle de hvite stripene langs veien. Jeg måtte stoppe å telle når biler kjørte forbi, dersom det totale tallet ble partal, var alt greit, ugreit dersom oddetall.
En annen greie jeg hadde, var at når jeg så noe, f.eks en navel, så MÅTTE jeg tenke et bestemt ord, i tilfellet med navel så tenkte jeg “kuling”. Når jeg så stramme jeans, så tenkte jeg på ordet “brent”. Ordene hadde ingen sammenheng, jeg måtte bare tenke dem 😉
Når jeg sitte på med folk i bil bare måå jeg “trykke” ned foten mellom hver lyktestolpe. Er det ikke lyktestolper går jeg over til skygger.
Har faktisk en god del av disse. Skulle jeg listet opp alle ville jeg fylt ut en hel halv bibel.
– Noen ganger tenker jeg at jeg må rekke å gjøre det og det før den mannen passerer ol.
– Telle til 10 før jeg går forbi et bestemt punkt.
Blir utrolig slitsomt etterhvert, og når jeg har lest mange her begynner det nesten å vippe seg mot unormale tvangstanker.
Men kanskje det er det som er normalt. Kanskje jeg er like klinkokkos som alle andre!
Kan ikke fordra “runde” tall…. Har feks vekkerklokka på enten 05:58 eller 06:01… 🙂
Og dopapiret SKAL henge ut fra veggen.
Jeg må alltid dobbelsjekke om komfyren er avskrudd før jeg går ut av huset. Om vinteren må jeg alltid sjekke at det ikke ligger noe inntil varmeovnene. Selv om jeg vet at det ikke gjør det. Også må jeg alltid skylle av glasset før jeg drikker vann. Selv om det er rent :p må også alltid tisse like før jeg legger meg! Haha. Og like før jeg skal trene!
Haha. Kjenner meg igjen i en del. Her er ‘mine’ som jeg kommer på i farta; – Toalettpapiret skal peke ut. – Lyd på tven på partall eller 15,25 osv. – MÅ ha fjernkontrollene til tven på min høyre side. – mnimum 2 drops av gangen, tygge de før de ‘går tom’. – Sorterer fra størst til minst, eller høy til lav.
Kan ikke komme på flere i farta, hadde min andre halvdel vært her så hadde det garantert vært noen til:p
Frøkna: Du, det er faktisk ganske godt for meg å høre at det finnes andre også 🙂 Den følelsen er faktisk umulig å forklare for folk. Man har bare lyst til å hoppe ut av vinduet for å slippe den synkende følelsen av ufattelig meningsløshet. Så da er det mye bedre å henge seg opp i partall og tannkremtuber 😛 😉
Solveig: Oh nooo, jeg vet, det er jo helt grusomt! Så begynner man å leke med de ormaktige greiene som spretter frem og tilbake på innsiden av øyelokkene. Blir alltid sykt stresset når jeg tenker at jeg ikke egentlig lukker øynene, bare har øyelokkene nede 😛
Her er noen av mine:
– Går ikke på kumlokk (det er vel overtro) og streker. Dersom jeg tråkker på kumlokk, må jeg slå meg tre ganger på skuldra samtidig spytte tre ganger over skulderen. Merkelig greier det der.
– Har en fast rutine på pussing av tenner. Der var verre før da jeg var yngre. Da måtte jeg spytte tre ganger og skylle munnen tre ganger etter hver puss.
– Før måtte jeg alltid telle til ti da jeg la meg for å sove, og da jeg var liten hadde jeg en bestemt rekkefølge på kosebamsene som lå ved siden av meg i senga. Og jeg måtte alltid sovne i fosterstilling.
– Har vaske- og ryddemani. Klarer ikke å slappe av og se på tv dersom det er noe rot i rommet. Jeg må alltid vaske meg på henda før jeg spiser og kommer inn fra en tur ute (feks på butikken).
– Jeg kan også fint holde pusten i en bestemt tid før jeg gjør den tingen jeg skal gjøre. Feks holde pusten i 10 sek før jeg går på do og tisser. Eller så kan det også variere med bare telling.
– Jeg tar alltid kontakten ut av vannkokeren.
– Lukter og studerer alltid melka før jeg drikker den. Man kan jo plutselig finne en død fugl oppi kartongen som jeg leste i avisa en gang.
– Hvis jeg sover alene og det er mørkt i rommet, kniper jeg igjen øynene. Er sikker på at jeg ser inn i noen lysende øyne hvis jeg åpner de.
Tror alle har en eller annen tvangstanke eller uvane.
Jeg banker også i bordet,alfabetiserer bokstavene i ord,fex; bokstaver=abekorstv. Putter inn vokalene i alfabetet bak alle konsonanter i ord, bokosotovoro. Må lage par mellom brøytestikkene langs veien,dette blir et seriøst problem når det er null utkjørsler på ene siden og mange på den andre,plutselig er man tjue stikker i manko på ene siden. Huff. Leser baklengs,sier ord inni baklengs. Igjen bokstaver= revatskob. Burde kanskje legges inn, føles sånn når jeg tenker på alle syke ting jeg gjør eller har gjort,har heldigvis ristet av meg en del nå. Har hatt mange flere ting da jeg var yngre,heldigvis kan man vokse det litt av seg.
Vel, innlegget ditt var faretruende likt noe jeg kunne ha skrevet, med et par unntak 🙂
Jeg for min del kunne ha tatt med ett tilleggspunkt, som faktisk er ganske frustrerende. Sett deg inn i følgende situasjon: Du skal grytidlig opp neste dag og du bare MÅ rekke noe, toget for eksempel . Det har blitt seint på kvelden før du har lagt deg og du teller over antall timer søvn du maks kan få før klokken ringer. Pokker, bare 4 1/2 time ja… Da må jeg forte meg å sove! …med det resultat at det ikke blir noe søvn i det hele tatt
Følte meg fryktansvært normal ganske lenge her jeg satt og prøvde å komme på noe, men har du sett… Rydder alltid (!!) et rom fra høyre til venstre eller venstre til høyre. Kan ikke begynne midt i rommet.. Leser alltid aviser og blader fra siste til første side. Er nesten aldri sint – det skal ihvertfall veldig mye til – men prøv å tygge for høylytt (eller egentlig bare hørbart) i samme rom som meg – da blir jeg plutselig sånn: din drittsekk!! (Men ikke egentlig da…. Jeg skjønner jo at det er jeg som er litt unormal, men … DIN DRITTSEKK!!! )
Sykt at jeg i en alder av 25 oppdager at det ikke bare er meg som styrer med lyktestolpene. Jeg må bite tennene sammen før og etter hver møtende bil og hoppe mellom lyktestolpene.
Ellers så MÅ dopapiret henge utover. Jeg liker også godt når volumet på tven blir partall og jeg fargesorterer nonstop. Hvis sokkene jeg har på meg må av av en eller annen grunn og er rene og skal på igjen så MÅ de på samme fot som de var på før.
Til et litt mer alvorlig tema så har jeg så lenge jeg kan huske lidd av sinnsyk dødsangst. Det er helt grusomt noen ganger. Jeg vekker mannen min midt på natten og må “prate”. Han er godt innkjørt i rutinen og har alltid noen vitser eller helt rare historier å avlede med. Hvis det ikke er gått helt over i full panikk så kan jeg lese Donald blader (ofte når jeg var yngre), se på tv, lese litt blogger eller 9gag.com. Det hjelper på meg. Seriøst så er jeg takknemlig for at du delte det for nå vet jeg at det ikke bare er meg 🙂
Jeg må spise “jevnt”. Tygger jeg på ene siden, må jeg tygge likt på andre siden.
Dopapiret MÅ utover. Det kan IKKE ligge inntil veggen!
Spiser alltid frokost før jeg dusjer. Kan ikke dusje sulten, det går rett og slett ikke!
Må ha melk i koppen før jeg tømmer i kaffen – ellers blir kaffen ALT for kald!
Må begynne med venstre hånd som legger neglelakk på høyre hånd – og må alltid ha to strøk med neglelakk. Det meste annet starter jeg med høyrehånden først, alltid. Tar alltid påmeg høyre sokk først, for eksempel.
😛
Alexandra: Hei Alexandra, takk for at du deler dette. Kan veldig godt forstå vekkinga av mannen midt på natta, jeg holder også på med sånt 🙁 Jeg må liksom prate med noen andre for å bli avledet jeg da, men skal jaggu prøve 9gag også, som for øvrig er en av mine favorittsider på internettet 😀
Husk at livet er her og nå, og livet selv har verdi 🙂
Siljus: Hahaha! You freak 😛
Georg: Aaaah, men der har jeg et triks som funker hver gang. Jeg bare innfinner meg med at jeg aldri kommer til å få sove, men så slår jeg meg til ro med det og tenker at det tross alt sikkert er bedre å ligge rolig i senga med øynene lukket og slappe helt av enn å begynne å gjøre andre ting. Da roer man seg ned og aksepterer at man ikke får sove. Og da sovner man 😉
Måtte le litt da jeg leste om dødsangsten din.
Som om jeg skulle sagt det sjøl!
Den kommer krypende den følelsen der, skikkelig ekkelt!
Jeg er også nødt til å snappe ut av det ved å hoppe opp av sofaen eller banke i veggen.. Hahaha 🙂
Det hjelper å snakke med andre som har det, da blir alt bedre.
Etter jeg fikk barn har det blitt bedre. Men nå er angsten STOR for at noe skjer med barna… HUFF!!! 🙁
Får også den følelsen hvis jeg leser om barn som har dødd osv.. Dødfødsel og krybbedød.. Angsten blir så stor at jeg må løpe til samboeren og si “skyndt deg og snakk med meg om noe gøy!! FORT!!”
Haha , gubben min som har gjort meg bevisst på mine greier det siste året.
Jeg låser døren hver gang jeg går inn. Går noen ut, må jeg følge etter og passe på at døren blir låst.
Jeg spiser burgeren oppned, gjort det alltid- smaker så mye bedre.
Tar meg på nesa med pekefingern når jeg tenker over en sak.
Gnir føttende mot hverandre for og børste vekk bøss på veg opp i senga. Selv om gulvet er aldri så rent.
Det er jaggu bra det ikke bare er meg 🙂
Mine tvangstanker er:
Må alltid blåse på koppen, røyken etc før det puttes i munnen.
Må ha volumet på partall på bilstereoen og tven, det andre er ikke så viktig.
Får, som deg, panikk av å tenke på døden og hva som skjer etter døden.
Klær må henges opp på en spesiell måte.
Alle dører i huset er åpne, utenom ytterdører. Og alle skapdører må være lukket.
Dette er ihvertfall hva jeg kommer på i farten, har sikkert flere tvangstanker.
Må alltid skylle et glass minst 3 ganger før jeg fyller noe oppi det. Egentlig får jeg FNATT av at det ligger bittelitt vann igjen i glasset, men jeg gidder ikke tørke det for da måtte jeg skylt det på ny. Noen ganger har jeg droppet å drikke pga dette.
Jeg sitter alltid og skriver noe med fingeren hvis jeg leser noe eller tenker på bestemte ord. Og jeg skriver det i løkkeskrift. Har feks sittet og skrivt pappahjerte mange ganger mens jeg har lest bloggen din :p
Jeg blir helt klin kokos av rot, hateeer det. Også den verste jeg kommer på, som jeg blir gæren av: jeg lurer på om vi ser farger og ting likt. Feks vet vi at en farge er grønn, fordi vi er lært opp til at den bestemte fargen er nettopp grønn, men hvordan vet vi at vi ser den fargen likt? Tenk om du ser den fargen slik jeg ser brunt feks? Årh jeg blir sur bare av å skrive det, for jeg kommer aldri til å få svar på det :p Emmm kommer ikke på mer, men jeg har en del sære hverdagsnevroser jeg også :p
Jeg kom på en til! Jeg går med giftering(bruker som forlovelsesring også). Jeg er HELT nødt til å ha skrifta inni ringen “riktig” vei.. Hvis den er opp ned – så får jeg helt hetta. Så hvis jeg tar av meg ringen, så er jeg nødt til å dobbeltsjekke at skrifta er rett vei for jeg kan ta den på igjen :p
Iselin: Å shit det hørtes slitsomt ut. Har heldigvis ikke den, synes det får være mer enn godt nok at jeg går med ringen, haha!
Mye rart som kommer opp når man tenker slik!
Jeg har blant annet:
Når jeg har lyd på noe må jeg bestandig ha det på nermeste “femmer” Altså, 5, 10, 15, 20 , 25 osv.. Bare tanken på at lyden på spilleren i bilen kanskje står på 24 nå gjør at jeg vurderer og gå ut for å sjekke!
Jeg teller skrittene mine når jeg går, spesielt i nedoverbakker og trapper, klarer ikke og slutte.
Dorullen må såklart henge med “flippen” ut, snur den også om den henger feil vei.
Jeg MÅ sove på magen, jeg våkner om jeg merker at jeg ligger på rygge, og må da snu meg over på magen igjen. :p
Jeg får panikk om jeg åpner et kjøleskap og det er rotete inni.. Og da MÅ jeg rydde i det, er det skittent må jeg vaske også :p
Må ha faste rutiner/rekkefølger jeg gjør ting på, om jeg skal spise taco for eksempel, så MÅ jeg ha rømme nederst, hvis jeg gjemmer rømmen, så må jeg tømme ut og begynne på nytt :p Samme som at jeg ikke kan gå på do før jeg pusser tennene, og at jeg MÅ ha må meg den høyre sokken først :p
Ånei, ikke få meg til å begynne en gang..
Jeg er desperat etter symmetrifølelse med både hender og føtter. Trappene må ha riktig antall steg, må påbegynnes med venstre fot og avsluttes med høyre. Og ikke minst, rekkverk på begge sider! Ellers blir det jo bare en hånd som får rekkverkfølelsen, og det blir aldeles feil.. Mønstrede tepper er et mareritt!
Når jeg går langs veien følger jeg også med på at jeg får like mye hvit stripe på ut- og innsiden av hver fot. Får fnatt når jeg går på veier med gulstripe eller utslitte hvite striper, det blir jo ikke likt! Ideelt sett skulle jeg nok gått midt i veien..
Klær som har vært ute av klesskapet kan ikke inn igjen før de er blitt vasket. Dette fører da til at rommet ser ut som en slagmark (stakkars fremtidige samboer..), da jeg har opptil flere antrekk i bruk på en gang. Fjøsklær, stallklær, gå-bort-klær, daffe-klær også videre.
Skrivefeil! Hjernen min koker over når jeg får øye på dårlig grammatikk. Frister å gi vedkommende en ordentlig tilbakemelding på hva jeg mener om skrivinga, men som oftest blir det med tanken. Har et par grammatikk-nazier til venner, så øser ut min bekymring til dem og får brukt opp dampen.
Non-stop må spises etter farge. En grønn på hver side, eller to røde på hver side osv. Det må være likt. Hvis jeg ender opp med en tilbake av hver farge må de deles på midten så jeg får en halv på hver side. Alltid.
Også dopapiret. Det må henge med enden ut. Og når man sier “bank i bordet”, så må man banke i bordet. Tre ganger.
Ja, også alle de tingene jeg ikke kom på i farten da. Heh..
Jeg må høres helt koko ut… Meeen, da jeg skal spise popcorn, og det bare er de kornene som ikke er poppet ut (du skjønner hvem jeg mener) må jeg alltid grave ut den sorte delen med tenna, så renser jeg skallet før jeg tilslutt kan spise den. Vanskelig å forklare, men kan ikke spise de korna uten å ha gjort det der
Kan ikke kjøpe en vare på butikken som andre mennesker i butikken kan ha tatt på. Graver derfor etter innerste vare, bare for å være sikker på at en person ikke har hatt den i kurven, ombestemt seg og lagt den tilbake :p
Jeg har også dette med partall, oddetall er det verste jeg vet! Og en annen ting er at jeg alltid må ha likt antall biter av hver ting på tallerken (feks poteter, grønnsaker og kjøttkaker), og må ha en av hver ting på gaffelen hver gang. Og så en annen ting som nesten er flaut å si for jeg kan av og til bli totalfreaka hvis jeg tenker på the sims, altså tenk deg at vi egentlig bare er et simsspill. The sims 18 eller noe. Og så er det bare de som sitter å spiller som bestemmer hva vi skal si og tenke…
Neida, ringen er så sjeldent av, at det går greit, men er HELT nødt :p Samme som med en av de over her ja. Bilen. Den låses. Uansett hvor jeg er. hvor langt eller nærme bilen jeg er – låses skal den uansett:p
Haha.. Tror jeg kunne skrevet meg opp på mer eller mindre alle dine ting! men spesielt den partall greia. Hva ER det for noe liksom??? Jeg har også vært sånn lenge.
Carina Chanel: Ingen aning, men det er helt provoserende. Heldigvis ser det ut til å bli svakere med alderen. Da jeg var yngre var jeg helt manisk, hehe
Stine: Men eh… den er det jo MINST en av de ansatte som har tafset på. Og en fra produksjonslokalet… just sayin´. Sorry 😛
Jeg har hatt identisk type frykt for døden helt siden jeg var liten! Kunne ligge oppe sent på natterstid som barn å grue meg til å dø, bare fordi det å aldri eksistere igjen.. til jordas undergang, aldri.. skremmer vettet av meg. Misunner virkelig religiøse den tryggheten de har med at det er noe etter døden!
ÅH, den likhetfølelsen har jeg alltid hatt også! Er helt manisk på det. Klør jeg på det ene kneet, må jeg klø på det andre. Sånn er det med alle deler av kroppen. Synes for eksempel det er helt forferdelig å være hos frisøren, da de av og til kommer borti den ene delen av hodebunnen uten å være det på andre siden. Blir nesten sur, ettersom jeg sitter i en megaponcho uten mulighet til å bevege armene særlig høyere enn brysthøyde. Tror faktisk det har et navn eller er en type diagnose?
Jeg må også alltid ha lyd rundt meg, kan ikke ha det knust stille. Særlig når jeg sover. Da går tankene på en evig vandring i universet, menneskets eksistens, underet “sjelen” og alle sånne store ting, som hvorfor KE$HA får lov til å være artist, og da får jeg ikke sove. Sover jeg med noen andre går det greit, for da har man på en måte “pusten” (..snorkingen) som lyd – men er jeg alene må jeg ha radioresepsjonen eller noe annet durende i bakgrunnen. Regn og stormvær går også. Og er jeg alene hjemme går det liksom greit i dusjen, for da er det lyden av dusj, eller en vaskemaskin som går eller noe slikt – så lenge det ikke er megastille. Blir gal.
Jeg er også manisk når det gjelder sokker, og selv bruker jeg KUN hvite ankelsokker. Eneste unntak er på vinteren eller om man skal på fjelltur e.l, da går det greit med ullvang eller ullsokker. Men for eksempel menn som går i treningsshorts, hvite addidassko og SORTE, LANGE sokker?! Det er like før jeg tar en saks og klipper sokkene korte, eller bare river de av. FOR et grusomt syn. Sorte sokker er til nød greit på menn om man går i dress eller pentøy. Ikke ellers. Jeg hater alle andre typer sokker. Virkelig. Det er så grusomt. Og to ulike sokker? Jeg får litt lyst til å sende den personen en viss plass. Har for eksempel en venn som samler på “crazysocks”, og her om dagen fikk han en pakke i posten med sokker han hadde bestilt fra ebay, blant annet supermannsokker med en fuckings rød kappe flagrene midt på leggen. Jeg gikk. #hviteankelsokker4laif
Jaja, da ble det en liten novelle da. Men etter å ha lest alle kommentarene her er det greit å se at det finnes flere galinger der ute 🙂
Silje: Å gud bruttle, det der er AKKURAT det samme greiene jeg tenker også. I går måtte jeg fiske frem et par Pondusblader og musikk etter jeg la meg for å klare å lulle meg i sengs. Ble litt for mange eksistensielle tanker gitt.
Jeg har flere ganger prøvd å overbevise meg om at det finnes en Gud og kjøpe hele den pakka der, men det går bare ikke. Hadde vært så utrolig greit å tro, men… nei. På en måte er det jo ganske teit å frykte hele evighetens mørke, men på den annen side så er det jo også helt umulig å bare skyve fra seg. Det er ikke det samme som å være redd for edderkopper liksom. Hmm, vurderer å skrive et eget innlegg om dette, for det virker som noe som berører mange. Har også snakket med en kis som kom med et par fine ord som har hjulpet meg på veien. Kunne det vært noe?
Guuud, jeg ler meg i hjel.
Jeg har akkurat samme “tvangstankene” angående volum på tv, stereo osv, bare at jeg er nødt for å ha det på “5, 10, 15, 20 osv” og ikke partall. Settes det på 17 (som er det værste tallet) klarer jeg ikke engang å ha en samtale, fordi jeg hører “17,17,17” i hode. *Knis*
Ida: Hahaha!! 😀 “Sa du 17? Ikke det nei.. okei, men 17- nei jeg mener… søtten heller” 😀
Haha, god underholdning på en rolig dag på jobben dette!
Selv har jeg alltid måttet telle skrittene mellom hver stolpe i rekkverket på gang- og sykkelstien. Helst må det være 4 like lange skritt. I tillegg kan jeg ikke trå på skyggene av stolpene, veistikkere eller lysstolper. Når jeg sitter på i bil må jeg mentalt hoppe unna lysstolper på siden av dem og telle sekundene mellom hver. Nå som jeg kjører selv tenker jeg ikke mer på det (noe som egentlig er en lettelse).
Å gå barfot på badgulvet takler jeg heller ikke. Spesielt ikke hvis jeg nettopp har dusjet eller skal ligge i senga etterpå.
Silje: Haha, oh no, jeg har helt glemt antall skritt mellom lyktestolpene. Det er jo livsviktig 😀
Sitter for øyeblikket på ferie og kjeder ræven av med da min kjære mann bestemte seg for å tilbringe dagen med å jobber foran PC’n.. På ferie.. I SØR-AMERIKA!! Men men… Hva annet kan jeg gjøre en å lese gjennom bloggen din igjen å lenge tussete av de fantastiske innleggene dine!?!
Men så til poenget. Da jeg leste innlegget ditt for en måned siden sto jeg halvstressa og forbanna på jobb da jeg nettopp hadde blitt konfrontert og skjelt ut av en gammel mann for ett eller annet tullball. Jeg fikk hvertfall ikke helt med meg innlegget og det ble lest litt i forbifarten mens jeg telte minutter til jeg kunne sette beg i bilen og dure hjem til ferdiglaget middag og dekket bord. I deg store og helt tror jeg jeg bare sto med en tanke om at noe mennesker er rare.
MEN da jeg sitter her og leser innlegget og humrer for meg selv mens jeg tygger på et saftig, grønt eple merker jeg: ett tygg til venstre som tygges på høyre, ett tygg til høyre som tygges på venstre. Hæææ??? Det kommer sakte over meg at jeg gjør dette med ALT jeg putter i munnen! Bitene må være like store og tygges annenhver gang på hver side. Og ikke nok med det.. Jeg gjør ALT for at det skal gå opp i opp. Spiser jeg chips, må chipsen deles i akkurat like store biter dom tygges på hver sin side av munnen. Kanskje det ikke bare er andre mennesker som er rare?
Kos deg med en bloggere uke, er trofast leser av begge to! Lykke til med boken 🙂
Har mange nevroser, men en som er skikkelig irriterende er at jeg teller ord i underteksten på filmer. Det må gå opp i 2! Så i stedet for å konsentrere meg om hva som blir sagt så teller jeg ord, to to to to to to to to. Dette gjør jeg også når jeg kjeder meg på bussen eller lignende. Da teller jeg ordene på reklameplakater. Driiiitirriterende.
Maiken: Å gud bedre, det gjør jeg også!!! Og helt krise hvis man endelig får det til å gå opp, men så dukker det opp en ny linje fort og ødelegger alt. Aller helst skal det gå opp i to både i øverste og nederste linje hvis det er to tekster, først da kan jeg ta bort øynene og gi meg selv en velfortjent pause. Haha, hverdagsnevroser altså! Stygg sak 😀