Klare selv

Det er utrolig hva en liten 2-åring kan få til. Det må han nok synes selv også, for nå for tiden trenger han ikke oss foreldrene lenger. Tittelen taler vel egentlig for seg, for med sine snart to og et halvt år på klokka har pjokken nå entret den velkjente “klare selv”-fasen.

 

Dette går jo strålende. Ish.

Det føles som i går at han lå i vippestolen og var helt hjelpesløst avhengig av mamma og pappa. Han klarte ingenting selv og vi måtte jobbe døgnet rundt for å sørge for å gjøre den lille prinsen til lags. Vi måtte ha koll på når han var tørst, når han var sulten, når han var kald, når han var varm osv. Han klarte ingenting selv og vi som foreldre hadde hele ansvaret. Slik hadde jeg sett for meg at vi skulle holde det gående i rundt 16-17 år til. Den gang ei.

Plutten har nå tilsynelatende blitt fullvoksen over natta. Alt er klare selv. “Sjøl!” roper han. Og vi lystrer. “Ha det” sier han da og vifter oss elegant vekk. Slik som hvis vi skal vaske hendene før maten.

 

Sjøl!

 

Før måtte jeg holde ham over vasken og styre noe forferdelig med både vann og såpe for at hendene skulle bli rene uten at vannet ga ham verken brannsår eller koldbrann. Nå ber han pent om å få ta saken i egne hender og løper inn på badet for… hei vent, det var løgn. 1 av 10 kvelder løper han velvillig inn på badet. De resterende 9 må jeg dra ham med nebb og klør unna lekene sine. Og med leker mener jeg for tiden min egen mobiltelefon.

Kjapp notis: Til alle dere som står på kontaktlisten min: Beklager. Det er ikke meningen å ringe dere i tide og utide for så å bare legge på igjen etter et sekund. Jeg er ikke rar, gal eller pervers. Det er bare plutten og han ELSKER å ringe. Jeg har rett og slett ikke hjerte til å ta fra ham telefonen når han sitter der og styrer. Legger ved et bilde som jeg håper gir meg litt forståelse. Her har han lurt seg ned mellom sofaen og bordet slik at han får ligge i fred og ro for å ringe stort sett alle han finner på kontaktlista.

 

Ah, fatterns gamle kollega han ikke har snakket med på 10 år.
La oss ringe ham. 17 ganger.

Hei vent, det ga meg en idé. Jeg skal gi ham en nøyaktig lik telefon, slik at han tror den er min, men så lagrer jeg KUN nummeret til telefonselgere. Så kan han ringe og plage livsskiten ut av dem tilbake, så får de smake sin egen medisin og se hvordan det føles. Dæsken, jeg skulle jo egentlig bare skrive et innlegg om alt som plutten får til på egenhånd for tiden, men det var jo faktisk en god idé!

Så til alle dere partysvensker med kveldsjobb som telemarketer: Watch out, Plutten is coming!

 

Ja hej, jag heter Plutten. Vilken strömförsörjing använder du?
Vil bu byte? Ah ån, kom igen grabben!

/ God søndag!

Les også:
Kok ikke barnet som sover

* Følg Plutten (og faren hans) på Facebook *

9 kommentarer
    1. Søt da. Han ser litt veslevoksen ut. Men det er vel alderen for det. Skjønner godt du føler at tiden løper fra dere. Tenk hvor koselig det vil bli når dere får en til unge i hus? Han blir nok en flott storebror. 🙂 Og ideen med lik telefon til han var slettes ikke dum! hehe

    2. Ikke bare far i huset som er på slanker’n, ser jeg. Hvem kommer først i mål, du eller bikkja? 🙂

    3. Heidi: Hahaha! 😀 Ja du, han er på streng diett selv og har allerede gått ned snart 3 kilo! Så han ser frem til å sprade rundt i badeshortsen neste sommer 😉

    4. Sus’n’s sang og smurferi ! :: Uff ja, jeg ser at han vokser fort foran øynene på meg nå. Man får så lyst til å stoppe tiden, men likevel ikke. Det er i det hele tatt en forvirrende, men magisk tid 🙂

    5. Sykepleier Ann: Hehe, ja han begynner å få noen veslevoksne fakter 🙂 Han er jo tross alt snart 2 1/2 😉 Blir stas med en liten bebis til ja! Tror han blir en makaløs storebror 🙂

    6. Sitter her og ler så jeg griner. Har akkurat samme greia med min sønn. Han spiser og drikker selv, noe han har gjort siden han var en 14 mnd. Men det der med håndvask blir vel mer til vask av badet. Vannet havner jo over ALT. Og tannpuss like så. “Pusse!” og jeg kommer med tannbørsten “nei! PUSSE!”. Skal pusse selv forstås. Jeg elsker denne tiden, de lærer nye ting hele tiden og man kan se at de vokser å gror. Er det ikke deilig? Å se at all den omsorgen vi gir barna faktisk bærer frukter? Det er magi i mine øyne. Og enda er det masse vi kan lære dem.
      Klare selv perioden er ypperlig for å øve på kompromiss, språkforståelse og turtaking. Og selv om det virker kronglete blir jo livet som foreldre enklere. Du får bare se positivt på det. Alt dette er ting som plutten kan lære videre til babyen. Så kan være du kommer til å trenge en til telefon, så de har en hver 😉
      Hva sier han selv om det med å bli storebror? Pjokken min sitter å “poker” i magen min, også slår hun tilbake fra innsiden. Han synes det er gøy og sier baby (tror ikke han forstår hva baby er, men vi sier det er baby i magen, han er jo bare 1,5år..) Kan være han tror mor har en sykdom som heter baby for alt vi vet, men det er jo så morsomt og se på!
      Kos dere!

    7. Likte tipset om å lagre telefonselgere og la han ringe. Fantastisk tid når de skal fikse alt selv. Mine er blitt 11 og 13 og vil helst ikke gjøre noe selv…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg