Nå som vi har fortalt at frua er smelt på tjukka igjen er det mange som lurer på om det blir en gutt eller jente. Så langt har vi ikke fortalt dette til noen, men før eller siden må jo sannheten komme for en dag. Så her kommer svaret:
Hakke pipling!
Da vi gikk gravide (sier man “vi gikk gravide”?) med plutten synes vi i starten at det var noe besnærende ved tanken om å ikke vite hva storken en dag ville ha med seg på bagasjebrettet. Så da bestemte vi oss for å leve i uvissheten, i hvert fall på den første ultralyden. Men etter hvert som tiden gikk vendte vi oss til den spennende nysgjerrigheten. Så da bestemte vi oss for å holde det sånn hele veien inn til mål.
Og den tradisjonen tenker vi å føre videre. Det blir liksom litt ekstra krydder og noe mer å glede seg til. Så får man også gleden av å sjonglere doble sett med navnelister, hvis man liker den slags. Blir det en Ronny eller blir det en Hjertrud? Spenningen er til å ta og føle på, hele veien til fødestua.
Med plutten var vi uansett ganske sikre allerede fra et tidlig tidspunkt, for 3D-ultralydbildene viste en liten klump med veldig maskuline trekk. Det er rart hvordan man ser for seg ting når man venter et barn. Man begynner å tolke selv de minste tegn og legge spådommer for fremtiden.
“Da vi så ham på ultralyden hadde han hendene hevet som i en bokseguard. Han kommer nok til å bli en tøffing, kanskje en bokser. Så får han sikkert mørkt hår også, akkurat som far sin. En tøffing med mørkt hår, det skal han bli. Kanskje blir han bankmann, han er jo litt typen til det egentlig”.
Men da vi så lå på fødestua og det store øyeblikket nærmet seg, husker jeg en av legene som ubeskjedent tittet både her og der på min kjære, plutselig sa: “Jaha, nå kan jeg så vidt se et lite hode der inne. Synes jeg ser lyst krøllete hår ja”.
Det kom som et sjokk og hjernen begynte å sende forvirrede beskjeder: “Lyst, krøllete hår? Nei, det kan ikke være vårt barn. Eller vent, hva mener du? Har han ikke mørkt hår? Da er det kanskje ikke en gutt heller da? Vi har jo vært sikre på at det er en gutt så lenge, hva hvis det blir en jente? Hvilke jentenavn har vi på topplista egentlig? Å herregud, må vi kjøpe rosa barnevogn nå da? Nå som jeg hadde planlagt at vi gutta skulle bli to mot en og dermed rotte oss sammen mot mor i huset”.
Men så kom det en dude likevel og fattern kunne vende tilbake til planene om fisketurer og guttepreik om damer.
Nå skal ikke jeg si hva andre skal gjøre, men jeg kan i hvert fall varmt anbefale å ikke få vite kjønn hvis man klarer å temme nysgjerrigheten. Vi satt i hvert fall pris på den ekstra spenningen og kommer til å gå for den en gang til.
Så får vi bare vente til utover høsten med å se om det dukker opp en liten plutt eller pluttinne. Fantastisk blir det okke som, selv om jeg virkelig ikke forstår hvordan det skal være plass til mer kjærlighet i dette lille pappahjertet. Plutten tar jo allerede opp all plassen, så det regnestykket får jeg ikke helt til å gå opp, men jeg gleder meg til å finne ut av det.
P.S. Mange har spurt om når vi har termin, men det velger vi å holde for oss selv. Dette fordi mor ikke ønsker det ekstra presset når folk begynner å spørre om det ikke har skjedd noe enda. Og mors ønsker er fars lov, såpass har jeg lært. Flink bisk.
God søndag!
Les også:
– Papparutiner (skrevet av Mammahjerte)
* Følg graviditeten på facebook *
Hei, Gratulerer så mye med de gode nyhetene, utrolig artig og lese om deg og plutten😊 går selv og venter i spenning nå. Her blir det dobbel spenning da vi venter tvillinger😁 2 gutter i følge de ultralyden vi har hatt.. keeper up the good work med bloggen😎
Jeg tipper jente 😉
gratulerer, lurt å vente i spennening på jente eller gutt ja..
Så Spennede 👍 Har aldri skjønt hvorfor man ikke vil vite kjønnet på barnet.. Er jo såå mye fint og shoppe før de kommer. Men når jeg leste innlegget ditt nå så fikk jeg jaggu lyst til det selv. Prøver og bli gravid for 2gang. Hørtes jooo såå spennende ut da gitt.. Nå skal jeg få min kjære til og lese dette og se hva han sier ❤️ Masse lykke til..
Gratulerer så masse til dere alle tre😄
Maria Benedicte Marthinsen: Haha, ja det kan anbefales på det varmeste! Er litt kjipt i starten, for man har jo selvfølgelig lyst til å vite det, men så er det også ekstra spennende den dagen det endelig dukker opp et lite bøtteknott 😀 Lykke til med prøvingen!
Og til typen din: Jeg hører dere prøver å bli gravid igjen. Mørk sjokolade, i sengs til kl. 21 og litt rolig Barry White på klokkeradioen gjør susen. Lykke til, mate 😀
Morten: Tvillinger? Dæven, så kult! Jeg antar at det kanskje er litt for mye å be om at en av de blir døpt Peter? 😛 😀
Kjempekudos for at dere tør å ikke vite, jeg hadde fått magesår før det hadde gått en måned! 😀 Gleder meg på deres vegne, blir gøy å følge med 🙂
Så artig at dere ikke vil vite kjønn. Vi ville heller ikke vite det da vi ventet vår skatt. Jeg hadde hele tiden en “gutte følelse” men hadde bare jentenavnet klart. Etter 39 uker og 5 dager fikk vi ei lita prinsesse.
Enig med dere at det er ekstra spennende å ikke vite hva det er ❤️ masse lykke til ❤️
Heidi: Og som et lite bonusargument så synes jordmødre og ansatte på sykehuset at det er ekstra spennende når det kommer par inn på fødeavdelingen som ikke vet kjønn på barnet de venter 🙂 🙂
Var hellig overbevist om at jeg skulle ha jente! Ikke vært mer sikker på oe i hele mitt liv, haha! Men, vi klarte ikke å vente, så fikk vite det på første ultralyd. Ikke at det gikk an å skjule, han lå å vifta og viste seg fram som en dreven eksibisjonist! Gratulerer igjen! Og så blir det ekstra spennende for oss som følger med gså. 😉 Ikke det at vi står så langt framme i køa, men tror du skjønner hva jeg mener.:) God kveld i stua!
Hva med å legge opp magebilde fra forrige graviditet ved siden av den nåværende magen? SÅ kan vi iallefall få gjette litt 😉
Hehe.. Blir nok dessverre ingen Peter😉 visst vi ikke ombestemme oss i siste øyeblikk😜
Therese: God idé, jeg skal se hva jeg får til. Hu Mammahjerte er litt kamerasky, men skal prøve å luske inn litt smakelig skjult kamera for å få det til 😉
RUN FORREST, RUN!!
Det er sant 😊 De synd det var altfor mange som viste på forhånd 😊 Hos oss trodde begge jordmødrene også at det ble gutt pga mageform og annet så de fant frem blått helseteppe og blått navnbånd. Prinsessa lurte alle 😄
Selfie (selvportrett)
Å så moro!!!! Og det beste og mest spennende er desidert å ikke vite hvem som plopper ut 🙂 vi valgt også å ikke vite det med vår førstefødte i høst til mange jordmødres frustrasjon(!!) og overraskelse. Og når vi i tillegg hadde ultralyd annenhver uke etter uke 25 og frem til fødselen så ble ikke spenningen mindre for å si det mildt 🙂
Så gratulerer så mye med en liten en på vei 😀
Og kommer det flere barn min vei så skal jeg fortsette med å ikke vite det 🙂
Vi fikk vite på TRE ultralyder at vi skulle få en gutt, men ut kom det ei vakker lita jente! Hadde bare guttenavn klart, rommet var malt blått osv 🙂 Så det er slettes ikke alltid det stemmer og derfor valgte vi å vente i spenning andre gang. Lykke til 🙂
lol: Døh, ikke vær så flinkis a. #facepalm 😉
Du verden, finnes det fortsatt noen som velger ikke å vite kjønnet, så moro!
Gubben og jeg valgte også å leve i spenning helt til de var ute, og jeg syntes det var litt stas… Vi hadde klart både gutte- og jentenavn alle tre gangene, så da var det spennende å se hvem av dem som kom ut.
Lykke til! 🙂
Begge gangene vi har vært gravide har vår lille venn avslørt kjønn helt på egen hånd, en har ikke trengt å være faglig utdannet for å se at det var tre ting som sprella, for å si det sånn. Så mye for den spenninga…. På den annen side, hvis Lillebror allikevel viser seg å være Lillesøster kommer jeg til å bli skikkelig, skikkelig overraska 😉
Hjertet ditt vil bli større, for den enorme kjærligheten du har for plutten, den vil fortsatt være like stor. Mini vil bli elsket like mye, og du er heldig, som får dobbelt så mye kjærlighet i hjertet 😉
Lykke til og god forsommer!
Gratulerer med en liten på vei!
Støtter dere i å ikke vite kjønn, det er noe nostalgisk over det.
Husk å rope utover hele fødestua DET BLE EI JENTE! – det er jo sånn det skal være, ikke sant?
Jommen, selve fødselen er jo uansett noe stort. Jeg har satt pris på å få vite kjønnet sånn ca halvveis jeg. Da får man en liten boost omtrent akkurat når det trengs som mest. Kan endelig begynne å tro at det er på ordentlig og smake skikkelig på navnevalgene.
Gratulerer med nytt knøtt på vei! Og ikke vær redd, hjertet har plass til akkurat så mange som du vil. Det er hodet som får problemet. Et lite scenario: fruen tar seg en velfortjent og etterlengtet dusj. Begge ungene sover (på hvert sitt rom), da babyen plutselig gråter. Du vet at det er bare vugging som funker til meieriet er ferdig med kveldsstellet, så det er uaktuelt å legge ungen fra seg igjen. Akkurat da roper eldstemann på mamma/pappa og hylgråter pga mareritt.
Ikke bli skremt nå da:) Bortsett fra slike episoder er det bare kos altså 😉 Lykke til:D
Ida (trønderen): Haha, hva var poenget med å sette slike griller i hodet på en allerede vettskremt stakkar? 😛 Men joa, har vel allerede når innsett hvilke luksus det er å være to forledre på ett barn, så blir spennende når vi plutselig ikke har den muligheten lenger. For mor i huset går det nok helt fint, det er noe helt annet med han far som har lagt seg til uvaner med å forvente alenetid flere ganger i løpet av dagen, som for eksempel en rolig dopause med litt Pondus 😛
Lammelåret: Takker for det 🙂 Vi blir jo glade for hva enn som måtte sprette ut, så da er det egentlig bare gøy å vente i det lengste før man får alle fakta på bordet 🙂
Grattis! Så spennende! Holder med dere i det der med terminen altså. Gud hjelpe meg til mas når jeg gikk på overtid med småen.. Akkurat når du føler deg ( og helt sikkert ser ut) som en flodhest med sykelig overvekt, og får spørsmålet “neimen, har’n ikke kommet enda?!” sagt på en slik måte at det høres ut som overtida er ett år, ikke ei uke: Da husker jeg at jeg hadde lyst til å SETTE meg på den som spurte..;)
Lykke til med neste kapittel familieliv:) De som har flere enn en sier forøvrig at hjertet bare utvider seg, så det blir dobbelt opp med kjærlighet, og sånn fortsetter det visst, alle får sin tilmålte kjærlighetsplass i hjertet. Så det trenger du ikke tenke på! 😉
Du skriver forresten skikkelig bra, liker å gå og snoke på bloggen din for å høre dine betraktninger:)
Aldri slutt å blogge, Peter. ALDRIIIII. Du skriver så forbanna bra og overbevisende, og det er alltid like stas å lese innleggene dine! Klemmer fra regnvær, cappuccino og denne digge sangen som blir nytt (nytet?, haah) i Buenos Aires. https://www.youtube.com/watch?v=H3jLkJrhHKQ&index=14&list=PLjNfppGNNJblkJ_giXffmfDiuU_rYWPWz
Ada: Ah, tusen tusen takk for det Ada. I won´t 😉 Tusen takk for raffe ord, det settes veldig stor pris på. Og ikke minst: Takk for digg sommersang! Den skal spilles på repeat når gradene skrus opp 😉 Sender deg en sang i retur. Tidenes kuleste remake av Lorde – Royals. Check it!
https://soundcloud.com/turfmusicent/busy-signal-well-prepared
Eyheyey! Den var rå! Legger den til på spillelista med det samme. Apropos Lorde, denne sangen er bare MMMMHMMM:
http://www.youtube.com/watch?v=D8Ymd-OCucs, altfor digg når man kjører bil i sommerværet, eventuelt når man er på stranda med en drink i hånda 😉 Ha en bra dag a!
Så enig med deg/dere, men min mann ville veldig gjerne vite, og det var ikke så nøye for meg å ikke vite. Men vårt lillegull i magen ville ikke vise. Har vært på tre ultralyder (uke 18, uke 32 og uke 40). Alle tre gangene har det vært samme svaret og takk og pris for det. Jeg elsker å kunne svare at vi ikke vet til alle nygjerrige. Nå sist sa jordmor at hun kunne ikke se noen tissemann men hun så ikke noe annet heller. Jeg har en sterk følelse av at det er en prinsesse der inne (uke 41+1 nå) og har hatt det hele tiden, men jeg prøver å være forberedt på at det kan være en prins.
Lise: Så enig ift de spm om man ikke har fått ennå. Men det verste er når folk (nære folk som har full oversikt over terminen) spør når babyen kommer. Som om jeg vet det liksom. Eller jeg vet jo at den kommer senest om en uke ettersom jeg da blir satt igang hvis ikke.. men dog…
Jeg forstår heller ikke hvordan det blir plass i hjertet. Etter 12 år og ni mnd med bare sønnen er det vanskelig å fatte at vi snart blir 4, tobarnsforeldre, småbarnsforeldre(igjen). Vi har jo den fordelen at vi er tre personer som kan ta babyen, i varierende ansvarsområder selvfølgelig, men om babyen gråter mens mor står å rører i gryta og far er i dusjen har vi en storebror stor nok til å ty til. 🙂