Det er så rart å se deg nå. Det er så vanskelig å vite hvordan fremtiden vil bli og jeg er så redd for at ting skal endre seg for mye. For akkurat nå er du perfekt.
Når du sitter og fomler med plastskjeen din og sender yoghurten i alle himmelretninger. Når du sitter i badebalja og leker nysgjerrig med vannpistolen og gjentar alle ord jeg sier.
Som i går da jeg ga deg en bit lekepizza. Pitt-as, svarte du. Jeg vet at om ikke lenge så vil du mestre alle slike ord, du vil utvikle deg skremmende fort og etter hvert vil du ikke trenge meg til å holde deg i hånden. Ikke når du skal opp trappen eller når du skal ut og gå. På en måte så gleder jeg meg, men jeg er også litt redd. Du er så perfekt akkurat nå og mitt lille hode klarer ikke å se for seg hvordan ting kan bli noe bedre, så da kan det jo bare bli verre.
Du er som en fomlete valp jeg bare ønsker at skal forbli liten og søt. Jeg vil ikke at du skal bli et stort og bjeffete beist. Jeg gleder meg jo selvfølgelig til å se deg vokse opp, men akkurat nå kunne jeg godt tenkt meg å stoppe tiden. Bare for et øyeblikk.
Du vokser opp så fort og jeg føler ikke at jeg får sett deg nok. Uansett hvor lenge jeg sitter og ser på øynene dine, så får jeg aldri nok. Uansett hvor mye vi koser oss, så har jeg konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke ser deg nok. Det er så mye man må tenke på og ting som må gjøres. Mest av alt vil jeg bare sitte med deg og nyte ditt nærvær. Du er så ufattelig søt og jeg savner deg hvert eneste sekund jeg er borte fra deg.
Det høres kanskje rart ut, men noen ganger er jeg redd for at jeg ikke er god nok for deg. Ikke morsom nok, ikke flink nok. Jeg mener, jeg er jo bare en helt vanlig fyr. For deg er jeg bare pappa, men for meg er du mitt alt.
Les også:
– Mer enn bare pappa
* Følg Pappahjerte på Facebook *
<3
Wow… Akkurat sånn som jeg føler, jo. 🙂 Veldig godt skrevet.
Snufs! 🙂
Så utrolig fint skrevet. Nesten så jeg tror du har vært inne i hodet mitt. Har en datter på (snart) 10 mnd, og jeg sitter akkurat med de samme tankene som deg. Har lenge leita etter den berømte pauseknappen, som her om dagen da hun vinket for aller første gang. Gleder meg over å se hun vokser til å bli en selvstendig person, men samtidig gruer jeg meg til å sende henne ut i den store “skumle” verden på egenhånd. Trøster meg foreløpig med at det enda er mange år til da 😊
Så bra skrevet! Jeg er i samme situasjon, selvom min lille plutt bare er 8mnd gru/gleder jeg meg til han vokser opp og tiden da han skal forlate redet nærmer seg..
Sjekk gjerne ut bloggen min:-)
Fantastisk skrevet! Er det ikke sånn det er jo? Vi tror vi har så evig tid mens barna er små, men det er ferdig og over på et kvarter…
Så utrolig flott skrevet! Jeg kjenner meg utrolig godt igjen<3 jeg blir nesten lei meg for hvert ord han lærer seg å uttale riktig! Som nå sier han "æ vil brimi!" i stedet for "æ vil bli me", og jeg er nesten stolt over den lille taleleifen hans<3
For et flott innlegg! Jeg ble rørt til tårer. Literally speaking!
aiai,her var det mye tanker og kjærlighet 🙂 flott skrevet,tommeln opp :))
Åh, nå begynte jeg å grine!! Gravid med nr.to, og en mini på 18 mnd som får hjertet mitt til å eksplodere av glede og kjærlighet hver eneste dag. Som plutselig sier puuus og gris, og som har begynt å ta luen på helt selv. Og for å toppe det hele, idag er jeg på føden og skal være med på lillesøster fødsel. Det blir maaaasse hormoner og følelser på en gang, og du beskriver det hele så vakkert! 🙂
Kjenner meg godt igjen i dette. Tiden går så utrolig fort.
Jeg husker jeg følte det samme når han var tre uker og en venninne viste meg bilde av sønnen hennes på tre mnd som lå i sengen sin, og jeg knakk sammen i gråt fordi jeg ikke ville at han skulle bli stor så fort. Det viste seg at han bare ble enda mer fantastisk da, så jeg liker å tro at det vil fortsette sånn! <3
Han vil alltid trenge deg på en eller annen måte 🙂
Der fikk du tårene til å trille gitt. Det der gikk rett hjertet rett og slett. Min er akkurat blitt 7 år. Jeg vil stoppe tiden hele tiden jeg, men jammen meg er det fint å se de vokser og blir egne små mennesker med sterke følelser og meninger. Og jeg tror faktisk at vi som mammaer og pappaer alltid vil kjenne litt på den der at vi ikke er gode nok for våre aller mest dyrebare….
Christine
Det blir liksom ikke bedre heller.
Hver eneste dag bringer noe nytt vi vil preservere, beholde, pause og holde i for alltid.
Når de lærer seg noe nytt, skal skrive navnet sitt for første gang med tunga rett i munnen og konsentrasjon nok til å brenne hull i papiret.
Eller i dèt du slipper sykkelen og du holder pusten mens du ber til alle guder samtidig om at de ikke skal slå seg, men hjertet brister i stolthet og kjærlighet når de snur seg med mestringsfølelsen strålende av ansiktet deres: “Mamma, pappa; SE!!”
De vil for alltid ha noe magisk ved seg som gjør at du kommer løpende, smilende og med hjertet fullt av kjærlighet og ømhet hver gang de ser på deg.. Uansett; 3 mnd eller 30 år, du vil smelte og finne ut at de vil for alltid være ditt “lille” barn, alltid ha ditt hjerte i sine hender og trådene å trekke i til å få deg til å knele. Hver gang. 🙂
perfekt beskrivelser på hva jeg føler hver dag!
Så utrolig vakkert skrevet! Du har beskrevet akkurat sånn jeg føler det og det var så fint å lese:) Og veldig godt å vite at andre foreldre også går rundt med dårlig samvittighet og vondt i hjertet for alt mulig. Du beskriver det utrolig godt når du skriver at for de er vi bare mamma og pappa, mens for oss er de alt. Jeg har rett og slett aldri lest noe som stemmer så dønn overens med mine egne følelser. Jeg er så glad i han at det faktisk gjør vondt, jeg ligger oppe om natta og lurer på om jeg har gjort alt riktig, og jeg bekymrer meg for alt mulig. Men da hjelper det å lese dette, det at en har de samme tankene gjør det så mye lettere. Takk.
Fantastisk skrevet!! Og av erfaring.. Nyt… Skulle gjerne hatt de små igjen for 1 år eller 2 <3
Dette er tanker jeg har tenkt tusenvis av ganger, og jeg kan bekrefte at det går forrykende fort! Mine “små” er nå 13, 17 og 20, men det føles som om de kom i fjor… Så ta vare på og nyt øyeblikkene, også de som er fylt av hyl og skrik. Før du vet ordet av det flytter de hjemmefra!
(Det var trøsten sin, tenker jeg!)
Fantastisk skrevet pappahjerte 🙂 Er akkurat det jeg tenker selv. De vokser så fort. Husker fødselen for at han kom for ikke lenge siden, er søren meg 11 mnd siden. Lurer på hvorfor tiden går så fort.. Hmm, det svaret finner man nok aldri. Ha en fin uke 🙂
For et rørende innlegg <3 Jeg tar meg selv i å tenke akkurat det samme hver eneste dag.. Jeg gleder meg så ufattelig mye til fremtiden og alt livet måtte by på, men som du sier - her og nå er helt perfekt, det finnes ingenting jeg ville ha forandret på. Men åh, som jeg gleder meg til hver eneste dag som kommer, jeg føler meg så uendelig privilegert som får lov til å være mamma <3
♥ Lizbethosnes.com
Helt utrolig nydelig skrevet 🙂
Akkurat slik er det faktisk. ❤️
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg et snev av anelse om det havet av følelser man legger på svøm i når man får barn…alle milepæler man skal oppleve, alle gledestårer man feller og all verdens bekymringer man skal ha!!
…du beskriver det så godt – tar meg selv i å klappe frenetisk hver gang min toåring sier et nytt ord eller klarer noe han ikke har fått til før…samtidig som jeg svelger hardt med tårer i øyekroken fordi han blir så fort stor – og mer og mer sin egen lille herremann..det er SÅ fint og SÅ skummelt samtidig!
Jeg gleder meg over hver dag og fryder meg over hvert eneste hinder han overkommer, mens jeg i samme sekundet gruer meg for at han plutselig er så stor at mamman må sende han ut i vår “brutale” verden på egenhånd..hjertet mitt sprekker nesten når han sier “fine mamma” og gir meg en varm klem, akkurat som det nesten brister når han hyler “dumme mamma” og slenger ut en liten lubben neve mot meg…
Det er (heldigvis) fremdeles lenge til vi må klippe nok en navlestreng og vite at fra nå av må de gjøre sine egne erfaringer i livet – men vi får håpe at vi har pakket en god og fornuftig koffert som de tar med seg på reisen, og at de vet at vi alltid vil være mamma og pappa og at de alltid har et hjem hos oss <3
...kjenner at jeg skal snike meg til en titt og et varsomt lite stryk over luggen på min sovende toåring nå - minsten på 7 måneder skal jeg forsiktig lete etter pauseknappen på 😉
God kveld fra et Mammahjerte!
Da du kom ut av mor var du skjør som en knopp
Ikke pen, men du lukta så godt
Og nå er du så vakker og drikker av kopp
Alt du syns er stort er så smått
Jeg har lengta så fælt etter deg ? også mor
Jeg er glad, men jeg må bare grine
Og jeg gruer så veldig til du skal bli stor
langt her inne i tankene mine
Du har laga den klumpen av varme jeg har
som jeg kjenner fordi jeg er far
Jeg sku? vært mer hjemme, sett det du får se
sett hva du syns er viktig og flott
Men det kan ikke noen få gjort noe med
Tiden går ? ja se, nå er den gått
Jeg har lengta så fælt etter deg ? også mor
Jeg er glad, men jeg må bare grine
Og jeg gruer så veldig til du skal bli stor
langt her inne i tankene mine
Du har laga den klumpen av varme jeg har
som jeg kjenner fordi jeg er far
Hehehe.. Vår yngste sa “vimbdu” han.. Vi hadde ikke hjerte til å rette på han.. Det var det siste ordet han trøblet med 🙂
Åhh.. Vakkert skrevet, og så dekkende for hvordan det føles. Har følt sånn ift. alle våre 4.. De to største har flyttet hjemmefra, og jeg har hatt en forsinket “sorg-prosess” denne vinteren. I hjertet er de jo ungene våre uansett alder…
Hallgrim Berg: For noen fantastiske ord! Tusen takk for dette 🙂 Nå ble jeg veldig rørt her jeg sitter på morgentoget på vei vekk fra min lille øyesten. Jeg likte spesielt setningen “Alt du syns er stort er så smått”. Dette var alt jeg ønsket å si med innlegget mitt, bare med poesiens fortryllende magi over seg. Takk 🙂
Det fine med å se dem vokse opp er at de slutter aldri å imponere! De vil alltid mestre nye ting, mer avanserte ting. Og man blir hver gang like imponert og stolt! Gleder meg over å se dem bli store, selvstendige, fantastiske mennesker. De vil ikke alltid være like avhengige av oss men om man legger sjela i å lage et godt forhold vil man alltid være den de kommer til når de faktisk trenger hjelp. Perfekte sluttet de aldri å være hvertfall!
Desirée: Tusen takk for det, Desirée. Jeg var heller ikke klar over hvilken berg- og dalbane det skulle være å få barn. Hver dag går jeg gjennom flere følelser enn jeg tidligere opplevde i løpet av et år 😉
Linda: Tusen takk for det, Linda 🙂 11 måneder ja, da går du inn i et år med mange store og rørende endringer. Fantastisk tid 🙂
Ha en makaløs uke!
For han er du så absolutt ikke bare en pappa!
Du er hans lys, trygghet, hans kilde til nærhet og kjærlighet.
Det aldri noen som vil kunne erstatte deg fordi det han føler for deg sitter dypt inni hjerteroten og sjelen. Du er hans alt akkurat som han er ditt!:-)
Sitter her med sønnen min på 7 uker sovende på brystet mitt og gråter bare av tanken på hvor fort tiden går og at man virkelig må passe på å nyte hvert minutt! Vips så er jeg tilbake i jobb og vil savne han konstant. En liten sang til deg, håper du tar deg tid til å høre på den 🙂 Ha en fantastisk tirsdag!
http://m.youtube.com/watch?v=MWc7aTnr2Ps&feature=youtu.be
Takk for et kjempefint innlegg, som fikk meg til å tenke på sangen “Hverdag” av Louis Jacoby. Han utrykker dette må en måte som få kan gjøre ham etter. Ikke helt din musikkstil, men hør på den og se om øyet fortsatt er tørt etterpå. Tekst: http://nortabs.net/tab/2096/
“Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.”
Hilsen pappan til Sigbjørn, 8 uker
Så fantastisk fint skrevet! Det er akkurat slik jeg føler det for sønnen min også. Jeg vil få med meg hver eneste ting han gjør og får aldri nok tid med ham. Før jeg fikk barn var jeg oversosial og var med på det meste, men etter vi fikk ham finnes det ikke noe bedre enn å se på ham, høre ham le, snakke og leke. Det meste blir nedprioritert, bortsett fra ham. Slik skal det være spør du meg! Du virker som en veldig god pappa, du kan være stollt av deg selv! Det skulle fantes flere som deg 🙂
Atter flott lesing fra deg!
Men da den følelsen når meg, tenker jeg på ett sitat min oldemor ofte sa; “alt til sin tid”.
Det sitatet dekker så mye! For selvom han er perfekt nå, så er han perfekt om 1 år også, og om 10! Man må bare leve i nuet. Ting vil forandre seg, men ikke nødvendigvis til noe dårligere! Selv har jeg ei jente på 6 og en liten tass på 2. De er i en helt perfekt alder begge to på tross av at de er på ulike stadier i livet. Hvor den ene er spent på skolestart, nettopp knekt lesekoden, er en morsom syklepartner og en fin jente som gjerne dekker på frokostbordet til oss før barnehagen og den andre løper rundt i bleierumpe, tar en altfor stor veske over skuldra og sier “hade, go tu!” Før han vinker og løper avgårde med tassende skritt. Eller da han fortvilt slenger seg ned foran meg og hyler av full hals fordi han ikke får ha smokken akkurat da han selv ønsker det 😉
Disse to menneskene, de viktigste i verden, er helt perfekte, uavhengig av hvilket stadie i livet de er i 🙂
Thorunn: Takk for det Thorunn, jeg vet jo egentlig at jeg betyr litt mer enn postmannen for ham, men han betyr bare så ufattelig mye for meg og inntil videre så vet han ikke det selv. Jeg tenker det er sånt man ikke egentlig forstår før man får barn selv 🙂
Christina: Heisann og takk for det! Jeg kan i hvert fall trøste deg med at du har såååå mye å glede deg til! Jeg synes faktisk bare det blir bedre og bedre for hver dag som går og for hver nye ting han lærer seg. Derfor innlegget om at nå kan det jo snart ikke bli bedre og dermed frykten for endring 😉
Får ikke sjekket sangen nå fordi nettet på toget nekter adgang til youtube, men skal sjekke den ut i kveld 🙂
Emil: Hei Emil! Hah, er ikke Louis Jacoby min musikkstil du liksom? Jeg skal fortelle deg at selv om jeg hører på mye hardrock og den slags, så har jeg en stor plass i hjerte for visesangere og har alltid vært en svoren fan av Cornelis Vreeswijk, Fred Åkerstrøm, Finn Kalvik og flere. Min kjære er jo fra Larvik, så Herr Jacoby har jeg pent fått lære meg å like og nå som jeg har blitt Larviking selv ligger Jacobyen enda nærmere hjertet 😉 Hverdag er en nydelig låt om akkurat disse små tingene som gjør livet med småbarn så herlig 🙂
Der fikk eg tårer i øynene gitt!! Har 2 gutter selv 1 på 6 og en på snart 3
Elsker denne herlige tiden eg har med guttene mine.
Kjennte meg så utrolig godt igjen i det du skrev.
Vi må nyte denne tida.
åh,for et herlig og nydelig innlegg!! 🙂
❤️❤️
Christina: Jauda jauda, der var vi igjen. Ingebjørg er jo bare helt hydelig. Snakk om å gjøre god profil da hun var på Lindmo! 🙂 En fantastisk fin sang som nesten er på grensa til guilty pleasure for en staut kar som meg 😉
ida: Hmm, det var en god tanke. Jeg vet jo at det stemmer, men du skjønner hva jeg mener. Det er så vanskelig å se for seg! Men det er betryggende å tenke at han kan være perfekt selv når han sitter blir en kvisefjortis som synes fattern er urdøv 😀
Espen: Heisann! Så utrolig hyggelig å høre. Sjelden jeg får så åpenhjertige kommentarer fra andre karer, så takk for det mate 🙂
Takk for det gode innlegget, kjenner på det samme!
Her må tiden nytest😊
Jeg er mamma selv , har en nvanvittig søt sønn på 1,5 og kjenner også på alt du skriver, VAKKERT!!
Er så vanvittig kjekt å høre menn snakke så ærlig om følelset om barn å hvordag dere tenker, du er god !fin og flott gutt du har, smelter!
Syns egentlig det var en ganske egoistisk tekst, men mulig at du har lagt inn en snert av ironi som jeg ikke ser.
Det er mange foreldre som ikke skjønner ansvaret med å få barn, og det er inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest dette og ikke minst kommentarene.
Håper jeg tar feil 🙂
Thea Asperheim: Jeg kan jo ikke bestemme hvordan du leser teksten, men la meg gjette: Du har ikke barn selv eller? Mulig jeg tar feil her, men 50 kroner på at du ikke har egne barn. Å få barn endrer perspektivet på ting. Jeg vil si det har gjort meg veldig mye mindre egoistiske. Før var jeg veldig selvsentrert, men nå bryr jeg meg egentlig mest om pjokken 🙂
Men det er absolutt ikke noe snev av ironi i denne teksten, så spent å høre hva du mener er egoistisk. Mulig din kommentar inneholder et snev av ironi som jeg ikke forstår, for alle kommentarene synes jeg heller vitner om foreldre som er fullt klar over det vanvittige ansvaret de har som foreldre til de grader at de, som meg, vier livet sitt til oppgaven.
Lene: Takk for det, Lene 🙂 Gah, ja han er en liten going og merker at jeg allerede savner ham selv om jeg drop hjemmefra for 56 minutter siden ^_^
Bare å glede seg my man.. Snart skal du få lov å delta for fullt på 17 mai med barnetog og alt som hører med 🙂
Jeg har selvfølgelig blogget om 17 mai… med det Geriatrikske syn på dagen 😉
Har ikke fått med meg henne på Lindmo. Det må sjekkes ut! 🙂
hehe, virker som det bare er meg i hele verden som elsker at barna blir eldre og mer selvstendig 😉 ser stadig blant vennene mine på facebook også, som gjerne klager på at tiden går for fort. Men jeg elsker det 🙂 Elsker at hun kan kle på seg selv, smøre brødskiva si, ta seg en tur ut med vennene sine uten å ha meg med på slep osv. Super fantastisk! 🙂
Sangen Hallgrim Berg har skrevet til deg er Trond Viggo Torgersen’s “Far”.
http://www.youtube.com/watch?v=Qo1WXS_dR8I
Den er veldig fin. 🙂
Lykkeliten: Ah, takk for det! Det visste jeg ikke. Takker for link.
Aww, kjenner det sånn å, med å være storesøster. og nå blir de jo stas for dere å få en til krabat 🙂 Dere er en søt familie 😉
Nydelig skrevet og jeg skjønner at tiden går fort. Selv om jeg ikke har barn selv ser jeg det på mine venner og slekts barn.
Husk dette Peter:
“Det er to fordeler med å ha valper: De er forferdelig søte, også blir de voksne” 😉
… og en ting til. Nå kan alt virke perfekt, men tenk på hvordan det hadde vært om hverken du eller Plutten hadde utviklet dere videre. Tenk om dere hadde blitt på dette stadiet i tre år til. Er ikke det å se hvor fort han vokser en del av det som gjør han perfekt? Jeg tror, at når han går fra småbarn til barn, og fra barn til ungdom så er dere klare for det alle tre. 🙂
Jeg måtte gråte litt. Min sønn er 16 mnd. Gud skapte livet perfekt – det var bare pauseknappen han glemte. Takk for nydelige beskrivelser!