Det er lite jeg kan gjøre som får frøkna mer fyret opp (på feil måte) enn å gå rolig og bekymringsløst inn i en stresset situasjon. Når damer blir litt stresset, så er menns nonchalante tilnærming til livet som ren kryptonitt.

Som den gangen vi forlot heimen for å legge ut på en flere timers kjøretur.

“Har du husket lommeboka?”

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

“Ja, skulle tru det”

“Husket vi bleier da? Tenk hvis han bajser nå, det er veldig lenge til vi er fremme”

“Æss, det ordner seg”

“Hva da, ordner seg? Han kan jo ikke bare sitte der heller stakkar, og hva hvis du faktisk ikke har med lommeboka da og hvis vi ikke finner frem til hytta og hvis vi-“

“Heeeeeey?. Slæbbæ. Det ordner seg”

Det faktum at det mest sannsynlig faktisk vil ordne seg kommer helt i skyggen. Damer ønsker tilsynelatende at vi menn skal bli like stresset som dem, for å prøve å holde hodet kaldt virker kun som bensin på tørr ved.

“Det hadde faktisk vært hyggelig hvis du hadde giddet å vise LITT engasjement her, jeg står faktisk på dagen lang og det-“

På dette tidspunktet er det ikke helt uvanlig at vi menn setter kroppen på autopilot og lar hjernen ta seg et fortjent lite avbrekk.

Til slutt bryter vi gjerne gjennom som en tåkelur. Vi hypnotiserer kvinnen med vår gudegitte gave til å komme med en lang rasjonalisering av situasjonen. Dette fungerer på kvinner som blokkfløyta på en kobra. “Oookei, hør her! Det hjelper lite om jeg stresser meg opp og går i fistel jeg også, for da kommer vi ingen vei. Enten så ordner det seg eller så ordner det seg ikke. Hvis det ordner seg, så er alt i skjønneste orden og ingen grunn til å klikke i vinkel. Eller så ordner det seg ikke, og da blir vi bare pent nødt til å fikse det. Vi har nok bensin til å komme frem, vi kan alltids bla bla bla,” fortsett med fornuftig logikk til lufta har gått ut av kamphunden i passasjersetet, og hun sitter og fråder lykkelig som en katt ruset på kattemynte.

Alarm – Svigers kommer!

Et annet klassisk tilfelle der det bugner av kvinnens vrede er når svigerforeldrene er på vei og er maks en times tid unna. Hybelkaninene har vokst seg så truende at de holder bikkja tilbake mot løsepenger, klesvasken henger fortsatt på stativet, stua ser ut som et før-bilde fra Ekstrem Oppussing og lammelåret ligger utilberedt i kjøleskapet.

Hva tenker damer i en slik situasjon? “Å herregud hvordan skal vi rekke alt dette, også jeg som startet med å vaske alle gulvene allerede tidlig i uka slik at vi skulle slippe akkurat dette her og jeg som skulle ha alt klart og vi som skulle kose oss og vi får besøk om en time og det ser helt jævlig ut her og SE TIL HELSKOTTEN Å KOMME DEG OPP AV SOFAEN!!”

…og hva tenker en mann?

“Æh, det ordner seg”.

Og akkurat det haaaaater damer.

 Hvorfor er det sånn? Hvordan kan vi være så forskjellig? Her ville nok mange kjørt apeargumentet og skylt på urinstinkter, men selv mener jeg at vi har beveget oss såpass langt fra opphavet at mennesket er til aper, som Chihuahua er til ulv.

Jeg er derimot fristet til å spille huleboerkortet, du vet fra den tiden før datamaskiner, boktrykkerkunsten og Pølsehansen. Kvinnene var hjemme og holdt stand, mens vi menn jaktet og drepte for vår familie. Og slik en gepard konserverer krefter til å kunne yte maks når det gjelder, bruker vi menn kun energi når det er absolutt mest kritisk, altså når vi jakter eller blir jaktet. Derfor gidder vi ikke å engasjere oss i ting som ikke utgjør noen trussel, slik som en gjeng med tannløse hybelkaniner. Om en katt derimot sniker seg inn på VÅR PLEN, er saken en helt annen. Alarmen går og på rekordtid sklir vi på oss crocsene for å kjeppjage kattekreket ut i neste uke.

Så derfor, til damer som leser dette: Ikke hat oss, vi gjør bare vår plikt. Okei, så kunne vi sikkert vært litt mer behjelpelig med klesvasken, men kanskje du også kan lære litt av oss? Er det egentlig så farlig? Er det virkelig noen som dør om middagen blir en time forsinket? Hvem bryr seg om skoene i gangen ser ut som de har blitt utsatt for orkanen Geir? Ja, jeg vet at du får litt hjerteflimmer og blir svett i panna bare av tanken, men hey, slapp av. Det ordner seg.

/Lik hvis du tror det ordner seg

Og du: Følg Pappahjerte på Facebook a 🙂

Les også:
– Ukas krangel  – Treningsbagen
– Oppfølgerkrangel – Fatterns hevn
– Min historie – Fra hat til kjærlighet

Halloisen på deg og halloisen på meg, det er mandag atter igjen og på tide med en ny runde barteprat; den kontroversielle miniserien som handler om bil og bart. Elsket av noen, hatet av mange, men denne gangen…. har jeg ett ess i ermet. Mindre babbel, kortere snutt og ikke minst…. En geniaaaal idé!

Bare vent, jeg lover deg, det er en genistrek. Hvis ikke denne planen fungerer, kan du kle meg opp i slengbukser og kalle meg Anni-Frid! Derfor, uten videre introduksjoooon… Prrrrrrrrrrrr, her er BARTEPRAT!

Endelig farsdag, men så har du glemt å gi noe til mannen i ditt liv? Fortvil ikke, her kommer redningen. Skriv ut dette innlegget og stryk ut det som ikke passer. Vipps, så har du et perfekt farsdagskort på 1-2-3.
 

Kjære
– Papsen
– Verdens beste pappa
– <Sett inn fornavn>

Det er jo egentlig barna som skal gi gaver på en dag som dette, men siden jeg synes du er sånn en fantastisk
– kjekk
– rå
– ålreit

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

mann, så ville jeg si noen ord jeg også. Tusen takk for at du er den du er og for alt du bidrar med her hjemme. Jeg ble så utrolig glad i går da du la merke til at jeg hadde
– vært hos frisøren.
– kjøpt meg en ny genser.
– gått ned en halv kilo den siste måneden.

Det viser bare at selv i en travel hverdag, så ser du meg fortsatt. Du er så:
– omtenksom
– kjærlig
– nusselig

men likevel så:
– tøff
– hard
– mandig

på utsiden og det er sikkert derfor mange sier at du virker som en
– bjørn
– løve
– tiger

mens jeg egentlig vet at du bare er verdens beste
– kosebamse
– snuppelupp
– sussesnussebusse

Men jeg skal ikke bable i vei. Jeg håper du får en fantastisk farsdag
– kjæresten min
– søtnos
– pus

og derfor unner jeg deg en en lang dag på sofaen, mens jeg tar hånd om:
– ungene
– middagen
– svigermor

Suss fra jenta di, jeg:
– elsker deg
– tilber deg
– forguder deg

P.S. Siden jeg ikke har kjøpt gave enda, tenkte jeg at du kunne ta bankkortet mitt og bestille billetter på nettet til et valgfritt arrangement, slik som for eksempel
– Fotball-VM i Brasil
– Fotball-VM i Brasil
– Fotball-VM i Brasil

 HandyManny og sjakk på likt? Alt er lov på farsdagen 😛

/God farsdag 😉

Hva feiler det dere menn?

Hvordan skifter jeg en bleie?

Hva er det dama klager over?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er det mulig å være så tjukk i hue?

Hva spiser småbarn?

Hvor har han gjort av nøklene?

Hvem kan hjelpe meg?

Jeg kan!

“Spør fattern” er ikke egentlig et blogginnlegg, men et hjelpeforum. Derfor har jeg plassert den i toppmenyen, slik at du enkelt finner tilbake når du står som et spørsmålstegn og fomler tomhendt i luften. Spør fattern og du vil få svar.

Jeg har så absolutt ikke adekvat utdanning for å kjøre i gang en spalte som dette, men jeg er en menneskekjenner av rang og har relevant erfaring fra Pappapanelet til Mammanett. Derfor: Hvis du har spørsmål eller frustrasjoner knyttet til menn / damer / foreldrerollen / barn / parforhold eller lignende:

Spør fattern 🙂

/ skrevet i samarbeid med Nycomed /

Når pappa blir forkjølet 

…da går hele verden i stå. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det er en stor forskjell på om mamma eller pappa blir forkjølet. Når mamma blir syk går alt i sin vante gang, bare 10-15 % saktere. Behov for pjusking på ryggen, varme ord og omtanke går derimot opp med de respektive prosentsatsene, men ellers er det ingen store forskjeller. Det klages litt på hodepine, det snufses litt fra tid til annen og bare sånn tilfeldigvis i forbifarten sies ting som “Ja forresten, jeg kastet opp 10 ganger i natt”. Ikke noe å skrive hjem om, bare en natt full av oppkast og infernalske smerter. Sånt skjer.

Når far er forkjølet derimot… Stopp pressen! Ring Obama, Bruce Willis eller Will Smith, vi trenger en superhelt!

Hva er det med oss menn? Hvorfor er vi så pinglete når vi blir syke? Til vanlig skal vi være tøffere enn armert betong, men kjenner vi så mye som et hint av kløe i halsen er det rett ut på sofaen. Der ligger vi og synes synd på oss selv, mens vi blir mer og mer sikre på våre morbide spådommer. Vi inntar umiddelbart rollen som velvitende allmennleger og kommer med diagnoser som tatt rett ut fra legeboka. 

“Jeg sier bare at jeg aldri(!) har hodepine og samtidig så vet jeg at hjernetrøbbel ofte ikke oppdages før man ved en tilfeldighet er inne for å se etter noe annet”.

Og mens vi ligger der på sofaen og surmuler, tar vi tankene enda et hakk videre: “Søren heller, jeg visste jeg burde sjekket hjernen sist jeg var syk. Nå har problemet fått tid til å utvikle seg. Nå er det helt sikkert for sent. Og alt det bare fordi jeg var for stolt til å ta en tur til legen. Så måtte jeg altså lære på den harde måten og betale den ultimate prisen. Nå får jeg ikke se sønnen min vokse opp. Stakkars gutt, han må vokse opp uten en far… eller kommer frøkna til å finne seg en ny mann? Nei dæven, nå fikk jeg bare enda mer vondt i hodet, nå må jeg slutte å tenke så fælt, det er nok ikke bra for meg som har en ubehandlet, avansert og dødelig sykdom”.

I tillegg til å måtte slite med både sykdom og det mentale spillet som foregår i hodet, må vi også takle en kjæreste som helt nonchalant går rundt og kaller det for en helt vanlig forkjølelse. “Bare vent et par dager, så blir du bedre, ikke vær så pysete”. Men de forstår jo ikke, de vet jo ikke det vi vet. Dette er ikke noe forbipasserende tullball, dette er Guds vrede i sin reneste form. Det er ingen vei tilbake. Alt er tapt.

Varm drikke, slik som Takeda Nycomeds Dekadin Hot Drink,
er et effektivt botemiddel mot “uhelbredelige plager og guds vrede”,
også kjent som forkjølelse

Men så går det noen dager, et par kopper med litt varm drikke og en flaske nesespray senere, så er man på beina igjen. 

“Nei se på han du, oppe og går igjen. Hva var det jeg sa?” sier kvinnfolket da.

“Ja ja jo jo” svarer vi kanskje, men egentlig så vet vi at det bare var flaks. Vi slapp billig unna denne gangen, men det er bare et spørsmål om tid før vi blir rammet igjen.

/God bedring

Følg Pappahjerte på Facebook

Les også:

– Når pappa er på butikken
– Om avhengighet

“AAAATSJOO!!!”, brølte jeg ut idet hele ansiktet eksploderte i en kjempenys som kunne vippet jorda ut av bane. Før jeg rakk å fordømme høstværet og alle basiluskene det fører med seg, hørte jeg plutselig et lite pip av en lyd fra borte ved inngangsdøra et sted.

“ha-tsj”

Jeg tittet bort og der sto plutten og pluttet for seg selv mens han hermet etter nysingen til papsen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Min umiddelbare reaksjon var å smelte sammen til en ubrukelig pudding av det fantastisk sjarmerende oppsynet. En lille hermegås! Noe så utrolig søtt som å høre et lite barn som bare etteraper på ren impuls skal du lete lenge etter. Jeg vet ikke hva han ville oppnå med det, men han synes vel det var en artig lyd da og ville vise at han også kunne lage nyselyder.

Men var det bare tilfeldigheter? Var han kanskje i ferd med å bli syk han også? Heldigvis var jeg rask på labben og iscenesatte et nys, denne gangen armert med et videokamera. Og like sant som at det går mot jul…

Mine damer og herrer, la meg presentere: Barteprat! En miniserie for folk i farta med bart på leppa. I dette nisjeprogrammet vil det bli snakk om bil, bart og andre ting relatert til bil, bart og andre ting.

Nok om det, snurr film!

 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vær så snill, du vakre vesen: Legg igjen en kommentar og fortell meg hva som skal til for at du kunne funnet på å donere penger til barten Ulf og Movember-saken.

Og du: Lik hvis du liker Barteprat og vil se flere episoder 🙂

Les mer om Movember eller gå rett til mitt Mo Space og doner en slant til en meget god sak –> Klikk her  🙂

Sjekk ut mitt Mo Space 🙂

/High five!

37 kommentarer

/ Inneholder reklame /

“Er det parabener i denne?”

“Jeg vet da fåglarna jeg vel, kan du ikke bare sjekke selv da?”

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

“Hakke på meg brillene…”

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt denne samtalen med frøkna, men det er mange. Jeg er ikke så veldig opptatt av parabener og den slags, men for henne er det viktig. I hennes øyne vil plutten sannsynligvis bli transformert til en radioaktiv sjøløve hvis han får så mye som en dært med krem som inneholder parabener på kroppen. Så derfor har det nå også blitt viktig for meg.

Hallo, er det noen parabener her?

Problemet med dette er bare det at uten briller så har frøkna et syn som en værbitt muldvarp, mens jeg derimot har perfekt syn. Altså virkelig, jeg er som en hønsehauk og kan se små gnagere på flere hundre meters hold (selv om jeg ikke klarer å se en stor treningsbag som har tatt asyl midt på gulvet, ref. Ukas krangel: Treningsbagen) . Dermed blir det jeg som hele tiden må sjekke emballasje etter emballasje på jakt etter skumle parabener og andre skjulte hemmeligheter. I denne jakten har jeg lagt merke til litt av problemet: Produkter er tidvis helt råttent merket. Enten er skriften så liten at kun meitemark kan lese den, eller andre ganger bruker man helt latterlige kombinasjoner av tekstfarger. Se for eksempel denne luringen fra mitt kjøleskap:

Den mye omtalte smoothien fra innlegget: Når pappa er på butikken

Det betyr at jeg kunne unngått å løpe rundt som fuglehunden til frøkna og lete etter bytte i butikkene, hvis bare produsenter av ymse forbruksartikler kunne gått i seg sjøl og laget skikkelig produktmerking. Derfor hiver jeg meg på den geniale informasjonskampanjen Uleselig.no, fra Norges Blindeforbund. Kampanjen er rett og slett intet annet enn et opprop for at fæncy schmænsy designere og produsenter av forbruksartikler skal ta litt ansvar og trykke produktinformasjon som skal være leselig for folk flest. Slutt å få folk som ser bare litt dårlig, til å tro de er svaksynte. For meg som er forlovet med en brilleslange, så vet jeg at dette faktisk kan være et reelt problem. Hva om du er allergisk mot peanøtter, har lagt igjen brillene i bilen og har spist noe nytt. Det siste du vil møte da er produkter som dette:

Unnskyld, men er det noen peanøtter her i dag?
Bare lurte på om jeg er i ferd med å stryke med eller ikke..

Målet med kampanjen er ikke å selge noe som helst, men at de som lager varedeklarasjoner, rutetabeller, produktmerking etc tar seg litt i nakken og lager tekster som folk kan lese. Det trenger ikke være like tydelig som en pensjonisttelefon, bare lag skrift som folk kan lese uten å måtte plage kjæresten sin.

…hva en pensjonisttelefon er? Farfar hadde nemlig en sånn. En fasttelefon med enorme knapper,slik at man kan se hva som står på tastene selv om man har fått selve kongen av grå stær på øyet.

…hva en fasttelefon er? En mobiltelefon som sitter fast i huset.

Anyways, sjekk ut Uleselig.no for mer info om kampanjen og morsomme videoer som tar for seg problematikken.

Klikk på bildet for å lese mer

/ God lesning!

(Lik hvis du klarer å lese dette og Følg Pappahjerte på facebook)

Jeg kan enda huske det eksakte øyeblikket barndommen tok slutt.

Jeg kan til og med fortelle deg datoen det skjedde.

05. september, 1992.

Vi var en gjeng med venner fra nabolaget som hang ut bak huset til mams og paps. En typisk gategjeng bestående av unger og ungdom i et veldig aldersspenn. Jeg tror vi hadde lekt anti-over (polball) og det er vel ikke helt umulig at vi også hadde slått et slag Boksen går. Men kvelden hadde begynt å røyne på og det ble mørkere. Jeg husker vi ble sittende på terrassen og se opp mens stjernene tentes en etter en. Til slutt fylte de hele himmelen. Så skjedde det at en av de litt eldre gutta i gjengen begynte å snakke om universet. Om stjerner og planeter. Om sorte hull, supernovaer, melkeveien og universets størrelse.

Og det var da det skjedde.

Noe oppi hjernen min smeltet i overgang fra “8.. 9..10, den som ikke har gjemt seg nå, den må stå”, til “Å jasså du, så det du sier er at universet er uendelig..?”. Det ble så altfor mye for min lille barnehjerne å forstå. Han som snakket var jo noen år eldre og mye bedre rustet for å ta slike grandiose tanker inn i nøtta, men jeg var fortsatt kun et umodent kart. Jeg husker så godt hvordan jeg ble helt svimmel og nummen. Den følelsen kan jeg fortsatt få når jeg prøver å virkelig forstå meg på universet, planetene og det uendelige mørket vi stirrer midt i hvitøyet hver eneste kveld.

Mens jeg satt der og kjente den kvalme fornemmelsen av sinnets fortapelse, ble jeg berget i siste liten av mine foreldre som kalte meg inn for å overvære en annen historisk opplevelse: TV2s første sending.

05 september, 1992.

Jeg husker ikke stort av det showet, for selv om TV2 hadde lagt mange kroner i en storstilt showkveld, så klarte de ikke å overskygge evighetens ubegripelige perspektiv som jeg prøvde å få en slags håndgripelig forståelse av. Jeg måtte raskt innse at det faktisk fantes spørsmål uten helt definerte svar og at det var mer til verden enn bare dødball og Donaldtyggis. Da jeg først innså det, fikk jeg en helt ny ro i hodet og tiden var moden for å skifte ham. Barnet Peter ble stående ute i kulden og hutre, mens ungdommen Peter satt inne i varmen og nikket bifallende til Dan Børges mange ablegøyer.

En ny epoke var i gang. 

/God helg, godtfolk!
(Bli en Pappalieber – Følg Pappahjerte på Facebook)