Det øyeblikket barndommen tar slutt

Jeg kan enda huske det eksakte øyeblikket barndommen tok slutt.

Jeg kan til og med fortelle deg datoen det skjedde.

05. september, 1992.

Vi var en gjeng med venner fra nabolaget som hang ut bak huset til mams og paps. En typisk gategjeng bestående av unger og ungdom i et veldig aldersspenn. Jeg tror vi hadde lekt anti-over (polball) og det er vel ikke helt umulig at vi også hadde slått et slag Boksen går. Men kvelden hadde begynt å røyne på og det ble mørkere. Jeg husker vi ble sittende på terrassen og se opp mens stjernene tentes en etter en. Til slutt fylte de hele himmelen. Så skjedde det at en av de litt eldre gutta i gjengen begynte å snakke om universet. Om stjerner og planeter. Om sorte hull, supernovaer, melkeveien og universets størrelse.

Og det var da det skjedde.


Noe oppi hjernen min smeltet i overgang fra “8.. 9..10, den som ikke har gjemt seg nå, den må stå”, til “Å jasså du, så det du sier er at universet er uendelig..?”. Det ble så altfor mye for min lille barnehjerne å forstå. Han som snakket var jo noen år eldre og mye bedre rustet for å ta slike grandiose tanker inn i nøtta, men jeg var fortsatt kun et umodent kart. Jeg husker så godt hvordan jeg ble helt svimmel og nummen. Den følelsen kan jeg fortsatt få når jeg prøver å virkelig forstå meg på universet, planetene og det uendelige mørket vi stirrer midt i hvitøyet hver eneste kveld.



Mens jeg satt der og kjente den kvalme fornemmelsen av sinnets fortapelse, ble jeg berget i siste liten av mine foreldre som kalte meg inn for å overvære en annen historisk opplevelse: TV2s første sending.

05 september, 1992.

Jeg husker ikke stort av det showet, for selv om TV2 hadde lagt mange kroner i en storstilt showkveld, så klarte de ikke å overskygge evighetens ubegripelige perspektiv som jeg prøvde å få en slags håndgripelig forståelse av. Jeg måtte raskt innse at det faktisk fantes spørsmål uten helt definerte svar og at det var mer til verden enn bare dødball og Donaldtyggis. Da jeg først innså det, fikk jeg en helt ny ro i hodet og tiden var moden for å skifte ham. Barnet Peter ble stående ute i kulden og hutre, mens ungdommen Peter satt inne i varmen og nikket bifallende til Dan Børges mange ablegøyer.

En ny epoke var i gang. 

/God helg, godtfolk!
(Bli en Pappalieber – Følg Pappahjerte på Facebook) 

    1. Blir det for ille å vere voksen får du berre ta med poden ut å leike boksen går i gata. 🙂

    2. Har brukt kvelden på å lese gjennom blokken ( deler av den iallefall). Dette er veldig bra underholdning. Digger bloggen din allerede ! Kjempe bra jobba 🙂

    3. Matrosen: Ah yeah, takk for det matrosen! Godt å se en mannsmann i en mannejobb kunne skippe innom en pappablogg og slenge inn noen linjer. Sånt varmer i høststormen 😀

      Og du? Slutt å laste opp så mye porno a, ellers kan jeg ikke følge bloggen din mer 😉
      /High five!

    4. En jente i klassen tok fra meg barndommen med èn setning.
      Vi var fire gutter på førsteåret på ungdomskolen som var litt senere utviklet enn de andre gutta. (Noe som begynte å bli svært pinlig i garderoben…) Vi lekte en form for sisten blandet med gjemsel i skogen bak skolen. En vakker vårdag kom vi inn etter friminuttet og jeg kan ennå huske det. Kristin het hun. – “Dere er så utrolig teite som leker”. Da var barndommen slutt. Fra den dagen satt vi rett opp ned som de andre og snakket i friminuttet i redsel for å være barnslige og måtte overkompensere for å være kule (blant annet sæggebukser som viste stortsett hele bokseren samt at jeg plutselig ble “interessert” i mopeder)

    5. arne: Men hey, da fikk du jo i hvert fall nye interessert som moped, smugrøyking bak skolen, skrive med sprittusj på doveggene, blåse tyggisbobler i timen, klippe hull i olabuksene og den type ting.

      Jeg forbeholder meg retten til å være både teit OG leke når enn jeg vil fortsatt. Skrev jo om Turtles-figurer tidligere i år og da jeg fikk disse i posten, ble jeg sittende og leke en del med disse. Funk the haters 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg