Den følelsen når du ligger i senga og drunter og plutselig hører et knirk i døra, lukten av kakao og lyden av: GRATULERER MED DAGEN, PAPPA!!!
Magisk. Rett og slett magisk.
Så hopper de opp i senga for familiekos, gaver, boller og kakao. Og da er det brått ikke så skummelt å fylle 36 år likevel.
Sant å si den beste tiden i livet så langt. Jeg trodde lenge at ingenting kunne overgå perioden med videregående, russetid og haraball, men vet du, den perioden når ikke livet som fattern til knærne.
Og det blir bare bedre for hver eneste dag!
Pappa på tur (“Yo yo”) og abstrakt kunst fra den minste tusjen <3
Før trodde jeg alltid at det å bli voksen skulle bli så trist og kjedelig, men det er jo bare fantastisk! Jeg synes faktisk livet bare blir bedre og bedre for hvert år som går, og 30-årene er mitt favoritt-tiår til nå.
Og ja.. det er vel på tide å innse at man har blitt voksen når man får dadler og flaxlodd på senga. Og blir sjeleglad for det.
Men så lenge det betyr at man kan få slurpe kakao på senga og spise boller med melis og smågodt, og bade i varme klemmer, så er det helt greit for meg 🙂
Bollelaging mens pappa ligger oppe og drunter.
Asså.. tidenes beste idé.
Vanskelig å få noe særlig bedre start på dagen enn dette!
Jeg er ikke en religiøs mann altså, men dette er ganske sykt.
I går fikk jeg nemlig en slags åpenbaring: Jeg må gjøre noe lurt med sparepengene mine. For med dagens rentenivå kan man like gjerne ha pengene i madrassen som å ha dem i banken.
Tidligere i år begynte vi å spare penger til barna i et fond og det har så langt gått bra. Derfor tenkte jeg: Hva om jeg tar alle sparepengene mine, fiser dem over i et høyrisiko-fond og lar dem rente seg til himmels og tilbake? Ja! God plan! Det går vi for!
Så presenterte jeg planen for Christina, og hun ble, som forventet, skeptisk. For jeg er gassen i forholdet, hun er bremsen. Der jeg er ukritisk positiv vil hun alltid tenke mer rasjonelt. Er det så lurt? Du? Spekulere i aksjer? Nå?
Så fikk jeg hele talen om usikker fremtid, uforutsette utgifter og alt det der. Jeg hadde fått blod på tann og så bare for meg gull og grønne skoger, men greit, jeg skal gi det noen timers tenketid og ta en beslutning i løpet av kvelden.
Senere på kvelden dro jeg på kurs mens jeg i bakhodet hadde bestemt meg. Uforutsette utgifter, du liksom. Det er bare sånt man hører om på Luksusfellen. Må tørre å ta litt risiko i livet også. Føkk it, jeg går for det!
Men så.. som ved et trylleslag!
Først var jeg et fjerdedels fluehår unna å rygge rett inn i en annen bil. Hadde det ikke vært for at en av de andre kursdeltakerne sto i nærheten og så hva som kom til å skje, og derfor brølte ut så jeg rakk å hugge inn bremsen i tide, hadde jeg stått overfor en dyr, kjip og vanskelig situasjon. Vi snakker centimeter unna. Max!
Så mens jeg satt og skalv og priste meg lykkelig på vei hjem, fikk jeg en kilende følelse om at dette kunne være et slags tegn. Slike ting kan skje. Hold på penga.
Men samtidig… det gikk jo bra da. Og med dette skremmeskuddet kom jeg til å være enda mer forsiktig i fremtiden. Æh, vi kjører på – sparepengeplanen består!
Forbannet over at jeg ikke tok det første hintet, kjørte universet på med ett til.
For da jeg kom hjem 10 minutter senere, var oppvaskmaskinen kaputt. Helt ut av det blå! Den har gått som en klokke i årevis, men akkurat denne dagen hadde den plutselig bestemt seg for å ta kvelden. Merkelig? Det blir merkeligere.
Jeg renset filter, tok ut vann, restartet den og gjorde alt en ufaglært og uhandy mann kan gjøre, men nei. Den var færdi. Og da slo det meg: Én ting kan være en tilfeldighet, to ting er et tegn. Dette er ikke tiden for spekulativ sparing.
Men det sykeste er at akkurat i det jeg slo meg til ro med den tanken, fikk jeg start på oppvaskmaskinen igjen! Jeg fikk satt på et program og den begynte å drenere vann fra maskinen. Halleluja, dette må være en slags belønning fra universet for mitt kloke valg.
Jublende fornøyd innså jeg at ting ordnet seg likevel, og at tiden ER moden for aksjer og risiko likevel.
Og da døde maskinen. Helt seriøst. Total kortslutning, og siden har jeg ikke fått liv i den.
Så greit, kjære univers: Jeg tar den. Ingen risiko skal tas her i dag. Fornøyd? Så, vennligst beveg deg videre til neste offer før taket faller ned x-)
Altfor sent ute, frokosten fortsatt på vei ned. Sist inn porten, de andre barna har vært her en halv arbeidsdag allerede. De er ute allerede og tydelig fornøyd. Mine barn tydelig misfornøyd.
Ikke er de verken klare eller kledd for å bevege seg ute i noe mindre enn 12 pluss. Det er 2 minus.
Vi halser inn døra og begynner å lete etter klær. Hvor er votter igjen? Og de tykke luene? I boksen, i skapet i hylla? Og hvor er fleecejakken til å ha under vinterdressen?
Plutselig er det som om jeg aldri har holdt i et barn før, enda mindre vært i besittelse av to stykk i snart seks år. Alt føles nytt og klønete. For én ting er å kle på barna hjemme med god tid og full kontroll, noe helt annet er i barnehagen med andre barn som spretter rundt og klær som ligger gjemt litt her og der.
Så må man løpe fra hylle til tørkeskap og snuse etter skjulte spor og koder som om det var Da Vinci-koden.
Og hvor mye klær trenger de egentlig for en tur ut? Ull under fleece under dress eller noe mer? Tykk lue, tynn lue, hals og hansker? Vanter? Igjen føler jeg meg som en fisk på land. Burde jo kunnet dette på rams nå, men jeg er trøtt og stresset. Tannhjulene treffer ikke som de skal. Dessuten, å kle på barna i barnehagen er som å spille på bortebane. Alt er plutselig litt nytt, rart og uvant. Jeg kjenner at jeg hater det litt.
Men akkurat idet jeg begynner å få en følelse av at barna kommer til å bli klare akkurat i tide til Dagsrevyen, hører jeg plutselig:
– “Bare dra du, jeg kan kle på dem, jeg” etterfulgt av et stort, lunt og helhjertet smil.
Og på sånne dager, i sånne stunder, er det lett å bli bare bittelitt forelsket i de ansatte i barnehagen 🙂
Lei av kaos i en travel hverdag? Her er appen som hjelper deg å ikke miste hodet!
Hei, jeg heter Peter og er et notorisk surrehue. Jeg glemmer avtaler på et blunk og hvis jeg drar på butikken uten handleliste, kommer jeg tilbake med druer og ketchup. Derfor må jeg skrive ned absolutt alt jeg skal gjøre.
Hver eneste arbeidsoppgave, hver minste lille ting. Jeg klarer å kle på meg om morgenen, men utover det går det meste i surr. Derfor starter jeg hver dag med en kopp kaffe og en liste som fylles opp med ting. Hent pakke på posten, betal telefonregning, klipp plenen etc.
Jeg er vel i all hovedsak en sånn person som skal være glad for at hodet er skrudd fast skikkelig, hvis ikke ville jeg glemt det igjen overalt.
Hodet? Overhodet ingen aning hvor det har blitt av.
Det gikk greit så lenge jeg bare hadde meg selv å ta vare på, men når man plutselig har en hel familie å ta ansvar for blir ting straks litt verre. Legetimer, foreldremøter, sykkeldager, bursdagsselskap og 1000 andre ting som skjer i løpet av en uke.
Til nå har vi skrevet ned viktige ting på en kalender på kjøleskapet, vi har handlelapper i kjøkkenskuffen og hver vår kalender på macen for å prøve å holde styr på alt. Men all erfaring tilsier at det systemet ikke holder vann.
For det hjelper meg lite om Christina har satt opp noe viktig i sin kalender hvis hun ikke forteller meg om det. Brått tropper man opp i barnehagen på en sykkeldag uten verken hjelm eller sykkel. Kan fort bli upopulær hos barna av sånt 😉
Men nå har vi begynt å bruke en genial app som kanskje vil gjøre at vi aldri glemmer en sykkeldag igjen!
Min Familie heter den, og er en kjempesmart (og gratis!) app laget av Telenor for å hjelpe norske familier med å holde orden i sysakene.
Hele Familien Klonk samlet på ett brett x-)
Med Min Familie har man all praktisk informasjon samlet i én app, fremfor å måtte rote rundt i upålitelige kalendere og skriblete post-it-lapper. Man legger enkelt til hele familien i appen, så er det bare å begynne å legge inn avtaler, aktiviteter, oppgaver, middagsplaner, handlelister også videre.
Appen viser alt i et oversiktlig bilde med dagsaktuell info for å gjøre det lett å holde styr på hverdagen for hele familien. Selv er jeg veldig glad i handlelapp-funksjonen som gjør at jeg kan krysse av matvarer mens jeg handler, fremfor å prøve å huske mer enn bare melk og brød.
Taco? Alltid taco.
Appen har også en egen seksjon for “litt hemmelig info”, slik som passord til hjemmenettet, allergier, telefonnummer til legen, kode til alarmen etc. Denne seksjonen kan man beskytte med sitt eget PIN-nummer, så har man også vital info trygt samlet på ett sted.
Hele familien kan logge seg på og styre sin egen bruker, men for oss med småbarn er det kanskje greit at mamma og pappa tar styringen 😉
For halvannen uke siden hang vi opp en banneliste på kjøleskapet. Hva er en banneliste? En oversikt som viser hvor mange ganger pappa har bannet i det siste. 50 kroner per banneord foran barna. Og på oppfordring fra leser: Dobbel pris i eller rundt barnehagen 😉
Vet du, det har faktisk gått mye bedre enn forventet! Det startet dårlig og allerede første morgen røyk jeg på et par streker over et veltet melkeglass. Men så var det som at kroppen forsto at slik kan man ikke fortsette om man ikke vil være blakk før uken er omme. Så den skjerpet seg. Hver gang jeg skal til å hive ut et sjømannsuttrykk rekker den å dra i brekket og få meg over på bedre tanker.
Hensikten med prosjektet er ikke å innføre en skinnhellig moral der ukvemsord aldri skal dras frem uansett situasjon, men heller å kutte ned på bruken foran barna. For det er noe herlig hyklersk over å fortelle barna at det ikke er lov til å banne når man 10 minutter senere står og lekser opp en regle som kan få malingen til å flasse av veggene.
Derfor bannelista.
Som dere kan se er vi oppe i 13 streker. Det var 11 i dag tidlig, men vi forsov oss litt i dag og ungene var ekstra treige, så da.. ja, da ble det plutselig to streker til da, gitt. Hupps!
Mange har spurt hva pengene skal brukes til, og tanken er at pappas mangel på anstendig ordbruk skal komme barna til gode. Enten i form av turer til lekeland, bowling eller lignende. Vi får se hvor dyrt det blir.
Én ting er i hvert fall sikkert: Jeg skal stå opp når alarmen ringer fremover, ellers blir det tur til Las Vegas på barna innen månedsskiftet x-) Så gjør vi så når vi holder vår kjeft x-)
Så har det altså skjedd! Og det skjedde mens vi malte gangen i går, da trappegrinda begynte å irritere meg.
Ikke bare sto den i veien, men den funker ikke så bra lenger. Den henger på den ene siden og vil ikke klikke på plass. Tror vi har hengt for mye klær på den 😉
Ikke bare det, men nå som vi endelig er i gang med å male gangen, er de teite festene på veggen fryktelig i veien. Vi må male og knote rundt dem og hva gjør vi da den dagen vi tar ned trappegrinda? Da må vi jo finne frem den gamle malingen igjen, sparkle, pusse, fikse og… Hei vent litt, hvorfor i all verden har vi trappegrind?
Barna våre har for lengst passert alderen der de ikke burde ferdes i trappen på egen hånd, vi er godt fornøyd med to barn og Teo har heller ingen historikk med å slå kollbøtte ned trappa, så hvorfor i all verden tar vi den ikke bare ned?
Den ser ut som et lite fengsel og henger bare i veien. Ja vel, så fungerer den utmerket som klesstativ, men vil vi noensinne slutte å henge klær på den så lenge den henger der? Tydeligvis ikke. Så derfor: 1-2-3, vekk med seg!
Mr. Handy man på jobb, og sjekk den snasne maleskjorta! (leftover fra utdrikningslaget til søsteren til Christina) x-)
Så var det opp trappen og svipp, svapp, svupp, så var det bort med trappegrinda oppe også. Jeg må innrømme at det føltes utrooolig nakent uten trappegrindene der, spesielt da barna løp rundt oppe i dag. Plutselig føltes det som at trappen var en tikkende bombe som bare ventet på å gå av. Men det gikk bra.
Selvfølgelig gikk det bra. Å ha trappegrind til en 5-åring, er som å sette smekke på en fjortis.
Det eneste problemet vi står igjen med nå: Hvor i all verden skal vi henge jakkene våre nå da? Ja ja, får vel vurdere å begynne å bruke klesskapet som vanlige folk x-)
Freeeee as a bird!
/ Farvel trappegrind / klesskap, hello orden i sysakene 😀
Å se tilbake på bilder fra barna var små, kan sende hjernen på en lang lang reise.
For den “På denne dagen”-funksjonen på Facebook har det med å sette meg ut iblant. Sånn som i dag. Her skulle jeg bare inn for å surfe litt, se hvem som har bursdag, kanskje se en video av folk som faller på skateboard og sende en hylende morsom gif til svogern min.
Men neida, for plutselig dukker det opp et bilde. Dette skjedde for 5 år siden i dag. Og plutselig er hjernen på minnesafari mens øynene stirrer ut i evigheten. Fordi, for 5 år siden skjedde dette:
Se på den lille pluttelutten da! 5 år! 5 år er jo ingenting i en voksens persons liv. Det er et par julebord, en dårlig 17. mai, en god 17. mai, noen hytteturer og god jul her har du en knallfin bok. Men i plutteluttens liv er det alt som har skjedd fra han var en liten fjompelompe med påtegnet bart til å være den eldste eliten i barnehagen.
En stolt storebror, en gutt som snart rager høyere enn moren sin, en gutt som kler på seg selv, klatrer i trær, leser bøker og er langt forbi Drømmehagen og Fantorangen. En gutt som truer med å bli skolegutt neste år, en jeg kan prate med som en likemann. Mer eller mindre. En jeg kan leke med, krangle med, lekeslåss og le med. En gutt med overraskende reflekterte tanker om verden, tanker så store at de kan sette meg helt ut.
Også dette bildet da. Tatt fra en rar, svunnen tid som føles så utrolig lenge siden. Da vi bodde i Oslo og hadde bare han. Tiden da jeg synes det var utrolig skummelt å være far og fortsatt ikke helt forsto opp og ned på det. Begynte å bli flinkere, men synes fortsatt det var skummelt. En annen tid, et annet sted, en annen jobb, et annet liv. Bloggen var i sin spede begynnelse, jeg hadde ingen anelse om hva som lå foran meg.
Om Larvik, om livet som fattern, om hvordan man kan sette et helt rike i flammer ved å bruke ord som “barnehagetante”. Om Vixen-priser, livet med hus og egen hage, og hvor utrolig lite greie jeg har på båt. Jeg mener, jeg klarte å senke en selvlensende båt, det skal nærmest være umulig.
Og ikke minst: Om lillesøster som fortsatt var et godt stykke unna. At jeg fortsatt ikke hadde møtt en av de viktigste personene i mitt liv. Lillesnupp. At det som var et litt skummelt pappaliv for én, skulle bli det altoppslukende pappalivet for to som jeg elsker. For jeg gjør virkelig det: Elsker livet som fattern.
Når man ser tilbake på livet man hadde før, kan det virke rart å tro at det skal være mulig å juble over å få sove helt til ni på en søndag og stort sett aldri ha en dag fri, men fy søren. Man har jo ikke ord. Og for en skravlekjeft som meg, er det ganske sjeldent. Men det er vanskelig å beskrive livet som småbarnsforeldre på et kortfattet, fornuftig vis.
Det letteste er vel nesten bare å se på bilder 5 år tilbake og la hjernen løpe løpsk. Da kommer alle tanker, følelser, minner og gleder stormende. Og det er en fantastisk følelse. Melankolsk og rar på et vis, men fantastisk.
Og jeg kunne sikkert beskrevet det bedre eller oppsummert det hele på et kløktig vis som ville gitt mening til alle som ikke har vært der selv eller ikke helt forstår hva jeg mener, men jeg tror egentlig bare bildet skal få tale for seg. Tale for meg. 5 år siden i dag. Det er nesten vanskelig å tro det er sant.
Og tenk, om 5 år sitter jeg her igjen og har de samme tankene, bare med helt nytt innhold. Mon tro om ikke den lille fjompelompen på armen da har vokst fra moren sin. Jeg holder en knapp på ja. Og jeg gleder meg. Og gruer meg. Kanskje like deler av begge to.
Vi sier ofte at vi har fått en av hver. En rolig systematiker som mamma og en spinnvill kaos-apekatt som pappa. Og sjeldent har det vært mer tydelig enn da jeg fikk hjemmelagde farsdagsgaver av barna i går.
De hadde gjort seg flid med å perle hvert sitt hjerte, pakket inn og holdt på for at pappa skulle bli hoppende fornøyd på farsdagen. Og det ble han! Men samtidig er det et herlig stilstudie å se forskjellen på de to perlehjertene.
Aner jeg en ørliten forskjell i tankemønster her? Den ene ligger an til 5 år på NTNU i Trondheim, den andre noe litt mer kreativt, kunstnerisk og kaotisk. Blogger kanskje..? Dattera til? Datterhjerte.blogg.no? Haha, DET kunne blitt interessant.
“Hei bloggen. I dag fant jeg pappa svingende fra en lampe i taket mens han sang og filmet seg selv. Mamma sitter nede og strikker og blar gjennom gamle bilder av Jacob Oftebro. Jeg må flytte. Nå”
Digresjon slutt, ville bare si at det er interessant å se hvor ulike barn kan være selv om man oppdrar dem helt likt.
Den ene hater smør, den andre spiser gjerne bare smør. En liker pizza, en hater pizza og når de perler hjerter er de like som olje og vann. Sant å si så er det bare deres felles forkjærlighet for sushi som gir dem en slags familiær likhet x-)
Det er mye rart man kan ønske seg til jul, men det er én gave som topper alt annet: Fotobok med minner fra året som har gått.
For det er fint med en ny genser altså, men ingenting kan slå en hel bok full av årets beste minner.
I vår familie er det søsteren min som de siste årene har samlet hele familiens bilder i en fotobok eller -kalender, og det er så utrolig trivelig å bla seg gjennom bilder og minner fra året som har gått! Strandturer, skiturer, spillkvelder, bursdager også videre. Se hva de andre har funnet på, minnes hva man selv har gjort og fortelle historiene som går til bildene.
Det er en helt fantastisk ting og nærmest garantert å bli høydepunktet under et hvert juletre. Tro meg, jeg har prøvd å finne på ting som er bedre enn fotobok i flere år, men fortsatt ikke nådd fotoboka til knærne.
Men etter at jeg lagde min første fotobok tidligere i høst, skal jeg i år klinke til med en julespesial for å kjempe om årets beste julegave 😉
Husker du den gangen vi lagde galleri i stua?
Eller da mamma og pappa plutselig vant to bloggpriser?
Eller årets første påskedag da pappa sovnet i sola x-)
Å lage fotobok med Fotoknudsen er raskt, enkelt og kjempemoro. Seriøst, det er faktisk moro 🙂
🔹 Lag fotoboken online, last ned programmet på pc/mac eller lag fotobok på mobilen med egen app til iPhone eller Android-telefon. 🔹 Legg inn så mange bilder du ønsker rett i fotobok-programmet eller bruk minnebanken (iPhone eller Android) 🔹 Tilpass bilder, lag collager, legg til, trekk fra, blås opp, gjør mindre – kos deg! 🔹 Tekst legger du til på 1-2-3. 🔹 Legg til flere sider ved behov for plass til flere minner. 🔹 Når du er fornøyd, er det bare å trykke på bestill og begynne å glede seg.
Noen få dager senere klirrer det i lokket på postkassen og du vet at årets beste julegave er her!
Fotobok in ze making!
“Husker du den sølepytten, brodern? Det var tider, det”
Ullsokker og mimring i sofakroken <3
FØRJULSTILBUD – 30% RABATT Akkurat nå er det 30 % på fotobøker, fotokalender, kort og fremkalling fra Fotoknudsen. Så da er det bare å finne frem bilder og kreativitet og sette i gang med å lage årets beste julegaver 🙂
VINN GAVEKORT PÅ 1000 KRONER! Hvis ikke 30 % rabatt er nok, hva med et gavekort på 1000 kroner? 😀
For julen nærmer seg og Fotoknudsen har lyst til å gi dere en liten gave. Jeg har nemlig fått gleden av å dele ut et gavekort på 1000 kroner til fotobok til en av mine lesere. 1000 kroner, det er mye fotobok det!
Alt du trenger å gjøre: Legg igjen en kommentar med din e-postadresse og en high five. Enkelt og greit 🙂
OBS! DOBLE VINNERSJANSER! Fotoknudsen ønsker også å dele ut et gavekort til mine følgere på Instagram, så husk å svinge innom Pappahjerte på Instagram for å doble vinnersjansene 🙂
/ Lykke til og gooood ju- nei, det var litt tidlig. Men lykke til, da 😉
Våkne opp, føle seg… uthvilt? Ikke skjønne noen ting. Se på klokka, den er… HVA?! KVART OVER NI?!
Er dette en drøm? Har verden gått under? Snakker vi skjult kamera?
Så plutselig, lukten av kaffe. Lyden av små føtter som tasser. Dunk i trappa, et knirk i døra. Mystisk stillhet med små oppbrudd av knis, før plutselig: GOD MORGEN!!! To små bustehoder som kaster seg over meg med gaver og smil. Et lurt mammafjes som står i døren og smiler.
Pappa har fått sovemorgen mens resten av familien har pakket inn gaver, skrevet kort, laget frokost og gledet seg til å overraske pappa. Og før jeg rekker å komme helt til hektene, omfavnes jeg i en massiv familiekos og overødsles med håndskrevne kort og perlehjerter.
Og her ligger jeg og føler meg som verdens heldigste mann. Farsdag er herved min nye favorittdag 🙂
