Vi er en ganske fin liten familie, vi. Liker turer i skogen, kan slappe av på sofaen sammen og har det egentlig ganske bra. Er vi lykkelige? Ja, det vil jeg si. Men vi har ett stort problem…
Pappa banner som en vonbroten sjømann.
Ikke hele tiden, men altfor ofte. Og som forelder blir det veldig rart å både skulle fortelle barna at de ikke skal banne, samtidig som jeg selv fra tid til annen ryker på de verste glosene du kan tenke deg.
Og det er typisk situasjoner der man mister noe i gulvet, sparker en tå i bordbeinet, brenner grøten etc. Det høres jo ikke så ille ut det, problemet er bare at med to små i hus så blir det ganske mange slike situasjoner i løpet av en dag.
Det er ikke det at jeg blir spesielt sur eller noe, det bare må bannes. Det er kroppens første instinkt og fy-ordene forlater leppene lenge før hjernen rekker å dra i brekket.
Og det går ikke lenger. Vi har to barn som suger til seg nye ord og kunnskap som svamper, og det siste vi trenger nå er at barna blir utvist fra barnehagen for å prate som yrkeskriminelle.
Vi har prøvd mange tiltak for å prøve å gjøre noe med det, men ingenting har fungert. Frem til nå, for nå tror jeg faktisk vi har kommet opp med et system som fungerer!
Og når jeg sier “vi”, så mener jeg “dem”, for mens jeg var borte noen timer på lørdag, kom Christina og barna opp med en smart plan. Bøter! Rett og slett økonomiske sanksjoner i form av en klekkelig bot hver gang pappa banner foran barna. Prisen var satt til 50 kroner per gang og lista ble fort gjort klar og hengt på kjøleskapet.
Deres geniale plan var at mine banneord skulle gå til å finansiere ting de hadde lyst til å gjøre, slik som kino, bowling etc.
Først tenkte jeg at det var et søtt forslag, men en litt teit løsning, for selvfølgelig kommer jeg til å klare å holde tilbake banneordene hvis jeg bare prøver.
10 minutter senere var jeg 100 kroner fattigere. Fordømte melkeglass.
Det høres kanskje helt banalt ut, men det rare er at det faktisk fungerer! Det blir litt som å ta Go´negl på fingertuppene (for dere som har prøvd å slutte å bite negler). Det er som om hjernen akkurat rekker å veive med armene før munnen fyrer av et kraftuttrykk. Ikke alltid, men overraskende ofte.
Etter den første frokostfadesen gikk jeg bare på én smell til ut dagen, men så klarte jeg å holde meg. Trodde jeg skulle klare å gå i null i dag, men det var frem til jeg skrellet av meg halve hælen på porten i barnehagen i dag tidlig. Da røyk jeg på en 50-lapp ekstra, gitt.
Men alt i alt merker jeg at det funker og kommer til å føre til et nærmest bannefritt hjem i nær fremtid. Jeg har ikke råd til annet 🙂
Så skal jeg ikke si at jeg tror at jeg kommer til å bli helt kurert, men bare man får tatt unna 95 % av tilfellene, får det være mer enn godt nok.
Men hvis man har stått på kjøkkenet i 3 timer for å lage en kake, som til slutt ender med å deise i bakken.. Da er det bare å finne frem lommeboka og la det flagre 😉
/ Detta kan bli dyrt 😉
Fin måte å gå personlig konkurs på! /nordlending
Hahahaaaa! SÅ bra! Jeg oversatte den for min amerikanske mann og hans kommentar når jeg kom til den skrelte hælen var: “Det burde vært dobbel bot i barnehageområdet” 😂
Glemmer aldri når vi med vår eldste sønn, litt over to år, var ute å kjørte. Nydelig himmel og flotte skyer. Jeg sa: “se så fine skyer”. Svaret hans var :Fy faen så fine skier” , yen ble borte. Som mamma var jo reaksjonen “hva sa du?” Dumme meg, for da gjentok han jo svaret sitt😊😊. Dumme mamma, men et artig minne😊!
Vi har en historie i familien om Christian som var med morfar ved Østensjøvannet i Oslo. De gikk rundt og så på fuglene og morfar pekte og fortalte. Se der er en skjære Christian sa morfar. Nei morfar den heter ikke skjære, men faen skjære.. Faren til Christian blir like rød om ørene hver gang historien blir fortalt, også etter førti år.
Håper banne kassen vil hjelpe deg, eller at ungene får mange artige opplevelser fra den samme kassen.
Anbefaler dagens episode av Mandagsklubben 😉
Hva i alle dager? Dette bør du lære deg til med en eneste gang. Banning er virkelig ikke bra.
se der ja, ingen av barna som kommer til å ha studielån da vel……..lykke til da 🙂
Åh? Hva skjer der a? Faktisk ikke sett Mandagsklubben siden de gamle glansdagene med Thomas Gjertsen, Silje Stang og gjengen x-)
Haha! Håper ting bedrer seg raskt ellers vil du se barna mine kjøre rundt i ganske dyre sportsbiler om bare få år, haha! x-)
Yeah.. det var liksom meningen med hele innlegget da 😉
Hahahahaha!! 😀 😀 Fantastisk! hihihi
Hahahaha! 😀 😀
Ah sukk, banning har jo mye godt for seg også, slik som historier som dette 😀
Hahaha! Godt poeng. Veldig godt poeng, faktisk. 10-gangern i kirken 😉
Hahaha!
HAHAHAAAAA… bare må fortelle ei historie fra ei som var dagmamma for mange år siden, Hun hadde to egene små barn og passet ei jente på halvannet år i tillegg, en dag satt denne jenta og små pratet med seg selv mens hun lekte på gulvet, men det var bare ett ord jenta mumlet hele tiden, så dagmamma måtte anstrenge seg for å høre hva jenta sa, og ordet var f.i.t.t.a. dette gjentok jenta flere ganger på rad. Da faren kom for å hente jenta, måtte jo dagmamma fortelle hva som hadde skjedd, og lurte veldig på hva i all verden hadde skjedd.. Da fortalte faren, noe rød i fjeset at hadde hadde styrt med søndagsmiddagen, mens jenta satt på gulvet i stua og lekte, far hadde brunnet seg på ett eller annet,og uten å tenke på smågryter med ører, og utbrøtte i høye ordelag en repetisjon på : fittafittafitta… uten reaksjon fra lillesnuppa som satt på gulvet… Reaksjonen kom fra dagmamma noen dager etter 😀 😀 😀
Banning er jammen ikke lett! Jeg trodde jeg bannet ganske sjeldent helt til jeg uttrykket saftige gloser i beste sendetid på NRK i Symesterskapet, så selv om jeg ikke har barn så må nok kanskje til med et banneglass her også 😉
Haha, må bare dele en historie. Jeg jobber i sykehusbarnehage, med barna til de ansatte, og for en stund tilbake satt jeg og lekte med en liten kar som ikke fikk til å sovne på formiddagen. Plutselig utbryter den lille gutten på to år at “Mamman min er kreftlege, pappan min er hudlege, men jeg er bare en jævla vanlig lege”.
Beklager å måtte si det, beklager å måtte være sitronen i teen din akkurat nå. Men, her pisser du dessverre i motvind. Jeg har i alle år kjempet en innbitt kamp mot banning. Vi har hatt et kjempe fokus på det i heimen, nettopp fordi jeg synes det er så stygt å høre unger som banner ( og voksne ). Vi har bitt i oss mangt en ord, og vi har snakket med gutta om å ha et rikt ordforråd som kan erstatte banning. Jada. Så vokser de opp, disse kidsa. Begynner på skolen, får seg kompiser. Begynner med idrett. Alle disse årene med innbitt kamp blir på en måte strøket vekk med et pennestrøk på et tidspunkt. Her er gutta boys nå 13 og 14. Og her bannes. Som bryggesjauere. De samles i horder og spiller FIFA. Ørene mine krøller seg i underetasjen. Har du overvært en treningsøkt til et gutter 14 lag i fotball? Dont go there. Glosene er saftigere enn kyllingfileten til Hellstrøm, liksom. Men vet du hva? Det blir folk av dem. De er høflige, flinke på skolen, og seriøse på fotballbanen. De kan snakke i et kvarter uten å banne hvis situasjonen krever det.
Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget jeg. Kanskje bare at , det vil bli banning, selv om du forsøker å hindre det. Og det blir folk av dem. Det finnes liksom så mye annet….Det er ikke dermed sagt at man ikke skal gå all inn for å begrense det. For all del. Jeg har bare lært underveis på min mamma- sti at det blir ikke alltid som tenkt, men at det ordner seg som regel 😊😊
Haha, lykke til! Faren min banner aldri, men da han klarte å si i en stresset stund, da jeg var tre år, “faen i helvete jævla møkkakjærring”, fikk han den i retur i bilen etterpå. Tjue minutter i strekk.
Husker da poden min var 2 år, og vi oppdaget at vannrørene var frosset en søndagsmorgen. Vekket pappaen, som åpnet skapdøra under vasken og sa: FAEN, FAEN, FAEN! Litt seinere gikk 2-åringen bort dit, åpnet skapdøra og kikket inn, mens han sa: PAN, PAN, PAN!
Haha! Man får høre det når man fyrer av en skikkelig salve ja x-)