Tiril og Oliver er på sykkeltur når Oliver plutselig ramler over et hull i bakken. Snart finner de flere slike mystiske hull på hele sletta. Hvem har laget dem og hvorfor? Og hvem er den skumle mannen som lusker i skyggene?
Detektivene Tiril og Oliver er på saken!
Operasjon Mørkemann er den første filmen om Tiril og Oliver i Detektivbyrå nr. 2. Filmen er basert på boken med samme navn, fra bokserien om det lille detektivbyrået drevet av to spesielt snarrådige barn. Og en hund.
Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 burde være kjent for mange, for bokserien skrevet av Jørn Lier Horst og illustrert av Hans Jørgen Sandnes, er blant Norges bestselgende bøker for tiden.
Her i huset har vi lest mange av bøkene og liker hver eneste en, så da Operasjon Mørkemann nå endelig skulle bli filmatisert, var vi utrolig spent på hvordan filmen skulle bli. Og den var så bra!
Handlingen er lagt til en koselig liten sørlandsby og alt i filmen foregår på denne idylliske plassen. På sykkel langs trange brosteinsgater, til fots i trolske skoger og på listende labber i skumle kirker og nedlagte fabrikker.
Det er lagt inn mange spenningstopper underveis og for neglebitende idioter som meg, er det lite igjen å bite på mot slutten av filmen. Så da anbefaler jeg heller en stor bøtte med popcorn 😉
Operasjon Mørkemann løftes frem av gode skuespillerprestasjoner fra mange kjente fjes fra norsk film, men av de som leverer best er hunden Åtto! Han gjør en strålende jobb og uten ham ville ikke filmen vært den samme.
Mye av æren for dette må vel tilskrives Filmkameratene, som har produsert filmen og gjort et mesterlig stykke arbeid i å gjøre Åtto til et morsomt og tidvis viktig innslag underveis.
Nå skal ikke jeg røpe for mye av handlingen, men det er jo tross alt en familiefilm, så hvis du forventer skytescener og voldelige drap, vil du bli skuffet. Er du derimot på jakt etter en kjempetrivelig familiefilm med spenning, mysterier, latter og moro, ja da er dette filmen for dere.
Filmen har for øvrig aldersgrense 9 år (men jeg snek inn plutten og kompisen på festpremieren med listig bruk av løsbart og briller).
Og du: Husk popcorn 😉
VINN 4 BILLETTER TIL OPERASJON MØRKEMANN!
Jeg har fått gleden av å få dele ut 4 billetter til 3 heldige lesere (altså 12 billetter totalt). Har du lyst til å se årets påskemysterium på kino? Alt du trenger å gjøre for å delta i konkurransen er dette:
Legg igjen en hilsen i kommentarfeltet! Du kan skrive hva du vil, bare husk å legge igjen e-postadresse.
3 heldige vinnere trekkes ut i løpet av et par dager og kan glede seg til å ta med familie eller venner på kino. Lykke til! 🙂
Da jeg leverte i barnehagen i dag, så jeg at de hadde laget en plakat med typiske vårtegn som barna gleder seg til.
Og her er alle klassikerne: Solen som våkner fra vinterdvalen og varmer godt igjen, biene som kommer for å hilse på, blomster som spretter opp og sølepytter som byr seg frem.
Jeg har riktignok bare bodd i Larvik noen få år, men jeg er rimelig sikker på at skilpadder er ganske uvanlig her nede også.
Klart, jeg vet jo ikke hvor dette barnet bor eller hva skilpadde egentlig betyr.
For alt jeg vet er det et av mine barn som har ført opp dette som et typisk vårtegn.
I så fall skyldes det hele bare en stor misforståelse.
For det er ikke skilpadder som dukker opp når man drar frem sofaen under den store vårrengjøringen, det er bare et alvorlig tilfelle av hybelkaniner x-)
Jeg har lenge hatt lyst til å tatovere noen fine minner fra de første årene med barna. Fra denne tiden, denne fantastiske tiden. Når livet består av store klemmer, fantastiske øyeblikk og poser under øynene.
Men jeg har lyst til å gjøre noe litt annet enn å tatovere navn og fødselsdato, og heller ta noe de har laget selv.
Derfor har jeg gått en stund og ventet. Inspisert alle tegninger de har med seg fra barnehagen og gledet meg til å finne noe bra.
Så langt har jeg gått tomhendt gjennom jakten. Endel har vært nære på, men ingen utslagsgivende.
Frem til her for noen uker siden.
Plutselig lå den bare der. Midt på pulten på hjemmekontoret. Grønn og fin og helt fantastisk. Med en rar symbolikk og tosidighet som helt umulig kan være tilsiktet fra en 3-åring. Men likevel.. Den traff meg. Den må det bli!
Jeg sendte den til tatovøren og ba henne tegne den opp. Denne må vi ta 🙂
Jeg var fast bestemt og kom meg helt til tatoveringsstudioet og fikk av meg jakka, før jeg plutselig innså noe som fikk øyebrynene til å rykke helt opp til hårfestet.
Vent. Nå. Litt. Er jeg 150% sikker på at jeg fant denne hjemme? Eeeeller finnes det en viss sjanse for at jeg husker feil og at dette er noe vi fikk med oss hjem fra barnehagen..?
For i så fall..
Plutselig fikk jeg helt panikk. For tenk å ta en tatovering, men så møter du foreldrene til en av de andre barna som ser på deg og bare:
– “Øy, hvorfor i all verden har du tegningen til datteren min tatovert på armen?!”
Det hadde vært mildt sagt kleint. Eller enda verre: Tenk om den ble laget av en av de ansatte som bare var skikkelig dårlig til å tegne. Det hadde blitt historien sin, det.
– “Hva denne tatoveringen betyr, spør du? Nei altså… den ble laget av Kjell, en ansatt i barnehagen til barna. Så… ja”
Så med litt kalde føtter utsatte jeg planen frem til jeg fikk dobbeltsjekket med lillesnupp. Og da jeg spurte henne, laget hun en ny. Tok seg god tid til å tegne rundt hendene sine, mens hun nynnet, sang og koste seg. Resultatet ble såpass likt originalen at det er helt unødvendig å sende til politiet for videre etterforskning. Vi har en match.
Så nå har vi en plan. Lillesnuppas første kunstverk til pappa skal på kropp 🙂
Der dagen i går startet så bra med sponset frokost og full baluba, fikk den nye uka den ultimate drittstarten.
Man hører jo ofte folk klage over at det er mandag. Å nei, helga er for kort, mandag er dritt, hele den greia der. Ofte ler jeg av det. Mandag er fin, den. Ny uke, nye muligheter.
På vei ut porten fra barnehagen så det også lovende ut. Jeg hilste på en liten 1-åring som sto og smattet på votten sin. Han så på meg og sa “gakk”. Jeg sa “gakk” tilbake. Overraskende nok fikk jeg ikke særlig respons på det, så jeg prøvde meg på en prompelyd.
Det fungerte. Han smilte. Ny prompelyd og han lo seg skakk i hjel. Da begynte jeg å le også, og så skiltes vi som venner. Dette blir en bra dag, tenkte jeg.
Og kjørte rett inn i en snøfonn..
Og ikke sånn litt heller. Nei da, mer sånn som man hiver seg opp i sofakroken på en fredag kveld.
Og da noterer vi oss selvfølgelig at vi hentet bilen fra service for én uke siden med kliss ny frontskjerm. Den skjermen er nå oppskrapet. Igjen.
Forrige gang var det muuuuligens min skyld og hadde det bare vært min skyld denne gangen også så hadde det vært greit, men denne får vinterføret ta på sin kappe. Speilblank is i nedoverbakke og jeg var Bambi på isen.
Så nå blir det nye vinterdekk. Eventuelt bare flytte til Spania. Ikke en isete nedoverbakke så langt øyet kan se, bare plussgrader, sangria, kokos-is og kortreist avocado. Høres ikke helt feil ut det 😉
Også denne uka som skulle bli så fin. Ja ja, om ikke annet har jeg i hvert fall lært en viktig lekse:
For i helgene er det ofte opp tidlig. Gjerne før hanen. Ofte har Christina og jeg hver vår sovemorgen i helgene. Den ene dagen står man opp tidlig med barna, den andre dagen kan man ligge og pølse seg i senga så lenge man vil. Genialt.
I dag var det min tur til å stå opp tidlig. Helt topp det, for jeg synes faktisk det er veldig koselig å stå opp tidlig med ungene i helgen. God tid til å bare kose oss, ingen som skal rekke noe som helst.
Og helg betyr gjerne litt ekstra god frokost. Spesielt nå som påsken nærmer seg med stormskritt, for påsken er jo det perfekte alibi for å kose seg litt ekstra 😉
Godt pålegg, sjokolademelk, oppkuttet frukt og grønt. Og når jeg skal kose meg, jeg mener virkelig kose meg, da er det én ting som virkerlig river: Toast!
90-tallets store helt som fortsatt står til trampeklapp hver gang han entrer asjetten. For toast, det er magi på et sølvfat. Og enda bedre blir det selvfølgelig når man bruker skikkelig godt brød. Og det gjorde jeg i dag.
For nyheten Polarbrød Flerkorn er helt fantastisk når man skal kose seg!
Det har et lavt innhold av salt og sukker, er saftig og sunt, nøkkelhullsmerket og står til ekstra grovt på brødskalaen. Det inneholder heller ikke hele korn og er derfor barnas favoritt.
Smell den sammen med ost, kjøttpålegg, ketchup og krydder i et toastjern, og du har en sikker vinner til påskefrokosten.
Polarbrød bakes helt uten konserveringsmidler eller kunstige tilsetninger. Det kan derfor nytes ferskt fra butikken eller fryses ned for kos i fremtiden.
Selv er jeg veldig glad i å ha noen på lur i fryseren til morgener som dette. Bare å ta opp og la de tine på benken eller et minutt i brødristeren, så har du varmt, ferskt og saftig brød som får tennene til å løpe i vann.
Polarbrød er veldig anvendelig og kan nytes med stort sett alt av pålegg. Det passer i matpakka, på tur eller til frokost.
Også er det helt perfekt til toast! Himmelsk frokost på to minutter og en bøtte med bonuspoeng fra ungene 😉
Polarbrød gjør seg også utmerket til middag. Her i rollen som hamburgerbrød 🙂
Til Polarbrød-toasten skrudde vi på musikk og fant frem perlene, så da Christina etter en stund kom ned utvhilt og fornøyd, satt vi og perlet i samstemt harmoni. Mette, glade og fornøyde. Man kan nesten si at vi var i… perlehumør 😉
Og en bedre start på dagen enn det kan ingen be om 🙂
Prøv også Polarbrød Fullkorn til påskefrokosten – grov, sunn og god 🙂
P.S. Polarbrød selges i alle dagligvarekjeder i Norge.
Ting gikk ikke helt som planlagt i går, men det var også det beste som kunne skjedd 🙂
For i går våknet vi opp hos mine foreldre for å være på Kolbotn noen dager. Christina og jeg hadde et viktig møte i Oslo, så barna fikk gleden av å ha farmor og farfar helt for seg selv.
Planen var at vi skulle møtes i Oslo etter møtet for å dra på Teknisk Museum sammen, og jeg hadde gledet meg så utrolig mye! For jeg elsket Teknisk Museum da jeg var yngre, men nå har jeg ikke vært der siden.. ja.. De hadde en utstilling om hvor stort og fint alt ville bli i det fantastiske år 2000.
Noe sier meg at den utstillingen ligger på dynga nå. Hadde de bare visst hvor få flyvende biler og hvor mye Paradise Hotel det skulle bli i fremtiden..
Men så gikk jo ikke ting helt etter planen, for møtet varte og rakk. En time ble til to, ble til lunsj, ble til fire og fem.
Nederste punkt: Emojis i kommentarfelt x-)
Det begynte å se stygt ut for Teknisk Museum. Søren. Også jeg som hadde gledet meg til å vise frem et stykke barndomsparadis til barna. Så jeg sneik meg til en rask melding:
– “Tror vi kan rekke å være der om en times tid”
Da kom svaret:
– “Vi er her nuh”.
Mamma og pappa hadde heldigvis bestemt seg for å ta med seg de to apekattene og reise i forveien. Så mens vi satt og tegnet opp spennende fremtidsplaner på tavlen, løp barna rundt blant gamle biler, rare speil og forskningsduppeditter fra gulv til tak.
Noen timer senere var vi klare for å henge oss på. “Vi reiser om ikke så altfor lenge” skrev jeg. Da satt de og spiste is.
Alt var blitt sett, alt var blitt lekt med, alt var bare harmoni. Barna hadde kost seg glugg i hjel, og nå fråtset de i kantinens gleder mens de døyvet inntrykk og snakket om alt det fantastiske de hadde opplevd på sin magiske lekedag med farmor og farfar.
Og det, å vite at barna har hatt sin beste dag så langt i år, helt uten mamma og pappa, på nye eventyr med farmor og farfar i en magisk verden på en dag de sent vil glemme, det føles fantastisk.
For mamma og pappa er én ting. Mamma og pappa er ok, men de er fortsatt bare mamma og pappa. Farmor og farfar derimot, det er noe helt spesielt. De kjefter mindre og de byr på is. Det er et helt eget bånd og en stor stor glede for to små apekatter. Og, om jeg ikke tar helt feil, to litt eldre apekatter også 🙂
For jeg har alltid vært og kommer alltid til å være et klemmemenneske. Det er vel bare sånn jeg er oppdratt. Når jeg møter folk i familien så venter det en klem. En god og varm en. Sånn har det alltid vært og sånn kommer det alltid til å være.
Men det kan ofte bli litt kleint også, for ikke alle er klemmere. Langt ifra alle! Og problemet er at jeg veldig ofte går for klemmen, selv på folk jeg ikke kjenner spesielt godt.
Som når jeg møter nye folk, for eksempel journalister, medbloggere, mediefolk, samarbeidspartnere etc. Jeg hilser selvfølgelig bare med en håndhilsen når vi først møtes, men når møtet er over, hvis vi har fått god kjemi og stemningen er bra, ja så går jeg for klemmen.
Det føles bare naturlig sånn. Vi har blitt litt kjent, jeg liker deg og vil gi deg en klem.
For mange blir det rart. For alle har vi ulike intimitetsgrenser. Mange er ikke komfortable med klemming, mens andre ser det som det mest naturlige i verden. Det fant jeg ut første gang jeg bestemte meg for å gi svigerfar en klem. Det gjør jeg ikke igjen, for å si det sånn. Det var som å klemme et grantre.
Men i møter med ukjente folk er da det kan bli som kleinest. For jeg går ofte for klemmen uten å tenke meg om. Og plutselig står du der og klemmer på en iskald stokk av en person som ikke foretrekker en muskel. Og du innser: Å søren, dette var ikke en klemmer nei.
Er man da i et møte fullt av folk, står man plutselig overfor en pikant problemstilling. For kanskje var dette helt feil setting og ikke et sted for klemming, så fortsetter jeg nå å klemme meg hele veien rundt bordet eller gir jeg meg etter én?
Et kinkig (ikke kinky) ultimatum med to feil og ingen rett, for det blir veldig rart å fortsette å klemme et rom fullt av anti-klemmere, men det blir enda rarere å gi seg etter bare én.
Jeg mener, hvilke signaler sender det til resten av rommet? “Alle dere er ok altså, men ikke søren om jeg forlater dette rommet uten å få kose litt med Guro fra HR.”
Men sånn er det altså å være et klemmemenneske. Jeg klarer ikke å dy meg. Kan tenke at jeg skal gå for håndtrykket, men før jeg vet ordet av det henger jeg rundt halsen på vedkommende som en minkpels.
Og noen synes merkelig nok at det blir litt mye x-)
Men ikke hu her da <3
/ Er du et klemmemenneske? Legg igjen en kommentar og motta en virtuell klem som takk 🙂
I går skrev jeg et innlegg om alle de tingene vi tar for gitt i hverdagen. Hvitevarer, medisiner, strøm og vann. Les: “10 vanvittige ting alle tar for gitt”.
Men det fikk også hjernen min til å dreie seg rundt seg selv, for når man først begynner å tenke på sånne ting… Har du noen gang tenkt over hvor sinnssykt livet egentlig er? At vi LEVER! At alt dette kom fra ingenting. Angivelig. Bare en prikk i universet som eksploderte og noen milliarder år senere, her er vi.
På en stein som ligger og flyter i løse lufta. “Å ja, men det er jo ikke så rart, for jorden holdes i bane rundt sola og greier”, tenker du kanskje. Ja ha ja, men hva holder sola oppe da?
Den ligger bare og svever i løse lufta, den også. Har vi bare funnet en slags nøytral oppdrift der vi bare ligger og flyter på ingenting? Og når vi først er inne på det… Hva finnes utenfor universet? Uendeligheten?
Hvordan skal man klare å tenke på noe sånt uten å bli sinnssyk? At det er en uendelig størrelse med milliarder av planeter som bare flyter rundt oss i noe som på et eller annet tidspunkt må ha oppstått fra… ingenting?
For de sier at universet oppsto for 13,8 milliarder år siden. Jaha.. Hva med for 13,9 milliarder år siden da? Eller 40 milliarder år siden? Jeg mener, man kan vel ikke sette en tidsfrist på evigheten, så hva kom før det? Ingenting kan komme fra ingenting, så det må jo ha vært noe. Før tid og sted fantes..
Åh herrejemini, der ble det for mye for meg. Nå ble jeg fysisk kvalm. Skulle gjerne likt å skrive og gruble mer over dette, men jeg må seriøst legge meg ned. Hjernen har takket for seg.
Men jeg skjønner jo nå hvor gud og jesus og gutta kommer inn i bildet, for sammenliknet med alternativet, at universet oppsto ut av løse lufta, virker plutselig tanken om at det står en intelligent skaper bak, plutselig ikke så ulogisk likevel.
Men igjen.. hvis det finnes en Gud… hva ble han laget av da? Og hva med tiden før Gud?
Asså.. jeg kan jo ikke bli religiøs sånn helt plutselig, men ingen av disse alternativene gir særlig mye mening. Om noe vil jeg si at hele konseptet med universet, livet og hvitevarer virker så usannsynlig at jeg forbeholder meg retten til å ikke tro på noe av det x-)
Nei, nå ble jeg sånn svimmel og kald i sokkene igjen. På tide å legge seg nedpå. Men send meg gjerne svaret på livets største gåter hvis du har det. Ville gjort ting så veldig mye enklere 😉
Her ligger Peter og han er litt sånn utbrent i hodet
Hva skulle vi gjort uten strøm? Eller toalett? Eller tyngdekraften?
Har du noensinne stoppet opp og tenkt over hvor vanvittig heldige vi er? Som lever i en tid full av fantastiske oppfinnelser eller det at vi lever i det hele tatt.
Livet, kjøleskapet, strøm og universet. Det er jo helt vanvittig!
På en stein midt i verdensrommet sitter vi innendørs i 20 minusgrader og prater med folk på den andre siden av kloden. Og ingen tenker over det.
Derfor ønsker jeg å stoppe tiden litt og se på 10 av de mest vanvittige tingene i livet som vi tar for gitt hver eneste dag.
Vi starter på noe ganske enkelt og bygger det gradvis oppover:
10. Vannklosett Jeg synes det er fascinerende jeg, for en do er jo ikke bare en do. Det er rør som går ned gjennom huset og kobler seg opp til flere rør, som igjen kobler seg på vannkilder inn og ut, og dette går bare helt av seg selv. Og hva skulle vi gjort uten vannklosett? Ha en kompostbinge i hagen full av egen avføring? Særlig. Se for deg noen av Paradise Hotel-deltakerne leve med en sånn hverdag.. “Sånn, da har jeg sminket meg i 7 timer, så nå skal jeg bare bære ut bæsjebøtta i komposten, så er jeg klar for fest”
9. Varmtvann Skru på en kran og glovarmt vann kommer ut. Vann som igjen har kommet inn i huset via usynlige rør, varmet opp i varmtvannsberederen og sendt videre. Det er jo nærmest et mirakel.
8. Hvitevarer Du kan sette en frossen matvare inn i mikroen og i løpet av noen sekunder, er den glovarm. Du kan ta en hvilken som helst matvare og i løpet av minutter enten bringe den til kokepunktet eller fryse den ned. Og enda verre er det med mikroen, som bruker bare noen sekunder på å gjøre en iskald ting glovarm.
Har du tenkt over det? “Ja, men det er jo bare mikrobølger som -“ … som hva da? Skyter ut fra veggene og varmer opp bare den ene tingen som står på plata? DET er fascinerende. Og helt umulig å forstå.
7. Strøm Bare konseptet med strøm i seg selv, er jo vanvittig. Elektriske ladninger som føres inn i huset og gjør at vi kan ha lys, varme, kulde og viktigst av alt: Lade opp mobiltelefoner og nettbrett. Om jordkloden hadde vært befolket av bare folk som meg, ville vi ikke funnet opp strøm om du så hadde gitt oss 1 milliard år.
6. Bilen En maskin vi setter oss i hver dag som kan ta oss hvor som helst. Hva skulle du gjort uten bil? Tatt hest? Hadde ikke blitt mange turer til hytta på Trysil i løpet av vinteren da. “Ha det da, jeg stikker på hytta med gutta for helgen. Ja, vi tar hesten, så det vil jo fort ta oss en 3-4 dager å komme dit, men ingen fare, det er bare 15 minus ute. Blir fint det”.
Og ikke engang begynn å snakke om bensin og olje. Å ja, så dere bare pumper en væske laget av døde dyr opp fra under havbunnen også kan jeg fylle det på en magisk maskin som gjør at den kan kjøre flere hundre kilometer i timen? Ja vel, nei men den er grei. Hadde du prøvd å selge inn det konseptet for et par hundre år siden, hadde du blitt kastet rett på bålet.
5. Flyreiser Sett 200 mennesker i en gigantisk klump med metall på størrelse med et rekkehus og bare fly av sted over skyene. Det skal jo ikke være mulig. Da jeg var liten vurderte vi å feste bæreposer på en stokk, hoppe ut av vinduet og flakse alt vi kunne. Så igjen, i en verden med bare folk som meg, hadde ingen reist til Thailand med det første. Ville vært en drastisk manko på stokker og bæreposer etter hvert da.
4. Butikken Har du tenkt over at du bare kan gå til en butikk og kjøpe stort sett hva du vil? Ta noe så enkelt som en avocado. En matvare flydd inn fra den andre siden av kloden for å dukke opp fersk og klar i en butikk nær deg. Og det finnes tusenvis av butikker overalt med alle salgs varer som alltid er tilgjengelig. Tenk hvilket vanvittig nettverk av teknologi, transport og logistikk som må til for det.
Tenk om man kun hadde hatt tilgjengelig de ressursene som finnes i området rundt deg. Bare det bonden i nærheten klarer å produsere og de tingene du får laget selv. Da hadde det blitt mye granbar og poteter på undertegnede i hvert fall x-)
3. Sykehus og medisiner Du kan reise til et sykehus og få hjelp til stort sett alt. Brukket bein, bihulebetennelse, mageproblemer etc. Bittesmå piller man kan spise som vet nøyaktig hva de skal gjøre i kroppen. Vanvittige maskiner som kan se gjennom hud og bein og finne ut hva som er galt med deg, eller legeteam som kan dra et ufødt barn ut av magen din, sy deg igjen og gratulerer med dagen.
2. Kroppen For at det ikke skal bli en hel stil om kroppen alene, bare tenk over dette. Et menneske blir skapt inni magen til en kvinne. Der vet hver celle hvor de skal. Hver eneste del kommer på plass nøyaktig etter malen.
Øynene skaper seg selv, skjelettet vet hvor det skal, hjertet bygger seg opp bit for bit og skrur seg på underveis, barnet spiser gjennom et rør i magen og puster vann (…) i 9 måneder før det plutselig slår over til luft. Asså… det blir som at man skulle kastet seg på sjøen nå og bare plutselig blitt en fisk! Det er jo helt hjernesmeltende!
1. Livet På en stein som en gang i tiden var bare lava, sitter du. I levende livet. Du ser opp på himmelen, du hører fugler synge, du lukter pizza fra kjøkkenet. Du føler, du lever, du er. Akkurat nå. Og oddsen for i det hele tatt å bli født, at hver eneste av dine forfedre skulle få akkurat det barnet som skulle få det barnet som skulle få det barnet som langt langt ned i rekken skulle føre til deg.. har du tenkt over det?
Bare for å sette det i perspektiv: Det er minst 20 millioner spermier per millimeter sædvæske. Det er minst 2 milliliter sædvæske per ejakulasjon. Det er altså minst 40 millioner spermier per ejakulasjon ved “normal” sædkvalitet. 40 millioner.. Og det er bare én ejakulasjon.
Så kan du gange det med antall ejakulasjoner per mann per liv og gå tilbake generasjon på generasjon helt til tidenes morgen. Oddsene for å i det hele tatt bli født, er astronomisk små. Men her sitter du. Hvis ikke det gjør deg bare littegrann svimmel i topplokket, så vet ikke jeg.
Og da har vi ikke engang begynt å tenke på jordkloden og oddsen for at jorden med sine levelige forhold og alle elementer på plass i det hele tatt eksisterer. For ikke å snakke om sola, universet og alt det der. Men til det har hodet mitt fått altfor mye juling for i dag. Jeg er fortsatt i sjokk over mikroen x-)
Så tenk litt over det neste gang du står og klager over prisen på avocado eller synes mobilen lader for treigt. Vær takknemlig for alt vi har rundt oss og vit at alt dette, hver eneste bit av det, er så usannsynlig og fantastisk at det nesten ikke er til å tro.
Våkne opp i et bekmørkt rom og skjønne absolutt ingenting. Du skjønner ikke at det er et rom engang. Du vet ikke hvem du er eller hva du er, det føles bare som at du blir født der og da.
Ingen tanker, ingen minner, bare svart og forvirring. Det grenser til panikk og rommet føles altfor lite.
Men så begynner ting å demre. Du ligger i en seng, en altfor liten seng. En barneseng. Det siste du husker er at du leste i en bok og sa natta, og så går alt i svart.
Å jaha ja.
Jeg kjenner denne følelsen, jeg vet hva som har skjedd.
Pappa sovnet på sengekanten igjen.
Boka i fleisen, et snorkende barn ved sin side og kledd i en særs ukomfortabel pysj av olabukse og genser. Klamme, trange og altfor varme. Det forklarer panikken.
Jeg ser på klokken, jeg kan ikke ha sovet mer enn i 10 minutter, men det føles som en evighet. Rett og slett en evighet. Og det er så rart, for tar man seg en rask cowboystrekk på sofaen, føler man seg som 1 million dollar etterpå. Sovner man derimot i barnas seng, føler man seg som en råtten agurk. Som tror den er i verdensrommet.
Og resten av kvelden går man rundt i en slags hjernetåke som aldri letter. Og man vet at man egentlig bare burde å gå rett å legge seg, for en voksen mann skal jo ikke normalt sett slukne før åtte om kvelden.
Men det er greit hjerne, jeg tar hintet. Blir tidlig kvelden i kveld. Så er jeg kanskje ekstra klar for Shimmer & Shine i morgen tidlig x-)
Når boka begynner å se sånn ut, er man farlig nære stupet 😉
