Ting gikk ikke helt som planlagt i går, men det var også det beste som kunne skjedd 🙂

For i går våknet vi opp hos mine foreldre for å være på Kolbotn noen dager. Christina og jeg hadde et viktig møte i Oslo, så barna fikk gleden av å ha farmor og farfar helt for seg selv.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Planen var at vi skulle møtes i Oslo etter møtet for å dra på Teknisk Museum sammen, og jeg hadde gledet meg så utrolig mye! For jeg elsket Teknisk Museum da jeg var yngre, men nå har jeg ikke vært der siden.. ja.. De hadde en utstilling om hvor stort og fint alt ville bli i det fantastiske år 2000.

Noe sier meg at den utstillingen ligger på dynga nå. Hadde de bare visst hvor få flyvende biler og hvor mye Paradise Hotel det skulle bli i fremtiden..

Men så gikk jo ikke ting helt etter planen, for møtet varte og rakk. En time ble til to, ble til lunsj, ble til fire og fem.

Nederste punkt: Emojis i kommentarfelt x-)
 

Det begynte å se stygt ut for Teknisk Museum. Søren. Også jeg som hadde gledet meg til å vise frem et stykke barndomsparadis til barna. Så jeg sneik meg til en rask melding:

– “Tror vi kan rekke å være der om en times tid”

Da kom svaret:

– “Vi er her nuh”.

Mamma og pappa hadde heldigvis bestemt seg for å ta med seg de to apekattene og reise i forveien. Så mens vi satt og tegnet opp spennende fremtidsplaner på tavlen, løp barna rundt blant gamle biler, rare speil og forskningsduppeditter fra gulv til tak.

Noen timer senere var vi klare for å henge oss på. “Vi reiser om ikke så altfor lenge” skrev jeg. Da satt de og spiste is.

Alt var blitt sett, alt var blitt lekt med, alt var bare harmoni. Barna hadde kost seg glugg i hjel, og nå fråtset de i kantinens gleder mens de døyvet inntrykk og snakket om alt det fantastiske de hadde opplevd på sin magiske lekedag med farmor og farfar.

Og det, å vite at barna har hatt sin beste dag så langt i år, helt uten mamma og pappa, på nye eventyr med farmor og farfar i en magisk verden på en dag de sent vil glemme, det føles fantastisk.

For mamma og pappa er én ting. Mamma og pappa er ok, men de er fortsatt bare mamma og pappa. Farmor og farfar derimot, det er noe helt spesielt. De kjefter mindre og de byr på is. Det er et helt eget bånd og en stor stor glede for to små apekatter. Og, om jeg ikke tar helt feil, to litt eldre apekatter også 🙂