Dette kunne blitt så vanvittig kleint! x-)
Jeg har lenge hatt lyst til å tatovere noen fine minner fra de første årene med barna. Fra denne tiden, denne fantastiske tiden. Når livet består av store klemmer, fantastiske øyeblikk og poser under øynene.
Men jeg har lyst til å gjøre noe litt annet enn å tatovere navn og fødselsdato, og heller ta noe de har laget selv.
Derfor har jeg gått en stund og ventet. Inspisert alle tegninger de har med seg fra barnehagen og gledet meg til å finne noe bra.
Så langt har jeg gått tomhendt gjennom jakten. Endel har vært nære på, men ingen utslagsgivende.
Frem til her for noen uker siden.
Plutselig lå den bare der. Midt på pulten på hjemmekontoret. Grønn og fin og helt fantastisk. Med en rar symbolikk og tosidighet som helt umulig kan være tilsiktet fra en 3-åring. Men likevel.. Den traff meg. Den må det bli!
Jeg sendte den til tatovøren og ba henne tegne den opp. Denne må vi ta 🙂
Jeg var fast bestemt og kom meg helt til tatoveringsstudioet og fikk av meg jakka, før jeg plutselig innså noe som fikk øyebrynene til å rykke helt opp til hårfestet.
Vent. Nå. Litt. Er jeg 150% sikker på at jeg fant denne hjemme? Eeeeller finnes det en viss sjanse for at jeg husker feil og at dette er noe vi fikk med oss hjem fra barnehagen..?
For i så fall..
Plutselig fikk jeg helt panikk. For tenk å ta en tatovering, men så møter du foreldrene til en av de andre barna som ser på deg og bare:
– “Øy, hvorfor i all verden har du tegningen til datteren min tatovert på armen?!”
Det hadde vært mildt sagt kleint. Eller enda verre: Tenk om den ble laget av en av de ansatte som bare var skikkelig dårlig til å tegne. Det hadde blitt historien sin, det.
– “Hva denne tatoveringen betyr, spør du? Nei altså… den ble laget av Kjell, en ansatt i barnehagen til barna. Så… ja”
Så med litt kalde føtter utsatte jeg planen frem til jeg fikk dobbeltsjekket med lillesnupp. Og da jeg spurte henne, laget hun en ny. Tok seg god tid til å tegne rundt hendene sine, mens hun nynnet, sang og koste seg. Resultatet ble såpass likt originalen at det er helt unødvendig å sende til politiet for videre etterforskning. Vi har en match.
Så nå har vi en plan. Lillesnuppas første kunstverk til pappa skal på kropp 🙂
En trist, en glad <3
Så nydelig da😍 elsker barnetegninger og å spørre barna hva de har tegnet, få de selv til å fortelle uten selv å tolke! Får alltid svar, noen ganger så underfundige svar bare barn kan gi💖
Spurte du hva hun tegnet, hvorfor en er lei seg?
Ikke spurt enda faktisk. Tror egentlig bare det er tilfeldig, for jeg tenker at hun er litt for ung til å tegne et tristefjes bevisst, men jeg skal absolutt spørre. Takk for tips 🙂
Ah shit, tenk om det ligger en dypere mening der som har gått meg hus forbi.. iik!
Jeg trodde kanskje hun hadde sagt en trist og en glad🙈. Men anbefaler å spørre hva de tegner, blir ofte positivt overrasket hvor mye tanker som ligger bak strekene😊
En trist og en glad? Er ikke det teatersymbol? Tydelig en kunstner dere har fått.
Nemlig! Akkurat det jeg tenkte også! Moro at du er den første som ser det 😀