I dag fyller jeg 32 år. Det føles veldig rart å skrive. Hipp hurra og alt det der altså, men jeg har bare alltid tenkt at jeg kom til å forbli ung for evig. Derfor har jeg et slags ambivalent forhold til å bli eldre. Kanskje kommer dette av lillebror-komplekset,  men jeg ser jo på legitimasjonen at 1981 begynner å bli en stund siden. Derfor passer det egentlig ypperlig å bruke en dag som dette til å stoppe opp og ta noen argumenter for og i mot dette litt brysomme, men uunngåelige temaet “å bli eldre”.

Ulemper

Det er ikke så mange år til før jeg ikke kan ta helsa for gitt

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg er i ferd med å tape kampen mot vikene

Jeg kan ikke drikke rødvin uten å sovne før Thomas og Harald gjør entré

Jeg blir nok ikke invitert på hjemme alene-fest med det første

Det er forventet at jeg skal vite litt om aksjer og politikk

Jeg får ikke julekalender lenger

Fordeler

Jeg eier ting

Jeg slipper å være redd for at frøkna plutselig gjør det slutt i storefri

Jeg har en sønn

Jeg kan innrømme ting som at jeg faktisk liker danseband-jukeboks

Jeg har ikke innetider

Jeg kan gro barten Ulf

Jeg kan bestemme hva jeg vil ha til middag selv

Jeg trenger ikke være så fryktelig utadvendt lenger

Jeg kan bry meg mer om hva jeg vil enn hva andre mener

Jeg kan helt skamløst ta en selfie på toget

Konklusjon:

Nei dæven, ser man det. Når jeg regner sammen plusser og minuser her, så blir det jo faktisk en brakseier til “å eldes” fremfor å bli værende i et slags evig fjortis-vakuum. Overrasket, glad og fornøyd kan jeg nå se et nytt år blidt i møte og se frem til enda mer ablegøyer i årene som kommer.

Og det beste av alt: Min bursdag betyr at det ikke er lenge igjen til jul! Merker at det kribler bare av tanken og i helgen tjuvstartet vi på årets julefeiring med både pinnekjøtt og sølvgutter, men det får bli et annet kapittel. Nå sitter kjerringa klar med Jakten på kjærligheten på pause.

God bursdag, godtfolk!

/Lik for å vise din støtte til 32 år gamle menn