Del et nært øyeblikk med Norge

/ sponset innlegg

Vi har alle nære små øyeblikk som vi setter høyt. Enten det er å gi barna en klem, lukten av nyklippet gress eller følelsen av å spise frokost på en fjelltopp.

 

 

Det trenger ikke være noe stort, men uten disse øyeblikkene er man liksom ikke seg selv. Sånn er det i hvert fall for meg og det tror jeg gjelder for mange av dere også.

Det er litt artig å tenke på at rundt om i det ganske land sitter det millioner av mennesker med hver sin forståelse av hva som utgjør et skikkelig godt øyeblikk som de setter spesielt stor pris på. Og det kan jo være så mangt!

For en nysgjerrig sjel som meg skulle jeg veldig gjerne likt å være flue på veggen i de tusen hjem og få vite akkurat hva folk setter mest pris på. Og nå kan jeg endelig det!

For Freia Melkesjokolade har nemlig satt i gang kampanjen #detnære der de samler nære øyeblikk fra folk og fe langs land og strand. Alt legges på en egen nettside der man kan se andres innsendte “detnære”-øyeblikk og hva de virkelig setter pris på.

Og jeg skal ærlig innrømme at det gir en skikkelig herlig feel-good-følelse å se hva andre har skrevet.

Her er noen utvalgte smakebiter:

 

 

 

 

Og selvfølgelig kunne jeg ikke være dårligere enn at jeg la inn mitt eget øyeblikk også, for jeg elsker slike små øyeblikk som betyr så utrolig mye.

Men siden jeg skriver om barn og familielivet dagen lang gikk jeg for et øyeblikk som symboliserer det absolutte høydepunktet av min alenetid. Når huset er stille, verdens settes på pause og sjelen fylles med fullstendig ro:

 

Og for å understreke at dette ikke bare er noe jeg sier …

 

#detnære

 

Til denne kampanjen er det også blitt laget en knallfin og stemningsskapende reklamefilm for de nære øyeblikkene.

Anbefaler varmt å ta en titt på den her:

 

 

Har du også lyst til å dele et nært øyeblikk med Norge og bli med i trekningen av raffe premier fra Freia Melkesjokolade?

–> Klikk her og del ditt øyeblikk

 

/ Lykke til!

Mvh badeand (33)

Gjemsel for nybegynnere

– Gi et lite pip!

Jeg lusker rundt i andreetasjen på jakt etter en bortgjemt 3-åring. Sist jeg så ham løp han vekk fra meg med et lurt smil om munnen. Nå har han gjemt seg igjen.

Vi leker gjemsel og denne gangen har hatt gjort sitt ytterste. Funnet husets beste plass hvor han vet at pappa garantert ikke vil finne ham.

Ikke så mye som et pip. Kom så, gi pappa et lite pip. Så kommer det:

– Pip!

Det kom fra soverommet til mamma og pappa. Jasså ja, så det er der han har gjemt seg. Sist jeg sjekket var det ikke mye å gjemme seg bak der inne, men ok, han har vist seg verdig denne leken før, la oss se hva han har fått til.

Jeg runder siste sving før jeg titter inn døråpningen og der inne ser jeg bare et tomt rom. Ingen plutt. Umulig å finne ham, helt bortgjemt og perfekt kamuflert av sine omgivelser.

Vel …

Nesten da.

 

yo4HauxJSd

 

Det beste er smilet hans når han endelig spretter frem og avslører det fantastiske gjemmestedet som for å si “Se her, jeg var her hele tiden! Er det ikke utrolig?!”

Gjemsel med en 3-åring er kanskje ikke spesielt vanskelig, men så er det også doble doser sjarmerende.

 

/ Den som ikke har gjemt seg nå, den må stå

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Takk til dere som ser

Du henger slapt på armen min, ikke helt klar for å slippe taket enda. Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår deg. Du er fortsatt litt trøtt, fortatt litt pjusk. Ikke helt klar for å herje rundt med alle de andre, gå fra 0 til 100 og plutselig være en racerbil. Jeg forstår det, men pappa må på jobb.

Du ser på de andre barna, følger med på hva de driver med, begynner å smile, begynner å glede deg. Du vil også leke, bare gi det et lite minutt så er du klar. Du ser rundt deg, leter etter favorittlekene og hvor du skal starte i dag. Og jeg vet du er klar.

Så da går vi for den faste rutinen. Du løper bort og hopper opp i det lave vinduet mens pappa går ut. Du åpner vinduet og roper at jeg skal løpe og jeg løper. Løper, snur meg og vinker hele veien ned til bilen. Så vinker jeg litt til og sender av gårde en liten tut sånn helt på tampen.

 

 

Men ikke i dag. Vi kommer ut i gangen og der står det allerede to barn i vinduet. Du fryser til, dette var ikke planen. Jeg kjenner deg så godt, dette funker ikke for deg. Du roper ikke ut din misnøye, bare avventer og lurer på hva du skal gjøre.

Jeg gjør det samme. Hva gjør jeg nå? Jeg kjenner ikke helt min plass her, for jeg kan vel ikke jage bort de andre barna heller, kan jeg vel? Hjemme er pappa sjefen, men i barnehagen har jeg ingen makt.

Jeg tar meg et grublesekund mens du spretter opp i armene mine igjen. Mens jeg legger en slagplan, dukker plutselig en av de ansatte opp. Hun tar med seg de andre barna slik at du kan få vinduet alene. Fordi hun vet at du liker det sånn.

Jeg blir så overrasket og glad, hadde ikke tenkt at noen ville forstå hvordan du vil ha det. Jeg som tenkte det ville bli for banalt å spørre en av de voksne om litt hjelp “Fordi du skjønner at plutten liker liksom å stå i vinduet alene og vinke til meg”. Hun vet. Hun kjenner deg. Kanskje bedre enn meg noen ganger.

Med vinduet for deg selv kan pappa snøre på seg skoene og løpe til bilen. Selv om jeg slenger en takk inn i fellesrommet tror jeg ikke hun hører det, lyden av elleville barn overdøver det meste.

Så jeg ber deg takke henne. Flere ganger, bare for å være sikker.

Men bare i tilfelle plutten glemmer det.

Takk.

Takk for at dere ser og forstår barna våre.

Takk for at dere gjør en fantastisk jobb hver eneste dag og tar vare på det kjæreste vi har.

Takk for at dere jobber med hjertet.

 

/ Hilsen takknemlig pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvor mye koster en fødsel?

Har du noen gang tenkt over hvor mye en fødsel egentlig koster? 100 kroner? 2000 kroner? 100 000 kroner?

I Norge er vi såpass privilegert at vi slipper å tenke stort over sånt og kan forlate sykehuset uten en eneste regning, men tenk om det ikke var sånn? Tenk om du måtte ta den regningen selv?

 

 

Tenk å ligge på sykehuset med en nyfødt baby i armene og en regningen på inntil 100 000 kroner. Det er vel bare et fåtall som kunne klart den regningen på stående fot, så hva skal man gjøre? Risikere mor og barns helse ved å satse på hjemmefødsel helt uten hjelp eller reise på sykehuset og bli gjeldsslave?

Jeg har selv overvært to fødsler som begge har krevd sitt av redskap, mannskap, kompetanse og ressurser. Hadde vi måttet risikere å ta disse fødslene hjemme på grunn av manglende økonomi til en fødselsregning tør jeg ikke tenke på hvordan det kunne gått.

Ingen burde få en fødselsregning, uansett hvor i verden de bor og derfor har Den Norske Jordmorforening og Redd Barna satt i gang en kampanje som tar for seg nettopp dette.

Videoklippet “Fødselsregningen” viser et eksperiment med skjult kamera der et nyutviklet apparat blir testet på jordmødre underveis i en simulert fødsel for å belyse hvilke hårreisende summer det fort blir snakk om i løpet av en fødsel.

Resultatet er mildt sagt skremmende, kanskje aller mest for jordmødrene som ikke vet sin arme råd når de blir fortalt at slikt vil bli normalt i tiden fremover. Anbefales varmt!

 

Ønsker du å lese mer eller støtte kampanjen? Les mer om Fødselsregningen her

 

/ Hilsen mann uten regning

P.S. Ikke sponset samarbeid, kun en god gjerning for en god sak 🙂

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Min lille hjerteknuser

Om noen år vil de komme rekende på dør, en etter en.

Slaskete, kvisete fjortiser som prøver å sjarmere deg til å bli med ut på tur på den rustne mopeden sin.

Og du skal vel få lov til det.

Men ikke før pappa har tatt dem veldig hardt i hånda, stirret dem dypt inn i sjelen og fortalt dem nøyaktig hvor skapet skal stå.

Hva som vil skje om du kommer tilbake med så mye som et hår ute av stilling.

Det blir sikkert flaut, men sånn får det bare bli.

Jeg skal prøve å ikke være så mye i veien, men du må også forstå at pappa må bare.

Helt til du blir gammel nok til å ta egne valg som jeg kan leve med, vil jeg ta noen for deg.

Og du kommer deg ikke bakpå noen rusten moped før fattern har hatt lømmelen inne til avhør.

Sånn er det bare.

Det virker sikkert rart, men så vil du kanskje heller aldri forstå hva du betyr for meg.

Du, min lille hjerteknuser.

 

/ Sees om 16 år, beiler (hvis du tør)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tid for kos

Noen dager må man bare kaste seg på sofaen for å kose litt.

/ sponset innlegg

I hele dag har jeg gått og tenkt på plutten mens han har vært i barnehagen. Hatt en liten klump i magen faktisk. Jeg vet at han har det helt strålende bra, men likevel… etter to uker hjemme, hvordan blir det å vende tilbake?

Jeg høres sikkert ut som verdens mest pjuskete kis, men jeg kjente det godt i magen da jeg snudde meg og kikket etter den lille pjokken som sto og vinket tilbake fra sin faste plass i vinduet i barnehagen. Vinket hele veien til jeg satte meg i bilen og kjørte av sted. Skrudde på radioen og selvfølgelig var det “Alphaville – Forever Young” som spilte. Da hadde jeg nesten lyst til å snu.

På dager som dette går man bare og gleder seg til man kan komme tilbake og hente i barnehagen. Se det lille smilet som kommer løpende mot deg og river deg overende i en eneste stor kos.

På sånne dager passer det også å kose seg litt ekstra i sofakroken når man kommer hjem. Lørdagsgodt på en mandag? Ja, hvorfor ikke. Etter at plutten var syk på bursdagen sin, feiret de dagen først i dag i barnehagen, så teknisk sett har han litt bursdag fortsatt.

I sånne øyeblikk er det få ting som smaker bedre enn en skikkelig godbit. Og med skikkelig godbit mener jeg selvfølgelig sjokolade 😉

 

Et velfortjent hvileskjær etter en lang dag i bhg

Freia Sjokoklem – litt lørdag på en mandag

 

Har du også litt bursdag – eller bare fortjent et hvileskjær i hverdagen, men ikke ønsker å vente helt til lørdag for å kose deg litt? Prøv Freia Sjokoklem, en perfekt symfoni av nydelig sjokolade og sprø kjeks snurpet sammen i en utsøkt sjokoladekjeks som får tennene til å bade i vann.

 

#DelEnKlem


Vinn middag!

Husk at du fortsatt kan delta i konkurransen om en middag for 2 til en verdi av 1000 kr. Les mer og delta her


/ Nyt en stund i sofaen, del en klem

Del en klem med Freia på Facebook

Min lille lesehest

I helgen mottok jeg en liten bokpakke fra forlaget som takk for et godt år. Jeg fant fort en bok som fattet min interesse og tok derfor et raskt bilde av forsiden og fant frem et artig sitat fra inni boka:

 

Viktig livsvisdom 😉

 

Mens jeg gjorde dette var plutten borte ved stabelen og rotet litt i bøkene. Så gikk han tilbake til sofaen og satt seg godt til rette, før jeg hørte ham si:

– Og så bilde av meg med bok

Det var flere barnebøker i stabelen og mange artige titler som burde falle i smak for en leselysten 3-åring, men hva falt valget på?

 

 

Sånt smelter et mørt Pappahjerte.

Og det var verste var at han leste med største iver! Bladde seg gjennom hele boka og pekte på mange varianter i alle slags artige fargevarianter han kunne tenke seg. Så når han kommer hjem fra barnehagen i dag blir det supersunn juice til lunsj!

 

P.S. Santiago Bernabéu er hjemmebanen til Real Madrid. Du vet, der Martin Ødegaard spiller. Ja, han har du hørt om ja 😉

/ God ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Prøvekjør bil, vinn lappen!

Kunne du tenke deg å få førerkortet helt gratis? Nå har du muligheten!

/ sponset innlegg

Jeg husker den gangen jeg tok førerkortet jeg. Det gikk ikke helt som forventet. Først strøk jeg på teorien en gang, helt greit det, hadde regnet med å stryke den et par ganger uansett, men selve oppkjøringen?! Det var kanskje det største slaget i trynet jeg hadde fått til da.

23. desember 1999. Lille juleaften, der altså. Hjemme ventet både muttern og kjæresten på unge og lovende Pete som skulle komme hjem som storkar med førerkort til jul. Men neida, gikk ikke sånn vettu. Jeg hadde vært så opptatt av å ikke kjøre for fort at jeg hadde sneglekjørt meg hele veien UT av førerkortet.

Jeg trenger vel ikke fortelle hva dette gjorde for julegleden det året. Det ble ikke jul det året. Riskremen smakte ikke likte søtt, Sølvguttene hørtes ut som et kattekor og juletreet var som en spjåkete kaktus.

 

Skuff!

 

I tillegg måtte jeg jo betale for en ny oppkjøring også og det er jo ikke gratis. I hvert fall var det ikke det for meg, men det kan det derimot bli for DEG!

 

PRØVEKJØR BIL OG VINN LAPPEN!

For akkurat nå har Skoda en ganske fiffig kampanje på gang: Prøvekjør en Skoda Fabia og vær med i trekningen om å vinne førerkortet!

 

 

Alt du trenger å gjøre er å gå inn på kampanjesiden og melde din interesse, så befinner du deg snart bak rattet på en Skoda Fabia. Ønsker du å være med i konkurransen må du ha med en person med førerkort som kan kjøre bilen mens du sitter på og nyter kjøreturen, så er du med i trekningen.

Og det kan bli rett så hyggelig, for Skoda Fabia er en trivelig bil som er lett å bli glad i.

Jeg har faktisk aldri kjørt Skoda før, men ble overrasket over hvor fort jeg ble vant til bilen. Allerede før vi var ute av parkeringsplassen var vi ett. Bilen er veldig nett, lettkjørt og oversiktlig. Den er lett på rattet, lett på gassen og lett å håndtere.

Samtidig har den mange smarte og fornuftige detaljer som gjør bilturen litt smidigere, slik som mobilholder, kroker til handleposer og mye mer.

 

 

Skoda Fabia kommer både som vanlig sedan og stasjonsvogn, og sistnevnte er helt super som liten familiebil med plass til det meste.

Samtidig får du også veldig mye bil for pengene! Til prisen av en god bruktbil kan du rulle ut på veien i en kliss ny bil med de seneste finesser og stort bagasjerom.

 

Godt med plass i bagasjerommet

 

Pent smil har hu også

 

Gamle Pete på tur 🙂

 

Så enten du er i markedet for en ny familiebil eller bare ønsker å vinne lappen – prøvekjør lille store Skoda Fabia. Det kan lønne seg 😉

Lyst til å prøvekjøre? Klikk her

 

/ Lykke til!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Helt ræva Valentines

– “Ehm, du Peter.. Se på rumpa mi..”

Det er lørdag kveld og selveste Valentines Day. Vi står på badet og pusser tennene da frua snur seg mot meg.

– “Hva med den?”, svarer jeg.

– “Den er veldig flat, er den ikke?”

Kode rød, kode rød! Okei mann, kjøp deg tid. Dette lukter felle lang vei. Her gjelder det å svare riktig, hvis ikke blir det haraball. Jeg tenker kjapt:

– “Flat, hva mener du?” 

– “Nei, den er jo ikke akkurat særlig spretten?” 

Oh lord, hva skal jeg svare? Hva vil hun at jeg skal svare? Hva sier man? Skal jeg lyve og si at det ser ut som hun trener crossfit flere ganger om dagen? Skal jeg ta en liten spansk en og si at hun har ganske stram rumpe? Eller skal jeg være helt ærlig og si at rumpa ligner litt på Danmark, men at jeg syns den er perfekt som den er? Eller skal jeg gå for en blanding av disse? Tenke tenke.

 

yUk4asRjo_

Dat ass (lastelig antrukket i “uniformen”)

 

– “Spretten … Det kan jo bety så mangt …”, prøver jeg meg spakt i mangel på noe smartere å si.

– “Men se her da”, avbryter hun. Hun tar tak i rumpeballene sine, løfter dem opp og slipper dem ned:

– “Se her! De disser! Skikkelig lissom.”

Hun har rett. De disser, kan ikke argumentere mot det. Men likevel, her gjelder det å svare smart ellers er det kroken på døra, for dette må jo være en slags test.

– “Jo, men alle rumper disser når man gjør sånn. Tror jeg …”, prøver jeg videre.

– “Tror du det?”, sier hun med fortvilet blikk.

– “Ja, jo, vel..”, svarer jeg forvirret. Jeg er ikke så god på dette spillet, jeg.

– “Det er akkurat som om noe av rumpa mangler..” 

– “Mangler?” 

– “Du skjønner det, at da jeg gikk på videregående, så sa kompisen min Fredrik at når man når en viss alder, så får man det som kalles “gift rumpe”. Fredrik sa at gifte rumper var veldig flate. Jeg skjønte aldri helt hva det ville si, men nå tror jeg at jeg har fått gift rumpe. Herregud Peter…” 

– “Gift rumpe?!”, ler jeg, “det er det dummeste jeg har hørt. Du er jo ikke gift engang!”

Mitt halvhjertede forsøk på humor går ikke inn.

– “Nei, den er superflat..”, fortsetter hun, “Se her da..” 

Hun stiller seg i profil og kikker på rumpa si i speilet. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre nå enn å gi henne en tommel opp og late som ingenting. Her kan det plutselig gå av en bombe, jeg bare føler det. Det hjelper i alle fall ikke å si noe.

 

 

I et siste desperat forsøk på å tilføre samtalen noe slår jeg armene rundt henne og gir en god klem. En klem er aldri feil. Da hører jeg henne mumle:

– “Jeg tror jeg vet det.. Jeg lurer faktisk på om jeg presset ut deler av rumpa mi da jeg fødte for fire måneder siden. Det forklarer hvorfor den har flyttet på seg! Den sitter ikke der den gjorde før og det mangler noen deler. Rett og slett.”

– “Sååå … det du mener, hvis jeg har forstått deg rett, er at du har fødet istykker rumpa di?”

– “Ja!”, roper hun oppglødd og overrasket, “Der sa du det! Det er rett og slett det som har skjedd. Okei, skal vi legge oss?”


 

/ Hva skjedde? Hilsen forvirret, men lettet mann

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Will you be my sexslave?

Valentines Day er her og i år vil mange feire kjærlighetens og romantikkens nasjonaldag ved å ta med sin hjertes utkårne på kino for å se 50 Shades of grey, en film som i stor grad handler om snuskete sex og sexleketøy.

Det MÅ jo være toppen av ironi? For ingenting sier “Jeg elsker deg” som å binde noen fast til senga og behandle dem som dritt. Da snakker vi ekte romantikk!


Ah, sukk, klassisk Valentines Day.

 

Jeg må vel egentlig ta hatten av for de som tør ta med seg noen på første date for å se denne filmen i dag, som for å si:

– “Dette, min kjære, dette er det som venter deg. Du er så vakker, dine øyne gnistrer som tusen sjøer, ditt hår blafrer som englevinger og dine øyne speiler evighetens mysterier. Derfor, min vakre blomst, ønsker jeg en vakker dag å kunne lene meg mot deg, kysse dine røde lepper og … binde deg fast til senga og piske deg som en hund”.

Misforstå meg rett, jeg er så absolutt ingen Ottar-fantast, det er bare så langt sprang fra nysgjerrig og vakker kjærlighet til ridepisk og håndjern. For i mine øyne har Valentines day alltid vært en dag for søte små kort og keitete kjærlighetserklæringer, men det var kanskje på tide med noe nytt, for vi begynte vel å bli litt lei av overprisede bamser og billig hjertesjokolade uansett.


Først gullrekka, deretter slavesex. Da snakker vi kjærlighet.

 

Som en artig liten bonus kan man anta at dette vil føre til en liten babyboom rundt midten av november. Kan jo bli en fin historie av det om rundt 20 år når barna spør foreldrene hvordan de kom til verden:

– “Jo, jenta mi, det skal jeg fortelle deg. Du skjønner det at når en mamma og en pappa er veldig glad i hverandre så kan det noen ganger skje at pappa kommer inn på soverommet i en Felleskjøpet-dress mens mamma ligger utkledd som en gris på senga og grynter. Så må pappa binde fast den slemme grisen og straffe den litt og … ja … 9 måneder etterpå kom du”.

Hei vent… jeg har jo bursdag 18. november (#realitycheck). Vel vel, så feiret de tilsynelatende Valentines day i 1981 også.

 

 

Her i huset har frua og jeg faktisk aldri feiret Valentines Day. Jeg tenker at hvis man ikke klarer å vise kjærlighet de resterende 364 dagene i året, kan man like gjerne droppe den siste dagen også. Derfor går vi heller for hverdagsromantikk på helt vanlige dager og lar denne dagen skli.

Men i år har jeg tenkt til å gjøre et unntak. Jeg har jo også lyst til å gjøre stas på min kjære tross alt og nå som 50 Shades er i støtet er tiden moden for å gjøre en innsats.

Så derfor, kjære Christina, din gave for årets Valentines Day i år er at du skal få SLIPPE å komme hjem fra handletur etterpå å se meg stå og vente i døråpningen utkledd som en kåt cowboy med åpne skinnbukser, rumpa på vift, ridepisk i hånda og sjekkereplikker som:

– “Jasså, er det du som har vært en uskikkelig liten ridejente? Bli med inn i stallen, så skal du få hilse på gampen min”.


Men du skal få en skikkelig god kos og en nuss på truten sånn rett før leggetid.

Hvis jeg husker det.

Fordi jeg elsker deg.

 

/ Happy valentine, lovers and sexslaver

* Følg Pappahjerte på Facebook *