– Gi et lite pip!
Jeg lusker rundt i andreetasjen på jakt etter en bortgjemt 3-åring. Sist jeg så ham løp han vekk fra meg med et lurt smil om munnen. Nå har han gjemt seg igjen.
Vi leker gjemsel og denne gangen har hatt gjort sitt ytterste. Funnet husets beste plass hvor han vet at pappa garantert ikke vil finne ham.
Ikke så mye som et pip. Kom så, gi pappa et lite pip. Så kommer det:
– Pip!
Det kom fra soverommet til mamma og pappa. Jasså ja, så det er der han har gjemt seg. Sist jeg sjekket var det ikke mye å gjemme seg bak der inne, men ok, han har vist seg verdig denne leken før, la oss se hva han har fått til.
Jeg runder siste sving før jeg titter inn døråpningen og der inne ser jeg bare et tomt rom. Ingen plutt. Umulig å finne ham, helt bortgjemt og perfekt kamuflert av sine omgivelser.
Vel …
Nesten da.
Det beste er smilet hans når han endelig spretter frem og avslører det fantastiske gjemmestedet som for å si “Se her, jeg var her hele tiden! Er det ikke utrolig?!”
Gjemsel med en 3-åring er kanskje ikke spesielt vanskelig, men så er det også doble doser sjarmerende.
/ Den som ikke har gjemt seg nå, den må stå
* Følg Pappahjerte på Facebook *
