Endelig kjendis

Snart er helgen her og for første gang i historien kan jeg endelig gå inn i en ny helg og kalle meg for kjendis. Det føles bra.

Jeg tenker ikke så mye på dette oppslaget:

 

y9bfNrxJZD

 

… som en litt søt og rar hendelse som skjedde på toget forrige helg.

Plutten og jeg var på vei hjem fra Oslo og etter å ha båret ham halve byen rundt med en blytung sekk på ryggen, var jeg svettere enn Hans-Erik Dyvik Husby etter en halvtime på kjøkkenet. Så da vi endelig deiset ned i togsetet var det ikke et sekund for tidlig.

Jeg begynte å rote litt rundt i bagen for å finne frem en liten godbit til ham til togreisen samt noe å leke med, da det skjedde…

Plutselig hører jeg fra den andre siden av gangen en jentestemme som brøler ut så hele toget skvetter til og setter hjertet i halsen:

– “MEN DU ER JO PAPPAHJERTE!!!!!!!!”

Jeg følte meg brått som et rådyr i frontlysene til en semitrailer idet alle togkupeens øyne rettet seg inn mot meg. Jeg så på henne og svarte spakt:

– “Eeeh, ja, jeg.. jo, jeg er vel det”.

Jeg mener: Hva sier man? Kan liksom ikke kline til med: “Yes, det er MEG!” når 9 av 10 passasjerer tenker “Pappahjerte, hva er det for noe?”.


Der har du meg lissm

Men men, overrasket, svett og spak fikk vi nå i hvert fall pratet litt før hun spratt av noen stasjoner senere.

Da hun skulle gå avsluttet hun med:

– “Så utrolig artig å møte deg!”

Igjen … hva svarer man til det? Jeg møter jo meg selv hver eneste dag og synes jo ikke det er spesielt stort, spesielt ikke de dagene jeg har sovet dårlig og møter et ansikt i speilet som ser ut som det har blitt dratt langs fra havets bunn. Også her viste jeg meg som en dårlig kjendis ved å svare:

– “Ja.. jo, takk, det er kanskje det?” før jeg fumlete fikk lagt til at det var veldig hyggelig å møte henne også.

Synes for øvrig det var rimelig egoistisk av henne å la meg i stikken resten av togturen, for nå satt jeg der med en drøss med mennesker som lurte spent på hva i all verden som skulle være så spesielt med meg.

Resten av togturen måtte jeg passe hvert minste steg: suge inn magen når jeg reiste meg, snakke uten schlæng eller banneord, ikke spise nei-mat, hele den pakka der. Du vet, typiske kjendisting.

Men men, nå får jeg logge av. Skal ta Rolls Roycen ned til byen for å kjøpe gullsmykker og Cristal før jeg skal på kjendisfest i kveld og svi av en mill.

 

…eller på godt norsk: Får ta den rustne konebilen bort til Coop for å kjøpe mandler og druer til gullrekka i kveld. Med litt flaks blir jeg kjent igjen der også. Da er helgen komplett 😉

 

/ Living the dream!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gratulerer med dagen, plutten!

Hurra, i dag har pluten bursdag! Tenk at vår lille hjerteknuser av en blidfis har blitt tre år!

Tre år siden jeg satt på fødestua på Ullevål sykehus og forsto nøyaktig ingenting av tilværelsen.

Tre år siden jeg var en iskald barnehater som absolutt ikke hadde tid eller lyst til å få barn.

Tre år siden min verden ble snudd på hodet.

 

 

Selv om du er en kløpper på tall og bokstaver er du ikke helt der at du kan lese selv enda, så jeg får lese høyt for deg fra skjermen:

Gratulerer med dagen, Gustav! Mamma, pappa og Nora er kjempestolt av deg! I dag har du bursdag og blir hele 3 år gammel (ikke 55 som du ofte insisterer på). I dag skal du få se så mye Masha og Mishka du vil og male på både ark og sofa. Du er en knallbra storebror, verdens triveligste fyr og en utrolig kul kis.

High five og tommel opp for plutten vår som blir 3 år i dag.

Hilsen

Mamma

Pappa

Lillesøster

Julenissen

og promp.

Wiiii!

 

Selv om du fortsatt er syk og ikke får feiret den store dagen i barnehagen, som jeg vet du hadde gledet deg veldig til, skal vi nok klare å få det litt trivelig her hjemme i dag også. I kveld blir det lørdagsgodteri! På en torsdag! 🙂

Og på bursdagen må man selvfølgelig stå opp til bursdagsmuffins og pakker 🙂

 

Pappas lille hjelper slår til igjen, selv på den store dagen.

 

Tre lys, tre år – hurra!

 

Muffins og pakker, det er bursdagsmorgen det 🙂

 

P.S. Sleng gjerne igjen en bursdagshilsen 🙂 Plutten har nemlig blitt over middels interessert i å se hvem som har bursdag i avisen hver dag og ville nok blitt kjempeglad for bursdagshilsener. Kan ikke love at han svarer alle, men skal prøve å få ham til å knatre ned noen velvalgte gloser tilbake 🙂


/ Hipp hipp hurra for pluttifar!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Alenetid med god samvittighet

/ i samarbeid med Farris&Juice

Livet som tobarnsfattern byr iblant på mye arbeid og lite annet. I hvert fall i disse dager, da det ikke ser ut til at jeg noensinne skal få ha en hel uke i fred uten at noen skal bli syke. I forrige uke var det falsk krupp, bronkitt, influensa og fandens oldemor. Denne uka har vi tatt et røsk med feber hele gjengen.

Men nå ser det omsider ut til at far endelig er på vei tilbake i slag og det må feires med litt skikkelig kvalitetstid. Men siden mor ligger helt utslått på sofaen og småsnorker blir det alenetid på høyt nivå og jeg vet AKKURAT hva jeg skal bruke den på!

 

Marco Polo, ikke porno, der altså.

 

For tiden er jeg nemlig massivt hektet på Marco Polo på Netflix og bruker enhver anledning til å få sett noen minutter. Og nå som frua ligger nede og prutter kan jeg endelig få sett mer enn bare noen snikminutter på do.

 

Å Marco, din luring, du har klart det igjen. Sukk, my hero.

 

Og etter en liten uke med feber er kroppen ganske lav på både væske og energi, så da passer det bra å hanke med seg et par flasker god drikke til å ha med på sengekanten.

Farris&Juice er et helt nydelig produkt som tar det beste fra to verdener og slår det sammen i en smakfull og utsøkt kombo. 50 % Farris, 50 % fruktjuice, 100 % nydelig. Rett og slett god smak med god samvittighet. Finnes i to varianter: eple og mango.

Perfekt når man ønsker noe godt å drikke uten at det blir for søtt og klissete. Dessuten har jeg i løpet av de siste par dagene drukket meg lei på vann og derfor er dette helt perfekt for en kveld som dette.

Og alenetid med god samvittighet synes jeg man har gjort seg fortjent til etter nok en dag med å stå opp midt på natta og være barnas lakei. Og når man først skal kose seg litt, så må det være lov å kose seg litt også.

 

Kooose med dæ

 

…ja, og siden vi er inne på det med at det må være lov å kose seg litt… her er en av mine guilty pleasures.

 

Hmmm, ord for “økt” på syv bokstaver…

 

Jeg vet, det er skikkelig gæmlisungdom, men kryssord er avhengighetsskapende når man først kommer i gang! Prøv selv.

Ja jo, du kommer til å få rare blikk fra vennene dine, men alt er verdt det når man plutselig knekker koden og finner et ord for “skapt” på åtte bokstaver. Gæmlis eller ikke, kryssord er helt rått og med noe godt i glasset kan man ligge i flere timer og skrible. Good times!

 

Farris&Juice – god smak med god samvittighet


/ Marco! Polo! (for dere som tar den referansen)

Sjekk ut Farris&Juice på Facebook for forfriskende nyheter og mer moro.

Et gullkorn i natten #2

Selv når alt virker fortapt skal det bare et lite gullkorn til for å snu verden på hodet.

Jeg våkner opp av et brak. Deretter gråt. Ved siden av meg ligger en febersyk plutt som akkurat har slått hodet i veggen. Ingen håp for å sove mer nå.

Jeg tar plutten på armen og tasser ned på kjøkkenet mens gråten stilner for hvert skritt vi tar mot kjøleskapet. I halvsøvne babler han om mat, smilepostei og smileprim (vanlig leverpostei og prim som pappa har gitt artige navn for å lokke frem appetitten).

Jeg setter ham på kjøkkenbenken og begynner å snekre litt mat mens jeg skrur på radioen. Klokken er 01:47. Hele verden sover. Pappa sover på en måte fortsatt.

 

 

Jeg har et lite håp om at litt mat vil gjøre susen, men man vet jo aldri. Hvis dagen starter nå er jeg ferdig. Da er det bare å ringe Gud, Julenissen eller hvem pokker som har ansvar for sånt og si at jeg må gi opp.

Plutten begynner derimot å kvikne til mens han babler i vei. Om mat og om bursdagen sin. Den er bare få dager unna nå og han gleder seg. Se navnet sitt i avisa, få krone, spise lørdagsgodteri på en torsdag og bli hele 55 år gammel (hans egne ord).

Men akkurat nå er det litt for tidlig for fattern å glede seg. Kroppen verker og kjemper imot, hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg tenker at denne dagen kommer til å være spolert uansett, men da kommer det fra plutten som plutselig lyser opp som en sol med sitt største smil og en stor tommel opp i været:

– Brødskive med fisk og leverpostei, det blir deilig!

 

Og med det er fattern frelst. Det var ikke mer som skulle til. Jeg kaster meg rundt ham og gir ham en kjempekos som han ikke nødvendigvis er enig i, men det får så være. Pappa vil kose. Med et stort smil innser jeg at den lille plutten sikkert bare er kjempesulten og tross alt syk, og det er dette som hører med når man mønstrer på som fattern.

Vi smører noen skiver, brygger litt te, kutter litt frukt og setter oss i stua. Skrur på tv-en og konstanterer nok en gang at det er aaaltfor tidlig å se på barne-tv.

Men det er ikke så farlig. Et lite smil, en tommel opp eller et blikk som viser at han forstår, det er ikke så mye mer som skal til.

Fattern forstår.

 

Og vi noterer oss tidspunktet 😉

 

Heldigvis var plutten enig med meg og ble med tilbake til sengs etter halvannen times tid. Ikke at fattern fikk sove igjen da, men så lenge han får sove er alt bra.

Og når man da etter noen timers søvn våkner opp igjen, litt mer uthvilt og får slengt disse to i fanget, ja nei da er ikke livet så verst likevel 🙂

 

Mine to nurk <3

 

/ Trøtt, syk og lykkelig hilsen fra sofakroken

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Det verste ved å ha barn

Jeg blir ofte spurt om hva som er det verste ved å ha barn. Jeg tenker da f.eks på journalister som sier ting som:

– “Du skriver ofte om hvor fint og flott det er å ha barn, men hva er egentlig det verste ved å ha barn?”

Til nå har jeg egentlig aldri hatt noe godt svar på det, men det var inntil i dag. Nå har jeg endelig funnet ut hva det er.

Det verste ved å ha barn er å ha syke barn når man selv er syk.

 

 

Til min barnløse svoger prøvde jeg tidligere i dag å forklare det på følgende måte: Se for deg at du er så fyllesjuk som du aldri før har vært. Altså, den virkelig ille typen med full fylleangst, kvalme, kaldsvette, dundrende hodepine, oppkast, tom lommebok og cheeseburger i lomma.

Og så: Legg til en graverende mangel på søvn og to syke, misfornøyde og hylende barn oppå det. Ja nemlig. Ikke spesielt kult.

Og det mest frustrerende er at med et barn i barnehagen skjer dette om igjen og om igjen hele tiden! Jeg vet at det er helt naturlig altså og at barnehagen han går i er et fantastisk sted å være, men det går jo ikke TO uker på rappen uten at han kommer hjem med en ny cocktail basilusker som gjerne slår ut resten av familien også.

Før plutten begynte i barnehagen var han aldri syk, nå er han stort sett aldri frisk.

Og det er så frustrerende.

 

 

Og DET er i mine øyne det verste med å ha barn. Det er sikkert mange ting jeg kunne sagt som stikker dypere, slik som å oppdra barn i en verden full av krig og urettferdighet, men neida. Syke barn når man selv er syk, det er vinneren i min bok.

Eller taperen da, teknisk sett. Så veldig veldig taperen.

 

/ Hilsen drittlei

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Farvel apefjes, hello handsome

Lei av å se ut som en sirkusape hver gang du tar skjegget? Gjør slutt på det en gang for alle!

/ sponset innlegg

Det er ingen hemmelghet at man ikke nødvendigvis ser kjempesmart ut når man tar skjegget. I hvert fall ikke jeg. For å komme til i alle ansiktets kriker og kroker må man vri og vende hodet i alle usannsynlige vinkler for å komme til. Og det ser jo ikke alltid like smart ut …

 

Dessuten er det irriterende. Med alle innovasjonene som har kommet på barberingsfronten de siste ørten årene, hvorfor er det ingen som har gjort noe med dette?

Vel, NÅ er det endelig det!

Gillette har nemlig utviklet en ny barberingshøvel med navn Gillette Flexball.

 

 

Dette er en helt unik barberingshøvel som følger ansiktet alle rare vinkler og konturer, slik at du skal kunne barbere deg med en viss verdighet. Og det er supert for oss tobarnsfedre som ofte må ta skjegget mens minst ett barn ligger på gulvet og følger med og lurer på hva i all videste som er galt med pappa.

 

– Ææh.. går det bra, pappa?

 

Se så, smooooth sailing helt uten grimaser.

Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen? Absolutt!

 

Er du som meg, altså at du er for gjerrig til å kjøpe deg ny høvel og blader så ofte som du egentlig burde og derfor er kjempelei av den gamle kjøttøksa, men er over middels klar for en ny høvel som seiler over ansiktet som en seilbåt laget av fløyel og englehår? Sjekk ut dette!

 

KONKURRANSE – SEND INN SHAVEFACE, FÅ GRATIS HØVEL

I forbindelse med lanseringen av Gillette Flexball har Gillette lansert en veldig artig konkurranse der 500 kliss nye høvler skal finne veien til nye hjem.

Alt du trenger å gjøre er dette:

Easy.

Peasy.

Japansey 🙂

De første 100 bidragene hver dag får tilsendt en kliss ny Gillette Flexball, så her er det førstemann til mølla!

 –> Delta i konkurransen her


 

/Farvel gamle apefjes, hello Brad Pitt

* Følg Apehjerte på Facebook *

Party på badet

Du vet du er småbarnsfattern når du oppdager at det har kommet et nytt design på Rema-bleia og merker at du blir kjempegira!

 

– Ååh, hva er dette? Nytt design? Yes ass!

 

Det er kanskje ikke så rart at mange tror man blir litt kjipere av å få barn 😉

… og enda kjipere er man vel når man tar selfier med en bleie i hånda.

 

 

Så det er altså dette det har kommet til. For noen er kanskje den store gleden i livet at fotballaget de heier på vinner en kamp, for andre er det kanskje å spille på hest og mange får glede av å jakte ryper i fjellet. For meg er det altså bleiedesign… triste greier. Litt morsomt, men mest trist.

Men hey, samme det, jeg er bare fattern.

… og de nye Remableiene rocker! 😉

 

Noen andre som har det sånn? (please si ja)

* Følg Bleiehjerte på Facebook *

Bønder i byen

I helgen var det endelig duket for guttetur med plutten, bare gutta boys. Denne gangen tror vi egentlig bare ens ærend for å kose oss og stikke innom en Moods of Norway-event. For å være helt ærlig var eventen bare et påskudd for å få lov til å reise (ja, for man må jo søke om lov).

Nok en tur til Oslo, nok en gang har vi hatt det helt prima! Det er så utrolig trivelig å bare være oss to og oppdage verden i det tempoet vi finner det mest hensiktsmessig. Tusle litt rundt, stikke innom en butikk, kanskje kjøpe en liten gave til Nora eller benke oss ned for en eplejuice. Vi er herre over vår egen tid og tiden den er god.

 

Å kjøre blå trikk var et av turens store høydepunkt.

Og selvfølgelig å gå bananas på Riktige Leker.

 

Jeg merker på plutten at han elsker å være ute i den store verden og oppdage nye ting, og det er en sann fryd å være sammen med ham på reisen. Hjemme er det kanskje jeg som er sjefen, men ute på tur lar jeg hans nysgjerrige snute lede an.

Som pappa er det veldig gøy å se ham sitte og gnafle i seg frokost mens han titter ut av vinduet med store øyne og lurer på hva for noe nytt og spennende vi vil oppdage i dag.

 

Blå trikk!

Joda pappa, den er fin, men hvordan sitter den over rumpa?

 

Skål!

 

Den store dillen denne gangen ble trafikklys. Grønn mann, rød mann, grønn mann, rød mann. Å se, grønn mann blinker!! Tenk så fantastisk å finne så mye glede i et trafikklys. Da snakker vi virkelig store gleder over de små ting. Etter hvert som man blir litt mer livsvant blir man ikke giret over sånt lenger, men det er fantastisk å se når et barn virkelig fatter interessen for noe nytt og rart for første gang.

Slik som da vi gikk forbi Spikersuppa og så den store rare maskinen som lagde is på banen. Der ble vi stående en stund, for å si det sånn.

 

Neida plutten, dette blir aldri kjedelig. Aldri …

 

Vi fikk også lurt oss inn på en event avholdt av Moods of Norway i forbindelse med lanseringen av deres kleskolleksjon for barn. Det var en veldig trivelig affære med popcornmaskin, ballongmann, sverdkamper, traktorvafler og hyggelig minglesteming. Fikk jaggu anledning til å hilse på et par av mine medbloggere i samme slengen også.

 

Traktorvafler og egen ballongkis = good times!


En garde, din gamle skrotnisse

 
Tommel opp fra Casa Kaos og fuck you fra Inspirato (ballongring gone bad) 😉

 

Enda er de nok litt unge for ham, men om noen år kommer han tilbake med mopeden og brylkrem i håret for å sjarmere de helt utrolig søte Speiltvillingene.

 

… men tross alt dette: Det beste var nok å møte tante og onkel å se på kino for aller første gang. Eller “stor tv” som jeg prøvde å forklare det som. Sjeldent har jeg sett en gutt så hypnotisert av glede som da filmen om Bamse og Tyvenes By rullet over det gigantiske lerretet og pappa bød på lørdagsgodt mange timer før tiden!

 

Min første kinobillett

 

Jeg har så langt aldri vært på kino med plutten, men kjenner at det skal vi gjøre igjen. Veldig snart. Det var så utrolig mye triveligere enn jeg hadde sett for meg! Jeg trodde bare det skulle være skrik og skrål, men en sal full av barn viser seg å ha langt mer respekt for kinolerretet enn voksne har. Sjeldent har jeg hørt så mye av dialogen uten å bli overdøvet av godteriknirking, småprat, mobilpiping, smatting og enda mer godteriknirk. Nei, dette var gøy!

 

Tommel opp fra fattern mens plutten chiller max.

Og forresten: Hatten av til den rutinerte herremannen et par rader foran oss som helt sikkert for lenge siden har innsett at barnekino er en genial arena for litt sårt etterlengtet alenetid, for han brukte like godt tiden til å spille litt quizspill og dune med egne hobbyer mens sønnen satt limt til lerretet. Rutinert mann.

 

Zero fucks given

 

På kvelder etter en tur som dette er det lett å få den “leirskolefølelsen”. Du vet, den litt utilpasse følelsen av å ikke helt ha landet enda. Hodet er fortsatt på tur og man tenker på alt man har opplevd og sett, og om det rare båndet man knytter når man reiser sammen.

Da er det fint å ikke komme hjem til et tomt hus, men til to søte jenter og en logrende hund som står på trappa og venter 🙂

 

vBMnZcRJRG

Jentene mine <3

 

/ Takk for turen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Del en klem

Hvem vil du dele en klem med?

/sponset innlegg

Jeg vil faktisk dele en klem med muttern og svigermor. Jeg er utrolig glad i dem begge to og setter vanvittig stor pris på all hjelpen vi får av dem og alle rådene oppsamlet gjennom et helt liv med morserfaring selvfølgelig: Gjør sånn, ikke gjør sånn, den er for varm, den er for kald etc.

Dette er to fantastisk trivelige damer som alltid har et smil på lur, men de er også tøffe som toget og har til sammen oppdratt seks fantastiske barn (meg inkludert ja). Og siden de begge ved en ren og skjær tilfeldighet var innom her på likt PÅ selve morsdagen, ja nei, da ble det bare å dele en klem da 🙂

 

 Fersken syntes det hørtes ut som en god deal og snek seg med på klemmen 😉

 

Hver av mamsene fikk for øvrig hver sin lille gavepakke til morsdagen i dag. Godt lesestoff og en pakke Freia Sjokoklem. Hvis ikke det er kvalitetssmisk på øverste hylle, så vet ikke jeg.

 

#delenklem

 

Men man jo ikke dele en klem med andre heller hvis man ikke har noen å klemme. Det er lov å dele en klem med seg selv også. For egentid og selvpleie er viktig det også og med en kopp kaffe, litt godt lesestoff og Freia Sjokoklem i klypa er det duket for good times i joggebuksa 🙂

 

…”good times i joggebuksa” hørtes feil ut, men du skjønner hva jeg mener.

 


Ingen bukse, bare good times! … nei vent, det ble feil det også.

 

Konkurranse – Hvem vil du dele en klem med?

I disse dager lanseres Freias nye, utsøkte kjekssjokolade Freia Sjokoklem og i den anledning har de kjørt i gang den morsomme instagram-konkurransen #delenklem

  • Ta et bilde av et magisk “sjokoklem-øyeblikk”. Hva dette er bestemmer du selv. Kanskje en selfie med noen du ønsker å dele en klem med eller et bilde av deg selv i godstolen med en pakke Freia Sjokoklem og et lite glass vin?
  • Legg ut bildet på Instagram og tagg det med #delenklem
  • Du må ha åpen profil og være over 18 år for å delta

Hver uke frem til 30. april kåres en vinner av et gavekort på en romantisk middag for to til en verdi av 1000 kroner.

Så knips i vei og husk å tagge med #delenklem

 

 

Og du: Er du over middels glad i god sjokolade? Følg Freia på Facebook

/ god klemming

Til Mammahjerte

Det er ikke så ofte jeg sier dette, men jeg er utrolig stolt av deg.

Du er den beste mammaen en liten familien kunne hatt og jeg er så utrolig glad for at du valgte akkurat oss. Barna våre er det aller viktigste i livet ditt, du setter barna foran alt og du ligger alltid et hestehode foran meg. Akkurat slik en mamma skal.

Og noen ganger må du være mamma for meg også. Med to små barn og et forvokst rotehue av en aldrende tenåring som løper rundt i huset og lager kaos, må det være tøft til tider. Men du klager aldri. Vel, stort sett aldri. Noen ganger går det over alle støvleskaft, men et par minutter på skulderen er alt som skal til for at du er fulladet igjen.

Jeg fatter det ikke, hvor får du det fra? Hvordan klarer du alltid å ha kontroll på alt?

 

to barn og en til

Det som kanskje er mest uforståelig for meg er hvordan du kan stå opp flere ganger om natten for å amme og likevel fungere dagen etter. Dag etter dag. Hadde det vært meg hadde jeg stemplet ut for lenge siden. Hvor får du det fra? Noe er det, for det er som om du har utviklet superkrefter.

Superhørsel som får med seg en hostende baby på 78 kilometers avstand.

Superfølelser som kan ense en bryggende forkjølelse tre dager før den inntreffer.

Superinstinkter som gjør at du ikke glemmer noe noensinne. Glemmer aldri å vaske smokkene om kvelden, pakke ned bleier når vi skal ut på tur eller vaske hendene før maten. Jeg glemmer sånt. Hele tiden. Jeg er bare fattern, jeg har ikke de samme superkreftene. Jeg glemmer å gå ut med søpla og bytte bleie før vi drar på butikken. Men ikke du. Ikke en eneste gang.

Egentlig burde jeg være litt grinete på deg, for du får meg til å se dårlig ut, men du kan jo ikke noe for det. Du er jo bare mamma.

Og jeg er så utrolig stolt av deg.

 

 

/ gratulerer med dagen

* Følg Pappahjerte på Facebook *