Du henger slapt på armen min, ikke helt klar for å slippe taket enda. Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår deg. Du er fortsatt litt trøtt, fortatt litt pjusk. Ikke helt klar for å herje rundt med alle de andre, gå fra 0 til 100 og plutselig være en racerbil. Jeg forstår det, men pappa må på jobb.
Du ser på de andre barna, følger med på hva de driver med, begynner å smile, begynner å glede deg. Du vil også leke, bare gi det et lite minutt så er du klar. Du ser rundt deg, leter etter favorittlekene og hvor du skal starte i dag. Og jeg vet du er klar.
Så da går vi for den faste rutinen. Du løper bort og hopper opp i det lave vinduet mens pappa går ut. Du åpner vinduet og roper at jeg skal løpe og jeg løper. Løper, snur meg og vinker hele veien ned til bilen. Så vinker jeg litt til og sender av gårde en liten tut sånn helt på tampen.
Men ikke i dag. Vi kommer ut i gangen og der står det allerede to barn i vinduet. Du fryser til, dette var ikke planen. Jeg kjenner deg så godt, dette funker ikke for deg. Du roper ikke ut din misnøye, bare avventer og lurer på hva du skal gjøre.
Jeg gjør det samme. Hva gjør jeg nå? Jeg kjenner ikke helt min plass her, for jeg kan vel ikke jage bort de andre barna heller, kan jeg vel? Hjemme er pappa sjefen, men i barnehagen har jeg ingen makt.
Jeg tar meg et grublesekund mens du spretter opp i armene mine igjen. Mens jeg legger en slagplan, dukker plutselig en av de ansatte opp. Hun tar med seg de andre barna slik at du kan få vinduet alene. Fordi hun vet at du liker det sånn.
Jeg blir så overrasket og glad, hadde ikke tenkt at noen ville forstå hvordan du vil ha det. Jeg som tenkte det ville bli for banalt å spørre en av de voksne om litt hjelp “Fordi du skjønner at plutten liker liksom å stå i vinduet alene og vinke til meg”. Hun vet. Hun kjenner deg. Kanskje bedre enn meg noen ganger.
Med vinduet for deg selv kan pappa snøre på seg skoene og løpe til bilen. Selv om jeg slenger en takk inn i fellesrommet tror jeg ikke hun hører det, lyden av elleville barn overdøver det meste.
Så jeg ber deg takke henne. Flere ganger, bare for å være sikker.
Men bare i tilfelle plutten glemmer det.
Takk.
Takk for at dere ser og forstår barna våre.
Takk for at dere gjør en fantastisk jobb hver eneste dag og tar vare på det kjæreste vi har.
Takk for at dere jobber med hjertet.
/ Hilsen takknemlig pappa
* Følg Pappahjerte på Facebook *
