Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

Jeg ser ned på deg der du ligger så fredelig og stille på armen min. Det skal du ha, til å være så liten og søt er du fryktelig tung.

Jeg kjenner det begynner å verke i armen. Ingen fare, dette er ikke min første kveld på vakt, pappa kan gå slik i lange tider. Men så plutselig, endelig sovner du.

Hvor lenge har vi gått slik, runde på runde inne i det mørke soverommet der alt er grått? Hvor mange runder ble det i kveld? Etter at vi flyttet litt på sengen din tar det meg 33 skritt å komme rundt. Et halvt minutt på runden, hvor mange runder ble det i kveld? 20? 50? 100? Hvor mange ganger irriterte jeg meg over den ene planken som knirker så infernalsk? Umulig å gå rundt, og knirket blir bare verre for hver gang. Kanskje er det bare i mitt hode. Men samme kan det være, nå sover du og alt er bra. God natt, min skatt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal akkurat til å legge deg fra meg, ned på sengen, ned for kvelden, men så ser jeg på deg igjen. På den søte lille nesa som sender luften ut på sin vante ferd i rommet, munnen som beveger seg bare bittelitt og det dunete håret som vaier i vinden når jeg fører deg med meg i en rolig vals for to. Jeg skal akkurat til å legge deg fra meg og takke for i dag, men så kommer jeg på noe. Bare en siste lille ting før vi pakker sammen for i dag. Et lite kyss på nesa.

Jeg klarer ikke takke nei. Jeg lener meg inn og susser deg varsomt på den myke lille nesetippen. Du kvekker til og bråvåkner. Slår øynene opp, våken og klar, like lite trøtt som en stor kopp kaffe. Du ser på meg, jeg ser på deg, jeg ser på meg selv i refleksjonen fra vinduet.

Idiot.

På´n igjen.

Hodet inn i armkroken, beina sånn og kroppen sånn. Bra.

I det jeg går over den knirkete planken for femtende gang på runde nummer to kan jeg ikke annet enn å fordømme min egen dumhet. At jeg ikke kunne vente bare et lite sekund til, bare så du hadde sovnet skikkelig. Men samtidig, hvem er det jeg prøver å lure. Et lite nurk som sover trygt i armene dine med et smil om munnen som får hjertet ditt til å galoppere. Jeg var sjanseløs

Og jeg ville gladelig gjort det igjen.

Men armen min holder på å falle av.

Seriøst, vi må få fikset den planken.

/ Runde på runde for kjærligheten

* Følg Nattahjerte på Facebook *

Ull altså, for et makaløst materiale!

/sponset innlegg

Hmm, sjiraffen passer på sjiraffplassen? Meget interessant.

Christina har alltid mast noe vakent om at vi må kjøpe ullundertøy til barna. Jeg har alltid vært litt sånn “Jada masa, de har jo klær”. Ull, fleece, polyester eller bomull – det er jo samme ulla uansett. Har jeg tenkt. Viser seg jo at det  ikke stemmer i det hele tatt, og det er kanskje sånt man virkelig innser først etter at man har fått barn.

Eller hvis man drar på fisketur i villmarken da, og tenker at klær er klær og dropper å ta med skikkelig superundertøy i ull… Om jeg har gjort det? Ja. Om jeg kommer til å gjøre det igjen? Nei. Skikkelig nei.

For ull må jo være tidenes mest geniale materiale? Varmt om vinteren, kaldt om sommeren, frakter fuktighet vekk fra kroppen, sørger for naturlig ventilasjon og regulering av kroppstemperaturen. Sauene har virkelig forstått det!

… også prompa nordmannen og da stakk grisen!

Og ikke bare det, men ull brenner ikke spesielt bra og er derfor mye bedre å kle på små kropper enn mye annet. Dessuten er det myyykt og godt på kroppen. Og for oss med småttiser er det dessuten kjempepraktisk at ullundertøy funker akkurat like bra som komfortable klær for lek og moro, som myk og deilig pysj. Ull er dessuten veldig fleksibelt, samtidig som det har både selvrensende og bakteriehemmende egenskaper. Og det er relativt enkelt å holde rent. Og glemte jeg å si mykt og deilig?

Og nå som vi er på vei inn i vinterhalvåret, med høst og regn og snø og kulde, kan det være greit å fylle skapene med ullundertøy til barna, slik at de er godt forberedt på alt som kommer.

Okei brodern, klar for å spille høl i huet på fattern?

Det er ulla si, det!

Pierre Robert har nå lansert en hel kolleksjon fantastisk ullundertøy til barn. Klærne er laget av 100 % myk, mulesingfri* merinoull som ikke klør. Klærne kommer i kule farger og føles myke og lette på huden. Kolleksjonen inneholder longs, langermede trøyer, tubehals, luer, sokker og mye mer. Kort og godt alt du trenger for å dekke barnas ullbehov!

Pierre Roberts ulltrøye til barn fikk faktisk terningkast seks, kom best ut på alle parametere og ble kåret til Best i Test i Foreldre og Barns store ulltest i nr. 10 (2014).

Tøyet er selvfølgelig tynt nok til å kunne brukes under andre plagg og passer både for bruk  og innendørs og utendørs. Ulltrøye og longs passer dermed like godt under regntøy på plaskete dager i barnehagen, som myk og god pysj på tampen av en lang dag.

Høstens kolleksjon av ullundertøy fra Pierre Roberts er nå tilgjengelig i dagligvarebutikker over hele landet eller på: pierrerobert.no.

Først litt spill, så den famøse bæsjeboka – sånn gjør vi det når fattern får bestemme.

Vinn ullundertøy til barn fra Pierre Robert!

Kunne du tenkt deg å vinne et par ullundertøyplagg til barna?

Stikk innom Pierre Roberts facebook-side og delta i konkurransen om 2 sett ullundertøy til barn! Svar på et par raske spørsmål, så er du med i trekningen 🙂

–> Delta i konkurransen her!

 Se hele kolleksjonen på pierrerobert.no.

* Pierre Robert Group (PRG) tolerer ikke uetisk og inhuman behandling av dyr. Alle leverandører forplikter seg til å overholde PRGs etiske retningslinjer, som inkluderer krav til godt dyrehold. Kravene til dyrevelferd omfatter gårdsdrift, transport av dyr, sikkerhet, bærekraftig generell velferd og mulesing. Mulesing er et smertefullt inngrep som skal forhindre at fluelarver setter seg i huden på merinosauen. Metoden er mye brukt i Australia. Infeksjoner som følge av fluelarver er livstruende og forårsaker store smerter for dyret, men det finnes alternative metoder for å unngå angrep. Pierre Robert Group kjøper kun sertifisert mulesingfri merinoull, eller ull fra land som ikke praktiserer mulesing. Alle ullplagg fra Pierre Robert er merket med opprinnelsesland for ullen, samt at ullen er produsert uten bruk av mulesing.

/ Lykke til og husk: Ull er gull!

Les mer, se hele kolleksjonen og bestill

Med en 3-åring i hus er et sjarmerende lite gullkorn heldigvis aldri langt unna 🙂

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi sitter rett opp og ned på stuegulvet og leker. Han med en radiostyrt bil, jeg med litt forskjellig. En falsk hundebæsj, noen alfabetkort, en artig prompepute.

Plutselig slår det meg at det er lenge siden jeg har sjekket telefonen. Hvor er den egentlig? Jeg venter på et par viktige mailer og det kan være greit å vite hvor den er.

Problemet er at jeg har skrudd den av og nå er den borte. Ikke ligger den på noen av sine faste plasser heller. Lommeboka fant jeg akkurat i kjøleskapet, så noe sier meg at noen kanskje kan vite hvor telefonen til pappa er, men han er stille som en østers.

Full av frustrasjon og uviten snakker jeg høyt for meg selv:

– “Hvor kan mobiltelefonen være? Jeg vet ikke hvor den er.”

Plutten, som sitter og mekker litt på den radiostyrte bilen i hjørnet, svarer med en overraskende selvfølgelighet i stemmen:

– “Den ligger jo under vogna.”

Hva? Jeg spretter ut i gangen og sjekker under vogna. Ingen telefon. Jeg kommer tilbake og setter meg på gulvet.

– “Hvor kan den mobiltelefonen være da?” gjentar jeg oppgitt.

– “Men.. den ligger jo under vogna?” gjentar han, litt spørrende.

– “Njææ” svarer jeg. “Jeg har allerede sjekket der, skjønner du. Den lå ikke der heller.”

Til hvilket han svarer, med en stemme som er både rolig og resignert:

– “Okei.. Da vet ikke jeg hvor den er heller.”

Så tenker han seg om en liten stund før han svarer ut i løse luften, uten så mye som å se på meg engang, med en stemme som er full av medfølende empati og en slags faderlig viten:

– “Det er sånn det er i blant det, pappa.”

Og vipps så var det ikke så farlig med den telefonen likevel.. #smelt

/ P.S. Den lå i garasjen 😉

* Følg Rotehjerte på Facebook *

Hva er greia? Går det ikke an å ha litt fornuft i nøtta når man lager leker med lyd? Må de på død og liv lage leker som kan sprenge trommehinnene til et helt nabolag?

Slik som denne synthesizer-greia…

De som lagde denne synes ikke det var noe poeng med en volumknapp. Nei da, så.. Takk for den. Også så fint den spiller a gitt!

Kunne den ikke i hvert fall bare produsert vanlige lyder? Hvorfor må den henge seg opp hver gang man ser på den og vræle som 78 katter på swingerstreff?!

Æh, bedøm selv, kanskje er det bare jeg som har blitt gammel og sær.

Snurr film.

Det beste med regn er at det gjør hele verden til en fornøyelsespark. Plutselig blir den kjedelige, gamle veien til et eldorado av vanndammer og sølepytter. Det er plask og splæsj og muligheter overalt!

Bombeee!!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I hvert fall hvis man er 3 år da. Eller en hund. Selv lillesnuppa smiler stort der hun sitter i vognen, stuet inn under et regntrekk og lurer på hva som foregår. Men hun er fornøyd så lenge vi er fornøyd, og smiler helhjertet mens storebror jubler.

Wiiiii!

Pappa? Hvorfor har det klikket for storebror?

Er man 33 år sitter det litt lenger inne, men når jeg ser den oppriktige gleden til pjokken der han løper rundt og hoier som om han er på champagnefylla, klarer jeg ikke annet enn å la meg rive med. Brått står jeg der og hopper i vanndammer selv og glemmer helt at jeg absolutt på ingen måte er kledd for sånt. Men det er ikke så farlig, for vi skal snart inn igjen.

Kle av oss det våte tøyet, tulle oss inn i noen varme, myke filler, kanskje fyre i gang kakaokjelen og synke ned i den deilige hjørnestolen og jakte på bikkja med en radiostyrt bil.

Muhahaha!

<3

Selv om det kan være brysomt til tider, har regnet også en elskverdig evne til å få frem barnet i oss som har glemt å tenke som barn. Kreativt og lekende. La seg rive med og se hele verden som en fornøyelsespark. I hvert fall helt til man plumper og får støvelen full av froskevann. Da er man plutseligg 33 igjen 😉

Husk å følg gamlefattern på Snap 😉 (Pappahjerte)

/ Plutselig kakao

* Følg Sølepytthjerte på Facebook *

Hele livet har jeg hatt perfekt syn. Helt siden jeg fikk det påvist på de fysiske testene på sesjonen på vei inn i militæret for .. uhm.. et par år siden har jeg vært godt fornøyd med at jeg har syn som en jaktfalk.

Og jeg har vært skikkelig usportslig med det også. Frua fikk briller i ung alder, 18 tror jeg, og jeg har mang en gang godtet meg med at mine øyne vil fungere like godt på gamlehjemmet som på barneskolen. Brilleslange har jeg kalt henne. Brillejesus, four eyes, glassfjes. Mulighetene er mange.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det rare er at ganske lenge har hun ment at jeg trenger briller. Jeg! Jeg som kan se et skabbete ekorn på to mils avstand. Med latterlige påstander om at jeg sparker borti ting og skubber ting over ende med hendene fordi jeg sliter med hånd-øye-koordinasjon har hun skapt en splid mellom oss. For jeg mener, det faller på sin egen urimelighet å komme her og anklage meg for dårlig syn.

Om noe, vil jeg si, og har alltid sagt, at synet kanskje er noe av det på min kropp som faktisk funker best. Jeg har aldri vært veldig god i fotball og jeg har håndskrift som en dyslektisk ape med leddgikt, men synet kan ingen ta fra meg.

Lenge har hun innstendig mast om at jeg burde ta en synstest. Ertet og terget, satt opp barnslige veddemål og kommet med små stikk. Uke etter uke, gudene vet hvor lenge, men jeg har selvfølgelig nektet.

Frem til nå.

Det er bare så mye mas en mann kan tåle før han må sette kjerringa si på plass, så her for noen dager siden overrasket jeg henne plutselig med at jeg hadde bestilt en synstest og hele familien skulle få være med for å bevitne det hele.

Ålreit pluttis, gjør deg klar til å bli imponert.

Jeg mente at jeg hadde perfekt syn, hun mente jeg kom til å gå ut derfra med briller. Latterlig påstand selvfølgelig, så derfor synes jeg det var på sin plass å gjøre det interessant. Vinneren spanderer kaffe. Stor dobbel latte MED en liten godbit attåt.

Let´s do this! Kjenner jeg er litt kaffesugen uansett 😉

Full av selvtillit og ungdommelig overmot ankom vi optiker og jeg ga meg rett i kast med testene. På med sånn rar maske som så aller mest ut som et torturapparat fra 1700-tallet og noen minutter uti satt jeg smilte godt for meg selv og tenkte at det var akkurat som jeg hadde trodd. Jeg hadde ikke trengt å ta med lommebok en gang.

Men så.. ja, så viste det seg at synstesten var litt lenger enn de 2 minuttene jeg hadde styr på ting, for de resterende 20 minuttene eller hvor lenge det nå var, føltes som en laaaang evighet. Test etter test ble stadig vanskeligere og for hver plansje og innstilling ble det vanskeligere og vanskeligere å kamuflere kaldsvette i panna.

Jeg begynte å vri meg i stolen. Bokstavene begynte å oppføre seg dårlig, optikeren var i ferd med å bli skikkelig urettferdig. Jeg svarte som best jeg kunne, A E F ooog ..Z? men i sidesynet kunne jeg se konturene av frua som satt og smilte sleskt fra øre til øre. Det var ikke en Z. Ikke var det en F heller..

Jeg har alltid fryktet briller. Hele livet har jeg tenkt at den dagen jeg må begynne med briller kan jeg like gjerne få på voksenbleiene og rullatoren med det samme. Og mens jeg satt der i stolen kjente jeg frykten pirke meg i nakken. Jeg begynte å miste taket på det hele. Livet hadde innhentet meg, helt uten min viten.

Og da resultatet var klart hadde påspanderte kaffe latte vandret langt ut av øyesyn. Alt som var igjen var en skråsikker optiker med en knusende dom og en kjæreste med NM i fårete glis.

Det var som f.

Jeg så på optikeren, jeg på på frua. Jeg så på bokstavene nok en gang. Med de foreslåtte pc-brillene, mest for moro skyld. A E F Z. Lett. Det der kunne jeg klart like lett uten briller! A F… nei E, så.. Z? N? Uhm.. F? Nei. Faen.

Slaget var tapt.

Opp som en løve, plutselig brilleslange.

Det rare var at med en gang jeg fikk prøvd noen briller og innsett at det faktisk var veldig fint å kunne se på en pc-skjerm uten å måtte myse som om jeg akkurat hadde spist et snes sitroner, så var det egentlig ganske ålreit. Det var bare selve erkjennelsen som smakte surt. Frykten for brille var langt verre enn brille. Men likevel, så selvsikker, blærete og oppblåst jeg har vært for mitt perfekte syn. Og nå.. ingen kaffe latte.

Det er vel det man kaller…

/ Livets bitre ironi 😉

* Følg Brillehjerte på Facebook *

Kunne du tenkt deg et makaløst fjes, fritt for svarte prikker? I så fall, heng med på konkurranse!

/ sponset konkurranse

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

La meg først bare hoppe rett ut i det og innrømme at når det kommer til sminke og skjønnhetsprodukter er jeg på dypt vann. Jeg har aldri brukt annet enn kanskje en bodylotion i ansiktet, spenol i håret og aftersun på skuldrene, men der går grensa. Mer enn det blir litt i overkant for en mann som meg, for på akkurat sånt er jeg ganske gammeldags.

Jeg bruker ikke sminke, selv ikke på den mest festete fest. Det lengste jeg kan strekke meg er å dra frem den virkelig dyre hårvoksen, men da bør best noen ha stått fremfor en prest.

Men veldig lenge har jeg hatt et oppriktig ønske om å prøve noe som normalt sett ligger et lite stykke utenfor komfortsonen til en mann med hår på kassa, nemlig ansiktsmaske. Spesifikt en som går løs på sånne svarte prikker. Jeg vet at man egentlig kaller det hu… huuuu…dormer (yæk!), men jeg får meg liksom ikke til å si det 😉 #fisefin

Så da jeg fikk mulighet til å prøve Jolie Visage Blackhead Remover fra LuxusHair kastet jeg meg umiddelbart over muligheten. For selv om jeg ikke er spesielt forfengelig, begynner det å bli noen år jeg har gått og irritert meg over de svarte prikkene på nesa, så endelig fikk jeg unnskyldningen jeg trengte for å gå til anskaffelse av en peel-of-ansiktsmaske og gi det et forsøk.

Så med ungdommelig overmot gikk jeg løs på oppgaven, som skulle vise seg å være enkel som 1-2-3-4.

Slik virker Jolie Visage Blackhead Remover:

1. Rens huden med lunkent/varmt vann.

2. Påfør passende mengde av masken til det området du ønsker å fjerne hudormer, kviser eller rense porer. (wiii, føles som å smøre seg inn med sjokoladesaus!)

(P.S. Det holder med utsatte områder, f.eks nesa og panna, men det tok av litt et sekund der.. hehe)

3. La masken være på i 15-20 minutter. Når masken er tørket, start nederst og dra den forsiktig av.

4. Skyll området med rent lunkent/varmt vann og avslutt gjerne med en mild fuktighetskrem.

Og vipps har du et prikkfritt og vakkert ansikt, akkurat som meg 😉

Har prøvd denne masken et par ganger nå og må bare at jeg er superfornøyd! Og det kan du bli også, for nå kjører vi i gang med konkurranse!

VINN JOLIE VISAGE BLACKHEAD REMOVER

Er du også over middels lei svarte prikker på næsa, kviser eller uren hud? Bli med i trekningen av et prikkfritt fjes! Tre vinnere stikker av med hver sin flaske Jolie Visage Blackhead Remover til en verdi av 299,-

Alt du trenger er å svare riktig på følgende spørsmål:

Hvilken farge er det på ansiktsmasken Jolie Visage Blackhead Remover?

1. Signalrød
2. Gusjegrønn
3. Laksrosa
4. Svart

Legg igjen svar og e-postadresse(!) i kommentarfeltet, så er du med i trekningen. Tre heldige vinnere trekkes i løpet av uken.

Inntil da: Stay prikkfri, stay fab 😉

/ Lykke til!

Gjør som 42 000 andre –> sjekk ut LuxusHair på Facebook

I helgen leste jeg en sak om en amerikansk psykolog som advarer foreldre mot å kysse barna sine på munnen, blant annet fordi det kan virke stimulerende og forvirrende på en seksuell måte. Hun sier ting som:

“- Hvis mamma kysser pappa på munnen, hva betyr det da når jeg, som er en liten jente eller gutt, kysser foreldrene mine på munnen? Det blir forvirrende..”

Les hele saken – Side2: “Advarer foreldre mot å kysse barn på leppene”

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kysser ikke mine barn på munnen. Mine foreldre har aldri gjort det med meg og jeg ser det ikke som naturlig å begynne med det nå. Men andre foreldre kysser sine barn på munnen og har kanskje vokst opp med det. Eller ikke. Hva pokker bryr det meg? Hva med å si at vi lar hver familie få styre med sine ting nøyaktig som de vil selv?

Noen liker isbading, andre ikke. Noen liker hester, andre ikke fullt så glad i hest. Noen kysser barna på munnen, andre ikke. Hvem pokker andre enn familien selv skal bestemme hva de gjør og vil? Et uskyldig lite kyss i ny og ne for å vise hvor glad man er i barna, er det virkelig noe å ta på vei for? Hvorfor, ved Dan Børges krøller og alt som er hellig, MÅ vi blande sex, lyst og begjær inn i alt som har med kropp å gjøre? Kan vi ikke få lov til å kysse barna i fred uten at det blir noe seksuelt og ekkelt over det?

Hvis et kyss sender blandede seksuelle signaler, hva da med en kos? Mamma koser jo pappa..? Eller hva med å være nakne sammen på badet? Eller dans? Mange anser jo dansing som stående samleie, skal vi ikke danse med barna da? Hvis vi skal begynne å gjøre oss fordummende tanker og resonnement som dette vil det aldri ta slutt.

En annen ting hun sier er at å kysse barna på leppene har en utløpsdato, så det er ikke noe poeng å begynne i utgangspunktet… Ja vel. Jeg sover ofte i senga med 3-åringen min, han sitter ofte på fanget mitt, vi dusjer sammen og i løpet av en dag susser jeg ham sikkert 100 ganger på kinnet. Alt dette regner jeg med at kommer til å opphøre når han bikker 16. Så burde jeg derfor aldri har gjort det? For noe sjøsprøyt!

La nå for pokker foreldre få vise affeksjon og følelser for sine barn på den måten de ønsker, innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Det er klart, hvis barna ikke liker det, er jo saken en annen, men det blir jo en helt annen debatt. Dette handler kun om prinsippet. Ikke gjør noe seksuelt og ekkelt ut av alt, din ugne bedreviter.

Hvorfor kunne ikke saken heller handlet om at kyssing kan være dumt med tanke på overføring av bakterier og smittefare? Det hadde jo faktisk vært interessant! Hvorfor må alt handle om sex? Klarer vi ikke å se forskjell på kropp og sex? Bare tanken på å finne noe seksuelt i et uskyldig suss sier veldig mye om øyet som ser.

For hvis du ser en mamma kysse sitt lille barn på munnen og det første du tenker på er noe seksuelt, vel, beklager å måtte si dette, men da trenger du seriøst en psykolog.

Og jeg vet i hvert fall én du IKKE skal oppsøke 😉

/ Kjøss mæ

* Følg Sussehjerte på Facebook *

Jeg sier ikke at kvinner er vanskelige altså, og jeg mener, jeg var jo egentlig bare på leting etter noe helt annet, så ikke skyld på meg liksom, jeg er bare en stakkars liten blogger, jeg sier ikke det ene eller det andre her, jeg sier bare at jeg foretok et lite søk på nettet, og… vel… Jeg tror kanskje disse forslagene snakker for seg selv:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg sier ikke det ene eller andre her altså, jeg sier bare at google tilsynelatende har forstått det vi menn har lurt på i millioner av år…

(… og Google tar jo sjeldent feil ) 😉

/ God søndag!

* Følg Kvinnehjerte på Facebook *

Det er ikke ofte jeg ringer venner for å spørre om jeg kan publisere facebook-statusen deres som innlegg på bloggen, men da jeg så dette dukke opp i news feeden min i dag innså jeg umiddelbart at dette måtte deles med et større publikum.

Det er min gode venn Ørjan som har skrevet denne flotte teksten, som rett og slett er en vakker symfoni av følelser og takknemlighet, medmenneskelighet og kjærlighet, sorg og ettertanke. Politikk eller ikke – dette er fantastisk skrevet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Se på dette bildet.

Det rett under reklamen med billig industrikjøtt- og fisk.

(skjermbilde: vg.no)

Det ser ut som en pappa som holder en sønn. En sånn pappa som like gjerne kunne vært meg, om jeg ikke hadde vunnet førstepremien i livets lotteri og havnet her i trygge, fantastiske Norge. En pappa som er desperat.

Med barnet sitt i armene, holdt igjen av en maktperson. Holdt utenfor av andre maktpersoner – de med batonger og skjold og karbon-knebeskyttere og tåregass. Sånn i tilfelle en desperat pappa skulle prøve å presse seg forbi. Eller bite, eller klore eller slå eller sparke, eller hvafaensomhelst – bare guttungen kom seg i sikkerhet. En sånn som kunne ha vært hvem som helst av oss. Kunne vært meg.

Dette bildet kommer til å prege fredagskvelden min i hvert fall. Jeg skal hente gutta mine i barnehage og SFO om ikke så lenge. Så skal vi spise taco sammen med Mimmi og Bess. Lese litt videre i Hakkebakkeskogen når vi legger oss, ta en mosekos og en suss midt på huet, sånn som vi pleier – og så har jeg en innmari god Ocarsborg-IPA i kjøleskapet som jeg skal kose meg med når resten av huset sover. Trygt, i sengene sine. Mens pappa passer på.

Mens en annen pappa, bare noen timers flyreise unna, bokstavelig talt kjemper for livet. Med barnet sitt i armene. I kveld, og i morgen, og hver dag – helt til han knekker eller klarer det. Akkurat som jeg ville ha gjort.

Hvis ikke vi, et av verdens tryggeste, rikeste og mest stappmette land, kan hjelpe – da er vi så gjennomført råtne og jævlige at jeg skammer meg over å være Norsk.

Se på det bildet. Og tenk om det hadde vært deg.

Det er valg snart, forresten.”

(skjermbilde: vg.no – les hele saken)

—

P.S. Jeg synes dette er en utrolig fin tekst til ettertanke, på vei inn i nok en helg her i et av verdens rikeste og beste land å bo i, men jeg ønsker ikke å gjøre det til en politisk debatt. Bare tenk litt på det.

/ Tenk om det hadde vært deg

* Følg Ørjanhjerte på Facebook *