Det beste med regn er at det gjør hele verden til en fornøyelsespark. Plutselig blir den kjedelige, gamle veien til et eldorado av vanndammer og sølepytter. Det er plask og splæsj og muligheter overalt!
I hvert fall hvis man er 3 år da. Eller en hund. Selv lillesnuppa smiler stort der hun sitter i vognen, stuet inn under et regntrekk og lurer på hva som foregår. Men hun er fornøyd så lenge vi er fornøyd, og smiler helhjertet mens storebror jubler.
Er man 33 år sitter det litt lenger inne, men når jeg ser den oppriktige gleden til pjokken der han løper rundt og hoier som om han er på champagnefylla, klarer jeg ikke annet enn å la meg rive med. Brått står jeg der og hopper i vanndammer selv og glemmer helt at jeg absolutt på ingen måte er kledd for sånt. Men det er ikke så farlig, for vi skal snart inn igjen.
Kle av oss det våte tøyet, tulle oss inn i noen varme, myke filler, kanskje fyre i gang kakaokjelen og synke ned i den deilige hjørnestolen og jakte på bikkja med en radiostyrt bil.
Selv om det kan være brysomt til tider, har regnet også en elskverdig evne til å få frem barnet i oss som har glemt å tenke som barn. Kreativt og lekende. La seg rive med og se hele verden som en fornøyelsespark. I hvert fall helt til man plumper og får støvelen full av froskevann. Da er man plutseligg 33 igjen 😉
/ Plutselig kakao
* Følg Sølepytthjerte på Facebook *
