Glem vaskebrett, svulmende biceps, sprettrumpe og lårmuskler på størrelse med Ål kommune – nå er det småfeit som gjelder 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Til nå har pappas bilring kanskje vært noe å harselere med, men nå viser det seg at en kropp med noen kosekilo til overs ikke er noe å skamme seg over, men snarere tvert i mot. Forskere har nemlig funnet ut at kvinner elsker “pappakroppen” og kaller dette selve idealkroppen!

I følge Professor Richard Bribiescas ved Yale University, skjer det nemlig noe med kroppen når vi gutta går fra mann til pappa. Testosteronnivået synker, noe som fører til tap av muskelmasse og økt fettmasse, men det fører også til at vi får et bedre immunforsvar og lever lenger! Litt kjipere kropp mot mindre sykdom og et lengre liv..? I´ll take it!

Ikke bare det, men det senkede testosteron-nivået fører også til endringer i adferden. Vi blir mer opptatt av egne barn, og (følg med nå..) mindre opptatt av andre damer!

Så neste gang du ser en mann med en liten kul på magen, blå poser under øynene, rufsete hår til alle kanter, tredagersskjegg, crocs, joggebukse og en flekk med yoghurtgulp på skjorta, vit at dette er en bra mann. En sunn mann. En mann som grunnet et av naturens mest snedige triks, er genetisk anlagt til å ta hånd om barna sine og bry seg mindre om andre damer enn deg.

For min del er dette veldig gledelige nyheter, for denne forskningen gir meg akkurat det alibiet jeg trenger for å ta det helt piano på treningsfronten og bare være meg sjæl. Hadde egentlig planer om å ta meg en joggetur i kveld, men nå tror jeg heller jeg sikter meg inn på en episode av Modern Family med litt popcorn på kassa.

Man vil jo ikke være en dårlig pappa heller 😉

/ Takk skarru ha, forskning 🙂

* Følg Pappakroppen på Facebook *

Høsten er fin den altså, det er bare ett lite problem: Den spiser immunforsvar som en sulten løve.

2-åringen har blitt syk? Å ja.

Og der ble 4-åringen syk også gitt.

Nå er 2-åringen frisk, men jeg er syk.

Nå er 4-åringen frisk, men 2-åringen har blitt syk igjen.

Jeg er frisk, du er syk og jeg tror 4-åringen begynner å bli dårlig.

Du er frisk, jeg er syk og 2-åringen ser ikke helt pigg ut.

Barna er friske, men nå ringte de akkurat fra barnehagen…

Alle er syke.

Alle er friske.

Alle er syke igjen.

Men til slutt, når de har hatt hver eneste sykdom fra jungelfeber til byllepest, og begge barna på mirakuløst vis er friske nok til å dra i barnehagen på likt…

Blir man syk igjen sjæl 😉

/ Host, hark og rasp i røsten – slik er lyden av barnehagehøsten 😉

* Følg Feberhjerte på Facebook *

Det er rart med bilder, hvordan det du ser ikke alltid er det som betyr noe. Slik som dette bildet:

Teo og meg på plattingen foran huset. Ikke akkurat stor bildekunst, men likevel et av mine aller stolteste øyeblikk. For dette bildet ble tatt av Erik, da han var på vei ut døra her i forrige uke, etter at vi hadde slurpet kaffe og pratet sammen i flere timer.

Jeg hadde aldri møtt Erik før, men det viste seg at han var en sånn fyr man umiddelbart blir glad i. Da han skulle dra, lurte han på om det var greit at han tok et raskt bilde for å legge ut på facebook. Sjeldent har jeg vært stoltere, gladere og mer kry.

For Erik er ikke bare en hvilken som helst Erik. Han har nemlig det jeg anser som en av Norges viktigste jobber, på en av Norges viktigste arbeidsplasser: Stine Sofie-stiftelsen. Praten vi hadde hatt, var om at jeg endelig har fått deres offisielle tommel opp for å spre ordet om stiftelsen og kjempe for deres sak.

For dere som ikke kjenner stiftelsen fra før: Stine Sofies Stiftelse ble etablert i Grimstad etter “Baneheiadrapene” (2000), der Lena (10 år) og Stine Sofie (8 år) ble brutalt voldtatt og drept. Stiftelsen ble grunnlagt av Stine Sofies mor, Ada Sofie Austegard, og Bente Bergseth, sistnevnte som selv har opplevd vold i barndommen. Sammen ønsket de å forbedre rettssikkerheten til voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn blir utsatt for vold og overgrep.

Det er selvfølgelig helt umulig å se for seg hvordan slik ubeskrivelig grusomhet må påvirke en mor. Så å klare å ta noe så horribelt og vri det om til å gjøre noe godt for verden, vitner om stort mot og en ryggrad laget av titan. Kanskje ikke så rart da at Ada Sofie nylig ble kåret til Norges modigste kvinne i 2016.

Det har vært en lang prosess å lande på at dette er noe jeg ønsker å skrive mer om. For samtidig som ingenting føles viktigere, er det også utrolig tøft materiale å jobbe med. Men samtidig… Å lukke øynene og late som ingenting, er faktisk det verste man kan gjøre.

Om vi noensinne skal komme noen vei, må vi ta motet til oss og innse at et tabubelagt tema som dette ikke blir borte bare vi holder oss for ørene. Eller som Erik så fint sa det: Dette må snakkes i hjel, ikke stilles i hjel.

For det er lett å tenke at vold og overgrep mot barn er sånt man bare hører om i nyhetene, og alltid i USA. Det er ikke ekte, på en måte. Realiteten er dessverre langt mer ekte. Et estimat sier at så mye som 100 000 norske barn lever med vold i nære relasjoner, og Kripos meldte tidligere i år om at saker med seksuelle overgrep mot barn har økt med 100 prosent det siste året.

Jeg ønsker ikke å gjøre dette til en heksejakt etter overgripere og jeg har ingen planer om å gjøre dette til en overgrepsblogg, men om ikke denne bloggen også kan brukes som en stemme for de minste og viktigste menneskene vi har i samfunnet, er det bare å kaste hele greia på dynga.

Alt jeg ønsker er dette: Vit at vold og overgrep mot barn skjer. Hver. Eneste. Dag.

Om vi kan anerkjenne såpass, er vi godt i gang. For det handler om å åpne øynene, det handler om å se. Å lukke øynene og late som ingenting, er faktisk det beste du kan gjøre for overgriperne og det verste du kan gjøre for barna. Det slutter ikke å regne bare man drar for gardinen.

Og derfor er jeg så stolt av dette bildet. En helt ny start og en mulighet for å hjelpe. Du og jeg, her og nå.

La oss åpne øynene.

* Følg Hjelpehjerte på Facebook *

– Du..?

– Ja?

– Ta av deg, boksern a.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Seriøst?

– Ja, kom igjen, vi kjører på.

– Hæ? Allerede..? Okei!

Det er mandag morgen, klokken er 08.40 og her ligger jeg på senga uten klær. Det må være en drøm. Men neida. Jeg rekker ikke å få av meg klærne før hun begynner å tafse. Først litt forsiktig, deretter mer bestemt.

Jeg stirrer i taket og later som ingenting. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men jeg har jo akkurat våknet og hun har veldig kalde hender.

Jeg skal spare dere for detaljene, men la oss bare forsiktig si at 10 minutter senere var jeg påkledd igjen og med et stort smil om munnen.

Jeg så ut vinduet, det var en nydelig høstdag. Jeg så på klokka, den var 08.50. FOR en start på uka!

Jeg satt meg i bilen og følte meg lettere enn på lenge. Som om en elefant hadde hoppet av skuldrene mine. Dette var akkurat det jeg trengte nå, dette kunne vi absolutt gjort oftere.

Hvem hadde trodd at en liten kontroll hos legen kunne være så befriende 🙂

/ God ny uke!

* Følg Ballehjerte på Facebook *

Jeg slutter visst aldri å la meg fascinere av hva små barnehoder får med seg. De må jo ha hukommelse som elefanter? For selv i en aktiv hverdag med en milliard inntrykk i timen, klarer de fortsatt å huske på ting som vi voksne glemmer i løpet av minutter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slik som i kveld. Jeg ligger på senga med plutten og det er like før han sovner. Rommet er mørkt og stille, pusten går roligere. Like før han sovner nå. Men så plutselig:

– Pappa?

– Ja, gutten min?

– Ehm… du vet når det ringte?

– Hæ? Ringte?

– Ja… når vi spiste frokost, vet du.

– Eeeh… nei?

– Jo, når vi spiste frokost…

Jeg må tenke meg grundig om. Ingen som ringte da vi spiste frokost i dag. Eller i går. Snakker han i søvne?

Nei vent! Det var jo faktisk noen som hadde ringt. NRK hadde ringt oss midt i frokosten, så jeg lot det bare ringe. Plutten hadde lurt på hvem det var og hva de lurte på, og jeg sa at det bare var noen som ville spørre pappa om noe jobbgreier. Han lurte på hvorfor jeg ikke tok den og jeg sa det passet dårlig midt i frokosten. Jeg fikk ringe dem tilbake senere.

Det var på onsdag. I dag er det søndag.

Hvor mye har ikke skjedd i hans lille verden siden da? Han har vært i svømmehallen, feiret bursdag og sett Shrek på stort lerret i barnehagen. Han har lekt utallige timer med utallige venner og herjet huset her halvt i hjel. Han har vært med meg på ærender og handlet lørdagsgodteri. Han har spist twist hos oldemor og oldefar, han har lekt med nabojenta, hoppet i sofaen med lillesnupp, spist vegetarlasagne, is med strøssel, skadet både tær og knær, vært på lekeplassen, farget hele garasjegulvet med kritt, vært syk og lest to helt nye barnebøker. Og sikkert en million andre ting jeg ikke husker, men like fullt… dette husker han.

Så jeg svarer:

– Ja, det ja. Nei, det var bare en jobbtelefon. Noen som lurte på om jeg kunne si litt om en tekst jeg hadde skrevet.

– Å ja… Men har dere snakket sammen nå da?

– Ja, nå har vi snakket sammen.

– Ok.

Så sovnet han tvert.

Dette har han altså gått og ruget på gjennom en halv uke full av erfaringer og moro. Helt bakerst i hjernen, men fortsatt der. Han måtte bare få den krysset av lista før han kunne gå videre, og denne lille tingen var den siste lille biten som holdt ham våken i kveld.

De sier det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet. Jeg synes ikke man trenger å reise så langt engang. Bare prøv å tenke som et barn, og du vil se at det finnes veldig mye rart vi voksne ikke lenger forstår.

/ Mine små elefanter <3

* Følg Elefanthjerte på Facebook *

Kjære hjerne,

Når jeg sier “Nå må du sove, gutten min” så mener jeg 4-åringen, ikke meg selv!!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Med vennlig hilsen,
Drittlei av å våkne opp helt i ørska, klemt inn i hjørnet av en barneseng med nesa i veggen, sikkel i munnviken, brillene på halv tolv, en barnebok i fleisen, putestriper på kinnet og lure på hva i all verden som skjedde.

* Følg Sovne-på-senga-hjerte på Facebook *

Jeg skjønner at du har hastverk med å vokse opp, men kan du ikke ta det litt piano?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For jeg vet jo at du vokser, jeg ser det bare ikke før jeg kikker på gamle bilder av deg. Det er som å se en helt annen person. Og det går så fort. Men jeg ser deg jo hver eneste dag, jeg får det ikke med meg. Men noe må ha skjedd, for du kan løpe, gå og hoppe, og først i går gikk det opp for meg: Du trenger ikke krakken lenger. Du lener deg bare over vasken og fikser det selv.

Hvor lenge har du gjort det? Jeg hadde jo tenkt at du kom til å trenge den krakken for alltid. Men greit, gjort er gjort, men kan vi ikke i hvert fall bli enige om at du ikke vokser mer på en stund?

Det er som du sa i går morges, da jeg tullet med at jeg skulle dra i barnehagen og dere kunne bli igjen hjemme: “Du må jobbe, det er jobben din. Jeg må i barnehagen, det er jobben min”.

Så la oss bare ha det sånn da, i hvert fall i noen år til. For jeg orker ikke at jeg plutselig står på talerstolen med en konfirmant ved min side og lurer på hva som skjedde.

For jeg er som krakken – ikke helt klar for å bli satt i boden riktig enda.

* Følg Krakken på Facebook *

Alle vet vi vel hvor tøft livet kan være med luesveis. Altså, virkelig. Her prøver man å kjempe seg gjennom livet, men luesveis gjør det nærmest umulig. Heldigvis finnes det råd!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For i dag leste jeg en uhyre interessant artikkel på minmote.no om hvordan man med enkle triks, tørrsjampo, fletter, strikker og masse arbeid kan oppnå den perfekte luefrisyren.

(skjembilde: vg.no)

Fint nok det, men hvis man ikke har tid, gidd eller ork til å styre med tørrsjampo, fletter og strikker, har jeg et triks som virker enda litt enklere:

1. Fiks håret slik du liker det.
2. Finn frem lue.
3. Legg fra deg lue.
4. Gratulerer, du har nå unngått luesveis.

Alternativt, hvis det er skikkelig kaldt og man faktisk MÅ gå med lue:

1. Finn frem lue.
2. Bruk lue.
3. Ta av deg lue.
4. Du har nå luesveis, men gratulerer: Du overlevde.

#dagensilandsproblem

/ Luesveis…

* Følg Luehjerte på Facebook *

Så våken, så kvikk, så fryktelig uvant – herregud, for en merkelig følelse!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For i går klarte jeg faktisk, mot absolutt alle odds, å gå til sengs rett etter at begge barna var lagt. Og ikke bare det: Jeg sovnet! Det føltes selvfølgelig veldig merkelig å ligge der som et barn og høre på lydene fra frua som tasset rundt i huset. Men så gikk det heller ikke mange minuttene før tankene ble mer og mer abstrakte, og hjernen forsvant ut vinduet.

Og fordi jeg hadde på meg min trofaste fitbit, kan jeg til og med bevise det. Her er nattens søvnmåling:

Sjekk den a – 10 timer med effektiv søvn! For en fyr med notorisk lakenskrekk, er det helt ellevilt. Samtidig ser jeg jo at jeg har vært helt våken 3 ganger, rastløs 34 ganger og tilbragt hele 73 minutter av natten i våken/rastløs tilstand. Hvor det rare er at jeg husker at jeg én gang var oppe på do med 4-åringen, men hva med de resterende 36 gangene?! Jeg vet jo at jeg går mye i søvne, men altså, hallo..?

Samme kan det være, det viktigste er at jeg nå har funnet ut at å få seg en god natt søvn er som å våkne med et batteri i rumpa. I hele dag har jeg vært lystig og glad og egentlig ikke trengt kaffe! Ved nærmere ettertanke burde jeg kanskje hoppet over kaffen faktisk, for da jeg først hadde fått i meg et par kopper, ble jeg som en overenergisk duracell-kanin, noe som enkelt lar seg illustrere med dette bildet:

Det man derimot ikke ser her er at et halvt sekund senere, smalt en av tærne inn i håndtaket på en kjøkkenskuff. Det gjorde så intenst vondt at jeg brått måtte ta meg en Gro-dag på gulvet. Ikke ble det spesielt mye bedre når Teo kom bort for å trøste meg, men endte med å tråkke meg rett i fleisen med skarpe klør og bare gjøre skaden verre.

Men takket være kaffeoverdose OG en lang natts søvn, kunne jeg ikke brydd meg mindre om verken skader eller skarpe poter. For solen skinner, livet er fantastisk og jeg er våken! Så nå er jeg selvfølgelig supermotivert til å begynne å legge meg litt tidligere hver kveld.

Ikke 20.30 kanskje, men jeg skal i hvert fall prøve å ikke la det gå 10 år til neste gang jeg får meg en god natts søvn 😉

/ Ha en fantastisk dag! 🙂

* Følg Sovehjerte på Facebook *

I dag skal jeg gjøre det, i dag skal jeg endelig gjøre det!

For lenge har jeg drømt om å klare å legge meg likt som barna, for deretter å nyte vanvittige 12 timer med søvn, og i dag skal det endelig skje. Jeg skrev så vidt om dette i forrige uke, og siden da har jeg hatt en hemmelig plan om at dette er dagen. Ingenting på planen som ikke kan utsettes til i morgen og med en hel uke på å forberede meg, er jeg mentalt klar.

Det høres kanskje rart ut, men med notorisk lakenskrekk er jeg konstant på etterskudd og sjeldent i seng før 01-ish. Så våkner man opp, trøtt som en dritt og irritert for at man ikke for en gangs skyld kunne klart å legge seg tidlig. Så i dag skal jeg overkompensere for all tapt søvn det siste året, og kline inn en skikkelig soveoverdose.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så nå, kl. 18.38 har jeg allerede spist kveldsmat, tatt en dusj, fått på pysj og pusset tennene. Alt som gjenstår nå er å tørke badesveisen med litt barne-tv, og så er det marsj i senga for alle barna – lillesnupp, storeplutt og pappa.

Så med mindre noe uforutsett skulle oppstå eller dinosaurer ramler ned fra himmelen, sees vi i morgen for min første opplagte morgengry siden 2006 😀

Her skarre soves!

/ Natta!

* Følg Sovehjerte på Facebook *