Jeg slutter visst aldri å la meg fascinere av hva små barnehoder får med seg. De må jo ha hukommelse som elefanter? For selv i en aktiv hverdag med en milliard inntrykk i timen, klarer de fortsatt å huske på ting som vi voksne glemmer i løpet av minutter.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Slik som i kveld. Jeg ligger på senga med plutten og det er like før han sovner. Rommet er mørkt og stille, pusten går roligere. Like før han sovner nå. Men så plutselig:

– Pappa?

– Ja, gutten min?

– Ehm… du vet når det ringte?

– Hæ? Ringte?

– Ja… når vi spiste frokost, vet du.

– Eeeh… nei?

– Jo, når vi spiste frokost…

Jeg må tenke meg grundig om. Ingen som ringte da vi spiste frokost i dag. Eller i går. Snakker han i søvne?

Nei vent! Det var jo faktisk noen som hadde ringt. NRK hadde ringt oss midt i frokosten, så jeg lot det bare ringe. Plutten hadde lurt på hvem det var og hva de lurte på, og jeg sa at det bare var noen som ville spørre pappa om noe jobbgreier. Han lurte på hvorfor jeg ikke tok den og jeg sa det passet dårlig midt i frokosten. Jeg fikk ringe dem tilbake senere.

Det var på onsdag. I dag er det søndag.

Hvor mye har ikke skjedd i hans lille verden siden da? Han har vært i svømmehallen, feiret bursdag og sett Shrek på stort lerret i barnehagen. Han har lekt utallige timer med utallige venner og herjet huset her halvt i hjel. Han har vært med meg på ærender og handlet lørdagsgodteri. Han har spist twist hos oldemor og oldefar, han har lekt med nabojenta, hoppet i sofaen med lillesnupp, spist vegetarlasagne, is med strøssel, skadet både tær og knær, vært på lekeplassen, farget hele garasjegulvet med kritt, vært syk og lest to helt nye barnebøker. Og sikkert en million andre ting jeg ikke husker, men like fullt… dette husker han.

Så jeg svarer:

– Ja, det ja. Nei, det var bare en jobbtelefon. Noen som lurte på om jeg kunne si litt om en tekst jeg hadde skrevet.

– Å ja… Men har dere snakket sammen nå da?

– Ja, nå har vi snakket sammen.

– Ok.

Så sovnet han tvert.

Dette har han altså gått og ruget på gjennom en halv uke full av erfaringer og moro. Helt bakerst i hjernen, men fortsatt der. Han måtte bare få den krysset av lista før han kunne gå videre, og denne lille tingen var den siste lille biten som holdt ham våken i kveld.

De sier det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet. Jeg synes ikke man trenger å reise så langt engang. Bare prøv å tenke som et barn, og du vil se at det finnes veldig mye rart vi voksne ikke lenger forstår.

/ Mine små elefanter <3

* Følg Elefanthjerte på Facebook *