Krakken på badet

Jeg skjønner at du har hastverk med å vokse opp, men kan du ikke ta det litt piano?

 

 

For jeg vet jo at du vokser, jeg ser det bare ikke før jeg kikker på gamle bilder av deg. Det er som å se en helt annen person. Og det går så fort. Men jeg ser deg jo hver eneste dag, jeg får det ikke med meg. Men noe må ha skjedd, for du kan løpe, gå og hoppe, og først i går gikk det opp for meg: Du trenger ikke krakken lenger. Du lener deg bare over vasken og fikser det selv.

Hvor lenge har du gjort det? Jeg hadde jo tenkt at du kom til å trenge den krakken for alltid. Men greit, gjort er gjort, men kan vi ikke i hvert fall bli enige om at du ikke vokser mer på en stund?

Det er som du sa i går morges, da jeg tullet med at jeg skulle dra i barnehagen og dere kunne bli igjen hjemme: “Du må jobbe, det er jobben din. Jeg må i barnehagen, det er jobben min”.

Så la oss bare ha det sånn da, i hvert fall i noen år til. For jeg orker ikke at jeg plutselig står på talerstolen med en konfirmant ved min side og lurer på hva som skjedde.

For jeg er som krakken – ikke helt klar for å bli satt i boden riktig enda.

 

 

 

* Følg Krakken på Facebook *

    1. Uff ja, det går så sykt fort dessverre… Snart begynner de på skolen, og da går det enno fortere..:( Tro meg! Hilsen tobarnsmor til gutt på 8 og jente på 5:)

    2. Huff ja. Jeg hadde to i barnehagen i “går”, så blunket jeg, nå nå i høst konfirmerte jeg eldstemann. Lillemann har 1 1/2 år igjen på barneskolen…,,

    3. Han er konfirmant før du aner det, og ikke bare det: han er russ før du rekker å snu deg!
      Det er ikke lenge siden jeg var der med eldstemann, han er student på fjerde året og den yngste, som for så vidt akkurat ble født, var konfirmant i vår.
      Lykke til!

    4. Følger med på din logg hver dag. Du er helt utrolig flink til å skrive på din blogg.Begynte å gråte etter dette innlegget. Traff meg veldig da jeg så denne krakken. Har nesten den samme her hjemme som jeg nå står på når jeg vasker vinduer utvendig. Tenker det samme som deg. 😂

    5. Iiiik, ikke i si det da! Nå bekreftet du jo akkurat min snikende mistanke, haha. Blæh. En får prøve å være så mye til stede som mulig og suge til seg hvert eneste lille minne 🙂

    6. Ååå, tusen takk for det! Uff, en litt kjip tanke, men også for, for de vil jo alltid ha behov for oss, om enn i ulike former. Og det er tross alt bedre å være en krakk, om man så blir satt litt i boden i blant, enn å ikke få være noens krakk i det hele tatt <3

    7. Vet du, når jeg ser hvor fort 4-åringen skyter i været nå, har jeg ingen problemer med å tro deg på det. Får prøve å gjøre hver eneste dag kjempekjedelig fremover, slik at tiden går sakte 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg