For du er stor. Kjempestor! Løper som en vind på fotballbanen og rekker opp til yoghurten selv. Trenger ikke krakk for å pusse tenner og har snart tatt igjen mamma i skostørrelse.
Det har begynt å føles rart å kalle deg et barn, for du er jo ikke bare et barn. Et barn var du i fjor. Nå er du mer som et barn i et tidlig forstadium til å være ungdom. Et ungdomsbarn.
Jeg skulle bare gå gjennom bildene fra ferien, da jeg oppdaget at det var flere bilder der enn jeg hadde trodd. Veldig mange flere.
Og da kom jeg på at jeg jo har sett barna løpe rundt med kameraet i ferien…
Trodde vel egentlig ikke at de faktisk knipset bilder, men 350 bilder kan ikke ta feil. “Noen” hadde visst tatt seg friheten til å tjuvlåne pappas kamera og knipse frenetisk som rabiate paparazzier.
Nå har jeg gått gjennom alle sammen og fra en bukett av bilder hovedsakelig dominert av uskarpe bein og takbjelker, kan jeg herved bringe dere barnas beste bilder fra ferien 🙂
“Øy, hva er det du..?” *knips*
Pappa fersket i scrolling mens storebror leker frosk x-)
Frosken spretter av gårde
Ørten vinglass senere… x-) (Til info: Kun brukt til vann og juice altså)
Rumpe og sko
Rumpe og sko 2 (ukjent rumpe, for øvrig)
En fornøyd kelner
Jävlar, vad du är duk-tig
Caps-lek: Liten snupp
Caps-lek: Stor plutt
*sjekker været* “Men i helsike, det er jo varmere i Bergen enn her?!”
Så skjer det igjen. Det rister i setet og oppover ryggen. Kaffen slår ringer i koppen og skjermen danser på pulten. Kjenner igjen følelsen fra da jeg var i Japan i for 12 år siden. Jordskjelv.
Jeg pauser musikken og river av meg headsettet. Den fryktinngytende lyden slår til igjen og denne gangen hører jeg den bedre. Et voldsomt knas som om et metallbor knuser seg gjennom stein.
Jeg sjekker nettet, ingen rapporter om dinosaurer på rømmen eller kometregn i apokalyptiske proporsjoner.
Jeg løper ut for å spørre Christina.
Og da ser jeg det.
Gulrøtter.
Sukkererter.
Knekkebrød.
Og et lyshåret bråkehue som sitter og knaser så håret blafrer og vinduene skjelver.
Selvfølgelig. Det hadde jeg glemt. Jeg er jo gift med et bråkehue.
For når min kjære, vakre, flotte, søte, lille kone, spiser mat som krever litt innsats, slik som gulrøtter og knekkebrød, er det bare å hive seg på bakken og ta dekning.
For hun har altså et hode som bråker noe så infernalsk når hun spiser at det kan få flyalarmen til å gå av!
Det er som om hver eneste tann er en forsterker og hodet er en massiv høyttaler. Sammen sprenger de lydskalaen som anlegget på en russebuss.
Og det hadde jeg helt glemt der jeg satt på hjemmekontoret og klamret meg til lamper og pc-skjermer for at ingenting skulle gå i bakken x-)
/ Love ju, lille bråkenøtt 🙈😆 (..sa han og redde opp gjestesenga for natten)
Litt i det ene glasset, litt i det andre. Litt mer her, litt mer der. Flasken begynte å bli lettere, nå gjaldt det for alvor å være stø på hånden.
For når én flaske skal deles på to, må ikke en millimeters millimeter av en dråpe være skjevt fordelt.
Og det har ikke noe å si om det er 30 grader ute og den iskalde drikken blir lunken i prosessen; det MÅ være likt.
For gud forby at man heller i to glass, også viser det seg at den andre får en halv dråpe mer enn deg.
Gud. Forby.
Så det helles. Først en del, så litt, så bittelitt og helt til slutt: Én dråpe av gangen. Helt til begge glassene er helt identiske. Da først er det greit.
Sånn var det da jeg var liten, sånn er det i dag.
Fra bror til søster, fra venn til venn.
Vi kan godt dele, går kjempefint det, men får du én dråpe mer enn meg…
Skyer på himmelen, mye vind og behov for lange klær. I Spania.
Og hele ferien har forløpt seg sånn. Mens vi har klamret oss fast til palmer og parasoller for ikke å blåse bort, har nettavisene vært fylt med svette fjellaper langs norske strender.
Hver dag. Glovarmt. Rekordvarmt. Folk har regelrett smeltet bort i solen!
Samtidig har vi hatt typisk norsk sommer i Spania, der vi har stått i langermet genser og snakket med vår trofaste vaktmester Juan, som kunne fortelle oss at i hele hans 70 år lange liv, har han aldri opplevd maken. Eller som han sa:
– El tiempo es loco!
Jeg klager ikke altså, vi hadde tross alt et stort basseng å baske oss i, men bare to økter på stranda og en badetemperatur som hadde vært helt perfekt om det var snakk om temperaturen på kule-is, er jo ikke akkurat noe å skrive hjem om.
Men igjen, takket være det halvveise været, har vi fått gjort mye annet isteden. Vært på fjelltopper, utforsket huler, besøkt nye byer og gjort spennende ting.
Men etter to og en halv uke på ferie, var vi klare for å hoppe på flyet. Det har vært fantastisk på tur, men nå skal det bli deilig å endelig ta del i den norske rekordvarmen.
Men da vi endelig landet på norsk jord, kjente vi allerede idet døren til flyet åpnet seg at varmen hadde pakket sakene og reist på partytur.
Og som om ikke det var nok: Idet vi tok det første steget ut på den vinglete trappen fra flyet ned mot bakken..
For en del år siden var jeg på guttetur i Ios. Drakk oss pære kanakas hver eneste kveld og festet hele natten lang. På dagtid lå vi utkjørt på stranden som strandede hvaler. Så var det å presse i seg noe dårlig middag og kjøre på igjen. Hver. Eneste. Dag.
En tur til Spania med familien er selvfølgelig mye det samme.
For nå har vi blitt hekta på kryssord! Mine egne foreldre løser nemlig en del kryssord her nede, gjerne sammen, gjerne på stranden, og her for noen dager siden ble Christina og jeg nysgjerrig.
Så vi fant frem et uløst kryssord og skriblet i vei. For moro skyld. Kan jo ikke begynne med kryss på denne siden av AFP.
Men så skjedde det..
Instrument på 7 bokstaver.
Eksisterer på 2.
Prins Sverre (…)?
Og plutselig var vi hekta! Så nå ligger vi på teppet, skulder mot skulder, vifter med tærne og krysser i vei. Sammen. Slik gamle ektepar gjør. Og det er så trivelig!
Blir for det mest lek og moro med barna når solen steker og livet leker, men når farmor og farfar tar over som lekekamerater, hiver vi oss over pennen igjen. Plante på 3 bokstaver, Entertainer på 6.
Og vi koser oss.
Blir lite vodka red bull og skumparty til morgengry, men hva gjør vel det når man kjenner den forløsende følelsen av å endelig spikre Transaksjon på 20 bokstaver 😉
1. Ta sukker i kaffen Jeg bruker aldri sukker i kaffen. Aldri! Jeg liker den svart som en bunnløs avgrunn. Men på ferie? Plutselig hiver jeg alle slags greier i kaffen. En pose med sukker og en klunk med melk. Suketter? Tja, hvorfor ikke!
Bilde fra Snapchat –> @pappahjerte
2. Kjøpe seg rare plagg Jeg har aldri vært en hattefyr, men plutselig har jeg fått det for meg at hatt er det nye. Og vet du, det er det faktisk! Så nå går det i hatt dagen lang. Litt for å skjerme nøtta mot solen, mest fordi det er ferie. Ja, for da er det plutselig greit!
Det startet med en uskyldig stråhatt for moro skyld, men endte med hattekjøp og full intensjon om å bli en hattefyr. Og jeg tenker det er greit, så lenge jeg holder meg unna sarong 😉
3. Få rare fritidssysler Plutselig og helt ut av det blå, blir man kjempeinteressert i kryssord. Og puslespill. Og Uno!
Ting man aldri egentlig gjør til vanlig, blir den virkelig store dillen. Man tror man skal få lest en drøss med bøker, men plutselig går all romletiden med til kabal og kortspill 😀
4. Få dilla på ny mat Matvarer man til vanlig gjerne avskriver, kan plutselig bli den nye livretten. Plutselig slurper man iskald gazpacho til frokost, bestiller reker i hvitløkssaus til middag og gnafler hele tomater til kvelds. Og skjønner ikke helt hva som har skjedd.. x-)
5. Snakke et fremmed språk Ja, for et par dager i et nytt land burde vel være tilstrekkelig med tid for å lære seg flytende spansk, gresk, tyrkisk eller arabisk? Klabert!
Så etter bare få dager klinker man til. Bruker det lille man har lært og drister seg utpå. Hilser på folk, bestiller mat og spør etter veien. På et nytt språk. Et språk man virkelig ikke forstår..
Og det er først når man får svar tilbake at man må krype til korset og vende tilbake til syden-engelsk:
– “Øøøh.. skjus me, bøt could you take that in engelsk? I.. I.. no comprendo, på en måte”
6. Bruke crocs ute blant folk Det er noe med verdigheten som forsvinner når flyet forlater norsk luftrom. Plutselig tror man at det er helt greit å vise seg ute blant folk i crocs. Men det er ikke det vettu. Det er ikke greit i det hele tatt. Spesielt ikke i kombinasjon med tidligere nevnte hatt og sarong 😉
7. Bli kjempeinteressert i nordmenn Dette gjelder selvfølgelig ikke når man ligger langflat langs bassenget i et charter-mekka, men beveger man seg et par steinkast unna Lollo & Bernie, blir man plutselig supergira hver gang man møter en nordmann.
Helt vanlige folk blir plutselig kjempeinteressante, som om man var ensom oppdagelsesreisende som ikke har sett folk på 20 år.
– “Å, hør på de der borte da! De snakker norsk! Å shit, jeg tror de er trøndere. Jeg har jo vært i Trondheim! De må vi hilse på!”
… bare for å innse at nordmenn på tur er mye det samme som nordmenn hjemme.
En av tingene jeg liker best her i Spania, er vår lille morgentur til bakern. Bare oss tre gutta. En lang, en bred, en liten. Tre generasjoner på trøtte totter i litt for bratt nedover så tidlig om morgenen.
Gå forbi det lilla treet og snakke om hvor fint det er. Solen som titter frem og spanjoler som hilser.
Den lille butikken, klemt inn mellom restauranter og minibanker. Den gamle damen som virkelig ikke forstår et halvt ord engelsk. Lukten av nystekt brød. Den lille boksen med minimuffins øverst i glassmonteret.
2 lyse baguetter, 1 grov baguette og 6 små muffins, takk.
Så tasser vi opp igjen.
Prater litt om dagen, gleder oss og lurer på hvorfor den gamle damen tar betalt for minimuffins i vekt, fremfor stykk. Vi kunne kanskje spurt, men så gode i spansk er vi ikke.
Dessuten er det fint å ha noe å prate om. Der vi går. Tre generasjoner med bleke bein og småprat 🙂
